Kulturminner

Kulturminner

- men lite å frede eller verne i Sulitjelma

Riksantikvaren skriver i sin begrunnelse til listeføringen av kirkestedet i Sulitjelma:

Kirken er en viktig del av helheten i det nedlagte, verneverdige gruvesamfunnet i Sulitjelma.

Videre om fredningen av Sjønstå gård: "Sjønstå gård fredes fordi den er en del av Sulitjelmagruvenes historie og samtidig....."

Men foreløpig har ingenting som har med gruvedriften i Sulitjelma å gjøre blitt fredet eller vernet av Riksantikvaren, inklusive transportanleggene på Sjønstå. Og nå er det snart bare gamle foto igjen av virksomheten.

Oversikt over kulturminner i Fauske kommune

Nedenfor ser vi Riksantikvarens innplottinger av kulturminner i Fauske kommune. Det øverste kartet viser sentrale sentrumsdeler av kommunen, mens det nederste viser de østligste deler av kommunen med Sulitjelmadalen og Sulitjelmaområdet inn mot svenskegrensen.

I Fauske kommunen finner vi totalt 79 registrerte kulturminner. Av disse er bare 3 registrerte kulturminner fra Sjønstå og østover mot svenskegrensen, inkludert hele Langvannsområdet og Sulitjelma. At over hundre års gruvedrift i tilsammen 18 forskjellige gruver, med store bolig-, service-, transport-, verksteds-  og foredlingsanlegg tilknyttet disse gruvene i Norges største kobbergruveområde ikke har kvalifisert til ett eneste registrert kulturminne hos Riksantikvaren synes jeg er påfallende. Utenom de 3 kulturminnene i området (se nedenfor) finner vi tre registreringer på et snevert område ved Beritelva i Saltdal kommune. Beritelva ligger like opp mot grensa til Fauske kommune, og regnes som Sulitjelma "sin elv".

Full Stopp! På Fauske sier man at en skulle ha murt igjen tunnelene så en slipper maset med sulisværingene. Når det gjelder kulturminner ser det ut som dette allerede er iverksatt av registreringsmyndighetene. Det er full stopp på registrerte kulturminner når en kommer ovenfor tunnelene (se kartene nedenfor). Dette er vel mer enn påfallende?

De tre kulturminnene vi finner ovenfor tunnelene fordeler seg slik:

Sjønstå Gård, Gårdstun, vernetype Vedtaksfredet

Fylkesvei 830, Veianlegg, vernetype Forskriftsfredet

Sulitjelma kirkested, Kirkested, vernetype Listeført objekt

I Saltdal kommune (med nær tilknytning til Sulitjelma):

Beritelva, tre lokaliteter på et lite område, to Historisk arkeologisk lokalitet, og et Bosetning-aktivitetsområde. Alle tre vernestatur Automatisk fredet.

Oversikten over kulturminner finner du på http://www.kulturminnesok.no/

Registreringer hos Riksantikvaren

Sentrale deler av Fauske kommune

Sulitjelmadalen og Langvannsområdet med Sulitjelma gruveområde

Til tross for gruvevirksomhet helt tilbake til 1887 er det forbausende at ingenting av bygninger og anlegg som ennå er igjen i Sulitjelmaområdet har fått noen form for vernestatus. De eneste bygninger som en har hørt er vernet er Reinhagen Gård og trolig også den gamle Smeltehytta i Fagerli. Men hos Riksantikvaren finnes ingen av disse bygningene registrert. Hele Sulitjelmadalen og Sulitjelma er som et hvitt uutforsket kart. Da finnes det vel ikke noe som er verneverdig etter mer enn 100 år med gruvedrift i Sulitjelma?

Men nå er jeg ikke helt rettferdig. For hele vegstrekningen (selve vegen) av Fv 830 fra Finneid til Sulitjelma er fredet av Riksantikvaren. Vegen ble fredet av Riksantikvaren 21.12.09 sammen med 39 andre veger i Norge. Denne vegen ble åpnet i 1972 etter at den noen sommermåneder ble anlagt på traseen til Sulitjelmabanen.

Men jernbanetraseen rundt Stokkviknakken er ikke nevnt i forbindelse med fredningen. Denne delen av Sulitjelmabanen ble bygget i 1891-92. Her ligger den opprinnelige traseen til Sulitjelmabanen helt intakt - bare skinnegangen mangler. Over en strekning på ca. 800 m runder den gamle linjen Stokkviknakken, med den forseggjorte oppmurte traseen langs den da frådende Sjønståelva, og med en kort tunnel gjennom spissen av "nakken". Dette er den eneste delen av den gamle Sulitjelmabanen som ikke er "ødelagt" av den fredede Fv 830 (den såkalte Sulitjelmavegen).

 

Da denne banen ble satt i drift representerte den en av verdens nordligste jernbanestrekninger.

Orange skrift angir data og begrunnelser hentet fra Riksantikvaren/Kulturminnesøk.

Sulitjelmavegen

Nr. 127 Sulitjelmavegen, Fauske kommune

Veganlegget er et eksempel på samferdselhistorie som også inkluderer jernbane. Sulitjelmabanen var svært viktig for industristedet og eneste bindeleddet til vegen ble bygget i 1972. Vegen ble bygd som kompensasjon for jernbanen som ble nedlagt og følger den tidligere jernbanelinjen. Vegens lange rettstrekninger og slake kurver gjør det lett å oppfatte at vegen er bygd i jernbanetraseen. I Nordland kom kompensasjon både for eksisterende jernbane og nedlagte jernbanestrekninger senere enn i Agderfylkene, som også har flere kompensasjonsveger. Vegen ble fredet av Riksantikvaren 21.12.09 sammen med 39 andre veger i Norge.

Kulturminnetype: Veianlegg

Vernetype: Forskriftsfredet

Datering: 1900-tallet

Tilrettelagt: Ukjent

Fylke: Nordland

Kommune: Fauske

Lokid: 128887

Bildekilde: Sulitjelmabanen. Foto: Kr. Helgesen.

Tekst til bildet: Et tog på vei oppover kjører inn i den nye tunnelen ved Stokkviknakken. Bildet er fra 1915, og vi kan se tertiærbanens trase' som gikk utenfor tunnelen. Legg også merke til at det gamle sporet er tatt opp og ligger ved siden av "nybanen".

Sjønstå

Kulturminnetype: Gårdstun

Vernetype: Vedtaksfredet

Ca. 800 m av den opprinnelige traseen av Sulitjelmabanen, der den runder Stokkviknakken, er ikke del av fredningen av dette veianlegget. Men noen minner ligger igjen, enn så lenge...

Datering: Etterreformatorisk tid (etter 1537)

Tilrettelagt: Ukjent

Fylke: Nordland

Kommune: Fauske

Lokid: 94727

Sjønstå gård og fredningen av dette gårdstunet har ingenting å gjøre med Sjønstå som et knutepunkt for malmtransporten fra Sulitjelma og ned til Finneid. På Sjønstå er alle anleggene som var tilknyttet malmtransporten (fra hestetransport, senere fra jernbanetransport, til sjøtransport) fjernet og ødelagt. Noen sprengte betongklosser av kaifundament med forvridd armering vidner om en storhetstid i begynnelsen av det forrige århundre, med kaier og anlegg for omlastning fra jernbane til sjøtransport for malm fra Norges største kobberprodusent i Sulitjelma.

Kanskje kunne det vært på sin plass med en granskning nå for å få fram i lyset hvorfor det var nødvendig at alle disse anleggene måtte raseres og slettes fra jordens overflate?

Sulitjelma kirkested

Sulitjelma kirke er en laftet og panelt langkirke preget av nygotikk og sveitserstil, tegnet av ingeniør Worm Hirsch Lund og prefabrikert hos firmaet Thambs i Namsos. Kirkerommet er treskipet med smalere kor, og mellom skip og kor er det to frittstående søyler som bærer tre spissbuer med rankeornamenter. Alterbildet i nygotisk innramming viser kvinnene ved graven og er malt av Even Ulving i 1910. Kirken er en viktig del av helheten i det nedlagte, verneverdige gruvesamfunnet i Sulitjelma.

Kulturminnetype: Kirkested

Vernetype: Listeført objekt

Datering: 1800-tallet

Tilrettelagt: Ukjent

Fylke: Nordland

Kommune: Fauske

Lokid: 84997

09.06.2011. Sulitjelma kirke i dag.

12. november 1899 ble Sulitjelma kirke innviet. Det er en såkalt langkirke bygd i tre. Kirka ligger vakkert til oppe på platået i Charlotta. Oppe i den stupbratte fjellsida ovenfor kirka ligger de gamle Charlotta Gruber

Beritelva (Saltdal kommune)

Det er svært mange steder vi kan finne spor etter de som har levd før oss. Dette er et av disse stedene.

