Sti Kvartsveien

21.11.2012. Disse to stien ligger på sørsida av Langvatnet vis-a-vis Furulund-området. Den "korte" stien (se bilde nedenfor) starter litt vest for Okshola nede ved vannet, mens den "lange" ennå lengre vestover (ovenfor hotellet ca.?). Det ser ut som de går oppover mot Sagmolia, kanskje går de til Sagmo? Noen som har flere opplysninger om disse stiene?

 

Slik stilte jeg spørsmål på Facebook om disse to stiene, som betegnes som Kvartsveien. Selv har jeg ikke gått stiene. Problemet er kanskje at de ligger vanskeløig tilgjengelig på sørsiden av Langvatnet. Da er det desto hyggeligere å kunne "vandre" stiene med noen som har gjort det før, og som kjenner til historien til stiene.

Kvartsveien

27.01.2015 på Facebook, gruppen Sulitjelma:

 

WS: Begge stiene tilhører "kvartsveien". I 1914 brukte Sulitjelma aktiebolag 3 500 kr til opparbeidelse av veien. Kvarts ble et viktig tilsettingsstoff på smeltehytta etter at Elmore-prosessen ble tatt i bruk. Tidligere var det nok kvarts i malmen som gikk til smh. Det finnes et uttall kvartsbrudd rundt om både i fjellene og påsørsida av Langvatn. Du får ta turen langs veien til sommeren, den ender ved et markant kvartsbrudd i Sagmolia. Veien er hellelagt over lange strekninger, og kan være vanskelig å gå på da hellene flere steder mangler støtte. Aldri sett så mye elgskit, som langs kvartsveien, historielaget har ryddet deler av kvartsveien for en god del år siden, er vel grodd igjen.

 

KBL: Gikk opp til det store bruddet for bortimot 15 år siden, men det var på enkelte strekninger vanskelig å finne veien. Ikke bare elgskit, men jeg møtte fire elger som heldigvis var mer redd meg enn omvendt. Forøvrig fortalte Ole Jørgensen meg at de fraktet kvartsen til smeltehytta i Fagerli, men tok den i land nedenfor den gamle kirkegården. Har spekulert på om det kan være riktig? og hvorfor der når det var kai lenger innover....

 

KBL: Glemte å si at stiene møtes et stykke oppi lia.

 

SMP: Da skjønner jeg hensikten med en sti opp gjennom bratteste ura vest for Kisthammeren og veien ned til Granheia, den ender opp i et lite kvartsbrudd, som antagelig var for lite til å drive noe særlig ut av. Takker for gode svar!

 

WS: I 1914 var smelthytta i Fagerli, og der smeltet de til 1919. Så var det ti års opphold til 1929 og hytta på Sandnes. KS nevnte at hans bestefar husket at de hadde ei renne fra bruddet vest for Villumselva, der kvartsen ble lastet direkte på båt. I den østligste starten på kvartsveien, er det også ei tomt, kan være heststall. Jeg har en gang sett lønnsoppgjør for mann og hest i kvartstransport, men husker verken navn eller årstall.

 

HL: Har vert på hopprenn i okshola i mine unge dager

 

AKM: Kvartshytta, opprinnelig i enden av veien, ble revet av min bestefar og en kompis av han mfl. De bodde på Sagmo da. Hytta/huset var bygd slik at folket bodde i ene enden og hestan i den andre. Av materialene ble den opprinnelige hytta vår i Såki bygget av, i 1926! Ifm ombygging noen år tilbake rev jeg dårlig ytterpanel og kom inn på det virkelig gamle. Også nokka gul veggpapp som hadde tre runde stempler, kom til syne. De fortalte at pappen hadde vunnet en byggevarepris i Bergen..., i 1899! Nok ei lita historie med ref til Sverres innlegg.

 

LSL: Spennende, AKM ! Veit du hvor kvartshytta sto, kanskje vi kan ta oss en tur dit? Til sommeren ...

