Båtforeningen

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Du kan laste ned en pdf-versjon at denne siden her.

Denne viser forslag til en evt. trykksakversjon.

Tranøy Båt- og Velforening (TBV)

TRANØY BÅTFORENING

Johan Moen (1918-1993) ble ansatt som losbåt-vakt i 1950 ved Tranøy Losstasjon. Han var den første som snakket om å starte ei Båtforening på Tranøy, og hans iver for oppgaven bare økte. Det var hans faste tema lenge, og han beskrev mangel av båtforening som en skam for stedet.

Skutvik Båtforening hadde da drevet fra 1975. og Johan Moen inviterte formannen til et orienterende møte på Tranøy. Jespersen fra Skutvik hadde med seg foreningens vedtekter og foreningens logo; et anker på en treplate. Hans råd til forsamlingen var å gjøre som Skutvik, og satse på en dugnadaksjon for å skaffe et båtopptrekk, eller en slip for store båter.

Dette var i 1984. Og allerede samme høsten ble konstituerende møte holdt i TRANØY BÅTFORENING og Johan var møteleder. Det ble samtidig nedsatt et arbeidsutvalg. 29. november 1984 ble første medlemsmøte holdt i Kroneboden og Johan Moen ble valgt til foreningens første formann. Kontingenten ble satt til kr.100,-.

På årsmøte i 1985 ble nytt styre valgt:

           Varamedlem:   Sverre Knutsen

Formann:         Henry Mosand (1926-1998)

Nestleder:        Hilbjørg Johnsen  (1918-2003)                 

Styremedlem:  Ørnulf Thorbergsen (1934-1992)

Sekretær:         Rolf  Jørgensen (f. 1923)

Heimerhavna var foreningens første arena, og grunneieren Ørnulf Thorbergsen var med i styret. Han tente på ideen for en slip og fikk gjort de første forberedelser. Han fikk også en kraftig elektrisk vinsj fra en slektning i Oslo, til båtopptrekk. Men dette stoppet opp, og i stedet konsentrerte Ørnulf seg om å ruste opp gamle kystloskaia med nye grunnfester, skinner og landgang. Da var det mulig å lande der uansett tidevann.

I 1988 fikk Tranøy Båtforening skriftlig tillatelse av eieren av Tranøy Gård (gnr. 26, bnr. 66) Ørnulf Thorbergesen til å bruke Heimerhavna til sine aktivieter. Herunder kai med adkomstvei og påbegynt slipanlegg, samt utstyr i forbindelse med dette til foreningens normale aktiviteter. Tillatelsen ble undertegnet 29. april 1988.

I 1991 ble Jostein Jensen formann og tok tak i utvidelse av fortøyningsmulighetene i Heimerhavna. Han prosjektere en gangbru til andre siden av bukta, og Tranøy sveis gjorde jobben. Antall dragtau-muligheter ble med dette fordoblet. Dette gjorde han samtidig med en skissetegning av en flytebrygge plassert i Heimerhavna. Men nå var tankene rettet mot en flytebrygge nede i kaiområdet som en bedre løsning.

Jostein var tidligere miljøkonsulent i Vassdragsvesenet, og tok nå tak i lokalmiljøet på Tranøy med flere skriftlige utredninger, samtidig som et sterkt ønske om en egen flytebrygge preget alle TBV`s møter og samtaler.

TRANØY BÅT- OG VELFORENING  

Hamarøy kommune var medlem av Kongelig Selskap for Norges vel. Her ble Velets innsats for miljøet og naboskapet sterkt anbefalt med en lokal Velforeningen. Dette førte til at Båtforeningen påtok seg denne oppgaven, og navnet ble endret til TRANØY BÅT- OG VELFORENING (TBV). Med motto: ”Velarbeid er å utvikle lokalsamfunnet”. Det ble en betydelig oppgave med stor påpasselighet fra alle medlemmer/beboere.  Slurvet noen, fikk de fort merknad fra naboer, og ting ble rettet opp i full fordragelighet. Inntil da ble alt søppel for det meste tippet utfor kaikanten, og mye unødvendig sto hensatt på ulike steder. Tilfeldige tømmeplasser ble lagt til området ved den gamle fotballbanen (ved dagens verksted/bilopphugging), ofte besto det av aviser/papir som vinden flyttet på. Søppelet griset til området hvor vi før hadde St. Hansbålet. Dette var til stor forargelse.   Kommunal renovasjon ble etter hvert innført, og hele Tranøy ble noe helt annet å vise frem for gjester og turister.  Og folks stolthet og trivsel bare økte. 

1991 var et år på Tranøy som en i TBV's 30-års jubileum godt kan beskrive som en betydelig nyvinning med at EDVARDAS HUS  og  HAMSUNGALLERIET ble åpnet omtrent samtidig under stor begeistring og festivitas. I 2014 har en dekning for å kunne si at med  etableringen startet en ny æra for et noe stagnert Tranøy. Hamsungalleriet ble i tillegg stedets fest- og møtesal ikke minst for TBV's ulike møter og diskusjoner.

I 1936 ble fyret endret til fyrtårn. Tårnet hadde tidligere stått på Moholmen. Det var oppdelt i seksjoner da det kom til Tranøy og ble oppsatt på Stangholmen. Lysets høyde over havet er 28 meter og det kan ses på 30 kilometers avstand. I bakgrunnen Hamnestinden til høyre. (Foto:Postkort/O.E.)

I 1992 - under Hamsundagene - var Tranøy Fyr avfolket og automatisert. Allikevel ble det avviklet en stor kulturaften. Kystverket ga Jostein ansvaret. Og sammen med en rekke TBV medlemmer ble det tilrettelagt med alle detaljer fra billettsalg til parkering for et vellykket arrangement.

Vi lar Aftenpostens utsendte beskrive kvelden:

De som hadde kommet til denne lille, men akk så vidunderlige kulturmønstring, fikk mer enn åndelig føde. To gourmetkokker serverte fiskesuppe med blåskjell og laksedelikatesser. Og tørsten slukket man på eksklusivt vis, neppe en fyrvokter forunt til daglig.

