Sulitjelmabanen

Sulitjelmabanen

SIDEN ER UNDER OPPBYGGING

 

 

 

NJK STASJONSNUMRE SULITJELMABANEN

4400 Finneid

4400,01 Vatnbygd

4410,01 Vatnbygd

4400,02 Gjemgam

4410,02 Gjemgam

4400,03 Solvik

4410,03 Solvik

4400,04 Storvik

4410,04 Storvik

4401 Sjønstå

4401,01 Ågifjellet

4401,011 (Ågifjellet)

4410,05 (Ågifjellet)

4401,02 Tveråmo

4401,03 Sjønstådalen

4402 Fossen

4402,001 (Fossen)

4403 Hellarmo

4403,01 Hellarmo

4403,02 Rupsi

4403,03 Glastunes

4404 Sulitjelma

4404,01 Langvatnet

4405 Lomi

4405,001 (Lomi)

4405,01 Fagerli

km 0 Finneid st.

km 2,8 Vatnbygd hp.

km 4,1 Gjengam hp.

km 9,1 Solvik hp (krysningsspor)

km 11,9 Storvik hp.

km 15,8 Ågifjellet hp. (Krysaningsspor og

sidespor til Sjønstå)

km 21,2 Sjønstådalen hp. (tidl. Fjell)

km 26,1 Hellarmo hp.

km 30,1 Rupsi hp. (tidl. Grønli)

km 31,8 Glastunes hp.

km 33,4 Sulitjelma st. (tidl. Furulund)

km 34,4 Langvatn hp. (tidl. Charlotta)

km 35,7 Lomi st. (tidl. Sandnes)

 

I 1956 ble det etablert samtrafikk med NSB. Flere stasjoner på Sulitjelmabanen måtte da forandre navn for å unngå forveksling mellom to stasjoner med lignende navn.

 

I tillegg til navnene i stasjonslisten ovenfor finner vi også Samvirkelagets sidespor (godsterminal) med navn Leirelv. Denne lå ved Samvirkelaget mellom Charlotta/Langvatn og Sandnes/Lomi.

 

Banestrekningen mellom Sandnes og Fagerli var nærmest et sidesport, anlagt for transport av koks til smeltehytta på Fagerli og ferdige produkter tilbake. Strekningen ble bare trafikkert i den utstrekning det var behov.

 

Kartreferansene er ca., der en vet/antar at stasjonene lå.

 

 

Kilder:

 

http://www.sulisavisa.no/historielag/

http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/Hellarmo.htm

http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/jernbane.htm

"Sulitjelmabanen" av Thor Bjerke (NJK 1983)

http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=helbane&aut=0&baneID=132&bd=44&frast=4400&tilst=4450

 

TIMELINE SULITJELMABANEN

 

Hentet fra

http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/Hellarmo.htm http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/jernbane.htm

 

  • Sulitelma AB ble stiftet 1891 og samme år startet man anlegget av en jernbane mellom Sjønstå og Fossen.

 

  • Våren 1891 ble telefonlinje åpnet mellom Sulitjelma og Finneid, og fra starten av var Hellarmo tilknyttet dette telefonnettet.

 

  • Vei mellom Fossen og Hellarmo ble bygd høsten 1891.

 

  • Allerende i september 1892 kunne første tog kjøre den 10,5 km lange strekningen. Medio juni måned 1892 ankom det først lokomotivet "Loke". Overtakelse av banen, fra bygger til eier foregikk med "pomp og prakt" den 15. oktober.

 

  • I oktober 1892 vedtok gruveselskapets styre å forlenge jernbanen med to kilometer, fra Fossen til Hellarmo.

 

  • Arbeidet startet umiddelbart og fra august 1893 ble Hellarmo endestasjon for jernbanen. Første tog ankom til Hellarmo 29. august. Samme år fikk banen sin første personvogn.

 

  • I 1911 fattet gruveselskapet vedtak om å forlenge banen videre opp til Fagerli.

 

  • De forberedende arbeidene med forlengelsen av banen til Fagerli og ombygging av banen mellom Hellarmo og Sjønstå starter i desember 1912. Arbeidet som startet da var utbedringer av fjellskjæringene i området Hellarmo - Fossen, ved Dråvika og Kongsberg-hammaren, samt den 72 m lange tunnelen gjennom Stokkviknakken.

 

  • Samtidig med at banen nå skulle gå fra Sjønstå til Fagerli skulle også sporvidden økes fra 750 mm på den gamle banen til 1067 mm (eller 3,5 fot) på den nye banen. På Sjønstå ble det bygget et nytt stasjons - og sporanlegg. Offisiell åpning av banestrekningen Sjønstå - Fagerli ble foretatt den 15. juli 1915.

 

  • I 1913 startet arbeidet med å forlenge jernbanen fra Hellarmo via Sandnes til indusriområdet i Fagerli.

 

  • Strekningen til Fagerli kunne trafikkeres fra 1915, og dermed var Hellarmos 22 år lange glanstid over.

 

  • I 1935 ble det fremmet forslag om forlengelse av jernbanen ned til Finneid.

 

  • Arbeidene med forlengelse av banen ned til Finneid begynte i 1953.

 

  • Første tog ned til Finneid gikk den12.desember, første rutegående tog mellom Lomi (Sandnes) og Finneid 20. desember. Offisiell åpning av banen 14.juli 1957.

 

  • Planteskolen på Sjønstå ble i 1960 flyttet til Hellarmo.

 

  • Arbeidene med en ny tunnel gjennom Stokkviknakken starter i mai 1961. Tunnellen ble tatt i bruk 30. november 1962.

 

  • Omlegging av jernbanen til veg ble fremlagt for Stortinget og vedtatt. De forberedende arbeidene langs banen startet 2. juli 1971.

 

  • Jernbanen lagt ned 22. juli 1972. Etterarbeidet på veien fortsatte i om lag 3 år og først i 1975 kan det vel sies at veien var ferdig.

 

  • 1972 gikk Sulitjelmabanen over i historien, og jernbanetraséen ble omgjort til Riksvei 830.

 

  • 1975 De gamle jernbanebruene hadde gjort jobben og ble sprengt bort av forsvaret i 1975.

 

FINNEID STN

67.25242º N, 15.43321º Ø

67° 15′ 8.7″N, 15° 25′ 59.6″Ø

 

På foto fra omlasingsplassen Fossen 1890 ser vi et seilfrartøy, trolig en av de omtalte Listerbåtene, -

- og på et foto fra Hellarmo 1893 ligger fire prammer, slept med Sulitjelma 3.

Fotoet "pramslep på Langvatnet" viser fem prammer bak "DS Sulitjelma 3".

På foto fra bremsebanen fra Charlotta gruver ser vi en pram, fortøyd vest for gråfjelltippen.

Prambyggingen på Granhei må ha pågått så lenge pramslep var aktuelt på Langvatnet, - altså helt til jernbanen tok over, i 1915. Og hvor ble det så av disse prammene som ble bygget på Granhei og sjøsatt i Sandbukta?

Se det vet vi lite om, - det var ofte skog- og gressbranner på Granhei i min oppvekst, så alle brennbare spor er borte. Men et eller annet sted har jeg lest at "Pram no.2" ligger sunket utenfor losseplassen i Hellarmo-bukta, og at det var en ulykke hvor pramstyreren falt overbord og druknet. 

Hilsen EVI.