Vegbygging

"Aar 1897 den 9de oktober sammtraadte den af herredstyret ved beslutning af 18de f. md. nedsatte komite til udarbeidelse af veiplan for Lødingen herred. Samtlige medlemmer møtte". Denne komiteen utarbeidet og la fram en meget omfattende veiplan med kostnadsoverslag for hele Lødingens herred. For Tjeldøys vedkommende omfattet planen "En vei fra Sandnæs til Kjærstad, ca. 30 km a kr. 3000.00 kr. 90.000.00". For sørsiden av Kjærfjorden sitt vedkommende omfattet planen "En vei fra Breivik om Tjeldodden til Vaage, ca 22 km. a kr. 4000.00 kr. 88.000.00". Videre ble det foreslått hvordan arbeidene skulle prioriteres. Planen ble vedtatt av Lødingen herred 6. november 1897. (Kilde Årbok for Lødingen 1979 "Den første kommunale veiplan i Lødingen").

Men fylket omarbeidet eller forpurret store deler av denne planen, og dermed stoppet videre planlegging opp. En antar at kort tid etterpå - kanskje de første årene av 1900 - ble det på Kjerstad dannet en veikomite for å være pådriver og arbeide for bygging av vei nordover mot Valvaag. Men det er først knapt 30 år senere at en finner dokumentasjon på arbeidet til denne veikomiteen på Kjerstad.

Arbeide på bureisningsvegen på Kjerstad, her ved Nysjåhaugen og innover mot sommarfjøsan. Antagelig ca. 1930. Sverre Johansen til venstre og Torgeir Kjerstad med spettet. Torgeir var da 15 år gammel.

(Foto: Ukjent/Privat)

Veibygginga på Kjerstad

15.04.1946  

28.12.1954

03.01.1955

"Kravet om offentlig bevilgning til veiforbindelse mellom gårdene her er mere enn 40 år gammelt. Denne veiforbindelse i sin helhet var da benevnt som veien Tjeldodden - Tjeldsund herredgrense."

"Derfor tillater vi oss nå å henvende oss til Dere om snarest å fremme dette ca. femti år gamle vegkrav så at det endelig kan oppnå bevilgning og mulighet for å bli fullført."

"Som det vil sees har vi tatt med en søknad fra før krigen og noen fra tiden etter krigen. Da vegkravet nå er ca. femti år gammelt er det selvfølgelig en hel del eldre korrespondanse,"

Om veiene på Kjærstad før i tiden

(02.01.1986 PH)

      Gangstien eller "veien" nordover Halsen på Kjærstad.

Denne skilte lag med veien "innover" i sørvestenden av Flåtta. Jeg må gå ut fra at Flåtta stadig var "åpenland" altså kornåker, nepåker og potetåker i senere tid. 

      Når man kom fra sjøen så måtte man velge enten øst- eller vestsida av Flåtta omtrent i det punkt hvor "gammelbrynnen våres" var. Og skulle man nordover ble det å velge vestsida og følge åkerreina i en smal sti forbi i en runding nær Albert Hansa sin stue eller før denne steinfjøsen hans Hans Olai, videre forbi Krommelhågen (kanskje denne egentlig har hett Klongerhågen etter klongerriset som fremdeles vokser der i sørøstenden av hågen?) 

      Vidre forbi Ganghaughalsen og Rasmushagen som var den øverste (nordligste) delen av Flåtta og som i sin tid ble Rasmus sin part av Flåtta. Stien fulgte altså skillet mellom det som var pløybar mark (åker-land) og annen fastmark så noenlunde og den var bare omtrent en fot bred, tråkket, i hvertfall før slåtta. 

      Over Halsen, som var mere som ei skrapmark, var den nok bredere og fulgte sletteste marka, svingte litt nordvestlig etter å ha passert Gånghågen, slik at den kom midt omtrent mellom to små håger straks nordenfor. Dette blir da like sør for der Karl og Rebekka ble å bygge seg sin bolig ca. l89o. Fra denne passasjen mellom de to små hågene tror jeg det har vært stier i tre retninger i hvertfall. 

      Utskiftningskartet over Kjærstad som var opptatt i 1915 og 1917 viser at veien gikk samlet et stykke vidre, men så kløves den med hovedstien i NNO-lig retning så den ovenfor Vikåkeren passerer bare noe klar av hågen der ovenfor. Den andre stien går i nordvestlig retning slik at den passerer vestenden av Vikåkeren og ga adkomst til denne og marka omkring. Straks denne stien har passert legda (grøfta) i nordkant av Vikåkeren blir det et nytt dele, idet en sti fører vidre om vest­sida av Holmhågen og en annen sti går langs østsida av samme håg forbi torvdammene og vidre til Holmskogen med mere. 

      Disse stiene har jo "gjort seg sjøl" og er merker etter folk og krettur. Kretturan ble jo jett og passet på. Det fantes ikke gjerder på Kjærstad før i tiden og vel ikke på nabogårdene heller. Folk og krettur måtte likevel lære seg å følge stiene som fantes. Sommers tid. 

      Hovedstien nordover passerer omtrent midt på flatmarka som er mellom det store berget midt på marka mellom Holmhaugen og Ørntuvhågen, altså midt på denne marka øst om berget og Ørntuvhågen. Jeg vil anta at det ble i kanten av ei myr, i kanten mellom fastmark og myr. Slik gikk stien rakt nord til Tjønnskogens sørkant, litt småsvinget kanskje. Gjennom Tjønnskogan til vadestedet over Tjønnskogelva var vel stien som en hel "vei", kanskje 2 meter bred og gressgrodd og med tyttebartuer på sidene med einer og lyng og bjerkekratt. 

      Det så ut for meg som om alt tråkket i tidens løp hadde slitt og knust torvlaget som så hadde rennt vekk med vatnet og dels gjort det slett. Men stien var lavere enn terrenget på sidene som ei renne lavest i midten og gressgrodd. Dette stykket gjennom Tjønnskogan syntes jeg var av de aller beste veistykkene - naturlig vei - som fantes på Kjærstad. Tuve og hompa var det ellers nok av der man skulle gå, når undtas åkrer og ekrer, både på innmark og i utmark. Man har jo hørt om "Steinkjærstad" som utnamn på stedet. 

      Hovedstien nordover er på jordskiftekartet vist dobbeltstiplet så langt kartene rekker. D.v.s. helt til grensen mot Valvåg litt nord om Linberget. Og denne veien er det alle har hatt å gå etter både folk og krettur. Men for kretturan var det   nu helst at de ble drevet etter denne stien når det ble hentet heim fra bumarka. Mens når de om morgenen dro av seg selv utover i marka så fulgte utover etter som de fant noe å beite på naturligvis. 

      Hvis man studerer jordskiftekartet blad nr. l over innmarka riktig nøye så finner man en masse boniteringsgrenser som uregelmessige figurer stiplet inn. Hver slik "figur" begrenser et litet stykke mark av ensartet bonitet og figurene er gitt fortløpende nummerering. Nu viser det seg at disse figurene på for eks. bruksnr. l holder seg innenfor eiendomsgrensen selv om det er mark av samme bonitet vidre bortover naboeiendommen. Dermed viser bonitets"figurene" hvor nabogrensene gikk før utskiftinga. Jeg har etsted notert fra kartet bonitetsfigurenes nummer på de enkelte eiendommene eller teigene slik de var før utskiftinga.

Utsnitt av foto tatt av Kanstad

Veien til sjøen.I fra vestsnippen av Karenhaugen, tidligere kalt Kjærringræva, så delte sjøveien seg straks ”i to”, en vei til hvert naust. Den ene vestligste gren går rett fram, eller sør, til østsiden av Hans-Olai-naustet, etter først å ha passert like vestom stuetomta til Beret Marja og Lars Eidissa. Den andre, østligste gren, svinger og går i S.O. og ned til nordsida av Johan-Peter-naustet. Og denne veien sees godt som ei lysere stripe på marka på bildet.

Veiene på utskiftningskartet for 1921.

Veiene på Kjerstad slik de er inntegnet på utskiftningskartene for 1921. I Utskiftningsforretningen for 1921 kan du lese mere om disse veiene på sidene 25-28. Vei nr. 1 var den første (og eneste) en fikk stukket opp til Tjønnskogan, og som ble påbegynt i 1929. Denne ble gjort kjørbar til haugen nord for Julius sin eiendom samme høst, senere bygd ferdig helt nord til Tjønnskogan. Meningen var at veg nr. 1 skulle fortsette nordover til Valvågen, men slik skulle det ikke gå. Rundt 1930 ble det også bygd vei innover til Edvard Kristoffersen (Vei nr. 2), hvor skolen da holdt til.

Vei nr. 1

(18.06.1990 PH)

I utskiftningsforretninga av 1921 heter det om Vei nr. 1 at den skal være 3 meter bred. Den er tegna inn på utskiftningskartet (Kartblad nr. 1).

Så vidt jeg minnes så ble ikke den «kartlagte» veien bygd eller gjort noe med det aller minste, over «vår» heime-teig. Og veien var jo tegna inn kloss i østrøstet på stua våres. Far likte det lite. Men den var jo lagt like i vestkanten av Sjøhaugen (dvs. «Karenhaugen») og der gikk jo trakkveien fra gammelt av, å dømme etter slitasjen i marka forbi haugen.

Så ble det omsider snakk om veibygging. Det gjaldt «veien Kjærstad – Valvåg», som den ble kalt i papirene.

En ingeniør ifra veikontoret i Bodø var kommet til Tjeldnes for å se til veianlegget utover mot Odden, som var under arbeide i korte perioder. Andreas sørga for å «få» denne ingeniøren hit og han «stakk opp» 1000 m veitrase ifra Naustneset ett sted og like vestom Karenhaugen og så videre omtrent slik som den nå ligger der videre helt til Tjønnskogelva.

Angående de juridiske forhold med hensyn til den mark eller «grund» veiene som utskiftninga av 1921 bestemmer skal være, altså hvem som etter at utskiftninga trådte i kraft i 1921 er eiere, så er det en side av saken. Hvem som eier veigrunnen når slike «utskiftningsveier» går utav bruk, blir uaktuelle, eller erstattes av fylkesveien eller andre nyere veibygg, det er en annene side. Jeg vet ikke hvordan slik «gammel» uaktuell «veigrunn» som ikke har vært i bruk til vei eller gått ut av bruk, hvordan «eiendomsretten» skal kunne a-jourføres juridisk. I praksis synes det som om grunn som er blitt uaktuell som veigrunn ifølge utskiftninga, at den blir tatt i bruk til annet formål, og at eldre disponering til veigrunn ignoreres uten at noen protesterer eller forlanger de strengt juridiske forhold bragt a-jour ved nye papirer og grunn-omdisponering.

Vegarbeider på Kjerstad 1929-1932

(14.01.1974 PH)

Sent på høsten 1928 ble 1 km veitrace stukket ut på gården Kjerstad av ingeniør Brendt (eller Brandt som også er sett brukt) fra Nordland Veikontor, Bodø. Høsten 1929 ble arbeidet påbegynt. Man fikk en vant veiformann, Sivert Hansen fra Hamarøy til å lede arbeidet denne høsten. I de nærmest følgende 2-3 årene ble den utstukne kilometer vei gjort ferdig kjørbar. Det ble også bygd vei «innover» til der skolen holtes hos Edvard Kristoffersen.

Høsten 1929 startet arbeidet opp på veien fra Naustneset og nordover til Tjønnskogan etter den nye traceen som ble oppstukket av ingeniør Brendt. Veien ble da bygget slik den ligger i dag. Grunnen til at en begynte med denne vegen (og ikke med vegen innover til Forosen) var vel å forsøke å forsere byggingen av veg til Valvågen og senere videre nordover med tilknytning til det øvrige veinettet. Samtidig fikk en tilgang til slåttemarkene på Vikåkeren og i Tjønnskogen, og til nytt dyrkingsland nordover mot Silsanden, og også til de nordste torvteigene på Stormyra. Som det fremgår av Beretning og regnskap nedenfor ble det bygget 600 meter vei på vel 3 uker.

Dette må være den første dokumentasjon på vegarbeide på Kjerstad. Vi ser og at allerede i 1929 hadde Kjerstad en Kvindeforening som skjøt inn kr. 404,82 i dette vegarbeidet.