Hva mener Riksantikvaren med et bosetnings-aktivitetsområde?

Bosetning-aktivitetsområde er en samlebetegnelse på et område, uavhengig av tidsperiode, der det er påvist ulike former for fysiske spor etter tidligere tiders aktivitet og bosetning.

Vanlige spor er for eksempel stolpespor (rester etter bygningskonstruksjoner), kokegroper, avfall etter produksjon av redskap, spor etter dyrking, osv. De fysiske sporene knyttet til bosetnings- og aktivitetsområder er vanligvis ikke synlige på markoverflaten (se også dyrkningsspor)

Kulturminnetype: Historisk arkeologisk lokalitet

Vernetype: Automatisk fredet

Datering: Eldre enn 100 år

Tilrettelagt: Ukjent

Fylke: Nordland

Kommune: Saltdal

Lokid: 124387

Kulturminnetype: Bosetning-aktivitetsområde

Vernetype: Automatisk fredet

Datering: Eldre enn 100 år

Tilrettelagt: Ukjent

Fylke: Nordland

Kommune: Saltdal

Lokid: 124393

Kulturminnetype: Historisk arkeologisk lokalitet

Vernetype: Automatisk fredet

Datering: Eldre enn 100 år

Tilrettelagt: Ukjent

Fylke: Nordland

Kommune: Saltdal

Lokid: 124397

Finnes det  noe som er verdt å verne eller frede i Sulitjelma?

(Kilder gamle bilder: Se siden om LITTERATUR)

Nedenfor har vi billedliggjort noen av bygninger og installasjoner som kanskje kunne ha fått en eller annen vernestatus. For noen er tiden i ferd med å renne ut, andre er allerede slettet fra jordens overflate av maskiner, og atter andre har gått opp i røyk. Ellers synes det som eierne under avviklingen av gruvedriften har vært svært flinke til å slette viktige spor etter gruvedriften. Mye vedlikeholdsutgifter og forsikringspremie å spare på det.

Fra Sulitjelma til Finneid  i malmtransporten

14.07.2011. Det staselige kaianlegget i Fagerli fra de aller første driftsårene i Fagerli. I dag står hele anlegget og forfaller, stein har sklidd ut og oppmuringen brutt sammen. Ingen synes å bry seg.

Bildekilde: Opprøret på Langvannsisen.

Tekst til bildet: Parti fra Fagerli 1905. Til venstre linbanen, laboratoriet, smeltehytteskorsteinen, smeltehytta, kraftstasjonen, Balmielva, beboelseshus til formenn - arbeidere. 

Bildekilde: Gamle sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Kaianlegg i Fagerli med dampkran. 1895. (I.K.)                                                 

14.07.2011. Utsiden av kaianlegget i Fagerli. Anlegget ble trolig bygd ca. 1895.   

14.07.2011. Fenderverk på kaianlegget i Fagerli. Mye av fenderverket er falt av, og noen rester ligger på havbunnen. Kan det gjøres verre?

Og så skulle malmen transporteres ned til utskipningshavna på Finneid. Nedenfor finner du også kart over denne transportveien. Jeg har delt denne i tre deler; først sjøtransporten på Langvatnet med prammer/lektere ned til Fossen og Hellarmo. Andre del er transporten med jernbanevogner evt. hestetransport fra Fossen/Hellarmo ned til Sjønstø. Tredje del er sjøtransporten fra Sjønstå ned til Finneid med prammer/lektere. Dette måtte bli en svært kostbar og tidkrevende transport; malmen ut av området og alle varer og alt gruveutstyret opp til Sulitjelma. Pluss passasjertrafikken som etter hvert også måtte bli ganske stor, med opp mot 3000 mennesker som på det meste rundt 1910 bebodde/arbeidet i Sulitjelma.

Kart over strekningen Fagerli - Fossen.

Klikk på kartet for større bilde.

Når malmen var lastet ombord i pramer inne ved kaianlegget i Fagerli ble disse slept nedover Langvannet til Fossen, hvor malmen først ble lastet over på jernbanevogner. Men før jernbanen sto ferdig til Fossen i 1892 ble malmen transportert med hestetransport fra Fossen til Sjønstå etter den såkalte Fjellveien.

Bildekilde: Gamle sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Pramslep på Langvatnet 1904. (S.Gr.)

Bildekilde: Gamle sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Fossen 1891. Den første tiden gikk båtene på Langvatnet ned til Fossen. Herfra var det jernbane ned til Sjønstå. Vinterstid fram til 1915 var jernbanen ute av drift, og da ble fjellveien fra Fossen til Sjønstå brukt. (S.Gr.)

Bildet over er tatt før jernbanelinja kom opp til Fossen i 1892. Malmen ble da lastet over til hestetransport ned til Sjønstå.

I 1892 sto linjen ferdig opp til Fossen. Den gang var ikke Sjønståelva tørrlagt, men fikk utfolde seg i all sin kraft ned gjennom dette ville dalføret. Det kan nok tenkes at det utspandt seg mange hendelser også i dette området, spesielt under manøvrering med fullastede malmlektere. Det var også problemer med å komme seg tilbake inn på Langvatnet gjennom dette trange løpet, og av og til måtte mannkraft til for å trekke båtene opp.

 

Bildekilde: Sulitjelmabanen.

Tekst til bildet: Fossen st. 1893. Dampkranen er i ferd med å losse en lekter, og oppe i elva kan vi skimte en av dampbåtene. Foto: T. Brændmo. (K.E.)

Det var viktig å få ført jernbanen opp til Langvannet gjennom dette vanskelige terrenget. Til Hellarmo kom jernbanen i 1893, og straks gikk selskapet i gang med å planlegge den videre traseen og fremdriften helt fram til Fagerlia i østenden av Langvannet.

Tekst til bildet: Hellarmo stasjon 1895. Her var omlasting jernbane/båt til Sulitjelma. D/S "Sulitjelma I" med passasjerer og lastede prammer klar for opptransport. Dampkranen ble brukt ved lossing av kis fra pram til jernbanevogn. (S.Gr.) 

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Vinterstid er Hellarmovatnet et flittig besøkt isfiskevann av bl.a. skoleklasser.  

Men før jernbanelinjen sto ferdig helt opp til Fagerli i 1915 ble malmen skipet på Langvannet ned til Hellarmo, hvor den ble lastet over på jernbanen og sendt ned til Sjønstå. Der ble den igjen lastet over på lektere og sendt ned til Finneid etter Øvre- og Nedrevatnet. Og andre veien gikk alt av varer og gods som en trengte til utbygging, gruvedrift, utvinning av malmen, matvarer, osv.

Tekst til bildet: 2. pinsedag 1939. Et fullastet persontog på vei oppover dalen passerer her Storfossen. Nesten hele banens personvognpark er med i toget. Foto: Arne Hansen. (K.H.)

Bildekilde: Sulitjelmabanen.

Kart over strekningen Fossen/Hellarmo til Sjønstå.

Klikk på kartet for større bilde.

Over en periode på ca. 80 år spilte Sulitjelmabanen en sentral rolle i å transportere malmen ut av området. Banens første strekning mellom Sjønstå og Fossen ble åpnet 14. september 1892 med lokomotivet "Loke" som trekkvogn. "Loke" står i dag på Jernbanemuseet i Hamar. Dette var en såkalt tertiærbane med sporvidde 750 mm.

Bildekilde: Sulitjelmabanen. Foto: Kr. Helgesen.

Tekst til bildet: Et tog på vei oppover kjører inn i den nye tunnelen ved Stokkviknakken. Bildet er fra 1915, og vi kan se tertiærbanens trase' som gikk utenfor tunnelen. Legg også merke til at det gamle sporet er tatt opp og ligger ved siden av "nybanen".   

I 1915 ble banen åpnet etter forlengelse helt opp til Fagerli samtidig som den ble ombygget til sporvidde 1067.

Bildekilde: Sulitjelmakalenderen 2011.

Tekst til bildet: Hellarmo 1915. Jernbanen er nylig forlenget fra Hellarmo til Fagerli.

21.08.2011. Også i dag kan vi se hele denne traseen til tertiærbanen der den runder Stokkviknakken på yttersiden av tunnelen. Traseen er fint oppmurt i det bratte terrenget der det stuper seg ned i den da frådende Sjønståelva. Traseen er nå i ferd med å gro igjen, og når trærne og røttene blir store nok sprenges muringen og steinene raser ned. Dette ser vi overalt i Sulitjelma, hvor de fint oppmurte veiene ødelegges av tilgroingen. Dette må vi vel kalle (jernbane)historie som få i dag kjenner til.