Nordlandsbrisen fikk kokkeluene til å bøye seg over til side. Da passet det godt med en gammeldans i le. En lyspære på hjørnet av et rødmalt båthus skinte over trekkspilltangentene og gitarstrengene, dansetrinnene kunne folk i godlune utenat. Lofotfjellene lå som en sort ramme av et maleri av magisk nordlandsnatt. Og glade mennesker frydet seg over den glimrende ide' det var å la naturen møte kunsten til en slik sjelelig og fredelig opplevelse. 

1992 ble et gyllent år for hele Nordbygda. Først kom asfalten på tranøyveien og så Kongebesøket.  I begge deler var TBV sterkt involvert med både løsningen og feiringen. Å være arena for et Kongebesøk på lille Tranøy var en noe uvirkelig opplevelse for mange. Plutselig midt i Norges sentrum. Med Kongeskipet på reden, sjaluppen inn til rød løper på Kongebrygga ved loskaia. Et oppbud av politi og biler som kjørte til Edvardas Hus hvor trappa ble hovedarena med  velkomstdikt skrevet av Helga Wiik og lest av amatørskuespiller Knut Valle.  Og så den Kongelige middagen og alle talene i Walsøes butikk nå Hamsungalleriet. Alle forsøk på  beskrivelse kommer til kort!

Kongeskipet på tur tilTranøy. Åttring fra Tannøy  utstilt for anledningen (Foto:Trygve Ellingsen)

De kongelige på trappa til Edvardas Hus sammen med amatørskuespiller Knut Valle alias Nicolay Walsøe som framførte velkomstprologen til Hans Majestet skrevet av kultursjef Helga Wiik, hvor Hans Majestet blir hilst velkommen til Sirilund. (Foto: Sverre Elsbak)

Avskjedskvelden i det fine været ble en ny stor opplevelse. En skoleklasse fra Helland skole hadde laget en rekke bål i ”nellefjæra”, med en elev ved hvert bål for å tenne. Resten av ungdommene i kaiområdet fikk utdelt fakler.  Da Kongen med følge gikk om bord i sjaluppen sang den store forsamlingen på kaia ”å eg veit meg et land”. Da sjaluppen la fra land ble fakler og bål tent, og lyste opp i den halvmørke stille kvelden. En helt spesiell minnerik opplevelse for alle. Noe spesielt var det også at Kongens adjutant, som også hadde samme navn som Kongen , og var fra Nakvik. Noen ganger var det uklart hvilken Harald som ble tiljublet. Noe helt spesielt ble det da TBV fikk brev fra adjutanten som hilste fra Dronningen med ”at det var den fineste avskjeden de hadde fått på denne turen”.

1992. Asfaltgjengen til kaffe og kake! (Foto: Laffen Elsbak)

Asfaltert Tranøyvei økte turist- og gjestebesøkene. Med Edvardas Hus,  Hamsungalleriet og stedet med Kongebesøket, gjorde at ble det flere som hadde lyst å besøke stedet.  TBV begynte å søke etter andre attrasjoner som kunne friste til et Tranøy-besøk.  Et lite ”mini-museum i Kroneboden” kom på plass, det samme gjorde en gammel seilbåt eller ”åttring” fra Tannøy. Den ble hentet i naustet på Tannøy og plassert i fjæra ved Hamsungalleriet og slept tilbake på høsten gjennom flere  sesonger. Det samme var det med ”Marits anker på Moens plass” - som det står på messingskiltet - og det ”store ankeret” på skjæret ved kaia, og notmann Bernhart Jensens velbrukte barkekar. En ny suksess ble det da Tranøy Galleri åpnet i 1995 og det ble to gallerier på lille Tranøy. Og flere aviser sammenlignet Tranøy med ”Lille Skagen”. Særlig ble det siste tilbygget med vandrehall ned til et intimt serveringssted - med deler av Vestfjorden i fri sikt - ekstra populært.

Samtidig hadde galleriets flotte bygning gitt plass for en hybel for utleie, samt vaske/dusj tilbud til besøkende fiskere og andre. Veldig populært, og mye brukt særlig under sildfisket på høsten. Et etterlengtet tilbud som snart økte besøkene både av fiskere og turister. Alt etablert og drevet av ene datra på gården, Kirsti Skogholt, sammen med sin ektemann, avholdte mangeårige distriktslege i Hamarøy, Jonas Kaldstad som gikk alt for tidlig bort.

Kaffe i "Kroneboden". Fra venstre Irene Jørgensen, Henry Mosand, Henriette Mosand, Laffen Elsbak, Rolf Jørgensen, Brit Samuelsen og Steinar Samuelsen. (Foto: Sverre Elsbak) 

Nordland fylkes kulturkontor var nå godt i gang med sitt fylkesprosjekt for utstillende kunst, og hadde med begeistring registrert den utvikling som skjedde på Tranøy. Nå tok man kontakt og ønsket at Tranøy også skulle bli et utstillingssted for unge kunstneres produkter. På Tranøy hadde en allerede Harald Bodegaard`s ”Stjerner som fisker i Himmelen” plassert på berget ved Tranøy galleri. En egen komite' etablerte seg og videreførte ideen,  og da første skulpturen skulle avdukes ble det invitert en rekke selvbetalende kunstelskere mest utenfor Tranøy, til et selskap i Tranøy Galleri, med tilhørende overdådige fyrverkerier. Dagen etter sto den nærmest uanselige skulpturen alene uten at særlig mange tranøyværinger estimerte den.