Vi finner ganske god dokumentasjon på denne veibyggingen, med bl.a. en regnskaps-/timelistebok som ble ført av kasserer Hagbart Pettersen. Videre en kontinuerlig korrespondanse mellom Lødingen Kommune og Kjerstad Veikomite, som vesentlig omhandler veibevilgninger. Alt dette er meget interesant lesing. Regnskaps-/timelisteboka er kopiert i sin helhet, og kan åpnes som pdf-filer nedenfor.

Se originalkopier av dokumentene som pdf-fil nedenfor.

Kommentarer til regnskaps-/timelisteboka:

I 1929 ble det utbetalt kr. 0,40 i timesbetaling. Formannen Sivert Hansen (Røsvik?) fikk 0,75.

 

Hesten "Asbjørn" og oksen "Oksen" fikk 0,40 pr. time.

I 1929 ble det trukket sykepenger kr. 4,- pr. person.

I 1929 måtte hver (husstand?) utføre pliktarbeide tilsvarende 3 dagsverk a' kr. 4,- (dvs. 30 timer pliktarbeide).

Gerton Hansen og Torger Kjerstad, som var satt til fjellboring, fikk 6 øre pr. boret tomme på deling. I 1929 boret de 97 tommer (dvs. ca. 2,5m fjellboring med handboring), og fikk utbetalt kr. 2,91 hver. Gerton var da 10 år gammel, mens Torgeir var 14 år i 1929.

I 1932 var timesbetalingen fortsatt 0,40 pr. time, mens Ragnar Kjerstad - som da var forfremmet til formann - fikk 0,45.

I 1932 arbeidet både hestene "Blakken" og "Asbjørn" på veiarbeidet. *)

I 1932 var utgiftene til telefon kr. 1,15, borkvessing 3,10, lunte 0,65 og ammunisjon 8,00.

I 1932 ble det trukket kr. 4,- i skattetrekk fra enkelte av arbeiderne.

Noen av sidene i boka er skåret ut, så noe materiale kan mangle. Det har særlig vært vanskelig å skille arbeidet som fåregikk på veien innover mot Edvard Kristoffersen fra det arbeidet som samtidig pågikk nordover mot Tjønnskogan. Nedenfor kan du se kopi av hele denne boken.

*) Hesten "Asbjørn" tilhørte Einar/Størker Kristoffersen, mens "Blakken" tilhørte Olav Kjærstad. Einar /Størker hadde en hest - kanskje var det "Asbjørn" - som i flg. Hagbart Pettersen var litt av en villbas. Den kunne åpne porter, og en gang åpnet den sommarfjøsporten og ble borte i lang tid. Men en dag fikk de øye på den helt oppe på Kjerstadfjellet, den sto i silhuett mot himmelen. "Blakken" derimot var svært skuddredd og nervøs, og reagerte straks en begynte å rope "varsko her" for å varsle sprengning.

"Oksen" var nok som navnet antyder en kjøreokse. Jeg kan huske fortalt at Ragnar Kjerstad en tid hadde kjøreokse, men om denne "Okse" tilhører Ragnar er usikkert. Den ble kanskje brukt til å dra steinslede for flytting/transport av stein. Men her finnes det kanskje flere utfyllende historier?

Bureisningsveien Kjerstad - Forosen

Arbeide på bureisningsvegen, her ved Nysjåhaugen og innover mot sommarfjøsan. Antagelig ca. 1930. Sverre Johansen til venstre og Torgeir Kjerstad med spettet. Torgeir var da 15 år gammel. Foto: Ukjent/Privat.

Bureisningsveien (eller gardsveien) starter ved Gårdselvaa på Kjerstad, går østover på nordsiden av Nysjåhaugen og Sommarfjøshaugen, videre under Lappskaret, runder Skarstrandsvingen og følger Skarstrandhaugen innover til den skrår over mot bru over Sandbakkelva, videre innover Mellaosen og til Foroshalsen.

Avstander Svingen-Elva 140m, Elva-Foroshalsen 1686, arm ned til brygga ca. 200m.

Tilsammen 2026m.

Vegen fra Svingen til Gårdselva (140m) ble opparbeidet i 1932 samtidig med vegen fra Naustneset og nordover mot Tjønnskogan som ble påbegynt i 1929.

Den gamle bureisningsveien på Kjerstad. Brua over Sandbakkelva midt i bildet ble trolig ferdigstilt i 1946.

01.11.1932 Copi til Lødingens Herredsstyre (19321101 bureisningsveiForosen.jpg): "Den 1/11 1932 Var samtlige opsidere paa Kjerstad til fellesmøte, til overveielse av den fremtidige Veiplan Tjeldodden Vallvåg Tjeldsunds h.grense. Iden anledning blev man enige om at ingaa til Lødingens Herredsstyre med andragende at faa vei opstukket til Kjerfjordstrømen. Kjerstad havn Forosen som er en fin Sjøitehavn, og det naturlige knutepungtt i Veiforbindelsen over Kjerfjorden. Kjerstad havn Forosen er den eneste Sjøitehavn mellom Rushaugen og Dragland. Videre maa vi fremholde de naturherligheder som knytter sig til nevnte veistøkke. Vi har ifølge ofentlig utskiftning ca. 350 mål dyrkningsland ved Forosen havn. Veistøkke er ca. 1600 meter. På denne strekning benyttes ca. 800 meter som vei for Skolebarnene og Læreren. Overnevnte vei søkes opstyket våren 1933. Kjerstad den 1/11 1932."

I 1935 ble det i Bodø utarbeidet et kostnadsoverslag (19350827 kostnad Forosen.jpg) over hva "kolonisasjons-veien Kjærstad - Forosen" ville koste. Ifølge dette overslaget ville prisen bli på tilsammen 34.000 kroner.

Brev til Lødingen formannsskap (19361228 bureisningsveiForosen.jpg) fra Kjærstad Veikomite datert 28.12.1936 v/formann Olav Kjærstad, der det meddeles at oppsitterne ikke ser seg i stand til å yte hele det beløp av overslaget som statsbidraget dekker. De er derimot villige til å yde et naturalarbeide tilsvarende ca. 25% av de kalkulerte arbeidsutgifter, samt fri grunn og grustak til veien. I brevet henstilles det til Formannskapet og Herredstyret om å stille nødvendig kommunegaranti for at statsbidraget til gjeldende vei kan gå i orden.

I svaret fra formannskapet (19370121 bureisningsveiForosen.jpg) der det heter at "Ordføreren anmodes underhandle med opsitterne om kontragaranti på basis fritt sprengstoff." Videre i samme brev; "Hvis oppsitterne ikke vil utrede distriktsbidraget går jeg ut fra at det i alle tilfeller tilveiebringes erklæring fra samtlige grunneiere om at de gir gratis grunn og fritt grustak, og at de påtar sig det fremtidige vedlikehold av veien."

Kaffepause i arbeidet på bureisningsvegen mot Forosen. Her oppe ved Nysjåhaugen. Foto: Ukjent/privat.

23.01.1937 oversendes kontragaranti (19370123 kontragaranti bureisningsveiForosen.jpg).

I følgebrevet (19370123 bureisningsvei Forosen.jpg) framgår det at dette "er det meste opsitterne finner å kunne gå med på. Man tar i betraktning at omkostningsoverslaget ved flere behandlinger er satt ned fra kr.32.000,- til 14.100 kr og regner med at dette er et så vidt snaut beløp at det endog bare kunde tillate ganske små dagpenger for ikke å overskrides". Samtidig ber de om at Andreas Hansen og Olav Kjærstad får delta under behandlingen av denne saken i herredstyret. Se kladd av overslaget 19000000 bureisningsvegForosen3.jpg.

I Kontragarantien heter det at "Undertegnede opsittere på Kjerstad garanterer herved for fri grunn og grustak, og for vedlikehold av veien så lenge den bare benyttes som bureisningsvei, eller til den inngår som ledd av veien Tjeldodden - Tjeldsund herredsgrense. Videre garanterer opsitterne å yde halvparten av distriktsbidraget i form av naturalarbeide, under forutsetning av at kommunen yder den andre halvpart, kr. 4.050,- med utbetaling på like fot med statsbidraget."Kontragarantien er underskrevet av Størker Kristoffersen, Andreas Hansen, Julius N. Kjærstad, Einar Kristoffersen, Toralf Danielsen, Petter M. Hansen, A. Kjærstad, Hagb. Pettersen, Sofie Kristoffersen, Amanda Thilesen, los Petter Hansen, Sverre J. Kjærstad ig Olav Kjærstad.

27.01.1937 ble saken behandlet i herredstyremøte (19370203 bureisningsveiForosen.jpg) hvor det ble gjort slikt enstemmig vedtak: "Garantien kan ikke godkjennes. Det må tilveiebringes ubetinget garanti."

I brev fra Lødingen Formannskap i juni 1938 (19380604 bureisningsvei.jpg) foreslås bruk av statens og kommunens bidrag, bl.a. om å spare mest mulig av bevilgede midler til bygging av bro. Til slutt heter det at "Det blir nødvendig at opsitterne gjør en virkelig innsats for å få anlegget fullført."

Bilde tatt fra Krommelhaugen sannsynlig engang i begynnelsen av 1930-årene. Vi ser en nybygd bureisningsveg som starter fra Gårdselva, går videre oppover mot Nysjåhaugen og sommarfjøsene som lå utafor Sommarfjøsporten. I bakgrunnen kneiser Kjerstadtinden. Foto: Ukjent/privat.

01.05.1946 skriver Petter Hansen følgende brev til Peder Hansen, som da var begynt på NTH i Trondheim:

"... Vi holder nu paa og kjøre sten til bruen i mellemosen og vi er komen langt paa vei. Og har ogsaa faat jern til bruen, saa muligens den kan bli ferdig i sommer...." . I dette brevet ber Petter Hansen om at Peder undersøker mulighetene for å kjøpe en en-tons lastebil i Trondheim. Kanskje ser Petter at det vil være behov for en lastebil på gården, ikke bare som egen gårdsbil, men til beste for hele Kjerstad.

Brua over Sandbakkelva bygget i 1946. Foto: Peder Hansen 21.07.1974.

I mai 1946 skriver ordføreren i Lødingen i brev til Nordland landbrukskontor, Bodø (19460525 bureisningsveiForosen.jpg), der kommunen ber om en snarlig befaring av bureisningsveien. Etter krigen har behovet for forhøyede tilskudd steget, og det er viktig å få nye tall inn i budsjettene for 1946/47, da kommunen gjerne vil ha vegen ferdigarbeidet snarest. Det nevnes også at  i 1944 fikk vegen forhøyet statstilskudd på kr. 2.500,-, men at dette vil bli alt for lite.

Neste gang bureisningsveien Kjerstad - Forosen dukker opp i papirene er 5.2.1951. I brev fra kommunen (19510205 bureisningsveiForosen1.jpg og 19510205 bureisningsveiForosen2.jpg) til veikomiteen v/Størker Kristoffersen (formann) forsøker kommunen å få bureisningsveien opptatt til vedlikehold av fylket. I brev fra veisjefen nevnes at en ikke finner å kunne anbefale  dette før en del mangler er utført. Dette gjelder bl.a. flytting av 500m gjerder, utbedringer/flytting/fornyelse av stikkrenner, avløpsgrøft, overgrusing, sprenging av grøft, kostnad tilsammen kr. 6.500,-. Herredstyret har vedtatt at "Da kommunen har nedlagt store beløp utover omkostningsoverslaget for å få denne bureisningsveien ferdig kan det ikke ytes ytterligere bevilgninger for å få veganlegget godkjent. Oppsitterne på Kjærstad har ved erklæring av desember 1936 påtatt seg å bekoste vegens vedlikehold i fremtiden. Ved å foreta ytterligere arbeider for ca. kr. 6.500,- er det utsikt til å få vegen opptatt til vedlikehold som bygdeveg. Herredstyret henstiller til oppsitterne på Kjærstaqd å bekoste disse arbeider. Derved vil de  bli fritatt for fremtidig vedlikehold. I motsatt fall må kommunen i h.h. til avgitt erklæring forlange vegen framtidig vedlikeholdt av oppsitterne."

Forosen med Forosbukta og Forosholmen. Sandbakkosen og brua over Sandbakkelva helt til høyre i bildet. Den ble trolig ferdig i 1946. Midt på bildet Kjærfjordstraumen med innløpet til Kjærfjorden.