Postkort fra Sjønstå, årstall ukjent. Vi ser passasjerkaia i forgrunnen. Helt nede på neset til høyre står en dampkran. I dag er det ingenting igjen av dette omskipningsanlegget. Bare grinende armeringsjern og sundsprengt betongfundament forteller sin historie om tidligere eieres "forbrytelse" mot etterslekten. Hele den oppmurte kai-/bryggedelen ned mot neset er også fjernet i dag, i tillegg til stasjonsbygningen og passasjerkaia Bare stubbene fra stolpene som bar landdelen stikker opp av sanden.

En av dampkranene på Sjønstå. (Kilde: Ulf Berntsen etter avtale)

Det som i dag står igjen av fundamentet, sprengt i filler (21.08.2011).

Bildekilde: Suliskalenderen 2011. Tekst til bildet: Kaia og jernbanestasjonen på Sjønstå 1955. Toget til Sulis står klar og venter ved perrongen. Utlåner: Knut Rønning.

Det som står igjen i dag; kun fundamentene til det som engang var kaia nedenfor Sjønstå stasjon. Hvorfor kunne ingenting få blitt bevart for ettertiden? I dag er det mange som har båter fortøyd i området, og bruker det som utfartssted for turer på Øvrevatnet. Tenk for et miljø en kunne skapt rundt denne brygga og stasjonsbygningen dersom det hadde vært bevart!

Tekst til bildet: Kissiloen på Sjønstå en vinterdag etter krigen. De nærmeste fem vognene er tidligere Folldalsvogner. Foto Arne Hansen. (K.H.)     

Bildekilde: Sulitjelmabanen.

01.11.2009. Kissiloen står fortsatt stort sett slik de ble forlatt da det ikke lengre var bruk for den. Men rust og tidens tann gjør et dårlig bevaringsarbeide.

På Sjønstå ble malmen igjen lastet om; før jernbanens tid fra hestetransport til malmlektere, etter jernbanens inntog fra malmvogner til malmlektere. Disse ble så slept først nedover Øvrevatnet, gjennom elveløpet mellom Moen og Hjemgam og ut på Nervatnet til Finneid. På vinterstid var det problemer når isen la seg på vannene (se video under LITTERATUR-delen)

Kart over strekningen Sjønstå-Finneid.

Klikk på kartet for større bilde.

Bildekilde: Gamle sulitjelmabilder

Tekst til bildet: Jernbane på isen på Øvrevatnet vinteren 1916 (S.Gr.)

Sulitjelmabanen var ei jernbanestrekning som gikk fra Finneid ved Fauske til Sulitjelma i Nordland. Jernbanestrekningen er nedlagt, og strekningen (inkludert flere tunneler) er i dag riksvei 830.

 

Aktiebolaget Sulitjelma gruber besluttet å bygge en jernbane, og arbeidet på banen begynte i mai 1891. 15. oktober 1892 åpnet jernbanen mellom Sjønstå og Fossen. Sporet ble umiddelbart forlenget til Hellarmo, dit det ble ferdig året etter. Jernbanen var Nord-Norges første jernbaneanlegg.

 

I desember 1912 startet arbeidet med å bygge om og forlenge banen til Fagerli. Sporvidden på den smalsporede banen ble økt fra 750 mm til 1067 mm. Den ombygde og forlengede jernbanen mellom Sjønstå og Fagerli ble offisielt åpnet den 15. juli 1915.

 

Jernbanesporet mellom Sandnes (Lomi) og Fagerli ble fjernet i 1950. I 1953 begynte arbeidet med å forlenge jernbanen vestover til Finneid. Det ble bygd 3 lange tunneler: Grønnlifjelltunnelen, Hårskoltentunnelen og Sjønståfjelltunnelen. Hver av disse tunnelene hadde en lengde på mellom ca 2400 og 2800 meter. Strekninga til Finneid ble satt i drift i desember 1956.

 

En ny tunnel gjennom Stokkviknakken ble åpnet 30. november 1962. Etter dette hadde jernbanen en lengde på 35.8 km.

 

Sulitjelmabanen ble nedlagt den 22. juli 1972. Jernbanestrekninga (inkludert tunnelene) ble gjort om til vei. I løpet av tre uker fra 24. juli ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien (blant annet utstrossing av tunnelene) ble utført fram til 1975. Veien er i dag riksvei 830 (fra 01-01-2010 fv 830).

 

Det finnes to ulike tunneler med navnet Stokkviknakken på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er idag. Den første er blant annet kjent fra en film om "Svarta Björn". (Kilde: Wikipedia)

På Finneid ble malmen igjen omlastet, denne gang over til større fartøy som fraktet den ut i den store verden.

Tekst til bildet: Utskipningskaien på Finneid 1902 (Nedre kaien). Den første tiden ble kisen transportert fra øvre til nedre kai og lagret ute. Lasting foregikk med anleggsbårer og 40-50 mann. Store båter kom ikke til kaien, og det måtte legges plattform fra kai til skip, et farefullt arrangement når sjøen sto på. I bakgrunnen Hotellet og Jullumgården. Legg merke til furuskogen i bakgrunnen. I dag er hele haugen borte, anvendt som fyllmasse og veigrus i distriktet. (S.Gr.)

Bildekilde: Gamle sulitjelmabilder.

Til venstre en oversikt over stasjonene på strekningen Finneid-Sulitjelma. 

(Kilde: Ulf Berntsen - etter tillatelse)

Og så har vi kommet til Finneid, endestasjonen for Sulitjelmabanen. I dag 20.11.2012 finner vi dette unike komplette bygningsmessige minnet fra Sulitjelmabanen som ikke er utslettet. Disse husene som står igjen er visstnok i privat eie. Hit gikk det sidespor inn fra Nordlandsbanen og fra Sulitjelmabanen. Her foregikk omlasting av gods mellom smalt og bredt spor. Dette er et teknisk kulturminne av nasjonal betydning, vistnok det eneste av sitt slag som er bevart i Norge. På Finneid står det og forfaller, uten noen form for vernestatur.....

Skolen

26.09.1993. Sulitjelma gamle skole slik den står i dag 2011, klar til å rives for å gi plass til uteområder i forbindelse med bygging av ny skole. Det som kunne fremstått som en del av kulturminnene i Sulitjelma må vike for leke-/uteområde for ungene. I dette tilfellet er det ikke lenger så viktig at noe av "duften" fra arbeiderkulturen forsvinner, den skal holdes levende gjennom lek og spill. Det er nemlig uteområde til nyskolen det frigjorte arealet skal brukes til. Kanskje kunne en hatt noen flere tanker i hodet når en planla skoleutbyggingen. Ihvertfall har ingen av "kulturbærerne" i Sulitjelma sett noe verdi i denne gamle trebygningen og kjempet for en bevaring.

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Den første kommunale skolebygning på Sandnes i Sulitjelma, ferdig i 1900 med 2 klasserom og sløydsal. Larere frk. Anna Støbseth og S. J. Haanes. Foto 1901. (S.Kf.)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Sandnes skole oppført 1900 og 1904. Her var den første tid også internat for barn fra ytterkantene

Furuhaugen, Hellarmo, osv. Disse to bygningene ble utvidet i 1918 og fikk da det utseende skolen har i dag. Helt til høyre lærerboligen fra 1907. Bildet er tatt ca. 1910. (I.K.)

Lærerboligen fra 1907. Bildet er tatt ca. 1910. (I.K.)

Sulitjelma skole slik den fremsto i 1920 etter en større utvidelse av de to gamle skolebyggene fra 1900 og 1904. Vi fikk da den gamle trebygningen som vi i dag benevner som den gamle delen av Sulitjelma skole. Foran selve skolebygget ligger "Den gamle realskolen", som sto ferdigbygd i 1912.

Foran selve skolebygget ligger "den gamle real-skolen", som sto ferdigbyget i 1912. Også dette bygget skal nå rives.

14.07.2011. Sulitjelma skole i dag. Skolen bærer preg av dårlig vedlikehold gjennom mange år. Og store krav stilles til vedlikehold av slike store trebygninger, som vi ikke har så alt for mange av i regionen. I disse dager blir forarbeidene til bygging av ny skole i Sulitjelma startet opp. Planen er da at "den gamle skolen" skal rives for å gi plass for uteområde for elevene. Det har kommet innsigelser fra fylkeskulturvernlederen mot å rive denne over 100 år gamle trebygningen. Lokalt har det vært lite eller helt manglende engasjement for bevaring av denne bygningen, av flere årsaker.

Ved siden av realskolen lå en lærerbolig som ble bygget i 1920 og som huset fire leiligheter og flere hybler for lærerne. Denne bygningen ble                                                                           

revet i juli 1994 (se bildet over og egen fotoserie).