Det året vi var helt uten butikk, og alle opplevde en diger nedtur for Tranøy, ble den mest forvirrende skulptur montert som et av Vegvesenets varselskilt. Den gode tanken bak kom fram bare til de innvidde. Noe senere kom det et skilt med påskriften ”tid til mer - plass til fler”. Dette ga den innhold og tok bort forvirringen!  Med årene er det blitt hele elleve festkvelder med nye innvielser uten at særlig mange innfødte Tranøy-væringer føler seg særlig beæret av ukjente kunstneres stoltheter. Som ingen hadde noe av Tranøy i sitt symbol. At dette skulle bli en så stor suksess for Tranøy og samtidig øke stedets popularitet på turistsiden, hadde vel ingen kunne forutse. I dag er det for svært mange besøkende, den største attraksjon.

I 1993 kom det igjen folk på det avfolkede fyret. Ekteparet Berit (Bodø-jente) og Stig (Oslogutt) og deres to barn.  Familien hadde fått Fyrvesenets leieavtale på hele anlegget og kom for å etablere Tranøy Fyr Feriesenter.  Det ble en spennende dag ikke minst for alle TBV`s medlemmer som villig hjalp til med å få flyttelasset over brua på den lille 4-hjula vogna.

Berit var aktiv kordirigent, sanger og musiker. Og hennes medbrakte piano var ikke det enkleste å få over brua.  Allerede samme høsten la Nord-Salten Kraftlag sitt styremøte til fyret, både i begeistring og i spenning. Styret fikk møtelokale, middag og kaffe og for første gang i et styremøte; flott underholdning av en proff. sanger og musiker.  Både middagen og underholdningen fikk god avisdekning, og markedsføringen av Fyret var i full gang. Ikke lenge etter var NRK's rapportere på plass. En av deres begeistrede replikker som huskes enda var; ”og i kveld er det husmora sjøl som har konsert klokken åtte.”

Året etter fortsatte Edvardas Hus sin utvikling på Tranøy med å kjøpe Fosdahl gården. Et omfattende restaureringsarbeid startet og snart ble det et attraktivt bo og møtested med en ekstra prektig møtesal. For oss fastboende ble det stadig mer spennende å se fornøyde gjester spasere opp til frokost hver morgen. Det ble straks et annet liv over gatebildet.

Og året etter denne nyvinningen startet arbeidet med STEDSUTVIKLINGSPLANEN. En plan for ”tanker og ideer for Nordbygdas framtid”.  En flott trykksak med praktisk oppsett og meget kunstneriske illustrasjoner. I dette som i mange andre ting som ble prestert var det TBV`s medlemmer som sto i første linje. Selve prosjektet ble vedtatt av Kommunestyret og ei kommunal nemnd ble valgt. Første møte i styringsgruppen ble holdt i september 1996. og det ble bestemt at en arbeidsgruppe bestående av Kirsti Skogholt Kaldstad, Jostein Jensen og Valdemar Hansteen skulle jobbe med selve planen og fange opp ideer og ønsker fra folket i bygda.

Så tar vi med siste avsnitt av innledningen om ”Arbeidsmåten”, som sier mye om ideen og holdningen under arbeidet:

Ut fra tanken om at det er viktig å møtes og mote hverandre opp, så vi det også naturlig at markedsdagen før jul på Tranøy var en del av arbeidet med stedsutviklingsplanen. Vi mener at arbeide med å sikre bygdas framtid ikke bare består i det som kan festes på papiret – men også til det at vi bevisst jobber for bedre samhold og økt samarbeidet mellom alle som bor på Nordbygda.

FØRSTE FLYTEBRYGGE

Våren 1998 kom en godsbåt og losset en flytebrygge  på Tranøy. Etter hvert som folk oppdaget dette uvante synet, kom de samme gode følelser og begeistring som i 1972, da alle kveilene med vannledningsrør ble losset i kaiområdet. Den gledelige følelsen var at ”nå endelig er det virkelighet”

Tranøy båt- og velforenings første flytebrygge på Tranøy havn1998. Primus motor for prosjektet var Jostein Jensen. (Foto: Olav Elsbak) 

Det var en trebrygge fra Solid Flytebrygger AS på Møre. Brygga ble finansiert som stedsutviklingsprosjekt og var første del av en større havneutbygging på Tranøy. Grunneierrettighetene var sikret med festeavtale med SB Servise AS. Flytebrygga var kostnadsberegnet til 300.000 kroner, med 50% tilskudd fra Nordland Fylke, 25 % fra kommunen og resten sponset av næringslivet på Tranøy og selvfølgelig dugnad. I tillegg kom gangveien til 20.000 kroner som ble levert av Lofoten Industrier AS. Gangveien ble lagt ut fra vinkelen mellom Loskaia og Gammelkaia til enden av den nye flytebrygga.

Denne første bryggestarten var Jostein Jensens ide', og han jobbet frem utkastet til finansiering og utførte det meste av byggearbeidet. Han hadde god hjelp av Oddbjørn Fredriksen som da hadde fått tomt til Kvalbåten og ansvaret for sin del av kaia.

Møte i Tranøy båt- og velforening i Kroneboden i butikken. (Foto: Olav Elsbak) 

Det skulle enda ta to år før kvalbåten ”Svolværingen” kom på land etter andre forsøket. Da hadde TBV's mannskap vært behjelpelig med å tømme ut noen tonn ballast for å gjøre den løftbar for kranbåten. Og da lyktes det ved andre forsøket. Det  var en spesiell opplevelse første gang å se denne svære skuta på land ved siden  av mellageret.

Hvalbåten "Svolværingen" nettopp kommet på land i 2000. I 2008 er kaia under restaurering. (Foto: Laffen Elsbak)

Bildet over viser kaia i 1992. I 2008 var kaia under restaurering (Foto: Elsbak) 

En ny Tranøy-væring; hvalbåten "Svolværingen" ble satt på land i 2000. I 2008 startet restaureringen av kaia. Og her skinner både hvalbåten og kaia. (Foto: Laffen Elsbak)

 1998 skjedde det enda en betydelig fornyelse i havneområdet. Edvardas Hus moderniserte en del av Mellagrets 2. etasje og etablerer et nytt foretak under navnet EDVARDAS TRØISOMHET, hvor de åpnet salg av moderne kunst og malerier i en velordnet utstilling. Selv om driften er avviklet så er lokalene ofte i bruk til andre formål, særlig i forbindelse med markedsdager på Tranøy hvor det er salgsutstilinger, lotterier og auksjoner med Arne O. Holm som fast auksjonarius .