I Særutskrift fra formannskapet (19511211 bureisningsveiForosen.jpg) går det fram at oppsitterne på Kjærstad har avslått dette i brev av 19.oktober 1951 og ber kommunen ta reparasjonen. Videre informeres at "Kommunen kan ikke bevilge mere penger til veganlegget enn det som er anvendt. Oppsitterne får overta vedlikeholdet i flg. overenskomsten."

Neste Særutskrift fra Lødingen formannskap er fra møte 30. juni 1954 (19540630 bureisningsveiForosen.jpg), som er et svar på en antatt henvendelse fra Kjærstad veikomite. Det heter"Henvendelse fra vegkomiteen for Kjærstad- Forosen om bevilgning til å gjøre bureisningsvegen ferdig slik at den kan godkjennes til bygdevedlikeholdet. Enst. vedtak: På nåværende tidspunkt finner en ingen utveg til å kunne bevilge mere til nevnte veg. Oppsitterne anmodes om å vedlikeholde vegen best mulig iflg. avtale, inntil herredstyret finner plass for bevilgninger."

23.01.1960 i notat fra PH (19600123.jpg) fremgår det at en forsøker å skaffe penger og sysselsetningsbidrag til gårdsvegen på Kjærstad. Kommunen har ikke penger, men penger vil bli disponert av de interesserte (altså av folket på Kjerstad). Ut fra dette notatet fremgår det at Kjerstad Vegkomites foliekonto i Lødingen Sparebank pålydende kr. 6.000,- blir gitt følgende påtegning: "Kontoen disponeres av Lødingen kommune til sysselsettingsprosjektet gårdsvei på Kjærstad."

15.02.1960 Lødingen kommune ber Kjærstad Vegkommite (19600215a nordover.jpg og 19600215b nordover.jpg) innsende planer med kostnadsberegning vedrørende gårdsvegen på Kjærstad. Dette veganlegget ble tatt med i prioritetsinnstillingen av kommunen 18. januar. Samtidig vedlegges grunneiererklæringer og skjema for erklæring av distriktsbidraget, som bes returnert utfylt/underskrevet.

12. sept. 1960 ser det endelig ut som noe kanskje kan komme til å skje m.h.t. å få denne vegen og vedlikeholdet av den over på de offentlige veivedlikeholdsbudsjettene. Det er nå gått ca. 30 år siden vegen ble påbegynt og Gerton og Torgeir kanskje drev og håndboret også på denne vegstrekningen for bergsprengning med 6 øre pr. tomme båret hull - på deling. Og hele tiden har vi snakket om en veilengde på 2026 meter.

      Men 12. sept. 1960 kommer veioppsynsmann K. Naustvik på befaring (19600912 bureisningsveiForosen befaring.jpg) i anledning restarbeider som vegvesenet vil forlange utført før overlevering. Mulige arbeider egnet til utførelse om vinteren skulle finnes. Sverre Kjerstad og Peder Hansen henter han på Lødingen med "Kjerstadtinn". På befaringen ble det planlagt bygging av 7 møteplasser og utbedring av Skarstrandsvingen og do. oppfor Einar. Retting av stikkrenner og grøfter, flytting av gjærder, osv, se notatutdrag nedenfor:

13.10.1962 ble det igjen avholdt befaring (19630311 bureisningsveiForosen.jpg) i f.m. søknad om overtagelse til offentlig vedlikehold av denne "private, og Bureisningsveg (jordbruksveg)" på Kjærstad. Tilstede var to personer fra kommunen med ordføreren i spissen samt tekniker Peder Hansen. Fra befaringen heter det at "Følgende opplysninger fra denne tur er å bemerke at vegen er i nokså bra stand. Gjennomsnittsbredde anslått til ca. 3,75m. Kurveradius, skråninger og stigningsforhold er intet å bemerke til. Vegen har to platebruer som ansees å være god med tre og fem meters lysvidde. Vegen ble påbegynt i 1938, og ble fullført høsten 1962 som vedl. skisse viser. Vedlikeholdet har tidligere foregått for det meste av private midler, og arbeidsydelser. Forøvrig kan det nevnes at der var noen antydninger til lit lite grusdekker."

I 1960 sto almenningskaia på Kjerstad ferdig. Men vegen ned til kaia var ennå ikke ferdigbygget. For å fullføre dette arbeidet lånte Kjerstad veikomite 1000kr av Kjerstad sanitetsforening (19620602 vei kaia Forosen).

Dette lånet ble tilbakebetalt 19.05.1969 ved at Veikomiteen betalte en regning for 35 stk. stoler på kr. 1260,-, som sanitetsforeningen hadde kjøpt. Veikomiteen betalte også de overskytende 260kr ved "det resterende kr. 260,- på regningen er betalt på annen måte som ikke vedrører sanitetsforeningen".

Vedlikeholdet av vegen til Forosen var så som så. Noen kroner ble bevilget til brøyting vinterstid. Da var det værre med utstyret. Omsider ble en plog anskaffet på slutten av 1950. Og slik kunne det ta seg ut når Sverre Kjerstad hadde den forspent traktoren.

Vegen Kjerstad - Valvåg - herredsgrensen Tjeldsund

(Oppsettene nedenfor bygger på de dokument som er tilgjengelige i 2010).

Allerede i 1928 startet planlegging og i 1929 også arbeidene på en veg nordover fra Kjerstad til Valvågen (se ovenfor). Men i senere dokument opplyses at allerede i det første 10-året av 1900 ble tanker om å skaffe veiforbindelse mellom bygdene på sørvestsiden av Tjeldøya levende.  Det blir videre opplyst at veianlegg på Kjerstad hadde mottatt ca. 400 kroner i kommunale bidrag før 1929, så det har foregått arbeide med denne vegen før 1929 uten at vi foreløpig har dokumentasjon på slikt (pr. 2010). Under dette avsnittet vil vi forsøke å rekonstruere mest mulig av denne planleggingen og fremgangen, helt til Kjerstad fikk veiutløsning nordover og ble knyttet til det øvrige veinettet på Tjeldøya.

Det kan se ut av dokumenter at Kjerstad har dannet en veikomite ca. 1920. Dette ut fra brev, men også ut fra kommunale bidrag fra Lødingen kommune. Første kommunale bidrag er sett bevilget i 1920. Valvåg synes å ha kommet samtidig i gang med arbeidet med veg ut til omverdenen, da de i perioden 1920-1925 har mottatt 1250 kroner i kommunale bidrag.

I 1928 har trolig Andreas Hansen vært formann i Kjærstad veikomite, med Hagbart Hansen (Pettersen) som kasserer. I 1936 er Olav Kjærstad formann, og i 1951 Størker Kristoffersen. Arbeidet til veikomiteen er kun synlig gjennom en del brev og kopi av brev til og fra komiteen og som Peder Hansen har tatt vare på. Møtebøker og referater har ikke vært tilgjengelig for mitt arbeide med denne siden. Om dette finnes i et eller annet hjem er usikkert. Alle henvisninger til saksgangen bygger således på brev og notater som Peder Hansen har tatt vare på. Det ser da også ut som han ihvertfall fra siste del av1950-årene etter hvert har overtatt arbeidet med å forsøke å drive fram denne vegen ovenfor myndighetene.

Utgangspunktet for vegen Kjerstad - Valvåg var i 1929 Naustneset på Kjerstad. I 1928 ble ca. 1000 meter av vegen stukket opp med start 30 meter ovenfor kabelstolpen vi her ser til høyre for naustet. Det en da antagelig så for seg på Kjerstad var at vegen nordover mot Valvåg startet fra Naustneset, gikk nordover Halsen og videre gjennom Tjønnskogan og nordover. Denne vegstrekningen til Tjønnskogan ble da opparbeidet på etpar av årene først i 1930. Og på bildet ser vi starten på den. Nede på Naustneset var det også planer om å opparbeide en bedre landingsplass med steinvorr. Bildet er tatt av Peder Hansen i april 1974. I bakgrunnen et landgangsfartøy på vei inn til Forosbukta.

Sent på høsten 1928 oppsøkte daværende formann i Kjerstad veikomite, Andreas Hansen, ingeniør Brendt (også sett brukt Brandt), som da var på Tofte og stakk opp veg. Han fikk ingeniøren overtalt til også å stikke opp veg i Valvåg og på Kjerstad, da de hadde penger å bygge for (på Kjerstad kr. 1176,65). Ifølge Brendt (eller Andreas Hansen?) var der for lenge siden søkt om å få vegen oppstukket. På Kjærstad ble da opstukket 1000 meter veg. Stikkingen begynte ca 30 meter fra kabelstolpe på Naustneset og rakk til Tjønnskogelva. Det en da antagelig så for seg på Kjerstad var at vegen nordover mot Valvåg ble lagt fra Naustneset, nordover Halsen og videre gjennom Tjønnskogan og nordover. Nede på Naustneset var det også planer om å opparbeide en bedre landingsplass med steinvorr. De 30 metrene mellom stolpen og der opstikningen startet ble da også senere opparbeidet.

Tjønnskogan på 1930-tallet. Vi ser vegen forsvinne inn i Tjønnskogen. Brua over Tjønnskogelva er omtrendt bak hesten. Helt i venstre bildekant ser vi den øverste av Tjønnskogtjønnan (nedenfor vegen). På bildet til høyre er Hartvik Hansen i gang med spavending av jord i Tjønnskogan. Foto: Ukjent/privat.

I årene etter oppstart ble denne vegen opparbeidet helt fram til Tjønnskogelva (se over). I 1937 ble brua over Tjønnskogelva bygget, og i 1942 ble det bygd veg videre nordover i en lengde av ca. 70 meter nord for brua, Der ble det da også stopp. Men denne vegen ble allikevel svært nyttig for beboerne på Kjerstad fordi den gav en skikkelig adkomst til de etter datiden store slåttemarkene og til torvuttakene i nordre del av Stormyra. Men i og med at bygginga videre nordover mot Valvågen stoppet opp steg frustrasjonen på Kjerstad over manglende entusiasme fra kommunens og det offentliges side på å drive denne vegen nordover.

6. nov. 1929 skriver Lødingen formannskap i brev til Andreas Hansen (19291106 veiValvaag.jpg) at "Herredstyret besluttet i møte 29. oktober d.a. at de hittil av kommunen bevilgede midler til veianlegget Kjerstad - Herredsgrensen skal deles likt mellom de to arbeidende avdelinger saafremt disse ikke kan arbeide sammen paa en strekning hvad der efterhvert som avstanden til gaardene blir kortere vil være til opsiddernes og kommunens fordel. Hvis arbeidet utføres i sommertiden skulle det være anledning til at gaa til hjemstedet efter endt arbeide om kvelden."

3. juni 1930 besluttet herredstyret (19300610 veiKjerstad.jpg) følgende: "Herredstyret besluttet i møte 3 juni d.a. under sak 63: På veiarbeider som utføres udelukkende ved naturalarbeide og kommunalt arbeidstilskudd skal der for de av kommunen bevilgede beløp p.g.av den dårlige kontroll som p.g.av forholdene som regel blir ved denslags anlegg, ikke anskaffes nytt verktøy uten efter spesiell tillatelse av herredstyret. Hvilket herved meddeles til underretning og iakttagtelse."

10. juni 1930 bevilger formannskapet 100 kroner (19300610 veiValvaag.jpg) til veistrekningen på deling mellom Kjerstad og Valvåg veikomiteer.

(19321016 folkemøte.jpg) "I møte på Kjerstad den 16 okt. 1932 enedes samtlige fremmøtte om å begynne arbeidet på veien Kjerstad Valvåg. Arbeidet påbegynnes fra den opparbeide mark og nordover. Betalingen settes til kr. 0,40 pr. time a' 8 timers dag. Som formann valgtes Ragnar Kjerstad med en betaling a' kr. 0,45 pr. time. Der kan oparbeides inntil et beløp a' kr. 300 hvis gunstige veirforhold. Torgeir og Gustav skal, hvis de vil ha arbeide erholde en timebetaling av kr. 0,30 pr. time." Underskrevet av los Petter Hansen, Andreas H. Kjærstad. A. Kjærstad, S. Kjerstad, Julius N. Kjerstad.

Lødingen formannskap fordeler 17. november 1933 (19331117 veiValvaag.jpg) kr. 200,00 til Valvaag og kr. 100,00 til Kjerstad. Herredstyret har søkt om å få benytte midlerne i mai maaned.