Fra Sulisavisa har vi sakset følgende artikkel av 28.09.2010:

Stanser ikke riving

Etter å ha vært på befaring i Sulitjelma konkluderer riksantikvaren nå med at verken den gamle realskolen eller folkeskolen er av nasjonal interesse. De vil derfor ikke motsette seg riving.

er i forbindelse med planen for ny skole i Sulitjelma, at Fauske kommune ønsker å rive den over 100 år gamle skolebygningen, samt realskolebygningen. Da planen ble lagt ut til høring varslet fylkeskulturvernlederen innsigelse og sendte saken over til riksantikvaren. Selv om riksantikvaren mener bygningene ikke har nasjonal verdi, påpeker de likevel at bygningen har stor regional verdi og kommunen oppfordres til å vurdere bevaring. Siden Fauske kommune ikke er særlig kjent for bevaring og vern, er vel løpet kjørt for skolen der flere tusen sulisunger har fått grunnutdanningen.

Smeltehytta i Fagerli

Smeltehytta i Fagerlia og området rundt er en opplevelse for de som besøker området og Gruvemuseet. Men idag sommeren 2013 er deler av dette området avsperret på grunn av steinnedfall fra de gamle murene. Området rundt hytta og innenfor murene slites og forfaller når en ikke har råd eller vilje til sikring eller verning. I det minste kunne murene vært lyssatt.....

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Vaskeriet i Fagerli 1893 med avløp ned i Balmielven. Legg merke til skogen i bakgrunnen. Vaskeriet i Fagerli ble helt nedlagt i 1909. (S. Kf.)

Den første smeltehytta i Fagerli sto ferdig i 1894. Den var oppført i tre og brant ned i 1898. En ny smeltehytte - slik ruinene av den står i dag - ble oppført i stein og hadde plass til fire skjærsteinsovner og to bessemerkonvertere.

Interiør fra smeltehytta i Fagerli 

0108.2011. Tuftene til vaskeriet.............  

05.06.1971. Fotograf: Ulf Berntsen etter avtale.  

 

17.05.2009. Over ser vi ruinene av den andre smeltehytta i Fagerli som ble oppført etter at den første brant ned i 1898. Ved denne smeltehytta ble en ny foredlingsteknikk utviklet gjennom den såkalte Knudsen ovnen (etter oppfinneren direktør Knudsen). Denne forenklet prosessene betydelig og krevde langt mindre brensel. For bjørkeskog og furuskog ble snart mangelvare, og en gikk delvis over til kull og koks, ja selv torv ble maskinelt produsert i Sulitjelma. Dette var før en tok elektrisitet i bruk.

I ruinene av den gamle smeltehytta finner vi to slike Knudsenovner, en på 12 tonn og en på 25 tonn. Ovnene/teknikken ble patentert og vakte stor internasjonal interesse. Da elektrisiteten gjorde sitt inntog for fullt ble smeltehytta i Fagerli verdens første elektrifiserte smeltehytte. Hytta ble stengt ned i 1919.

og slamvaskeriet

20.05.2011. To av de gamle dampkranen fra Sjønstå står i dag nedenfor den gamle smeltehytta

Reinhagen gård

Tekst til bildet: Reinhagen 1914. Arbeid med forlengelse av jernbanen fra Hellarmo til Fagerli. Sneforholdene var vanskelig på denne strekningen. (I.K.)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

15.03.2008. Reinhagen i dag.  

Industriområdet på Sandnes

03.08.2011. Sandnes

Sandnes industriområde. Den lange bygningen til venstre er den gamle Flotasjonen. Huset øverst i lia til venstre i bildet  er "Mellomstasjonen". De fire husene på rekke og rad midt på bildet ligger på Sandneshaugen, hvor huset til høyre er "Kåfjordbrakka". Alle fire husene står der den dag i dag, og er i privat eie. 

Kilde: Fotosamling Hemminghytt. Fotograf usikkert.

Bildekilde: Gamle sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Det første sjeidehuset på Sandnes. Linbanen til Giken gjennom skogen i bakgrunnen. Snebrakka til høyre. D/S "Sulitjelma I" med lastet pramme klar for avgang. Foto ca. 1894. (S. Gr.)

03.04.1972 Lokstallen på Industriområdet.

Fotograf: Ulf Bengtsen etter avtale (lagt over i gråtone)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Etter at jernbanen var ferdig til Sandnes i 1915, ble det bygd silo for kistransport til Finneid. (S. Gr.)                                     

Tekst til bildet:  Med optimistisk tro på fremtiden. Sulitjelma Smeltehytte, verdens første elektriske kobbersmelteverk under reising 1928/29.                    

Bildekilde: Det Sulitjelma som var

29.05.2011. Industriområdet på Sandnes. Gikenelva i vårflom.  

22.08.2011. Del av flotasjonsverket (som da var Nord-Europas største trebygning), i nyere tid fagforeningskontor.             

Lokstallen i dag sommeren 2011. Forfallet går fort fremover. Vernetanker er helt fraværende. I dag (2012) er det bestemt at gammelskolen skal rives for å gi lekeplass/uteområde når nyskolen kommer opp. Sulitjelma har et Samfunnshus som en ikke vet hvor lenge en kan holde åpent p.g.a. forfall. Det ropes etter en "storstue" i Sulitjelma.Tenk hvilke kulturbygg dette kunne blitt dersom en slik tanke kunne virkeliggjøres, ved å beholde/verne det særegne ytre ved en lokstall, men med et moderne indre kulturbygg.

22.08.2011. Smeltehytta i dag. Forfallet er kommet langt. Det er merkelig at ikke hele dette området er sikret og avsperret. Det er vel bare et tidsspørwsmål før deler av konstruksjonen kollapser i og med at store deler av veggplatene har falt av. I dag blir de siste rester av verdier fjernet fra hytta og området rundt...

03.02.1990 ca. kl. 1430 ble pipa sprengt....

30.06.1991 ble virksomheten offisielt stengt.

22.08.2011. Smeltehytta

22.08.2011. Smeltehytta

Kraftstasjonene i Sulitjelma

Under arbeide med denne siden har jeg ikke greid å finne noe på nettet om disse to kraftstasjonene, som visstnok skal være blandt de aller første vannkraftverk som ble satt i drift i Norge. Giken og Fagerli ble satt i drift i 1893. Sporene etter Giken er i ferd med å viskes ut. Fagerli har mistet sine unike turbiner trolig til utlandet, og bygningsmassen er i ferd med å falle sammen og er således avsperret område.

 

http://vasskrafta.no/ har en tidslinje over kraftverk som går tilbake til 1900 da kraftverket Hammeren i Maridalen Oslo ble satt i drift. Det omtales som et av Norges eldste kraftverk, og har en meget fin hjemmeside som viser hva de har tatt vare på der. Ingenting om Fagerli eller Giken.

 

www.smaakraft.no gir en oversikt over vannkraftens utvikling i Norge. Der nevnes bl.a. Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja, som i 1882 satte i drift et av de aller første vannkraftverk med elektrisitetsproduksjon i Norge. Kraftverket forsynte 8 lysbuelamper med strøm. Ingenting om Fagerli eller Giken.

 

www.ssb.no Statistisk sentralbyrå har også en oversikt over vanndrevne elektrisitetsverk i byer etablert før 1901 (http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/tab-2000-10-25-04.html). Der finner vi Langstol Bruk (1885), Hammerfest Elektricitetsværk (1891), osv., men fortsatt ingenting om Fagerli eller Giken. Ved århundreskiftet 18-1900 hadde Sulitjelma i overkant av 1000 innbyggere.

 

Er det noen som kjenner andre kilder hvor kraftverkene er nevnt?

 

Ved å søke i Olavsrosa - din vegviser til kulturopplevelser - http://www.olavsrosa.no/ finner vi ingenting. Men vi finner Norsk Vasskraft- og Industrimuseum (http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26748). Dette beskrives slik:

I Tyssedal finn du eit unikt museum som fortel historia om bygginga av det moderne Noreg. Med vasskraft som hovudressurs voks Odda og Tyssedal frå å vera små jordbrukssamfunn til å bli moderne industristader på byrjinga av 1900-talet: I 1906 budde det om lag 30 menneske i Tyssedal. Odda med sine 600 innbyggarar var eitt av Noregs mest populære turistmål, med 11 turisthotell. Nærast over natta blei desse to stadene forandra til yrande anleggsplassar, dit det strøymde arbeidarar frå heile Skandinavia. Folketalet i Tyssedal auka på kort tid frå 30 til 1000! Industrieventyret dreiar seg ikkje berre om grensesprengjande ingeniørkunst, det er og ei historie om omveltingar, sosialt medvit og klassekamp. Tyssedal Kraftanlegg vart freda i 2000 og er vakkert restaurert. Gjennom arrangement, omvisingar i kraftanlegget og arbeidarbustadar i Odda, faste og skiftande utstillingar og bildespill gjev museet dei besøkande ei forståing av den viktige rolla vasskrafta har spela i utviklinga av dagens samfunn. Området er godt tilrettelagd for turar og opplevingar og har representativ 1900-talsarkitektur. Alle som besøker Hardanger, bør ta seg tid til å oppleve dette høgspente og raudglødande drama frå vår nære fortid!