FEIRING  AV  TUSENÅRSSKIFTET

En særlig stor begivenhet mange så fram til med spenning og forventning. Fra sentralt hold ble det lagt opp til tiltak som gjaldt for hele landet. Et av disse var ”vardebrenning” med bål fra høyder og åsdrag. TBV's mannskap tok oppdraget med stor iver. Et traktorlass av gamle Bygdeheimens tømmer ble kjørt på toppen av ”Kjerstadhaugen” og bygd opp som en stor pyramide. Med et gammelt ullteppe over toppen dynket med solar var alt klart til tenning. Det ble et nyttårsbål som virkelig ble beundret også langveis fra. Kveldens store festlighet sørget Edvardas Hus for. Et fulltallig sluttet lag i Edvardas Trøisomhet, med servering, musikk og dans ble den tusenårskvelden alle husker som selve høydepunktet. Og kveldens toastmaster var selvfølgelig han Valdemar!

Litt lenger utpå år 2000 ble det et nytt stort bål da naustet på Tranøy Fyr brant ned til grunnen. Feriesenteret hadde nå etablert sitt populære spisested i det restaurerte naustet som nå tok fyr. Det ble en vanskelig tid,  før nytt naust i samme stil og størrelse ble oppbygd. Denne gang ble det ikke  TBV som fikk oppdrag med transport over brua. Nå var det helikopter som løftet materialene over sundet.

Samme året fikk stedets eneste butikk ny driver. Siv Johansson og Bo Svendson kjøpte varebeholdningen for å drive videre. Vareutvalget ble noe endret i det salg av elektro verktøy fikk bred plass. Det samme gjorde salg av bildekk og noe bilservice.

Etter et par års vellykket drift solgte de butikken til Bengt Westervoll som jobbet og bodde i Drøbak. Han hadde da allerede kjøpt Mellageret , kaia og Posthuset hos Stoklands Bilruter AS og jobbet med egen driftsplan for hele anlegget. Han ansatte butikksjef og  betjening, og fortsatte selv å være i Drøbak. Etter vel et års drift sa han opp leieavtalen for butikken med  ett års varsel. Begrunnelsen var at butikken skulle flyttes og drives videre i Mellageret. Dette utløste store avisoverskrifter og beundring for de forestående store investeringer.

UTEN BUTIKK PÅ TRANØY

Det endte med konkurs i 2005. Banken stengte lokalene og startet avviklingssalget. Helt umiddelbart nedsatte TBV et utvalg med oppdrag å skaffe ny driver. Det ble jobber hurtig og konstruktivt og et andelslag ble etablert og fikk navnet TRANØY INVEST AL. Da hadde utvalget hatt hele seks arbeidsmøter. Innsatsen og iveren var stor. Folk på Nordbygda og tranøyvenner tegnet seg som medlemmer, og det ble snart en kapital på 160.000 kroner. Herav tegnet TBV alene andeler for 50.000 kroner. Startkapitalen skulle tilbys den kjøpmannen som ville starte opp og drive butikken. Et omfattende annonsearbeid ble satt i gang med Valdemar i spissen.

Månedene uten butikk ble en tungt tid på Nordbygda. En rekke aktive husmødre kortet ned  ventetiden med å holde ”lørdagskafe” i Hamsungalleriet. Dette hjalp også på å holde forventning og humør på topp. Og samarbeidsviljen bare økte.

MARIT  REDDER TRANØYBUTIKKEN

En søker på kjøpmannsjobben kom på besøk og ble intervjuet. Før den rette søkeren meldte seg, og butikken kunne åpnes i kjente lokaler og med nytt moderne kjølerom. Et kjølerom ingen hadde sett maken til.  Alle var enige om at med Marit og Oddvar hadde Nordbygda gjort et lykkelig kupp.

Før åpningsdagen hadde TBV's medlemmer deltatt med å montere hyller og plassert varer. Åpningsdagen ble en stor festdag, med snorklipping, taler og fotografering og kjøpmannen selv avbildet oppi ei handlevogn som en ubetalelig gave til Nordbygda.

NYE EIERE PÅ TRANØY HOVEDGÅRD

Det nye tusenåret var så vidt påbegynt da det lille handelsstedet Tranøy - som Hartvig Christensen etablerte for mer enn 150 år siden - fikk nye eiere/drivere på bruk nr. 1 Tranøy Gård.  Regina og Stein Thorbergsen kom sammen med sine to barn til Tranøy i sin stolte seilskute ”Hannah” i 1999. De tok inn i fader Frithjofs hus; Løding gården med fjøs og verksted. Seilskuten hadde da vært familiens hjem under en ”jordomseiling” på hele 5 år. Så det var en bereist familie som dukket opp fra storhavet og overtok handelsstedets hovedbruk. Alle gamle bygninger på gården var da revet av hans onkel Ørnulf Thorbergsen, som var eier fra 1975, og som

døde så altfor tidlig.

Hansunggalleriet var fast møtested for Tranøy Båt- og Velforening. (Foto: Laffen Elsbak)

Hamsungalleriet på Tranøy AS ble åpnet i Butikken i 1991 av kunstmaleren Karl Erik Harr med egen

maleriutstilling og med Irene Jørgensen som daglig leder, samt et styre med ansvar for aksjesselskapet. Fra nå overtok Stein også driften av Hamsungalleriet.

Noen år senere ble hele Buneset med gangvei og skilting omgjort til spennende GALLERI UNDER ÅPEN

HIMMEL. En flott utstilling med dristig kunstplassering som skaper stor publikumsinteresse hele

sommersesongen.  Utstillingen byttes hvert år.