Veikontoret ber om oppgaver over hva som er anvendt av kommunale og private midler (19350303 veiValvaag.jpg) til veiarbeider i budsjetterminen 1934/1935, og over verdien av utført naturalarbeider i samme periode. Dette gjelder også tidligere terminer til og med 1933/1934.

(19361031 veiValvaag.jpg) Sendt til Lødingen Herredstyre 31/10-1936: "Samtlige opsittere på Kjærstad søker herved om å bli tildelt kr. 500,- ved første fordeling av dagsverksbidrag. Dette skal brukes ihøst til ferdiggrusing av den oparbeidede del av veien Kjerstad - Valvåg, 970 m., samt fortsatt arbeide av den opstukne del av samme vei, hvorav igjenstår markedel 30 m., heri en bru av størrelse 150/150, hvor kar og platt støpes, og som vi mener å gjøre ferdig våren 1937. Vi henstiller om Herredstyrets velvillige imøtekommenhet til vårt andragende."

(19361104 veiValvaag.jpg) Sendt Lødingen Herredstyre 4/11-1936:"Samtlige opsittere på Kjærstad søker herved herredstyret om et kommunebidrag på kr. 150,- til kjøp av sement og jern til en bru i veianlegget Kjerstad - Valvåg. Bruen er ved pel nr. 98 av opstukne 1000 m. og er av størrelse 150/150. Støpingen skal foretas våren 1937. Vi håper på herredstyrets velvillighet med å bevilge ansøkte beløp fullt ut, og tegner med høiaktelse, Ærbødigst Kjerstad Veikomite Olav Kjærstad."

(19370514 veiValvaag1.jpg og 19370514 veiValvaag2.jpg) Gjenpart. Sendt Lødingen Herredstyre: "I anledning foranstående planleggelse av det fremtidige veiarbeide i herredet, vil vi her fremkomme med en redegjørelse og anmodningt om veiarbeidet på Tjeldøen.

      Veianlegget Sannes-Lødingen grense i Tj.sund herred antas å være ferdigarbeidet om 2-3 år. Fra samme grense i Lødingen herred er vei arbeidet ca. 2 km, og er arbeidet til omtr. midt i Valvåggården. På Kjerstad er arbeidet 1 km. mot Valvåg, mellom disse veiender er en uarbeidet strekning på 3-4 km. Bureisningsveien Kj.-Forosen ca. 2 km. regner vi med å ha ferdig om 2-3 år, til denne tid antas også veien Tj.odden- Våge å være frembrutt til Forosen (søndre side). Den gjenstående del blir således strekningen Kj.-Valvåg, der er nu på 3-4 km. og blir således om få år eneste skille mellom veistrekningene Tjeldodden-Våge og Valvåg-Sannes.Terrenget i nevnte uarbeidede strekning er ganske lett å arbeide og blir uten nogen særlig kostbare bruanlegg. Langs hele veilinjen er ganske gode dyrkbare strekninger som for en stor del ved utskiftning er inntatt som dyrkningsjord. Langs denne strekningen har også begge gårder en stor del av sine skogteiger og Torvmyrer.

      Videre vil vi peke på at Valvåg er nordste gård i herredet på denne side, og vil, ved en ordning i skolespørsmålet få uavviselige krav på veiforbindelse sørover.

      Vi tillater oss også å nevne arbeidsløsheten og dermed følgende økonomiske mørke. Dette spørsmål synes vi også bør veie ganske meget ved utarbeidelsen av en veiplan. Folk i små kår bør få anledning til å arbeide opp all sin kommuneskatt, likesom der for disse i første rekke må sørges for arbeide hele året, så arbeidsfolket kan kjenne sig som nyttige borgere og ikke som snyltere på samfunnet, hvilket virker åndelig og moralsk nedbrytende. Den eventuelle fjellsprengning i veiparsellen Kjerstad-Valvåg, bør skaffe vinterarbeide til folket.

I det vi her har gitt nogen faktiske oplysninger og pekt på endel av de krav denne veiforbindelsen har, tillater vi oss å anmode om at denne strekning blir tatt med for ferdigarbeidelse i en eventuell femårsplan for veiarbeider i herredet. Det bør videre bli slått fast at fylkesbidraget som nu benyttes på parsellen Tj.odden-Våge ikke skal utgå herfra før hele veiplanen Tj.odden-Tjeldsund grense er ferdig. Vi tillater oss i denne anledning å andra Formannskapet og Herredstyret om at dette fylkesbidrag fra nu blir fordelt over hele nevnte veiplan, så det fra og med dette år også kommer parsellen Kjerstad-Valvåg tilgode.Denne fordeling nu vil ha mange fordeler, og gjøre Fylkesbidraget langt mere effektivt.

      Denne skrivelse bedes velv. bli tatt i betraktning om den på grund av undertegnedes bortreise kommer litt sent. Likeså ønsker vi nærværende andragende forelagt herredstyret og imøteses Deres velv. meddelelse om dets stilling hertil. Vi vil heller ikke undlate igjen å mene det uøkonomiske i å bygge bureisningsveien Kjerstad-Forosen bare 2,5m. bred, for så senere når forbindelsen fra Tj.odden til Ramsund uvegerlig vil komme å bygge på denne vei til større bredde. Ærbødigst Kjerstad Veikomite Olav Kjærstad."

1937-38 Hagbart Hansen/Pettersen (kasserer i Kjerstad veikomite på begynnelsen av 1930-tallet) er ute på søndagstur med en "hale" med unger etter seg. Bildet er tatt i Tjønnskogan på den nye vegen som ble bygd der i begynnelsen av 30-åran. På bildet ser vi fra venstre bakfra: Olga, Amanda, Eline, Arthur, Leif, Henry, Hagbart og Solvoll eller Skogvoll som var lærer på Kjerstad.  Først i 1957 ble vegen stukket opp videre nordover, til tross for engasjementet til Kjerstad veikomite for å få dette gjort. Og ennå skulle det gå flere tiår før en kunne gå vegen lengre nord enn til Tjønnskogan, til veiforbindelse med omverdenen ble opprettet. Foto: Ukjent/privat.

(19370514 veiValvaag.jpg) Til Lødingen Herredstyre datert 14/5 1937: "opsitterne på Kjærstad tillater sig herved å andra det ærede herredstyre om et dagsverksbidrag stort kr. 500,- til ferdigarbeiding av opstukne 1000 m i veiparsellen Kjerstad-Valvåg. Som tidl. nevnt gjenstår 30 m. uplanert, heri ei bru av størrelse 150/150 hvortil er utført endel forberedende arbeider som sprengning og rydning i elven mv. Omtr. hele forrige dagsverksbidrag blev utbetalt til grusing av veien, dog gjenstår en stor del av dette arbeidet også.

      Vi ønsker å få denne opstukne strekning ferdig, og tillater oss høfligst å utbe Herredstyrets velvilligste imøtekommenhet med dette andragende.

      I tillit til å bli innvilget dagsverksbidrag til arbeidet har vi bestilt sement til omskrevne bru, og i henh. til tidligere andragende håper vi det ærede Herredstyre heller ikke ser bort fra en liten ordinær bevilgning til dette gjenstående arbeide. Ærbødigst Olav Kjærstad."

Lødingen Arbeidsledighetskomite informerer i brev av 1. okt. 1937 (19371001 veiValvaag.jpg) at herredstyret har bevilget veianlegget Kjærstad-Valvåg kr. 220,00 i dagsverkwsbidrag fra Sosialdepartementet. Forutsatt at det opparbeides i høst.

04.10.1937 søker Kjerstad veiforening direkte til Sosialdepartementet Oslo (19371004 veiValvaag.jpg) om midler:   

      "Ærede Departement. På vegne av Kjerstad veiforening tillater vi oss herved å be om å bli tildelt Kr. 550,- som dagsverksbidrag, a kr. 2,50 pr.dag. til grusing og reparasjon av vei til felles landingsplass (stø) ved sjøen. Veien som er ca. 500 meter lang er opparbeidet i 1937 av opsitterne, den blev dog bare sparsomt gruset dengang.

      Veiforeningen har innsamlet et mindre beløp til veiarbeidet, men da dette er forlitet vil det være av avgjørende betydning at vi blev tildelt dagsverksbidrag til arbeidets fullførelse.

      Vi fikk et mindre tilskudd av kommunen under byggingen, men vegen skal vedlikeholdes av opsitterne og den er nu meget dårlig.

      Pengene vil efter vort skjønn være velanvendte og vil komme arbeidsledige tilgode efter arbeidsledighetskomiteens bestemmelse.

      I håp om et imøtekommende svar tegnes. Ærbødigst Formann."

01.02.1938 overfører Lødingen formannskap (19380211 veiValvaag.jpg) en del av bevilgningen til Tjeldodden-Våge til Kjærstad-Valvåg.

03.11.1941 bevidner Lødingen Sparebank (19411103 veiValvaag.jpg) at det på innskuddeskontoen til Kjærstad Veiforening ble tatt ut restbeløpet kr. 211,88.

14.09.1942 orienteres veikomiteen (19420914 veiValvaag.jpg) at Herredstinget på Lødingen har bevilget 600,- kroner til vegen Valvåg-Kjerstad. Det forutsettes at arbeidet starter så snart som mulig, og at beløpet er brukt opp innen utgangen av 1942. "De underrettes santidig om at timebetalingen for bygdeveianleggene er satt til kr. 1,50 pr. time, med tillegg av 2 % for dem som legger til verktøy selv. Skattetrekket blir 20 %. Formann for anlegget bemyndiges til å foreta utjevning av det lånte verktøy i forhold til hva enhver arbeider legger til av verktøy."

20.07.1943 Kjærstad veistyre v/Peder Hansen (19430720 veiValvaag.jpg) søker Lødingen Herredsting om en bevilgning på kr. 1500,- på veien Kjærstad-Valvåg. Det nevnes at veien tidligere har mottatt bevilgninger, men at disse har vært små, og arbeidet har gått langsomt. Markene på begge sider av vegen er nå tatt i bruk og oppdyrket så langt som vegen går. Det er viktig at det settes fart i byggingen fordi vegen går gjennom dyrkningsjord som hører til Kjertad sin innmark. Dessuten er det viktig at veien bygges videre for å komme til torvtak slik at disse kan taes i bruk.

22.10.1943 veianlegget Kjærstad - Valvåg får tildelt kr. 500,- fra kommunen (19431022 veiValvaag.jpg).

16.05.1944 ber kommunen (19431022 veiValvaag.jpg) samtilge bygdeveianlegg om å fylle ut helt korrekte data om anleggene, fremdrift, forbruk av midler osv. I svaret fra Kjærstad veikomite opplyses at Størker Kristoffersen er formann, Peder Hansen kasserer og Olav Kjærstad sekretær. Nevnte veg ble stukket opp av ingeniør Brendt, arbeidet påbegynt i 1929, og at det nå er opparbeidet i alt 1200 meter vei. Rapporten (19440516 veiValvaag rapport.pdf) er interesant lesning.

16.01.1946 søknad fra Kjæratad veikomite (19460116 veiValvaag.jpg) til kommunenom at veien Kjerstad-Valvåg som ennå ikke er opstukket må bli det snarest. Lødingen kommune videresender til Vegvesenet i Nordland, Narvik med henstilling til vegvesenet om å stikke opp det som står igjen på vegen Valvåg - Kjerstad snarest mulig.

18.03.1946. Brev til ordføreren i Tjeldsund fra Kjærstad Veikomite (19460318 veiValvaag1.jpg og 19460318 veiValvaag2.jpg): 

      "I anledning veien på vestre side av Tjeldøya. I denne veilengde er det som bekjent bare parsellen mellom gårdene Valvåg og Kjærstad som ikke er kommet med i nogen ordinær bevilgning. Veien fra Tjeldodden til Kjærfjordens søndre side er som bekjent under arbeide, med bidrag av fylkets veifond. Det vil imidlertid ennu ta flere år før man kan påregtne denne vei helt ferdig, og dette bidrag ledig for eventuelt å flyttes over til fjordens nordre side. Kjerstad veikomite har derfor tenkt å kalle sammen et møte mellom opsitterne på strekningen fra Tjeldodden til Valvåg for å sende et andragende til Nordland fylkes veivesen om at veien Kjærstad-Valvåg straks blir optatt som veifondsanlegg, og at bru over Kjærfjordstrømmen blir planlagt og tatt med i anlegget Tjeldodden - Kjærfjord.