 

SMP: Arne Kristian hvor lå denne kvartshytta, er det den tomta som WS snakker om på enden av den østligste veien?

 

AKM: Er usikker her. Om man klarer å følge den lengste veien, skal hytta ha vært noe nord for Sagmo ved en haug jeg mener de gamle kalte "Kvartshaugen". Til sommeren kunne jeg gjerne tenkt meg å prøvd å finne denne tuften/tomta ja. Spørs om man skulle ha startet fra Sagmo da, og sånn sett prøvd å funnet øvre del av den veien Sverre viser bilde av. Husker at da jeg tidlig på 70 tallet gikk på jakt i skogbandet under Gjertrudsfjellet så fulgte jeg denne traseen fra Langvatnet og opp, men mistet da leden etter nokka gåan.

 

AKM: Ja Lill, vi kunne jo forsøke. Kanskje flere enn oss her var interessert, historielaget eks.vis...

 

LSL: Flott, Arne Kristian! Hva med en tur "På gamle tomter", WS: ?

 

SMP: Blir gjerne med. Farfar til min svoger var "skomager og kjørekarl" i Suilitjelma. Kanskje kjørte han på Kvartsveien...

 

WS: KBL og KM gikk fra Sagmo til Langvatnet etter historisk vandring på Sagmo, og KM viste da hvor det hadde stått ei torvbrakke. Etter KBL beskrivelse lå den nesten i linbanetraseen ned fra Sagmo, men i høyde med selve kvartsbruddet. AKM: kan jo høre med KM?

 

FM: Skogbrakkmyra nedenfor Sagmo. Kjent merke i linbanetraseen.

 

Like etter at fjellveien fra Granhei har begynt på stigningen går det en liten unseelig sti på skrå opp gjennom ura. Den ender opp oppe ved et lite kvartsbrudd.

 

SMP: Kvartsbrudd i Granheia (ett av dem ihvertfall)...Erling V. Ingebrigtsen skriver: Rart med den stien du nevner, tror aldri jeg har fulgt den. Men det er jo et lite kvartsbrudd oppe på Kisthammeren, like ved veien opp fra Granheia. Kan huske vognlass med kvarts som kom opp til Sulis, så den måtte nok hentes utenfra.

21.11.2012.

 

FM: For å orientere seg i linbanetraseen var følgende navn i bruk fra skytterhuset og oppover til Bakken." Kvarskulen" første stolpe over skytterhuset. Neste var spantbukken her var bærelina avspennt ved bruk av kontravekt. Neste var Torvkulen. Så kom Skogbrakkmyra. etter denne var det Kvarsen. Brytinga og Sagmo. Etter Sagmo var pasert var det Snelia. Snyskjermen. etter denne kom Helsingborgelva. neste var Helsingborg. Etter Helsingborg var det Spantbukken. Så kom Linbanhaugan. og til slutt var det Gullkalvtjønna. som siste før Bakken. Kansje Almar eller Jan Oskar kan suplere om jeg har glømt noen navn på Bakkentrasen.

LK: Herlighet ka du huska, Finn æ e imponert

 

RKL: AKM: har du bilde av stemplet på pappen ?

Skulle gjerne sett det

 

WS: Jeg klipper og limer inn i Word, alle FM-historiene og opplysningene. Skal se vi kan gi ut bok om et par år?

AKM: Niks, Va ikke våken nok den gang, så minnet forblir nok bare mitt desverre.

 

AKM: Apropos linbanen. Huske farsan fortalte han en gang holdt på å sette livet på spill da han i yngre dager arbeidet som smører på banen mellom Sagmo og Bakken. Det måtte ha vært oppom Snelia inn mot Helsingborg han bestemte seg for å gå på draglina til neste bukk siden banen sto. Desverre for han starta banen da han var midt på strekka, så da måtte han bære la sæ føre med til neste bukken og satse på at ei velplassert landing ikke gikk feil. Som den observante nu har skjønt gikk det bra, men han måtte være snar å kom sæ i dekning for nærmeste kibb var bære sekunder unna. Har for øvrig i minnet fra et bilde i Fauskeboka at han gammel Misvær var kjent for å haike med banen mellom Sagmo og Sulis. At han Finn e god på historie om bla linbanen kjem vel av at e dobbelt arvelig "belasta" sku æ tru..