Det aktive paret fikk noe av eiendommen regulert til boligbygging av fritidshus. Hele sju tomter som ble solgt på rekordtid. I jubileumsåret er tre boliger på plass, og ett tomtearbeid i gang.

I jubileumsåret drives Hamsungalleriet av Berit Kaasli Klarer og Heinz Klarer som kom fra Sveits og er blitt nye

tranøyværinger, og har bygd seg nytt hus i boligfeltet.

TRANØY HAVN MED BØLGEDEMPER

Det var ganske spesielt å få en så stor seilskute på havna  med så små fortøyningsmuligher. Stein engasjerte

seg derfor fra starten i bedring av havneforholdene, og da Bjørn Winther ble valgt til Havneformann, ble Stein 

Prosjektleder, og Jostein fikk to selvstendige aktive kollegaer.

Tranøy havn med nytt flytebryggeanlegg 2001. (Foto: Laffen Elsbak) 

En stor lastebåt kom og heiste en rekke flyteelementer ned på vannet, og en sjark tauet dem inn til land, ett ad

gangen. Det var inngått en finansløsning mellom Hamarøy kommune som eier, Nordland Fylke og TBV som 

gjorde denne store investeringen mulig.  ØRSTA STÅLINDUSTRI AS var leverandøren, og mannskap fra 

selskapet var med og foretok sammenkoblinger. Et stort arbeid ble det å få  fortøyd alle tunge bunnlodd. Den

første trebrygga fra 1998 fikk hedersplassen i enden av loskaia. Derfor stor honnør til Losvesenet for

samarbeidet. Flytting og montering av landgangsfeste og alle utriggere var dugnadsjobber mange TBV'er

tok seg av med stor iver. Det samme var det med strøm til anlegget, alle lyspunkter og vannforsyningen, så det

ble mange aktive og spennende dager for mange. Alt dette var i ren egeninteresse, så innsatsen ble gjort med

iver og store forventninger.

Dette må vel sies å være den største begivenheten i TBV's historie. Vi tar derfor med Årsmeldingen for året 2002 

i sin helhet:

TRANØY NYE HAVN.

Beretning for 2002.

Året 2002 har vært det første hele driftsåret for den nye havna. Som forventet har havna gitt Tranøy en ny giv med godt besøk av tur- og fiskebåter, og dermed en rekke positive ringvirkninger for stedet, nordbygda og kommunen.

I sommermånedene hadde gjestehavna besøk av 115 betalende turbåter med til sammen ca. 140 liggedøgn, og i løpet av høsten var havna svært godt besøkt av sildesnurpere og garnbåter.

I småbåthavna disponerer vi nå 25 plasser mellom utriggere samt fire plasser for større båter. Ved utgangen av året hadde vi solgt 25 øremerkede plasser til egne medlemmer, mens tre større båter ligger på årsleie.

TBV har på vegne av Hamarøy kommune som eier, påtatt seg driften og vedlikeholdet av havneanlegget. Alle inntekter i havna avsettes på konto for nødvendig vedlikehold og eventuell utvidelse. Foreningen har derved påtatt seg et ansvar som medfører en betydelig dugnadsinnsats av medlemmene.

Utført større arbeider i 2002.

-      Klargjøring av 2 flytebrygger ved Silsandskjæret

-      Montering av 6 nye utriggere, fender og sliteplank.

-      Flyttet gangveien fra Heimerhavna.

-      Etablert uttak for vannforsyning og ordning for båtrenovasjon.

-      Lagt ut sjøkabel for lys på Slipodden, 2 stk sjøkabler til lysmast  med strømuttak

       til flytebryggene og montert sikringsskap på kaia.

-      Forsterket fortøyning av flytebryggene med nytt landfeste med kjetting

       og lodd samt ny kjetting med lodd mot brygge ved ved skjæret.

-      Reparasjon og montering av 2 stk gangveier.

Uten stor innsats av foreningens medlemmer, både fastboende og ferierende, hadde ikke disse arbeider latt seg utføre.

For Havnekomiteen.

Bjørn W.

MINNEBAUTA D/S BARØY

Initiativtaker var Erik Mathisen (2266 Arneberg). Hans bestemor fra Hamsund som bodde i Narvik, omkom under forliset. Hennes barnebarn tilbød TBV å lage en form med relieff av Barøy og navnene til de omkomne fra Hamarøy. Selve støpingen måtte betales, og det ble TBV's oppgave, sammen med flere andre bidragsytere.

Til sokkel for å feste minneplaten på, ble det kjøpt en ”stabbestein” funnet under arbeide på Sommerselveien, og TBV's mannskap festet platen til steinen. Minnebautaen ble  gjort klar for avduking under Hamsudagene.  Et lite orkester ble stablet på beina for anledningen av direktør i Norcem Kjøpsvik Arne Qvam, og de tilbød seg å spille under avdukingen. Orkesteret åpnet det hele med å spille ”Nærmere deg min Gud”, og de var med hele tiden.

Fra avdukingen av minnebautaen over omkomne hamarøyværinger med D/S "Barøy"s forlis. (Foto: Laffen Elsbak)

Dugnadsgjengen avbildet ved Minnebautaen over omkomne med D/S "Barøy"s forlis. I bakgrunnen Tranøy fyr. (Foto: Laffen Elsbak)

Varaordfører Asbjørn Hopland foretok selve avdukingen, og Sverre leste Barøy-diktet. Mange pårørende var til stede og det ble en gripende høytidsstund.

FLERE DRØMMEHUS PÅ TRANØY

Dette var overskriften i en henvendelse som gikk ut til alle huseiere på Tranøy. Hamarøy kommune hadde bevilget 40.000 kroner til utarbeidelse av en fortettningsplan, og TBV hadde 10.000 kroner til formålet. Arkitekt Ellingsen var villig til å ta jobben. Arbeidet var godt planlagt og engasjementet stort. Tross det ble samarbeidet med Hamarøy Kommune ikke slik en ønsket, og hele prosjektet nærmest ”kokte ut i kålen”, til stor skuffelse for alle som hadde forventninger til ideen.