      Veien Kjærstad - Valvåg har i mange år stått på listen som bygdeveianlegg, og er delvis bevilget små kommunebidrag. I Valvåg er der således bygget ca. 2,5 km. vei fra grensen mot Tjeldsund og sørover. På Kjerstad er det, iberegnet en bureisningsvei fra Kjærsjordstrømmen og fram til gården, bygget ca. 3,2 km. vei. Den gjenstående parsell mellom Kjærstad og Valvåg er ca. 5 km.

      I forbindelse med vårt andragende om at denne parsell nu blir optatt som veifondanlegg, tillater vi oss å utbe en uttalelse fra Dem om hvordan folket i Tjeldsund ser på nødvendigheten av at nevnte parsell blir ferdigarbeidet snarest mulig.

      Ifall De anser saken av nogen interesse for Tjeldsund vil vi vedlegge vårt andragende Deres uttalelse. Når veien langs hele øya først er koblet sammen er det sansynlig at det kan oprettes en ferge el. motorbåtforbindelse mellom Kjærfjorden og Lødingen.

      Vi håper på en uttalelse fra Dem som vil bidra til at vi snarest mulig kan få arbeidet på nevnte veiparsell satt i gang."

I svar av 23.03.1946 fra Tjeldsund kommune (19460323 veiValvaag.jpg - avskrift) heter det at "Av nevnte veiprosjekt ligger en del innen Tjeldsund og resten innen Lødingen kommune. Anlegget her kalles Sandnes-Sand-Lødingen grense og er veifondsanlegg. Hittil er ca. 12 km. gjort ferdig, og det gjenstår nu bare noen få km. som det er all grunn til å tro må kunne fås fullført i løpet av de første år. Det vil være ønskelig om den gjenstående parsell innen Lødingen, nemlig Valvåg - Kjærstad, må kunne komme opp til bevilgning, så veistykkene kunne bli ferdig noenlunde samtidig, for veien kommer først til sin fulle nytte når samtlige deler er knyttet sammen."

Dette bildet er fra Våge, hvor kravet om å få veitilknytning nordover på Tjeldøya var like sterkt som på Kjerstad. (Foto: Peder Hansen 1974)

"Veikomiteene og opsitere fra gårdene Valvåg, Kjerstad og Våge i Lødingen herred, samlet til møte....".

15.04.1946 sender Kjerstad veikomite brev (19460415 veiValvaag1.jpg og 19460415 veiValvaag2.jpg og 19460415 veiValvaag3.jpg) til Nordland fylkes veivesen: "Veikomiteene og opsitere fra gårdene Valvåg, Kjerstad og Våge i Lødingen herred, samlet til møte på Kjerstad, tillater seg herved å inngå til Veivesnet med nedenanførte redegjørelse og andragende om veiforbindelsen på vestre side av Tjeldøya.

      Kravet offentlig bevilgning til veiforbindelse mellom gårdene her er mere enn 40 år gammelt. Denne veiforbindelse i sin helhet var da benevnt som veien Tjeldodden - Tjeldsund herredgrense.

      Den første sektor i denne veiplan, veien Tjeldodden - Våge er som kjent under bygging med bidrag av fylkets veifond og oppbrutt fram til Kjærfjorden. Vi tillater oss herunder å andra om at bru over Kjærfjordstraumen snarest må bli planlagt og tatt inn under her nevnte anlegg. Dette er det også tidligere andrat om av komiteen for veien Tjeldodden - Våge.

      På nordre side av Kjærfjorden er det, omtrent fra samme straum bygget bureisningsvei fram til gården Kjerstad. Denne har en lengde på 2090 m. heri innbefattet en sidearm ned til båthavnen på 190 m. samt en veistrekning gjennom gården på ca. 140 m. som tidligere er bygget av opsiterne. Bureisningsveien er dog ikke helt ferdig idet der ennu gjenstår en bruplatt og endel grusing.

      Veien Kjerstad - Valvåg er påbegynt ved landingsplassen på Kjerstad, og bygget ferdig i en lengde av 1100 m. Fra grensen mot Tjeldsund herred og sørover er veien bygget ferdig ca. 1900 m. Den strekning som nu står igjen uarbeidet mellom Valvåg og Kjerstad er på ca. 5 km.

      I henhold til her anførte oplysninger tillater vi oss å andra om at strekningen fra Kjærfjordstraumen til Tjeldsund Herredsgrense straks blir optatt som nytt fylkesveianlegg med bidrag av veifondet.

      Veien Kjerstad - Valvåg har lenge stått på listen som bygdeveianlegg og er tildelt kommunebidrag fra år 1920. Som anført er det i dette anlegg på Kjerstad og Valvåg tilsammen oparbeidet en veistrekning på 3 km. Av offentlige komunebidrag og dagsverksbidrag er det til denne vei bevilget et beløp på kr. 4348,71. Kontante ytelser fra opsiterne på Valvåg og Kjerstad, samt innkommet ved foreninger basarer og lignende beløper seg til kr. 2976,56. Det bokførte naturalarbeide beløper seg til kr. 1446,- regnet etter timesbetaling fra 25 til 40 øre, eller det samme som det betalte arbeide. Desuten er det av opsiterne utført gratisarbeide som ikke er bokført. Det kan anføres at i den oparbeidede veistrekning i Valvåg er en bru med en spennvidde mellom karene på 4 m. samt 14 stikkrenner. I samme anlegg på Kjerstad er en bru av vidde 2 m. og 8 stikkrenner.

      Den strekning mellom Kjerstad og Valvåg som nu står igjen er meget lett å arbeide. Det er for det meste fast grund og nesten ingen fjellsprengning. På strekningen trengs to mindre bruer.

      Av den betydningen denne vei vil ha for bygda skal vi bare kort anføre: For en videre nydyrkning er veien en absolutt betingelse. Den dyrkbare jord som tilhører Kjerstad ligger langs hele veistrekningen fra Kjærfjordstraumen og til grensen mot Valvåg. Det areal som ved utskiftning av 1920 var tillagt Kjerstads innmark som dyrkningsjord har en vidde av 535 da. Endel av dette som ligger nermest gården er senere opdyrket. I Valvåg utmark ligger 6 - 8 da dyrkbar jord, herav er ca. 260 da. tillagt innmarken som dyrkningsland. Mellom gårdene Valvåg og Kjerstad har det alltid vært utvekslet arbeidshjelp, både av folk og hester, så veiforbindelse mellom disse gårder bare derved er meget stort.

      Hele veistrekningen fra Tjeldodden til Tjeldsund grense har også et stort krav som skolevei, idet skolemyndigheternes plan er å bygge et skolehus for strekningen. Skoledirektøren har også vært på stedet for å se ut tomt til huset. På Kjerstad og Valvåg skoles fremdeles i private hus.

      Veien fra Tjeldsund, vil som det ser ut, i de aller første år være fremme ved herredsgrensen, og det ville være meget beklagelig om denne korte lettarbeidede strekning mellom Valvåg og Kjerstad skulle hindre sammenknytting av veiene altfor lenge. Veien blir heller ingenlunde uten betydning som bindeledd mellom Lødingen og fastlandet.

      Ifall der skulle være noget til hinder for å bevilge til mere enn to veifondanlegg innen et herred, vil vi anføre at veien Tjeldodden - Tjeldsund grense godt må kunne betraktes som et anlegg med flere arbeidslag. Vi vil da herunder andra om at bidraget til dette anlegg må økes så meget at hele veistrekningen, iberegnet bru over Kjærfjorden, kan bli ferdig til samme tid som veien fra Tjeldsund er ferdig til grensen.

      Vi vil også anføre at Lødingen herred med sine veldige og berettigede veikrav skulde være berettiget til større bevilgning, også av veifondet, enn herreder som har fått praktisk talt alle sine veier utbygd.

      Vi har tidligere søkt om å få veistrekningen Kjerstad - Valvåg opstukket, da der på begge steder er arbeidet mere enn oppstukket.

      Bidrag til veien Kjerstad - Valvåg søker vi om å bli likt fordelt mellom begge gårder, hvis mulig, da det her arbeides fra begge ender.

      Vi håper at Veivesnet vil imøtekomme vårt andragende, og nu ansøkte veistrekning inn som veifondanlegg.

Andragende sendes Lødingen Herredstyre for velvillig anbefaling og videre ekspedering.

Vedlegger en uttalelse fra ordføreren i Tjeldsund."

07.05.1946 Kommunen orienterer i brev til veikomiteen (19460507 veiValvaag1.jpg og 19460507 veiValvaag2.jpg) om sin sterke støtte til kravet fra opsitterne på Tjeldøya. "Herredstyret anbefaler søknaden på det aller beste og ber om at vegvesenet må foreta oppstikning og beregning av hele veglengden slik som den er opptatt i fylkets vegplan. De to vegfondanleggene Myklebostad - Kilstad - og Tjeldodden - Våge må bli satt opp med slike bevilgninger at anleggene kan bli ferdig på kortest mulig tid. Vedsiden av at vegfondanleggene gjøres ferdig ber en herr Overingeniøren om at omsøkte vegkrav må bli tatt opp på fylkets vegbudsjett snarest mulig.

Det vil være av stor betydning for befolkningen på Tjeldøya at ovennevnte veg kan bli ferdigbygget til noenlunde samme tid som Tjeldsund kommune får sine veger fram til Lødingen grense."

14.09.1946 utskrift fra Herredstyret (19460914 Utskrift.jpg) der herredstyret gir sin tilslutning til Tjeldsund herredstyres uttalelse "og anmoder ordføreren om å undersøke mulighetene for at parsellen kan komme opp til bevilgning snarest mulig, eventuelt ved utvidelse av veifondanlegget Tjeldodden - Våge, til å gjelde Tjeldodden - Tjeldsund grense ved Valvåg, og at bidraget til dette anlegg søkes forhøyet i samsvar med utvidelsen. Det uttales videre at den korte veistrekning mellom Kjerstad og Valvåg med et såvidt lettarbeidet tereng ikke bør stå uarbeidet i påvente av at anlegg i sør og nord først skal være ferdigarbeidet.

      Ved en motorbårtute mellom Lødingen og Kjærfjord vil nevnte veiparsell ha betydning som bindeledd mellom Lødingen og Tjeldsund, og videre med fastlandet." Sendt bl.a. til Vegvesenet i Nordland.

I 1946/47 anskaffet Petter Hansen seg en brukt Ford lastebil. Denne ble Kjerstad sitt første motoriserte  kjøretøy. En ny tid var i emning, og forventningene og håpet om veiutløsning nordover levde i de veiløse bygdene på Tjeldøya. Denne bilen fikk stor betydning som transpostmiddel på stedet Kjerstad. Men dessverre skulle det gå flere tiår før veinettet på Kjerstad ble noe utvidet utover det som allerede da var blitt utbygd. Og det skulle gå lang tid før hestene helt kunne slappe av på Sjømarka i forvisning om at arbeidet nå var gjort.

Bil-fotoet: Peder Hansen 10.07.1974.

27.01.1947 særutskrift fra møtebok (19470127 Saerutskrift.jpg) angående vegen der en "ber om at ovennevnte veg på Tjeldøya må bli tatt opp til bevilgning som bygdeveganlegg med statsbidrag jfr. fylkets vegplan av 1939 - 1943. Med den fart som vegfondanleggene frembrøytes på, vil denne veg aldrig bli ferdig og Tjeldsund kommune vil om kort tid - et år eller to - være innkommet fram til Lødingen grense på begge sider av Tjeldøya. Skal disse veger bli til full nytte kommunikasjonsmessig sett, må vegene i vår kommune nødvendigvis bli utbygget snarest mulig. Det henvises også til krav fra Tjeldsund om dette." Sendt til bl.a. Vegvesenet i Nordland.

August 1954 brev til Ofoten Veiavdeling fra Kjerstad og Tjeldnes Vegkomiteer (19540800 veiValvaag.jpg): "Kjerstad og Tjeldnes vegkomiteer tillat6er seg med dette å be vegvesenet velvilligst foreta stikkning og beregning av vegen fra Tjeldsund grense ved Valvåg og fram til Kjærfjorden med bru over strømmen og i tilknytning med vegen Tjeldodden - Våge. Det vil bli fremmet søknad om midler men uten å få nevnte veg stukket og beregnet vil det ikke føre fram å få den fremmet. Vi må derfor be om at ovennevnte stikning og beregning må bli foretatt i høst."