 

Og hvilket drama fra virkeligheten kunne fortelles i Sulitjelma. Og tenk de mulighetene en kunne hatt med et Fagerli museumskraftverk - et av landets eldste kraftverk - i tilknytning til Gruvemuseet, den gamle smeltehytta og Besøksgruva, kaianlegget, Reinhagen gård, dersom dette kraftverket hadde blitt tatt vare på og vært levende.

 

Ønsker du å få vite alt om strømmens inntreden i Sulitjelma og utbygging av disse av landets første kraftverk skal du lese Andreas Spjelkaviks artikkel "Om gruveselskapets vannkraftutbygginger" som du finner her.

Kraftstasjonen i Fagerli

Kraftstasjonen ble bygget i 1893 som et av de aller første vannkraftverk i Norge. I dag er all maskinpark og utstyr fjernet fra bygningen og trolig sendt til museale interesser i Tyskland. Bygningen ble i 2011 avsperret  p.g.a. fare for at den skal kollapse. Forfallet begynner å bli svært synlig da det ikke utføres noen form for vedlikehold på bygningsmasse eller rørgate.

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Fagerli 1895. Balmielven. Rørgate ned til kraftstasjonen. Til høyre Smeltehytta og vaskeriet. I bakgrunnen røyken fra røstene. (I.K.).

Den første Fagerli kraftstasjon ble bygget i 1893 og utnyttet en fallhøyde på ca. 35 m i nedre del av Balmielva før denne renner ut i Langvannet.

20.05.2011.Rørgata ned til Fagerli Kraftverk i dag. 

26.06.1993. Rørgata ned til gamle Fagerli kraftstasjon slik den ligger i dag. Huset under dammen (før rørgata går inn i dammen - damhuset?) er i dag i en meget dårlig forfatning, der taket er i ferd med å falle sammen.    

Interiørbilde fra Fagerli kraftstasjon fra 1930. Turbinhallen er i dag ryddet for turbinparken, som trolig ble sendt til andre museale institusjoner. I dag brukes bygningsmassen til lager. (Bildekilde: Fotefar i Nord)

20.05.2011. Bygningsmassen som huset gamle Fagerli kraft-stasjon står i dag og skriker etter vedlikehold og rehabilitering. Bygget er i ferd med å falle sammen og er avsperret område. En stor synd! 

Kraftstasjonen på Giken

20.08.2011. Vi ser rørgata fra huset over inntakskummen gå nedover fjellsiden til venstre for øverste del av fossen, krysser elva og kommer ned på platået hvor selve maskinhuset i sin tid sto.

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder

Tekst til bildet: Giken og Gikenfossen i bakgrunnen. (1900). Ved siden av fossen maskinhuset hvor det første lysverk i Sulitjelma var. Turbinledning i berget bak. Ovenfor brua er linbanestasjonen. Kibbene fraktet malmen fra Giken til Sandnes hvor vaskeriet var. (S.Gr.)

I 1893 ble det bygd et nytt kraftverk på Giken. Fra en inntakskum i Gikenelva ble vannet ført ned til Olavs-stollen i et 8 tommers turbinrør. Dette gav en fallhøyde på ca. 200 m. På bildet over fra ca. 1900 ser vi Giken med Gikenfossen i bakgrunnen. Ved siden av fossen maskinhuset hvor det første lysverket i Sulitjelma var. (Bildekilde: Sulitjelma i bilder).

Dammen i Små-Lomi, forfalt og råtnet opp. Vi ser damhuset og restene av det lange trerøret nedenfor dammen. Alt borte for alltid.

Bildene over viser huset over inntakskummen i øvre enden av rørgata. Selve rørgata nedover den stupbratte fjellsida ligger fortsatt intakt mange steder. Men selve huset over inntakskummen går en heller uverdig skjebne i møte. I 2014 er hsalve huset rast sammen.

Det er uvist nårtid det ble bygget, huset har vært påbygget også en eller annen gang mens det var i drift. Men dets skjebne er nok beseglet; en kraftig vinterstorm kan når som helst fullføre rivearbeidene. Synd og stor skam!  Disse restene sammen med noe av rørgata er det eneste som står igjen av et av landets aller første kraftstasjoner.

13.10.2013. Dammen og installasjonene ved Små-Lomi. Forfalt og borte. Her er det lenge siden eierne var til stede.

Restene av ei bru over Gikenelva før den styrter seg ned mot Langvatnet. Vi ser de oppmurte brukarene og finner skinner som har blitt brukt til spennet mellom karene. Denne brua er en del av veien som gikk opp fra nordsiden av Giken elva ved Hus nr 1. Giken, Stallbrakka. Så krysset den Gikenelva her østover mot Hanken/Ny Sulitjelma.

 Gruvene

03.08.2011. Mons Petter gruveområde i dag. Gruveåpningen er nå murt igjen, og det er vanskelig å komme opp til området i den svært bratte og løse fjellsiden. Den gamle vegen opp til gruva kom inn fra venstre på bildet og skrådde oppover gjennom skolen/ura. Øverst oppe er vegen rast/vasket ut. For ikke lang tid siden gikk det et steinras ned gjennom ura som truet huset som ligger nedenfor. Det er nå bygd opp en jordvoll som skal stoppe fremtidige ras i området.

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder

Tekst til bildet: Det var i lia her Mons Petter kom over de glinsende malmsteinene mens han arbeidet med trefang i skogen. Vi ser innslaget til Mons-Petter, den første gruva i Sulitjelma, påbegynt i 1887. Gruva lå rett ovenfor Kontoret i Furulund. Den første ulykken ved verket (10/4 1889) skjedde her. En ung svensk arbeider, R. Diner, gled og raste nedover den bratte skråningen. Bildet er fra ca. 1891. (I.K.)

03.08.2011. Charlotta gruveområde i dag. Nede til venstre ser vi Samfunnshuset, og midt på bildet kirka. Platået over kirka heter Knudsen eller Knudsen-lemmen. Erling V. Ingebrigtsen har skrevet litt om dette området under Stier/Giken.

Vi tar med noen fortellinger:

- "Fjellplatået over brakka kalte mine foreldre "Knudsen-lemmen", de sa at det hadde bodd en gruvestiger i en av brakkene som sto der oppe. Jeg kan bare huske at der sto rester efter et dynamitthus og en danseplatting, - helt inn til en liten fjellknaus. Må ha vært i 1925-26, - da  sto jeg der oppe, sammen med eldre søsken og så på at de voksne danset til trekkspillmusikk. Det har nok vært en St.Hans-aften?"

- "Opp på Knudsen", ble det kalt, efter en stiger som bodde i ei brakke der oppe. Stien er bratt og krokete, snor seg forbi tre svære fjellblokker og svinger oppe i lia rett østover og kommer så inn på et platå der Leirelva flyter stille. Her lå i mine guttedager tuftene efter flere boligbrakker, - rustne steinvagger og oppe i fjellet er det flere stoller, (De er vel støpt igjen nu)? Noen av dem var bare femten tyve meter dype, andre gikk langt inn i svarte, dryppende eventyret for en guttunge med dårlig lommelyktbatteri. - Denne stien gikk så videre, - østover mot Giken.

 

(Her oppe hadde ungene fra Giken laget sin badedam, - noe vi ungene i Charlotta likte dårlig. Vi hadde jo dam i samme elva lenger nede, - ved "Meidelhagen", - og vi mente de pisset i badevannet vårt!)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder

Tekst til bildet: Charlotta Grube. Her var en serie gruveinnslag i lia fra nr. 1 til 6 med bremsebane ned til linbanestasjonen som gikk videre til Sandnes. Ca. 1900. (I.K.)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Furuhaugen sett østover (1910). I Glastunes skimtes såvidt Joramohuset. Legg merke til vegetasjonsskillet i fjellet til venstre mellom harde bergarter og den forvitrende skifer. (I.K.)

17.07.2010. Sikret gruve på Furuhaugen.  

Bildekilde: Arbeidsfolkets saga

Tekst til bildet: Her ved Giken-elva ble et av landets første kraftverk bygget i 1894. T.v. på bildet inngangen til Helsan stoll i Giken-gruva.

18.08.2010. Giken i dag   

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Stempling, oppstøtting av taket/hengen i Giken Grube. Tilhugging og måltaking av stempler var en egen kunst (S.Gr)

Tekst til bildet: Utsnitt av linbanen Jakobsbakken - Sandnes. Denne banen ble revet i 1968. (S.Gr.)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Ny-Sulitjelma (Hanken) 1904. Foran fra venstre: "Grishuset" og Dampkjøkkenet. Bak fra venstre: Gammelnybrakka, Kontoret, Gammelbrakka (delvis skjult bak) og linbanestasjonen. I Dampkjøkkenet var Verkets butikk. Helt til høyre den første smie bygd i 1891. Foto: N. Helgesen. (S. Gr.)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

12.02.1995. Grunnstollen - i dag inngangen til Besøks-gruva    

03.08.2011. Gruveinngang på Øvre Sagmo. 

24.08.2010. Huset til høyre er det eneste som står igjen på Hanken eller Ny-Sulitjelma i dag. Det nye huset til venstre er Sulitjelma og Omegn Turistforenings nye hytte. 