Omtrent på samme tiden ble et nytt tiltak lansert; BEITEPUSS AV ALLE MARKENEPÅ TRANØY.

Markene hadde til nå stått uslått til stor beskjemmelse for hele stedt. Nå gikk alle oppsittere sammen og engasjerte en traktor med beitepusser til å gjøre jobben, og utgiftene ble fordelt på den enkelte. Alle betalte med glede etter areal.

Dette utgjorde en ren forskjønnelse av Tranøy, og har blitt fulgt opp i alle år siden. Og det er et bevis på at det nytter med felles løft, og at Vel-delen av TBV fungerer som den skal. Det samme kan en si om alle ryddesjauene i alle år langs fyrveien, fylkesveien, området i Heimerhavn og hele kaiområdet, hvor en har gått mann av huset for å gjøre jobben.

Mat og drikke har i alle år vært obligatorisk ved alle former for felles dugnader. Da har alltid et par medlemmer dukket opp med servering og en sosial og hyggelig spisepause i et sammensveiset lag. Det har virkelig bidratt til innsats og samhold.

At enigheten var på plass viste seg også da det ble innkalt til et allmøte på Nordbygdens Forsamlingshus for å presentere planer for

EN VINDMØLLEPARK UTE MOT FYRET

Et Harstad firma - hvor også Bo Svendsson var med - jobbet for å skaffe seg en konsesjon for en slik utbygging.   På forhånd var det nok delte meninger om en slik løsning. Men møteledelsen kunne vise til de mest fristende planer som kunne gi området store fordeler.

Noen TBV'er  hadde satt seg grundig inn i den erfaring man hadde fra andre anlegg og de mange tydelige ulemper driften viste. En sterk skepsis blei derfor å dominere møtet, og initiativtakerne forlot møtet med uforrettet sak. 

BØLGEDEMPEREN MOT VINDEN FRA SØRØST -

SKULLE VÆRE HAVNAS SIKRESTE VERN

Dessverre viste det seg allerede etter et par år at demperen tålte ikke påkjenningen. Koblingene som holdt elementene sammen fikk tunge og langvarig bevegelse, som førte til brudd, og de var i ferd med å løsne.  Stor skuffelse og usikkerhet preget naturlig TBV's havnemannskap, som overvåket situasjonen. En rask reklamasjon førte til at nytt festeutstyr og verktøy ble mottatt, og ved hjelp av eget mannskap ble bølgedemperen reparert. Og TBV's havnemannskap en erfaring rikere.

Tranoy havm med flyteberygga og seilskuta Hannah 2001. I bakgrunnen hvalbåten "Svolværingen". (Foto: Laffen Elsbak) 

Men det skulle ikke gå lang tid før problemet dukket opp igjen. I januar 2006 kom en langvarig sørøstkuling med storm i kastene, og i tillegg mange kuldegrader, slik at bølgedemperen iset over og ble mye tyngre. De sammenkoblede elementene viste tegn til å gå fra hverandre og det ble full krise. Til alt uhell lå seilskuta ”Hannah” fortøyd ved flytebrygga med bauen mot loskaia og måtte fjernes i den opprørte sjøen i det trange området. En oppgave som lenge så umulig ut, men til slutt - ved fremragende sjømannsskap - lyktes det Stein å få den  kjørt ut av havna i nesten full storm. Og TBV's mannskap pustet lettet ut.

Det ble en nærmest oppgitt situasjon, og en spurte seg om dette var slutten på stedets stolthet? Heldigvis endte det godt også denne gang. Det viste seg å bli en assuransesak, slik at selskapet solgte de fire flyteenhetene bølgedemperen besto av, og alle kom til stor nytte der de havnet. En i Vikran, to i Ulvsvåg, og en kjøpte Stein som vistnok solgte den like etter.

Den nye bølgedemperen som kom i stedet, var noe større og dypere, og Tranøys stolte Havn var igjen operativ til fortsatt stor glede for stedet og for alle besøkende. Og er det fortsatt i skrivende stund.

ÅRSBERETNINGEN FOR 2005

Årsberetningen for 2005 ble skrevet sammen med beretningen for 2006. I begrunnelsen heter det at det har gått noe tregere å få valgt styremedlemmer, og at årsmøtet ikke ble holdt før utpå sommeren. I stedet ble 2006-året med de mange aktiviteter, som etablering av Nordbygda Invest AL, kartlegging av friluftsområder og egenbetaling av veilysene ut året grunnet en kommunal spareperiode. I tillegg var TBV aktiv i høringen av Kommunedelplanen.

Allerede til St. Hans tok styret initiativ og fikk avviklet en ny spektakulær aktivitet ikke minst for de små, men selvsagt like mye for de voksne. Arrangementet fikk navnet DRAGEFESTIVALEN og besto av hele fem kurs over to dager. Hovedoppgaven var å lage ulike dragetyper og få de til å være oppe i lufta. Kursleder var norsk-kinesiske Han Mei, en ung dame som kunne alt i faget og fortalte aktivt.  Åpningsseremonien var intet mindre enn en velskrevet innholdsrik prolog laget av styreformannen Helga Wiik, i samme kvalitet som den hun skrev til Hans Majestet i 1992.

Overskriftene i avisene forteller at Festivalen var særdeles populær og at den inspirerte til gjentakelse.

PROBLEMER I HAVNA

(Årsberetning 2008 i havna  taes inn her i sin helhet.)

ORIENTERINGSLØYPER

De to orienteringsløypene på Tranøy som Målfrid tok initiativ til og fikk på plass, ble mer og mer populære og ble flittig brukt.  Både av innfødte og ikke minst av ferierende, hvor det ble et fast tilbud ikke minst i regnværsdager.     Ideen hentet hun fra et opphold på Valnesfjord Helsesportssenter. Hver høst ble de flittigste premiert, og ofte ble premien sendt utenbygds.