 

KBL: I samme leia: HÅ og pappa (BL) snekra på Bakken og reist opp og ned med linbanen. Mellom Sagmo og Bakken stansa banen og de ble sittende i kibba mellom to bukker og det var for høyt til å hoppe. Til slutt bestemte de seg for å entre etter lina. De var akkurat kommet inn på nærmeste bukken da banen starta igjen

 

TSH: Jeg har ofte lurt på de stiene på "andre sia" som vi sa...

 

FM Arne og Lill. Nedenfor linbanastasjonen og litt vest finner dere noen gamle bjørker. Disse bjørkene bærer spor fra fjøshold og hersing ved at store smidde spiker og streng henger ved dem. Det var nok Matisen kansje to generasjoner som har satt sine spor her.

 

LSL: Nu må jeg til Sagmo til sommeren...

 

FM: Tar ei siste linbanehistorie. Noen blad av Matisenbrødrene og min far bygget ei fiskebu i Skorta. Båten som skulle ditopp kjøpte min far og Torvald fra Peder Misvær. Etter nødvendig balsamering og klargjøring stod denne på vent i Charlotta fram til at det var føre for transport. Linbanen hadde et utvalg av spesialkibber for ulik godstransport. Blant disse var en spesialkonstruksjon for transport av høyballer til Bakkenhesten. Båten bei lasta på denne og sent iveg. Etter at Sagmo var pasert hoppet min far opp på bakenfor kibbe.Torvald stod igjen på plattingen og hadde øyenkontakt med bremseren. Da min far singnalerte oppe på toppen av Snelia stoppa banen for kaffetid. Oppe ved snyskjermen var det liten klaring til tereng vintertid. Båten bei lossa og første helg etter dette var gutta på plass med skikjelke slik kom Skorta båten fram til naustet som var bygget av karbitdunker og torvmur.

 

AKM: Fin historie Finn. Spørs om ikke Skortabåten blei liggende atmed Torvald/Oscar - hytta i mange år, før den seinar blei frakta av Even og mæ til Berret. Døpt "Nautilus 1" og var i drift der nån år inntil den nu ligger som et forminne på holmen. I sin tid, vi dreiv garnfiske ble den endelig pensjonert" etter at vi mått aus fire ganga mellom kvert garnsettan:-) Da hadde både melange og asfaltin vært hyppig brukt siden ingen gadd å klinke teine i det gamle støvet av en båt. Men smal og kjapp va han. Med to på åran gikk det unna.

 

OA: Mye multer i de traktene dær.

 

RS: Det kommer opp ei sti utenfor ytterbrakka på øvre Sagmo, har fulgt den litt nedover, men den begynner og bli overgrodd, men der finnes mange fine multer der. Kvartshaugen er rett nedenfor linbanestasjonen på Sagmo, Skiløypa til langvannet gikk forbi den, kjørte ned der som 6 åring med rød topplue med dusk.

 

 

 

Spor etter gamle stier

Nedenfor Sagmo/Jakobsbakken finner vi flere spor i terrenget etter gamle stier. Bl.a. krysser en gammel sti Granheibekken på kote ca. 315moh. Der finner vi rester etter et lite oppmurt brufundament på vestsida av elva. Vi kan følge denne stien noen hundre meter nedover på vestsiden av elva, der den etter hvert skrår vekk fra elveløpet. Lengre nordover - eller i retning mot Langvatnet - finner vi kanskje igjen denne stien der den går nedover i terrenget mot kraftlinja. Her finner vi oppmuring av stien i ei bratt skråning. Se bildene nedenfor tatt 16.08.2015.