Tekst til bildet: Hankabakken 1910. Linbanestasjon og bolighus. Ungene som bodde her, gikk på skole i Sulitjelma. Når det var uvær, gikk de gjennom gruva. (I.K.)

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Det første elektriske lokomotivet i Giken-Sulitjelmastoll mot Sture Grube 1910. Karbidlamper nettopp tatt i bruk. Forrest fra venstre: Sigurd Ødegård, Einar Molid, ukjent, ukjent. Even Løseth, ukjent. Foto: N. Helgesen. (S. Gr.)

24.08.2010. I 1992 ble Hankabakken sikret og gruveinngangene støpt igjen.

17.05.2010. På gruvetippen utenfor Besøksgruva har dieselloket "Lotte" en heller ensom tilværelse. 

Kirkegårdene

Kapellet på den nyere delen av kirkegården

21. oktober 1894 ble den gamle kirkegården innviet.

Fra nedenforstående kilde har vi hentet:

20.05.2011. Navne- og infotavle "gamle kirkegård. 

"Den gamle kirkegården skulle bli ulykkens og epidemienes kirkegård, eller kanskje den burde karakteriseres som gruvearbeidernes og barnas kirkegård. Fram til 1821 ble det gravlagt 460 personer. I ettertid ble det foretatt 5 begravelser ved familiegravsteder, den siste i 1942."

Videre iflg. samme kilde fremgår det at protokoller viser at 58 prosent av de gravlagte var barn mellom 0 og 15 år. I alt ligger 270 barn gravlagt her. Et enkeltår, i 1903, ble det foretatt 26 begravelser, av disse var 20 barn, i 1914 ble 23 barn og 8 voksne gravlagt.

12. november 1899 ble Sulitjelma kirke innviet.

14. november 1920 ble den nye kirkegården innviet. Kirkegården ble bygd nærmere Kisthammeren, til Stordalsbekken. I de senere årene er den utvidet helt bort til Kisthammeren. 

Kilde: Spjelkavik, Wenche ( creator), Sulitjelma kirke 100 år 1899-1999, Sulitjelma menighetsråd.

Boken kan leses digitalisert på Nasjonalbiblioteket

http://www.nb.no/utlevering/nb/3aa5afd3f531d8bff658255e95cbcdd1

Kontoret - senere Hotellet

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

Tekst til bildet: Fra venstre Kontoret (senere Hotellet), bak gruveklokka og til høyre Messa. Foto ca. 1892. (S.Gr.)

I dag står huset for forfall, men det foreligger i 2011 noen planer om å ruste opp bygningen i forbindelse med filminnspilling.

Losjen

Tekst til bildet: Charlotta ca. 1903-05. Losjen og kirka. Gruvetømmer ble slept i lenser fra Hellarmo og tatt i land her og senere fordelt til de forskjellige gruvene. (S. Kf.)                         

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

08.08.1994 gikk Losjen opp i røyk etter å ha blitt revet.  

Storkontoret

Tekst til bildet: Verkskontoret i Furulund bygd 1906. Det lille hvite murhuset i forgrunnen er iskjeller. Isblokker ble saget på Langvatnet om vinteren for bruk ved matlaging om sommeren. Bildet er fra ca. 1910. (S.Gr.)                          

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

17.05.2000. I dag er bygningen på privat eie, og huser bl.a. Nordland Taxi sine ekspedisjonslokaler.    

De mange transportveiene og stiene

Tekst til bildet: Furuhaugen sett østover (1910). I Glastunes skimtes såvidt Joramohuset. Legg merke til vegetasjonsskillet i fjellet til venstre mellom harde bergarter og den forvitrende skifer. (I.K.)          

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder.

17.07.2010. Stien opp til Furuhaugen gruveområde fremstår i dag som en av de bedre gamle stiene i Sulitjelmaområdet. Området er godt oppmerket, og en har forsøkt å fortelle historien til området.

Andre anlegg

Fjell

Et malmtog har stoppet på "Vannstasjonen" for vannfylling. Denne stasjonen fikk senere navnet Fjell. I dag går veien til Sulis her. Huset i bakgrunnen står den dag i dag.

Ukjent fotograf. Bildekilde: Fotefar mot nord/Inn i bergmannens rike.

17.05.2010. "Sjønstådalen  stasjon". 

Jakobsbakken - en høyfjellsperle

Jakobsbakken ligger på ca. 600 moh, og regnes som det største av gruvekompleksene i Sulitjelma. Gruvedriften skjedde i perioden 1896-1968. I denne perioden leverte den 4,5 millioner tonn råmalm med et kobberinnhold på 69.000 tonn. I storhetstiden bodde det opptil 300 mennesker på Jakobsbakken. Her finnes bad, messe, forsamlingslokale, skole, butikkbrakke med postkontor, overstigerbolig, lærerbolig, familieboliger og lauskarbrakker. Mange av bygningene står igjen og blir i dag tatt godt vare på av private, lag og foreninger og organisasjoner. Norsk Luthersk Misjonssamband overtok ved nedleggelsen 15 av de 25 bygningene på Jakobsbakken. Misjonssambandet bruker en del av disse til leirskole, misjons- og ungdomssenter.

 

Viljen til bevaring, vedlikehold og rehabilitering av bygningsmassen er sterk hos de nye eierne av boligene på Jakobsbakken. I 2010 ble det laget en reguleringsplan for Jakobsbakken av Statskog, en plan som åpner for nybygging av fritidsboliger på Jakobsbakken. Planen fikk en blandet mottakelse da den ble presentert i november 2010.

 

Se forøvrig Ronald Fredriksens kart over Jakobsbakken med navn på de enkelte bygningene.

18.06.2010. Men reisen til Jakobsbakken og Sagmo startet helt nede ved Langvannet, og fulgte den fint opparbeidede vegen oppover liene på sørsida av vannet. Her er vi ved starten på vegen nede på Granhei. Brukar ved Granheibekken.

Bildekilde: Det Sulitjelma som var

Tekst til bildet: Jakobsbakken skole (internat) fra 1919. I bakgrunnen gammelskolen fra 1910. Fra 1908 var det skole på Jakobsbakken i lokaler leiet av bedriften, kontoret, hus 4. Lærerbolig bygget i 1916 er ikke med på bildet.                                     

21.08.2010. I lange partier danner de hvitstammede bjørketrærne vakre alle`er. 

29.07.2011. De samme husene i dag. Godt vedlikeholdt og brukt som fritidsboliger.

Vi drar på besøk til Jakobsbakken, og gjør som i gamle dager; vi starter opp helt nede ved Granheia. Etter å ha blitt rodd over Langvannet av noen velvillige ungdommer, starter vi på den møysommelige men storslåtte vandringen oppover til Jakobsbakken. Vi tar også en tur innom Sagmo på veien oppover. I dag er den vakre og forseggjorte vegen desverre overgrodd, og naturen er i ferd med å ta den tilbake. Trær med store rotsystem bryter opp vegen og oppmuringene ødelegges. Nedre del fra Granhei og opp til platået over Kisthammeren er helt ufremkommelig idag.

 

I 1991 ble det full stopp på all gruveaktiviteten i Sulitjelma. Nedtrappingen hadde da foregått i flere år forut for stengingen. Så en visste og så for seg hva som ville komme. En må anta at Sulitjelma og alle anleggene etter over 100 års gruvedrift ble vurdert når Riksantikvaren fra 1990 foretok en "storstilt satsing på vannkraft og industri". Uten noen vernestatus har anleggene sakte men sikkert forfalt. Som kjent tilfalt disse anleggene Fauske kommune (sammen med en stor bolig- bygningsmasse og stedets totale infrastruktur); en nesten for stor oppgave for en kommune, som på toppen mistet skatteintektene fra gruvedriften.

 

Så etter det såkalte hjemfallet i 1983 satt plutselig kommunen som eiere av et helt industrisamfunn med en stor, nedslitt bygnings- og boligmasse, samt et av landets største gruveindustriområder med tunge foredlingsanlegg for kopper. I tillegg til dette en forurensning og avrenning fra de mange avstengte gruvene som i dag fortsetter å forurense det over 1 mil lange Langvannet og vassdraget nedenfor.

 

 

__________________________________________________

 

 

 

 

 

Hos Riksantikvaren har vi hentet nedenforstående:

Tekniske/industrielle kulturminner

Nedlagte og forlatte industrilokaler og anlegg er en økende kategori kulturminner. I perioden 1990-2010 er det bevilget 307 millioner kroner over Riksantikvarens budsjett til 38 større og mindre tekniske/industrielle anlegg.