HELE  NORDBYGDA

Etter at Båtforeningen gikk over til også å være Velforening har TBV aktivt jobbet for alle tiltak på Nordbygda.  Denne påstanden bekreftes av alle tilskudd og all støtte som TBV har gitt til andre etableringer, lag og foreninger i området. Det er gitt med glede og ønske om at også andre lykkes. Gavene har ikke kommet fra det store overskuddet, men fra en nøktern og velstyrt økonomi. Dette inntrykket stiller TBV i en slags ”faderlig” posisjon overfor alt som rører seg på Nordbygda. Den samme grunntanken finner en igjen i den aktive TENKEHETTA .

Her kan også legges til at TBV også er medlem av ”Frivillighetssentralen”  som er et kommune omfattende tiltak.

KNUT HAMSUNS 150 ÅRS FØDSELSDAG

Bildet over er fra en av mange markedsdager på Tranøy, her i Heimerhavn. (Foto: Olav Elsbak) 

Dagen ble høytidelig markert på den vel tilrettelagte markedsdagen i Heimerhavna på Tranøy. Ikke bare av den hardt arbeidende arrangementskomite', men også av Nordbygdas eget orkester ”Hennes orkester” med solist Elisabeth, som underholdt hele ettermiddagen.

I årsmeldingen ble også de to nyfødte jentene på Nordbygda, Julie og Ida behørig markert og satt pris på.

Årsmeldingen forteller også at dieselsalget i havna er overtatt at Tranøy Nærhandel. Videre at det har vært en del gjestebåter som har klaget på rot og uorden i form av unødige etterlatenskaper langs gjestebrygga, som egentlig skulle være en promenadeplass.

Butikken og dens plass i Tranøy-samfunnet er nevnt i de aller fleste årsmeldinger. Så også i denne, hvor kjøpmannens innflytting i eget hus i Steinsos blir omtalt.

Renovasjonsordningen i havna er også en gjenganger i mange årsmeldinger.  Så også i denne. Problemet er det store omfanget, alt griseriet og ikke minst de store renovasjonsutgiftene.

ÅRSBERETNINGEN  FOR  2011-2013 

Den må kunne sies å være noe spesiell. Det er første gang en slik beretning strekker seg over tre år. Det forteller noe om den arbeidsbelastning som har vært. På den andre siden er beretningen ekstra detaljert og godt skrevet av en mangeårig dyktig formann som fortjener en avlastning. Men som samtidig tar en erfaren hånd på rattet som nestleder i fortsettelsen. Beretningen er ekstra detaljert og godt skrevet, så den fortjener å komme i Jubileumsskriftet i sin helhet.

(det trykte referat vedlegges i papir  for innkopiering)

Det samme må en si om det siste årsmøte hvor det nye styret og komiteene skal drive TBV skuta videre i den samme ånd og optimisme som de forgangne 30 år.

Alle får med seg  lykke ønskninger på ferden, og stor takk for at de mønstret på!

(den trykte melding vedlegges i papir)

TBV'S STYRER

ÅR        

1984

1985   

1991   

1992  

1993 

1994 

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001 

2002

2003 

2004

2005

2006  

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

FORMANN                        

Johan Moen

Henry Mosand  

Jostein Jensen 

Erling Abelsen  

Jostein Jensen 

Hartvig Stavem 

Hartvig Stavem

Jostein Jensen

John Hunstad 

John Hunstad 

John Hunstad 

John Hunstad

Bjørn Winther

Per Solheim

Per Solheim

Jostein Jensen

Helga Wiik 

Helga Wiik

Helga Wiik

Helga Wiik

Helga Wiik

Helga Wiik

Helga Wiik

Helga Wiik

Helga Wiik

Fred-Eddy Dahlberg

STYREMEDLEMMER 

Johan Andreassen, Henry Mosand, Ørnulf Thorbergsen, Olga Sommersel

Hilbjørg Johnsen (nestl.), Johan Andreassen (kass.), Rolf Jørgensen (sekr.),        Ørnulf Thorbergsen,Sverre Knutsen (varam.). Kontingent 100 kroner.

Henry Mosand ( NL), Johan Andreassen (kass.),Rolf Jørgensen (sekr.), Ørnulf Thorbergsen, Atle Lund, Rolf Thorbergsen (varam.)

Jostein Jensen (nerstl.),Henry Mosand (kass.), Olav Elsbak (sekr.),  Ørnulf Thorbergsen, Marit Hansen (varam.)

Henry Mosand (kass.),Olav Elsbak (sekr.),Geir Solli,Rolf Thorbergsen (varam.),

Olav Elsbak(nestl.),Henry Mosand (kass.), Rolf Thorbergsen (sekr.),  Geir Solli, Jostein Jensen (varam),Marit Hansen (varam.)

Henry Mosand(kass.),Olav Elsbak (sekr.), Geir Solli, Rolf Thorbergsen (varam.), Willem Lind(varam.)

Jostein Jensen (nestl.),Henry Mosand (kass.),Olav Elsbak (sekr.), Geir Solli,

Solfrid Knutsen (varam.), Kari Fredriksen (varam.),Berit Bech (varam.)

Jostein Jensen (nestl.), Olav Elsbak (sekr.), Willem Lind, Geir Solli (varam.),

Solfrid Knutsen (varam.), Kari Fredriksen (varam.),Berit Bech (varam.)

Jostein Jensen(nestl.), Solfrid Knutsen (kass.),  Olav Elsbak (sekr.),Berit Bech  

Tor Carlsen (varam.),Helga Wiik (varam.)

Jostein Jensen (nestl.), Ronald Geirhovd (kass.), Olav Elsbak (sekr.), Stein Thorbergsen

Jostein Jensen(nestl.),Ronald Geirhovd(kass.), Olav Elsbak (sekr.),Stein Thorbergsen, Ingebjørg Orestad (varam.),Helga Wiik (varam.)