28.12.1954 brev fra Kjerstad og Valvåg veikomiteer (19541228 veiValvaag1.jpg og 19541228 veiValvaag2.jpg) til Vegsjefen i Nordland (avskrift): "Herr Vegsjefen i Nordland.

      Undertegnede tillater seg med dette å søke om at ovennvevnte veg blir satt opp til størst mulig bevilgning av fylke og stat på kommende budsjett.

      Vegen bes satt opp med høy prioritet også for statsbevilgninger, ordinære eller ekstraordinære. Herunder også for syssslsetningsmidler.

      Vegens lengde er ialt ca 8,6 km. fra Kjærfjordstraumen til herredsgrensen ved Valvàg, herav er ca 4,75 km. bygget. Altså over halvparten er allerede bygget, og det synes forgalt at de resterende ca 3.85 km. skal bli stående igjen og hindre en rasjonell bruk og sammenknytning av de veger som allerede, med store ofre, er bygget.

      Vegen vil nemlig gi tilknytning til landets øvrige vegnett og med byene Harstad og Narvik ved ferjeforbindelsen over Ramsund (4 - 500 km.) som nå er under utførelse. Vegen vil høyne verdien og nytten av de øvrige veger på Tjeldøya. Alle som bor langs vest og nordsiden av øya vil få direkte nytte av den og de krever derfor sammen med oss at vegen blir bygget snarest så at landverts ruteforbindelse kan opprettes.

      Vi ser heller ikke bort fra at denne veg kan få betydning for forbindelsen over Lødingen og østover til distriktene på nordsiden av Ofotfjorden.

      Vi må erkjenne at hittil har alle våre søknader for à få bedre konnmikasjoner og levevilkàr ikke ført fram og vi føler oss tilsidesatt og glemt av de offentlige myndigheter, og fremmede folk som tilfeldigvis kommer her, undres over at noen kan ha det slik og at men holder ut og tror på det bedre som kanske engang kommer.

      Vi tillater oss å nevne i korthet de levevilkår vi har ennå idag. Undtatt telefon, mangler vi alt som heter komunikasjoner: Her er ingen vegforbindelse, ingen post, ingen handel og ingen rutebåter. Alt vi trenger må vi selv hente langveis fra og og foregår sjøverts i båter eller skjøyter. Det samme gjelder for eks. under sykdom, ylykkestilfeller o.l.

      Selv om det er noe innenfor selve Vestfjorden så kan Lødingsfjorden være farlig nok for skjøyter og båter full av folk og varer. Folk undres over at det har gått så bra i de siste år, endå det øker etterhvert både av folk som reiser imellom og av varer som skal fraktes m.v. Det er nemlig klart at disse "improviserte" handelsturene bl. andre, spesiellt om vinteren, må bli risikable. De har da heller ikke foregått uten tap av menneskeliv. Sist vinteren 1943 da fem mann fra Valvåg omkom på tur heim fra Lødingen.

      Derfor tillater vi oss nå å henvende oss til Dere om snarest å fremme dette ca. femti år gamle vegkrav så at det endelig kan oppnå bevilgning og mulighet for å bli fullført. Forøvrig tillater vi oss å henvise til en av våre tidligere søknader, dat. 15/4 - 46 og som vedlegges i avskrift. For Kjærstad og Valvåg." Brevet sendt til Lødingen herredstyre for velvillig anbefaling og vidre ekspedisjon.

28.12.1954 brev fra Kjerstad og Valvåg veikomiteer (19541228 veiValvaag.jpg) til Ofoten vegavdeling med gjentagelse om at Vegvesenet "velvilligst foretar stikking og beregning av vegen Kjærstad - Valvåg." Den manglende stikning og beregning gjør at en ikke kommer fram med noen søknad om midler til veibygging. Stikningen må foretaes snarest mulig.

03.01.1955 brev til Vegsjefen i Nordland fra Kjerstad og Valvåg vegkomite (19550103 veiValvaag.jpg) der en viser til konferanse hos vegsjefen og nå oversender noen avskrifter og gjenparter av gammel korrespondanse vedr. vegen Kjerstad - Valvåg. Videre "Som det vil sees har vi tatt med en søknad fra før krigen og noen fra tiden etter krigen. Da vegkravet nå er ca. femti år gammelt er det selvfølgelig en hel del eldre korrespondanse, men det antas at denne nå har liten interesse. Vi tillater oss isteden å henlede opmerksomheten på bilag 8 og 9 som er nye ubehandlede søknader (oppstikking og bevilgning). Og da saken har livsviktig interesse for oss ville vi gjerne, om det var mulig, bli holdt ajour etterhvert om hvordan saken står."

03.01.1955 samme brev som ovenfor sendes også til Fylkesmannen i Nordland (19550103a veiValvaag.jpg).

03.01.1955 brev fra Kjerstad og Valvåg vegkomite til Samferdselskonsulenten i Nordland (19550103b veiValvaag.jpg), Bodø, med forespørsel om konsulentens uttalelse til søknader datert 28/12-1954 (2 stk) og 15/4-1946 og 1/2-1938.

06.01.1955 brev fra skoleinspektøren til Kjerstad veikomite (19550106 veiValvaag.jpg): "Utbygging av veiene og kretsregulerirlg. Skolestyret vedtok den 7/12- 1937 å tilrå at kretsene Tjeldnes, Kjerstad og Valvåg skulle slåes sammen til en krets, og i möte den 2/10-1946 ble det gjort lignende vedtak, men med den tilføyelse at også Myklebostad skulle legges til den nye sentralskole, - når veien blir ferdig. Sentraliseringen av skolene kan derfor ikke la seg gjennomføre før veiene blir utbygd. Utbygging av skolene er derfor avhengig av utbyggingen av veinettet. Etter hvert som de små skolekretser bindes sammen med veier, kan kretsene inndras, og vi kan få skoler md bedre klassedeling og bedre utstyr. Det ville være mye vunnet om veien mellom Valvåg og Kjerstad ble ferdig slik at vi kunne slå sammen disse skolekretser og unngå u-delte skoler. Inndraging av de små skolene vil også spare på utgiftene til lærerlønn, læremidler, skolelokaler m.m. En vil derfor støtte kravet om â få veien Kjerstad -Valvåg ferdigbygget så snart råd er."

Som vi ser av noen av avisutklipp ovenfor over bevilgninger til veibygging i Nordland i begynnelsen av 1955, kom heller ikke denne gang vegen Kjerstad - Tjeldsund grense med.

11.06.1955 brev til Fylkesmannen i Nordland (19550611 veiValvaag.jpg) avskrift: "På bakgrunn av den forestående kommuneinndeling blev det holdt et fellesmøte den 11. juni d.å. av oppsitterne fra Valvåg, Kjerstad, Våge, Tjeldnes og Tjeldodden for å høre oppsitternes mening om eventuelt å bli overflyttet til Tjeldsund kommune.

      Etter sakens grundige overveielse fremkom det ett tydelig ønske fra hele befolkningen på overnemte strøk om å bli overflyttet til Tjeldsund Kommune, da den geogrefiske beliggenhet ligger slik an. Vi ber den ærede fyklesmann fremme saken for oss på beste måte.

      Dette vårt ønske om overflytting bekreftes med underskrifter av stemmeberettigede kvinner og menn. Avskrift av dette skriv sendes ordførerne i Tjeldsund og Lødingen."

28.01.1956 i brev fra Kjærstad og Valvåg Vegkomite til Lødingen Formannskap og Herredstyre (19560128 veiValvaag.jpg) uttrykkes skuffelse over at vegen Kjærstad - Valvåg heller ikke i 1955. Historien ble gjentatt; i 1928 ble en del av vegen stukket opp av ing. Brendt, og det utstukne ble bygget de følgende 2-3 år.

      "Det ble da søkt om stikking av resterende ca. 3850 meter. Og vi fortsatte å søke etter frigjøringen. Men like lite har det hjulpet.

      Det er ubegripelig at "maskineriet" skal arbeide så tregt. Vi er lei av å vente.

      Til våren vil vi ha vegen stukket. Og i hele sin lengde. Myndighetene får da oversikt og et grunnlag for kostnadsoverslag. Og vi får vite hvor en kan dyrke jord, grave grøfter, stikke torv, plante skog, sette gjerder m.v. uten å komme inn i vegtraseen. Og skogen i vegtraseen kan hugges.

      Av hensyn hertil bør vegen også "finstikkes" med det samme, så den virkelig blir å bygge der den stikkes. det forlanges skal vi gjerne sørge for pelemateriale som er varig og ikke råtner med det samme.

      Det kan sies med sikkerhet at mesteparten av vegen hadde vært bygget i tiden før krigen, om det hadde lyktes å få vegen stukket den gang.

      Og en god del jord hadde blitt dyrket langs vegen. Det er derfor beklagelig at alt skal gå så trått og tregt, og ingen har vel interesse av at vi ikke får vegen bygget."

06.02.1956 brev fra Kjærstad og Valvåg Vegkomite til Lødingen Formannskap (19560206 veiValvaag.jpg) der en igjen viser til tidligere søknader og redegjørelser om vegkravet, og der en ber om at det atter vies opmerksomhet. Det er beklagelig at denne 3-4 tusen meter lange vegbiten heller ikke i fjor ble oppstukket.

      "Heller ikke ble den tatt med i de 73 tusen kroner som ble bevilget over kommunebudsjettet til diverse vegbygging i fjor.

      På denne bakgrunn må vi be om at våre kommunale myndigheter, med ordfører og formannwskap i spissen, heretter å arbeide av all kraft for å ordne med finansiering med videre, av dette anlegg. Ved kommunebidrag, sysselsettingsmidler, fylkesbidrag ogt mulige andre bidrag. Samt overveie mulighetene for å få ordnet med forskuttering av et større beløp, av hensyn til en mere rasjonell arbeidsdrift."

Og heller ikke i 1956....

06.04.1956 formannskapet informerer Kjærstad og Valvåg vegkomite om at det i januar d.å. var søkt om å få dette veganlegg opptatt til bevilgning.

14.07.1956 kl. 1000 ble det sendt telegram til Tjeldsund kommune fra Tjeldnes, Kjærstad og Valvåg Vegkomiteer (19560714 veiValvaag.jpg): "Vår hjerteligste lykkeønskninger med åpningen av fergeforbindelsen over Ramsundet. At Dere idag knytter Tjeldøya til landets vegnett, tar vi her sør på Øya som et tegn på at også vi skal kunne nytte samme veg ut av isolasjonen."

24.01.1957 brev fra Kjærstad og Valvåg Vegkomite til Lødingen Formannskap og Herredstyre (19570124 veiValvaag.jpg og 19570124a veiValvaag.jpg og 19570124b veiValvaag.jpg og 19570124c veiValvaag.jpg) med forespørsel om hvorfor oppstikking av gjenstående veg 3,85 km. ikke ble foretatt i fjor som lovet.

      "Videre ber vi om at Herredstyret fatter vedtak om at det straks søkes Vegvesenet om stedlig befaring, oppmåling m.v. av plass for fergeleie ved Kjærfjorden, med henblikk på den fremtidige ferjeforbindelse mellom Lødingen og Tjeldøya." Gjenpart av brevet og vedlegg av tidligere korrespondanse også sendt til Vegsjefen i Nordland, Bodø, Samferdselskonsulenten i Nordland, Bodø og Ofoten Vegavdeling, Narvik.

01.06.1957 brev til Fylkestinget (avholdt i Narvik) (19570601a veiValvaag.jpg og 19570601b veiValvaag.jpg):            

      "Representanter for befolkningen på Tjeldøyas sørvestside samlet i møte på Tjeldnes den 31/5.57, tillater seg å sende sin hilsen til det ærede Fylkesting.

      Møtet har behandlet den ugunstige stilling Tjeldøyvegen er kommet i etter fylkesmyndighetenes innstilling.

Iflg. "Fremover" 13/5 d.å. er parsellen Sand - Lødingen grense satt som nr. 6 i prioritet for bygdeveg med statsbidrag.

      Om neste parsell av vegen Tjeldsund grense - Våge med bru over Kjærfjorden heter det "Lødingen Kommune søker å få dette prosjektet opptatt som hoved- eller som bygdeveganlegg. Det foreligger imidlertid ingen planer og overslag og det er andre veger i Lødingen som bør gå foran dette".