Tyssedal kraftstasjon. Foto: Birger Lindstad©Riksantikvaren.

 

Den akselererende de-industrialiseringen i våre dager vil etter hvert skape en økende kategori kulturminner - nedlagte og forlatte industrilokaler og anlegg. Denne utviklingen, og arten og størrelsen på de mange komplekse industrianleggene fra 1900-tallet, representerer en utfordring for kulturminnevernet. Kulturminner og kulturmiljøer må sees i en helhetlig, fysisk sammenheng som inkluderer bygninger og produksjonsutstyr, arbeids- og boligforhold, ressurstilgang, tekniske innretninger og anlegg.

 

I 1994 la Riksantikvaren fram Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Her konkluderes det med at bevaring av større tekniske og industrielle kulturminner og kulturmiljøer krever så mye ressurser at bare et begrenset antall anlegg kan prioriteres i nasjonal sammenheng, og at det må være en politisk beslutning å sette av nok ressurser til å føre arbeidet videre.

 

Fra 1991 er det blitt bevilget midler til sikring og istandsetting av tekniske og industrielle kulturminner over en egen post i statsbudsjettet. Målet har vært å bidra til drift av utvalgte anlegg slik at disse kan utøve virksomheten etter formålet.

 

I perioden 1990-2010 er det bevilget 307 millioner kroner over Riksantikvarens budsjett til 38 større og mindre tekniske/industrielle anlegg. Av disse er 10 valgt ut for spesiell oppfølging for å konsolidere driften og progresjonen i istandsettingsarbeidet:

 

  • Fetsund Lenser
  • Folldal gruver
  • Neptun sildoljefabrikk
  • Næs Jernverksmuseum
  • Kistefos Træsliberi
  • Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk
  • Salhus Tricotagefabrik
  • Sjølingstad Uldvarefabrik
  • Spillum dampsag og høvleri
  • Tyssedal kraftstasjo

 

I tillegg har Rjukanbanen og Sellevåg Treskofabrikk også vært fulgt opp - førstnevnte som et ledd i Riksantikvarens storstilte satsning på vannkraft og industri, den andre som eksempel på landets småskalaindustri.Les mer om hvert enkelt anlegg via venstremenyen.

 

SEFRAK – register over eldre bygninger

SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Det rare namnet er opphavleg ei forkorting for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg, som var det organet som starta prosjektet. Ansvaret for registeret er seinare overteke av Riksantikvaren.

 

SEFRAK vart bygt opp gjennom eit stort anlagt feltarbeid i åra 1975-1995. Mange tusen registratorar samla då inn opplysningar om alle bygningar frå før år 1900 i Noreg. I delar av landet vart grensa for registrering sett noko lenger fram i tid, t.d. valde ein å registrere alt som var frå før 1945 i Finnmark. Med til arbeidet høyrde også kartfesting, oppmåling og fotografering av objekta. I alt er det registrert ca 515.000 objekt i SEFRAK, av dei er i underkant av 375.000 bygningar som framleis står. Resten er ruinar, andre minne enn hus eller objekt som er blitt borte etter at dei vart registrerte.

 

Formål:

SEFRAK er først og fremst eit generelt kulturhistorisk register som kanskje særleg har verdi som kjeldemateriale for lokal historie. Men det vert også nytta av forvaltninga som eit utgangspunkt for å finne kvar det kan vere verneverdig bebyggelse. Det at ein bygning er registrert i SEFRAK gjev den ikkje automatisk nokon vernestatus. Oppføring i registeret inneber heller ikkje i seg sjølv spesielle restriksjonar for kva som kan gjerast med eit hus.

 

Oppbevaring:

Skjemamaterialet etter registreringane er no oppbevart hos dei enkelte fylkeskommunane, medan storparten av fotomaterialet finst hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. I fleire fylke og kommunar pågår det arbeid med å skanne gamle registreringsskjema og gjere dei tilgjengeleg gjennom ein eigen landsdekkande database i regi av Riksantikvaren. Opplysningane er også lagt inn på data og utgjer ein del av Statens Kartverk sitt eigedomsregister Matrikkelen, og er såleis også enkelt tilgjengeleg for den kommunale forvaltninga. Riksantikvaren publiserer også SEFRAK som ein såkalla WMS-tjeneste til bruk i geografiske informasjonssystem (GIS).

 

 

Nedenfor har vi sakset mere informasjon om SEFRAK i Nordland og fra GeoNo:

 

SEFRAK i Nordland

GeoNo - Geografisk informasjon i Nordland

 

GeoNo er et nettsted for presentasjon av kartløsninger og lignende som har fokus på å dekke spesielle informasjonsbehov i Nordland.

GeoNo er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune.

 

Beskrivelse:

SEFRAK i Nordland ligger tilgjengelig som en karttjeneste under fanen "Kartjenester". I tillegg tilbys SEFRAK i Nordland som WMS-tjeneste, til bruk i egne GIS-systemer. Adresser ligger under fanen "Prosjekter". Her ligger også mulighet til å laste ned SEFRAK i Nordland som KMZ-fil, som bl.a. kan brukes i Google Earth.

 

SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger, men stedvis er også andre kulturminner enn bygninger registrert. Denne karttjenesten inneholder imidlertid kun bygninger/ruiner av bygninger, da kartfestingen framkommer gjennom SEFRAK-registerets kopling til Statens kartverks eiendomsregister Matrikkelen, og slik kun er knyttet til bygninger. Eventuelle registreringer av andre kulturminner finnes i det manuelle SEFRAK-registeret, som alle kommunene skal ha kopier av for sitt område.

 

I utgangspunktet skulle alle bygninger fra før år 1900 registreres i SEFRAK, men det er viktig å være oppmerksom på at det kan være store mangler, slik at registeret ikke gir en komplett oversikt over eldre bygninger. På grunn av store krigsødeleggelser ble den øvre grensen satt til 1940 i Bodø og Narvik sentrum, men også i mange andre områder ble en del bygninger yngre enn år1900 registrert. I bruken av SEFRAK som kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for vurdering av verneverdig bebyggelse, er det likevel et viktig moment at stort sett er det 20. århundrets bygninger ikke med i dette registeret.

 

At en bygning er SEFRAK-registrert, trenger ikke nødvendigvis si noe om verneverdi. Det gir heller ikke automatisk noen vernestatus eller restriksjoner med hensyn til hva som kan gjøres med bygningen. Registeret er imidlertid viktig som et utgangspunkt for vurdering av verneverdi, og er på denne måten et sentralt hjelpemiddel i kulturminnevernets arbeid med nyere tids kulturminner. I tillegg har registeret stor verdi som historisk kildemateriale. Det inneholder opplysninger om bygningenes funksjon og miljøsammenheng, byggemåte, materialer, alder, endringer m.v. I forhold til det digitale arkivet knyttet til Matrikkelen, er den store fordel ved den skannede versjonen at her inngår bildene som en uvurderlig del av registreringen.

 

DataWMS

De fleste av GIS-verktøy kan bruke WMS (Web Map Service). Dette prosjektet tilbyr to WMS-tjenester med ulike koordinatsystem:

- Den første kompatibel med geografisk koordinatsystem (CGS WGS84) i grader (lat-lon). Adressen kopieres fra det røde/gule området:

http://www.geono.no/wmsconnector/com.esri.wms.Esrimap?ServiceName=WMS_SEFRAK&

- Den andre med et metrisk prosjektert koordinatsystem (WGS84 UTM33N).Adressen kopieres fra det røde/gule området:

http://www.geono.no/wmsconnector/com.esri.wms.Esrimap?ServiceName=WMS_SEFRAK_UTM33N&

 

Google Earth - KML/KMZ filer

Noen GIS-verktøy kan også importere KML/KMZ-filer. Disse kan også brukes i Google Earth, et 3D-visnings GIS-verktøy som kan lastes ned gratis fra internett.Ved å klikke på følgende link du vil laste ned SEFRAK i Nordland KMZ-fil

 

Tilgang:

Med bakgrunn i personopplysningsloven er de skannede registreringsskjemaene i sin helhet kun tilgjengelig for autoriserte brukere, som får tilgang gjennom tildeling av brukernavn og passord. Brukernavn og passord fås ved henvendelse til Nordland fylkeskommune v/Kulturminner i Nordland. Alle brukere får likevel tilgang til bildedelen av skjemaene, samt til en liste hvor enkelte opplysninger fra skjemaene inngår. Vi gjør oppmerksom på at i de tilfelle hvor bildene ikke var plassert korrekt på skjemaet, kan kun deler bildene vises, eller de kan mangle helt.