Geir Solli (nestl.),Ronald Geirhovd (kass.), Stig Kjærvik (sekr.), Olav Elsbak,

Helga Wiik (varam.),Ingebjørg Orestad(varam.)

Geir Solli(nestl.),Ronald Geirhovd (kass.), Marit Hansen (sekr.),Stig Kjærvik,

Geir Solli (nestl.),Ronald Geirhovd (kass.), Marit Hansen (sekr.), Hugo Bredesen

Brit Laila Dahlberg (nestl.),  Ronald Geirhovd (kass.), Berit Lucia Beck  (sekr.), Hugo Bredesen

Helga Wiik (nestl.),Torill Ellingsen (kass.), Hugo Bredesen,  Knut A. Moss

Styremedlemmer som er gått bort:

Ørnulf  Thorbergsen   

Johan Moen

Henry Mosand

Johan Andreassen

Hilbjørg Johnsen

Olga Sommersel  

1934 – 1992

1918 – 1993

1926 -  1998

1917 -  2001

1918 -  2003

1916 -  2013

 

Den siste store investering på Tranøy er Dorotheas Fryd.Et idyllisk botilbud med mange senger og hyggelig vertskap. Det er gamle fjøset til statslos Brendvik fra de første år av nittenhundretallet som er fornyet til en gjesteattrasjon.

Helt til slutt nevnes den siste landevinning som TBV's aktive mannskap greide å få på plass i jubileumsåret. TURVEIEN FOR RULLESTOL BRUKERE fra fylkesveien til den flotte kvite standa ved Langosen. Her er det planer for både sikker bålplass og Gapahuk. En turvei i flott terreng som gjennom år er flittig brukt, og som blir en enda kjærere møteplass i tiden som kommer.

EN NY ÆRA TIL STEDET LAGT AV  JUBILANTEN TBV.

Når en i forbindelse med 30-års jubileet ser på den innsatsen som  alle TBV-medlemmene har vært med på, legger en merke til at mange har lang, og noen har ekstra lang ”fartstid”.

Johan Moen var den som greide å få til en Båtforening på Tranøy, men ga seg etter bare ett år.

Henry Mosand (1926-1998) overtok og var formann i 6 år.

Johan Andreassen var kasserer i 6 år.

Bjørn Winther var formann i ett år, og var i tillegg Havneformann i en årrekke og aktiv dugnadsleder.

Per Solheim var formann i to år. Han bodde da i Brennvik. 

Stein Thorbergsen var prosjektleder og gjorde i tillegg flere dykkeroppdrag.

Hartvig Stavem var formann i to år og var noen år eier av ”Kjerstadgården”.

John Hunstad var formann i 4 år og var også Vel-leder.

Geir Solli var nestformann i 7 år.

Jostein Jensen var formann i4 år og nestformann i 6 år, mens hans samboer

Helga Wiik slår alle med en sammenhengende formanns periode på hele 9 år. Til sammen har de to samboerne en tjenestetid i TBV som utgjør nærmere 2/3 deler av de år jubilanten har eksistert. 

Aller lengst tjenestetid har Ronald Geirhovd med sine 12 år som bokholder og kasserer.

Hugo Bredesen har vært styremedlem i 8 år og fortsatt i styret.

Solfrid Knutsen med ett år som kasserer og hele 10 år som revisor, og hennes mann

Sverre Knutsen med en rekke år i Havnekomiteen og som mangeårig pengehenter og dieselselger på kaia.  Marit Hansen var sekretær i 7 år og markerte seg særlig i saka om fritidsfiskere. Hun foreslo også flagg langs veien på markedsdager. 

Brit Laila Dahlberg var nestformann i 3 år. 

Turid Lorentzen fungerte som nestleder i Geirs studiepermisjon.  

Jubileums skriveren var sekretær i 8 år.

Ellers er det  mange gode innsatser utført, ikke minst i Velkomiteen og Havnekomiteen, uten at de i skrivende stund er med, antakelig på grunn av manglende skriftlige opptegnelser eller skribentens manglende oversikt.

Allikevel er det et medlem  jeg føler trang til å nevne spesielt, og det er han Jostein. Som ansatt i Hamarøy kommune,flytebryggas eier, hadde han kanskje større innflytelse enn noen var klar over. Det var han som hadde kontakten med Havnevesenet i alle konsultasjoner, ved besøk og utbedringer. Han frontet foreningen i alle vanskelige situasjoner, og foretok egne løsninger og forbedringer i det stille. Og han var også en god støtte til alle dugnadsarbeidere, og en særdeles omgjengelig type, som sammen med Helga dirigerte gjennomføringen av alle de store markedsdager i Heimerhavn, og oppmuntret de mange flittige og arbeidsvillige medarbeidere til å gjøre en fremragende jobb. Slik at det ble en dag hvor alle, medarbeidere og gjester nøt stemningen og festen sammen. 

Det er også riktig å huske at i alle de store arrangement gjennom årene, har parkeringsproblemet for alle gjestebilene vært oppgaver for mer enn en person, og det har vært stor vilje for å kunne bruke dyrka mark til formålet.

04.10.2012. Omvisning med Laffen

Den avsluttende konklusjon må bli at alt som har skjedd i regi av TBV gjennom de tretti år,  har skjedd i fellesskapets og sammarbeidets ånd, og med den enigheten som særpreger Tranøy-området.

Om skribenten har lykkes helt er vel heller tvilsomt. En ting er i alle fall helt sikkert. Det har vært en sann fornøyelse å få skrive en liten del av alt som har skjedd i TBV i de første tretti år.

Som veteran i foreningen er jeg veldig stolt av alle produkter TBV står for.

Våren 2014.

Laffen.

Tranøy sett fra sjøsida og Heimerhavna. (Foto: Målfrid Elsbak)