      Vi tillater oss på det bestemteste å protestere mot slik å bli tilsidesatt og krever at fylkestinget tar det fornødne skritt for en hurtig løsning av vegsaken etter følgende retningslinjer.

      1. Manglende planer og overslag blir å utføre allerede i vår.

      2. Det tas sikte på at vegforbindelsen fra riksveg og til Tjeldnes kan komme istand i løpet av kommende femårsperiode.

      3. Parsel Sand-Kommunegrensen, ca. 2000 meter gjenstående bygges først og skaffes bevilgning så den kan være ferdig i løpet av neste år. Gården Valvåg får da forbindelse med riksveg.

      4. Av parsel Kommunegrensen - Valvåg bygges de gjenstående ca. 3850 meter mellom Valvåg og Kjærstad på de to følgende år.

      5. Resten av sistnevnte parsel bru over Kjærfjorden med ca. 300 meter tilknytningsveg bygges 4de og 5te år.

Vi ser oss nødt til å kreve denne hjelp av det offentlige p.ga. det mer og mer sviktende eksistensgrunnlag, de sviktende inntekter av fiskeriene, manglende faste arbeidsplasser, og de umulige adkomstforhold for skikkelig jordbruksdrift.

      For oss er dette den viktigste veg i Lødingen nå som med de rimeligste omkostninger gir våre isolerte bygder forbindelse med det øvrige samfunn og økede eksistensmuligheter."

      Notat: Ovenstående brev ble telefonert til NN som skrev det av med hånd og postet det til Narvik. Det kom for sent til å bli behandlet i fylkestinget i år. Etter forlydende skal ordfører NN ha meddelt at brevet, som han har lest, ble tatt vare på for behandling i neste fylkesting. Samt at en avskrift ble tatt og sendt Ofoten Vegavdeling. Brevet ble undertegnet "For Tjeldnes vegkomite".

24.06.1957 brev til Ofoten Vegavdeling, Narvik (19570624 veiValvaag.jpg) fra PH angående veiparsellen Kjerstad - Valvåg. Det ser nå ut til at en del av parsellen endelig har blitt oppstukket. Da har det gått 29 år etter at første del fra Naustneset til Tjønnskogan ble oppstukket av ing. Brendt. Dette må vel være en god tilsidesettelses-, trenerings-, overseelsesrekord av de fem bygdesamfunnene Valvåg, Kjerstad, Våge, Tofte/Tjeldnes og Tjeldodden og deres kamp for å få veiforbindelse, selv på landsbasis. Som det fremgår av brevet snakker vi her om en veistrekning på 3540 meter i lett opparbeidbart terreng!

      Men tilbake til brevet, der heter det at "I anledning den nylig foretatte utstikking av 1400 m veg fra Kjærstad mot Valvåg, har en etter anbefaling av Deres ing. Sørensen foretatt lengdemåling m.v. av det resterende vegstykke til vegende i Valvåg. Terrenget ble befart av ham og vegtraceen noenlunde påvist. Det ble regnet med bru over Strømmen, med div. steinfyllinger mot land og langs valene på nordsiden av "Øya".

      Resultatet av oppmålingen er vist på vedlagte 2 profilblad. Det bemerkes at fyllingen ut til søndre brukar nok kan bli ca. 50 m kortere ved at den blir lagt lengre vest enn påvist, og ikke gå om det lille skjæret på sørsiden og litt østenfor Strømmen.

      Avstanden mellom vegende ved pel 404 i Valvåg til forbindelse med gårdsvegen på Kjærstad ved pel 50 blir etter dette 3540 meter.

      Som et alternativ har en målt lengden av ev. veg rundt Valvågpollen. Notater om dette er vedlagt. Lengden rundt Pollen = 1480 m minus lengden over Strømmen 535 m gir en differanse = 945 meter."

Notat til brevet 4/2-58 der PH ber om at det utarbeides en rapport og kostnadsoverslag for hele strekningen Kjærstad - Valvåg som evt. tilstiles kommunen med gjenpart til Kjærstaed Vegkomite. (Kjedemåling av alternativ rundt Valvågpollen - 19570624a veiValvaag.jpg).

Slekta har vært på søndagsbesøk. Avskjed nede i Petterstøa. Da var det ikke bare å sette seg i bilen...

Foto: Ukjent/Privat

15.09.1957 brev fra representanter fra Valvåg -Tjeldodden til Lødingen Formannskap og Herredstyre (19570624a veiValvaag.jpg og 19570624b veiValvaag.jpg) angående Tjeldøyvegen:

      "Representanter fra strekningen Valvåg - Tjeldodden er samlet til møte i Våge. Vi har i fellesskap drøftet der for oss så livsviktige spørsmål hvordan landverts forbindelse med riksveg best og hurtigst kan komme istand. Med hensyn til plan og overslag, har vi fått erfare at manglende planer og overslag hindrer respektive myndigheter i å kunne ta en saklig begrunnet stilling til et ellers viktig vegspørsmâl.

      Vi tillater oss derfor, under henvisning til de mange tidligere søknader, - å be herredstyret anbefale og påskynde utarbeidelse av planer og overslag som måtte mangle for vegens fremføring i hvert fall til Tjeldnes. Etterat nu vegparsellen Valvåg - Kjærstad den 7 juni. d.å. ble befart og stukket, og de nødvendige opptegnelser foreligger hos Ofoten Vegevdeling, venter vi at planer eg overslag for parsellen foreligger tidsnok ved neste fylkeskommunale behandling.

      Såvidt vi kjenner til, skulle det forøvrig bare gjenstå plan og overslag for bru over Kjærfjordstraumen med korte tilknytningsveger på nord- og sørsiden.

      Formålet er at det snarest skal foreligge en oversikt og samlet plan m/overslag for den for oss aktuelle strekning av Tjeldøyvegen, nemlig strekningen fra Dragland og til Tjeldodden.

      Vi vil uttale at befolkningens hele framtid og håp er nyttet til en snarlig bygging av de korte gjenstående vegbiter, som vil gi forbinnelse utad, bl.a. til meieri og marked for landmannsprodukter forøvrig.

      Vi vil ikke undlate å gjøre oppmerksom på at våre melkeleveranser til Lødingen nå er stoppet av helsemyndighetene, som foretrekker et melken som behøves på stedet Lødíngen blir tatt fra meieriet. Hvor skal vi nå finne avsetning for melka?

      Det ser ut som om vårt eksistensgrunnlag svikter mer og mer. Fiskeriet har sviktet som næringsveg og er íkke det samme som tidligere, nå da utrustningen er så kostbar. Tilbake står da jordbruket, og her kan ingen videre fremgang øynes sålenge avsetningsmulighetene er stengt.

      Vi mener at løsningen må bli at vegen bygges, og et man for fremtiden satser mere på jordbruket. Her er jord nok. Det er på strekningen 2800 mål dyrkningsland ifølge oppgave fra herredsagronemen. Det skulle ligge godt til rette for melkeleveranse m.m. med den opprettede melkerute Skånland - Dragland såfremt vegforbinnelsen derfra kan komme i orden i nær fremtid.

      Mellom Valvåg og Kjærstad gjenstår å bryte 3540 m veg for å få sammenhengende veg fram til Kjærfjorden. Til dette arbeide antar man å komme langt med en bevilgning på 400.000 kroner. Hertil kommer grusing og oppretting av eksisterende veger.

      Dette er det beløp som må skaffes tilveie for at melkerute m.v. kan komme istand og som vi håper de kommunale myndigheter med ordføreren i spissen vil sette alt inn på å skaffe. Som stillingen er må det skje snart skal ikke folk måtte gå fra gård og grunn og dra annet steds hen.

      De av herredsstyrerepresentantene som er fra steder med ordnede forhold, båtanløp, melkeruter, post med mere, bør tenke seg situasjonen om alt dette ble tatt fra dem, hvordan det da ville blitt, for å få et innblikk om de forhold som bys oss på Tjeldøya idag.

      Under henvisning til ovenstående vil vi på det bestemteste protestere mot antydede forslag om at vegparsellen Våge - Tjeldodden skal utgå av bevilgningen for vegfondsanlegg, til fordel for andre anlegg. Nedleggelse av det lille vegarbeidet som nå er igang, må eventuellt bli et slag i ansiktet på en hårdt strevende befolkning og tjene til å ta alt håp om bedre forholed fra dem.

      Vi anser det tvertimot som riktig at bevilgningen endelig blir økt så at strekningen kan bli ferdig i løpet av kort tid.

      I motsatt fall må vi spørre hva som bys i stedet, når det lille som er også skal tas ifra oss? Hvilken fremtid kan være tiltenkt befolkningen her på Tjeldøya, som fra før er så stemoderlig behandlet?"

På møtets vegne underskrevet av tre representanter fra bygdene. Gjenpart sendt til Fylkesmannen i Nordland, Bodø, Vegsjefen i Nordland, Bodø og Ofoten vegavdeling, Narvik.

PH i notat: I herredstyremøtet 17/9-57 møtte Gustav Olsen og Peder Hansen som observatører utsendt av vegmøtet på Våge 15/9-57 d.å. i anledning "Nye regler for vegfondsanlegg". Nevnte møte forfattet skriv i anledning saken. Skrivet ble personlig levert ordføreren på møtet, og ble vedlagt saken som underbilag. Saken gjelder beslutningen om reduksjon av antall vegfondsamlegg i fylket ved bl.a. at hver kommune bare skal få ett anlegg. Lødingen må da beslutte et av sine vegfondsanlegg. Spørsmålet er hvilket? (19570917 veiValvaag.jpg).

15.02.1958 brev fra ing. Sørensen (19580215 veiValvaag.jpg) der han oversender til PH profil over de stikninger som ble gjort sist sommer. Planeringsbredde blir 3,75 m, kjørebredde 2,75. Inntegning av vegen og masseberegning overlatt til PH. Overslag over hele parsellen vil bli oversendt om ikke så lenge. Dette overslaget datert 15/2-1958 (19580215a veiValvaag.jpg og -b, -c, -d, -f) har totalt en kostnadsramme på 1.375.000 (to bruer medregnet).

09.03.1959 brev fra Kjerstad Veikomite til formannskapet (19580309 veiValvaag.jpg) der det fremgår at fylkesagronomen den 23/7-1958 var på befaring på vegstrekningen med sikte på å fremme vegen som jordbruksveg. Konklusjonen ble da at dette neppe ville føre fram, noe som Kjerstad veikomite er enig i. "Derimot er vi ikke enig i at spørsmålet dermed skal settes tilside på ubestemt tid. Det bør arbeides videre med saken. Og vi håper at Formannskapet sier seg enig i det.

      Vi har merket oss Fylkesagronomens uttalelse om at det fremdeles må arbeides med forberedelsen. Bl.a.

      1. Det undersøkes om en annen og bedre finansieringsmåte er mulig. Det utredes hvilke muligheter som kan komme på tale.

      2. Det undersøkes om vegen kan bygges vesentlig billigere enn den beregning som foreligger"

08.08.1958 Overslag over de 1400 m som ble detaljstukket (fra Kjerstad og 1400 m nordover mot Silsanden)(19580808 veiValvaag.jpg og 19580808a veiValvaag.jpg og -b, -c, -d) med kostnadsramme på kr. 310.000,-.

12.08.1958 notat/oppsummering av PH (19580812a veiValvaag.jpg og 19580812bveiValvaag.jpg) som trolig tuftet på ideen om å få opparbeidet veget til Silsanden, slik at en kunne åpne for mere dyrkningsland.

      "Jordbruksvegen Kjærstad - Silsanden: Utgangspunkt i vestre ende av bureisningsvegen Kjærstad - Forosen og går i retning nordover mot Valvåg og Tjeldsund.

      Del I: 560 m lang, følger i nevnte lengde en eldre veg, planert 1929-1932 vesentlig av oppsitterne, for adkomst til dyrkningsfeltene langs vegen. Disse felter ble oppdyrket før krigen. Nevnte eldre veg går i 1000 m lengde fra Sjøen (båtstøene) på Kjærstad og nordover til Tjønnskog-tjønnan. Den søndre del, 700 m lang, fram til "veg nr. 4" i grense nr. 10 har vært gruset i 1935, resten, 300 m videre nordover til Tjønnskog-tjønnan har ikke vært gruset og består for det meste av torv og stein i blanding. Og det mangler 1 stk 60/60 stikkrenne. Vegdelen trenger oppretting og kraftig grusing skal den bære. I ca. 70 m lengde, der den går over "Hals-myra" som er 1,5 m dyp trengs kanskje et lag kult under.