 

Grønt reiseliv i Nordland (du må være innlogget for å ha det vist)

 

Prosjektet "Tilgjengeliggjøring av kommuneplaner i Nordland" skal etablere en brukervennlig nettjeneste for kommuneplaninformasjon i Nordland. Prosjektet er støttet av Høykom (Høykom prosjektnr.: 176207).

 

SEFRAK i Nordland ligger tilgjengelig som en karttjeneste under fanen "Kartjenester". I tillegg tilbys SEFRAK i Nordland som WMS-tjeneste, til bruk i egne GIS-systemer. Adresser ligger under fanen "Prosjekter". Her ligger også mulighet til å laste ned SEFRAK i Nordland som KMZ-fil, som bl.a. kan brukes i Google Earth...

 

Nettstedet viser karttjenester for flere temaer:

- Kommuneplaner: arealdel og samfunnsdel. Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/ (litt sein oppstart, men karttjenesta fungerer)

- Ortofoto. Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/ for oppdaterte bilder

- Regionalt Viktige Kulturminner i Lofoten: Dette kan du lese mer om her. Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/

- SEFRAK i Nordland Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/

GeoNo ønsker å bli et brukervennlig nettsted for Nordlands kommuner, næringsliv og befolkning. Det er derfor ønskelig med tilbakemeldinger om nye tjenester (tema) og andre forbedringer som brukerne har behov for. Send forslag og andre kommentarer til geono@fmno.no.

 

På kartet over har vi hentet fram registreringene ved Beritelva. Vi ser at området med fredede registreringer ligger på oversiden av brua over elva. SEFRAK-registreringen har bare to registreringer i sitt system ved Beritelva (tre registreringer hos Riksarkivaren - se over).

Vi må ikke glemme at "At en bygning er SEFRAK-registrert, trenger ikke nødvendigvis si noe om verneverdi. Det gir heller ikke automatisk noen vernestatus eller restriksjoner med hensyn til hva som kan gjøres med bygningen."

Derfor finner vi over hele området i Sulitjelma - ja i hele landet - bygninger som er registrert i SEFRAK men som ikke er fredet eller vernet av Riksantikvaren. Og slik er det i Sulitjelma, her er ingenting gitt noen vernestatus av Riksantikvaren.

Her har vi brukt Google Earth til å presentere SEFRAK sine KML/KMZ-filer og derigjennom hentet informasjonen som ligger under et av de fredede registreringene ved Beritelva.

Vaffelkaktjønna med "Kampen" i forgrunnen og "Villa Vekter'n" eller "Gammelnybrakka" bakenfor.

Det gamle kaianlegget i Fagerli oppført i forbindelse med anleggene rundt den gamle smeltehytta i Fagerli rundt århundreskiftet 1800-1900.

Her finner du en liste med ordforklaringer - ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Digitalt fortalt er personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. ABM-utvikling er ute etter de spennende og annerledes fortellingene - der det legges vekt på å være personlig. Vi ønsker fortellinger som er oppsiktsvekkende, engasjerende, vanskelige, morsomme eller avslørende. Noen ligger allerede ute på nettsiden, men her er det plass til mange, mange flere. Har du noe å fortelle?

Ved å søke på sulitjelma får vi mange treff på interesante historier, lydopptak og videosnutter, bl.a.

Gutta fra Charlotta grube vil vi minnes i vår sang ...

Togstallen på Finneid

Linebanen

Fossen Dam

og flere andre.

De fleste tilhører Salten museum og er signert Tove Mette Mæland.

NORDLAND FYLKESKOMMUNE

KULTUR

http://www.nfk.no/

På denne nettsiden finner du det som skjer på fylkesplan når det gjelder kultur.

Vi nevner bl.a.

Tema og tjenester

Plandokumenter

Arkiv i Nordland

Kulturminner i Nordland

Nordlands Historie

Er du heldig kan du finne litt som omhandler Sulitjelma, jeg har ikke funnet så mye.

FOTEFAR MOT NORD

http://fotefar.no/

Fotefar mot nord er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner som ble gjennomført på 1990-tallet. Fotefar er en veiviser til 10 000 år med historie i Nord-Norge og Namdalen i Nord-Trøndelag.

Under Industrielle kulturminner sakser vi: Fotefar i Nordland gir deg muligheten til å oppleve industrielle kulturminner og deres betydning for samfunnets utvikling: vannkraft, gruver og jernbane. Les mer om industrielle kulturminner her: Glomfjord i Meløy kommune, Sulitjelma i Fauske kommune, Bjørkåsen i Ballangen kommune og Rallarvegen i Narvik kommune.

Her finner vi Fauske kommune sitt prosjekt beskrevet:

Fauskes Fotefar-prosjekt omhandler et nyere tids kulturminne. Temaet er Sulitjelma besøksgruve og gruvemuseum, og minnene fra gruvetiden.

Sulitjelma besøksgruve ligger i den tidligere gruvebyen Sulitjelma, ikke langt fra grensen mot Sverige. I besøksgruva blir de besøkende med på en reise inn i bergmannens rike, og omviserne kan fortelle mangt og mye fra den tiden gruva var i drift. Malmgruvene i Sulitjelma var i virksomhet fra 1887 til 1991, og var et av de største bergverkene i Nordland. Et besøk i gruva kan kombineres med omvisning på Sulitjelma Gruvemuseum, hvor man får se gjenstander, modeller og foto fra gruvedriften.

NOEN UTVALGTE DOKUMENTER OG RAPPORTER FRA NORDLAND FYLKESKOMMUNE OG FOTEFAR MOT NORD:

Tertiærbane

(Kilde: Wikipedia)

er en smallsporet jernbanelinje.

I Norge er begrepet brukt om baner med smalere spor enn CAP (1067 mm), 3' 6".

Eksempler på tertiærbaner:

Thamshavnbanen. 1000 mm, meterspor.

Osbanen, 750 mm.

Sulitjelmabanen, 750 mm, ombygd til 3 feet, 6 inches, 1067 mm, en sekundærbane, den eneste i Nordland.

Urskog–Hølandsbanen, 750 mm. Tertitten er en språklig avledning av tertiærbane, altså en tredje klasses jernbane.

Hvor ble det av alt jernbanemateriellet som traffikerte Sulitjelmabanen?

Hugget til skrapjern

Noe av materiellet ble rett og slett hugget opp til skrapjern! Nedenfor står tre av lokomotivene som led denne skjebnen hensatt på Lomi stasjon. Bildene er tatt 10. juni 1961 av H. G. Hesselink

"Odin"

"Sulitjelma"

"Nr. 85"

Men noe av materiellet overlevde:

"Loke"

Les museets historikk og data her.

I drift på Tertitten - museumsjernbanen  

Urskog-Hølandsbanen

Skabo 1913

2. og 3. klassevogn levert til Sulitjelmabanen som vogn BCo3. Sporet om til sporvidde 1067 mm. da Sulitjelmabanen ble bygget om i 1915, UHB overtok vognen etter at Sulitjelmabanen ble lagt ned i 1972. Vognen ble sporet tilbake til 750 mm sporvidde og satt i stand og gitt nr. 10. Den er nå en ren 3.klasse-vogn (Co).

En uviss skjebne

På tippen ved Besøksgruva/Grunnstollen (2011)

"Flipper" (elektrisk)

"Festus" (elektrisk)

"Festus" og "Sorjus" (elektriske)

"Nødfaring" (diesellok)

"Åge" (diesellok)

"Lotte" (diesellok)

7. oktober 2011 fikk "Flipper", "Festus", "Sorjus", "Nødfaring" og "Åge" komme ut i dagslyset og frisk luft etter å ha vært innestengt i mange år i mørke og dårlig gruveluft en kilometer inn i Grunnstollen. Ute på gruvetippen fikk dermed "Lotte" selskap av disse fem lokene, de tre førstnevnte elektriske, de to siste diesellok.

Les hele historien på http://www.sulisavisa.no/ for 2011(Gamle lok ser dagens lys), og se flere bilder på http://www.sulisavisa.no/Foto46.htm.

I drift i Besøksgruva

Norsk Jernbaneklubb

På hjemmesiden til klubben http://njk.no/ har vi hentet en oversikt over bevarte lok, museumslok fra industri, bergverk og anlegg. De skriver at

"Listen nedenfor inkluderer lokomotiver som har status som museumsobjekter eller som er i ferd med å få det. Det står fremdeles flere gjenglemte lok og vrak flere steder rundt om i landet som ikke er med i denne listen. Tabellen som viser hver enhet er stor, slik at den er delt opp i tre deler. Hver del er løst beskrevet innholdsmessig under. Klikk på hver overskrift for å se tabellen med innhold."

Vi har tillatt oss å ta ut materiell som har vært i bruk i Sulitjelma. Se listen her.

AS Sulitjelmabanen

Plassert på industriområdet Sandnes i Sulitjelma (2011)

"Flipper" (elektrisk)