      Del II: 200 m lang. Følger den ved utskiftingen utlagte "veg nr. 5" frem til pel 50 på den utstukne trace for vegen Kjærstad - Valvåg. Sistnevnte veg har også sitt utgangspunkt i vegen Kjærstad - Forosen (går rett over Stormyra 500 m). Del II er ikke planert, men det er ryddet i terrenget for hest og vogn. Grøfter og stikkrenner mangler følgelig. Det trengs 3 stikkrenner 60/60. Planeringten blir for det meste på kjøring av et ca. 25 cm kultlag pluss grøfte oppkast. En fjellknatt bør sneies av ca. 30 m3."

20.08.1958 brev fra Nordland Landbruksselskap til PH (19580820 veiValvaag.jpg) med orientering om selskapets syn på å bygge en jordbruksveg til Silsanden.

      "Hvis gården har interesse av å søke om tilskott til utbedring av den veg som er nordover til Tjønnskog-tjønnan så kommer dette prosjektet i en helt annen og gunstigere stilling. I så fall må det også skaffes et kostnadsoverslag for dette arbeid. Men det går vanskelig an å fremme en slik søknad uten at denne vegen inngår i det større prosjekt til Valvåg som helst bør søkes finansiert på annen måte. Å bygge eller utbedre den gamle veg ved siden av at også den nye veg skal bygges, vil lanedbruksdepartementet neppe gi noen bevilgning til. Landbruksdepartementet krever alltid at dets bevilgninger skal samordnes med de ordinære vegplaner, hvor dette er mulig.

      Foreløpig må vel saka stilles i bero på grunn av de usikre forhold med hensyn til hvilken kommune som skal bevilge distriktstilskottet, men, som jeg sier til ordføreren, så bør det arbeides videre med den på grunnlag av de uttalelser som er gitt av meg."

20.08.1958 brev fra Nordland Landbruksselskap til ordføreren i Lødingen kommune (19580820a veiValvaag.jpg og -b) angående Jordbruksveg Kjerstad - Valvåg.

      "Jeg viser til konferanse med Dem den 23 f. md. om tilskott gjennom landbruksdepartementet til jordbruksveg Kjerstad - Valvåtg.

      Vegens trace blev befart samme dag med teknikker Peder Hansen, Kjerstad og los Størker Kristoffersen, Kjerstad som kjentmann. Jeg har dessuten idag mottatt fra Peder Hansen kopier av jordskiftekart over en del av det område vegen vil gå gjennom samt supponert overslag for vegstrekningen Kjerstad - Valvåg, utarbeidet av Ofoten vegavdeling. Denne er 4150 m. lang og er kostnadsberegnet til kr. 1.375.000. d.v.s. kr. 331. pr. løpende meter, en bru medregnet.

      Jeg beklager å må meddele at jeg ikke ser noen mulighet for med held å søke landbruksdepartementet om tilskott til et så kostbart veganlegg. Det er tidligere gitt avslag på en rekke søknader om tilskott til vegprosjekter på grunn av at de er for kostbare, og dette overslag ligger langt over alle tidligere behandlede søknader i kostnad pr. løpende meter. Dette gjelder såvel parsellen 0 - 140 som overslaget for hele veglinjen Kjerstad - Valvåg.

      En er fullt merksam på at det er viktige interesser som er bundet til vegsambandet mellom Valvåg og Kjerstad, serlig etter at direkte melkesalg i Lødingen sentrum er forbudt og all melk må transporteres til Skånland Meieri. Det går nu melkebilrute til Valvåg. Sannsynligheten for at strøket Tjeldnes - Kjerstad blir tilsluttet Tjeldsund kommune gjør også vegen mere nødvendig.

      På den annen side er det ikke sannsynlig at dette blir en strekt trafikkert veg som krever en serlig kostbar utførelse. Dessuten står vegens kostende ikke i forhold til den jordbruksinteresse som distriktet hittil har vist. Jeg viser spesielt til at det i den senere tid har vært liten interesse for jorddyrking, trods at brukene er små og det er adskillig areal dyrkbar jord. Dette er noe det legges stor vegt på, fordi denne vegbevilgning er en spesiell jordbruksbevilgning. Er vegen av andre grunner nødvendig bør den føres opp til bevilgning på de ordinære vegbudgetter.

      En annen side av saka er at denne finansieringsmåte stiller store krav til kommunens egen evne til å stille kapital til disposisjon. Selv om en deler veglengden opp på flere søknader - hver på 1 km. - så vil kostnadene for hver parsell komme på fra kr. 200.000. til over kr. 300.000. hvorav en fra landbruksdepartementet kan få bare kr. 25.000. d.v.s. ca. 10%. Resten må kommunen selv skaffe, evt. med noget tilskott av sysselsettingsmidler. Det bør derfor undersøkes om en de nærmeste år eller senere kan få tilskott av vegfonnsmidler eller statstilskott, som i tilfelle kan spare kommunen for eget utlegg og kanskje også resultere i en like hurtig utførelse. Da det dessuten er usikkert om Lødingen kommune får beholde disse gårder antar jeg at saka bør stilles i bero til dette er bestemt.

      Det er imidlertid et par sider ved forberedelsen som det fremdeles bør arbeides med. Det er å undersøke om en annen og bedre finansieringsmåte er mulig. Dernest bør det undersøkes om vegen kan bygges vesentlig billigere enn den beregning som foreligger. Etter mit syn er dette nødvendig for å få landbruksdepartementet til å interesere seg for søknaden.

      Endelig vil jeg også bemerke at det synes som det ikke er tatt tilstrekkelig jordbruksmessige hensyn ved stikningen av vegen fra Forosvegen nordover myra til henimot veg nr. 5 på jordskiftekartet. Det synes som at vegen kan legges omtrent like rett og bli like bra om den følger vestre kant av myra. Som den er stukket deler den opp de dyrkbare parseller slik at det medfører ulemper for jordbruksarbeidet og øket gjerdehold. Det bør derfor undersøkes om det er noen vesentlig hindring for å legge vegen slik at disse ulemper bortfaller."

20.08.1958 notat av PH: "Vi kan ikke gå med på at saken stilles i bero. Så lenge vi skattemessig tilhører Lødingen må vi bli behandlet som fullverdige medlemmer og at det ikke, i kanskje noen år, blir betraktet som "et ingenmannsland". I tilfelle regulering av kommunegrensen slik vi kommer å tilhøre Tjeldsund overtar sikkert resten av de løpende distriktsbidrag."

30.08.1958 brev fra Kjærstad Veikomite v/PH til Ofoten Vegavdeling, Narvik (19580830 veiValvaag.jpg) der det informeres at 23. juli ble veitraceen Kjærstad - Valvåg befart av fylkesagronomen med henblikk å fremme den som jordbruksveg. I brev av 20.08.1958 fra Nordland Landbruksselskap fremgår at det ikke sees noen mulighet for med held å søke Landbruksdepartementet om tilskudd til et så kostbart veganlegg.

      "Konklusjon: Inntiol videre ansees det ikke mulig at den hele vegparsell kan finansieres som jordbruksveg. Derimot vil et kortere stykke av vegen, fra Kjærstad og nordover, for eks. forbi Silsanden komme i en helt annen, og gunstigere stuilling. Men det må da skaffes et nytt kostnadsoverslag, i jordbruksveg-klasse for dette arbeide. I denne anledning ber vi om å få tilsendt de lovte fotostqat-kopier,m gjerne i 3 eks. av den hele veg parsell til Valvåg.

      Herredsagronomen i Lødingen vil så, i samarbeid med Landbruksselskapet, utføre masseberegning og kostnadsoverslag for en del av vegen."

08.03.1959 brev fra Kjærstad Vegkomite (kladd) til Nordland Landbruksselskap, Bodø (19590310.jpg) angående jordbruksvegen Kjærstad - Valvåg og uttalelse fra formannskapet, som går ut på at (19590306.jpg) kommunen ikke makter å skaffe tilveie distriktsbidraget og at det foreligger vedtak om ikke å ta opp til bevilgning nye jordbruksveger før bureisningsvegen Åndervåg - Trollhøgda er ferdig.

      "I vårt foreløpige svar til Formannskapet, datert 9. d.m. har vi tillatt oss å protestere mot tanken om å sette dette vegspørsmålet til side på ubestemt tid. Det må ihvert fall arbeides videre med forberedelsen av saken, som nevnt i Deres brev til ordføreren.

      Vi mener nemlig at distriktet på Tjeldøya utgjør en såpass viktig del av kommunen at man har krav på en aktiv støtte fra kommunens side. Med hensyn til mulig statsbidrag som jordbruksveg til endel av nevnte veg, må det baseres på tilsvarende frivillig ytelse av gården av distriktsbidrag, eventuellt med tilskudd av syss.midler.

      Jeg vet ikke hvilken meterpris for slik veg som regnes som rimelig idag. Er det ikke så at jordbruksveger, foruten statsbidrag også kan få sysselsettingsmidler?

      Så var det spårsmål om ikke det som allerede er utført på vegen kan regnes oss tilgode, som erlagt distriktsbidrag?"

09.03.1959? brev fra Kjærstad Vegkomite (siste del) til Lødingen kommune (19590309.jpg):

      "....... Fra Dragland i Tjeldsund pågår veiarbeide sørover. I løpet av sommeren vil veien være ført frem til Lødingens grense ved Valvåg og avsluttes der for Tjeldsund Kommunes vedkommende.

      Videre sørover i Lødingen kommune har oppsitterne i Valvåg bygd ca. 2,5 km. vei gjennom gården. I følge overslag fra Ofoten veiavdeling vil det koste kr. 85.000,- å sette denne veistrekningen i stand med utbedring og grusing. Veien er bygget etter vegvesenets plan og utstikking og er en del av det hele veisamband på vestre Tjeldøy. Valvåg søker post, handel, skolegang m.v. nordover og er meget vanskelig stillet uten veiforbindelse.

      I henhold hertil, og under forutsetning av myndighetenes godkjenning blir veiarbeidet i Valvåg å forskutteres av kommunen med et beløp av inntil kr. 85.000,- som forskott på fremtidig bevilgning til veianlegget.

      Det henstilles til ordfører, formannskap og kontorsjef snarest mulig å utarbeide og fremlegge forslag til finansiering ved lån m.v. Det søkes om myndighetenes godkjenning."

12.03.1959 brev fra Kjærstad Veikomite v/PH til Ofoten Vegavdeling, Narvik (19590312.jpg) med henvisning til brev av 30.08.1957 der de igjen ber om hjelp til "å få i stand planene for i hvertfall et kortere stykke av vegen, nemlig fra Kjærstad og til forbi Silsanden." Planen er å forsøke å fremme vegen som jordbruksveg, med eller uten kommunebidrag. Til dette trenger Vegkomiteen Fotostatkopi av stikkingen i fjor, Arbeidstegninger for Silsanden bru og Fotostatkopi av stikkingen i 1929 av 1000 m mot Valvåg.

19.01.1960 PH purret på svar fra Ofoten Vegavdeling på brevet over.

21.03.1959 Særutskrift fra Lødingen kommune (19590421.jpg) til Kjærstad Veikomite der det ble vedtatt (ref. brev fra Kjærstad Vegkomite v/PH av 09.03.1959) å "søkt om å få vegen Tjeldsund gr. v/Valvåg-Våge m/bru over Kjærfjord opptatt som hovedveganlegg eller bygdeveganlegg med statstilskott. Kommunen makter ikke å ta opp veganlegget til bygging uten at det blir opptatt." (enstemmig vedtak).

07.01.1960 brev fra oppsitterne på Kjærstad og Tjeldnes til Lødingen Herredsstyre (19591017 nordover.jpg):

      "Oppsitterne på Kjærstad og Tjeldnes krets holdt møte på Tjeldne4s torsdag, den 7. jan. d.å., for å drøfte vegspørsmål m.m.

      Det ble enstemming vedtatt å søke Lødingen herredsstyre om å inngå til statsmyndighetene med krav om at vegstrekningen Wåge Tjeldsund grense, med bru over Kjærfjorden blir opptatt som hovedveganlegg snarest og gis første prioritet innen kommunens vegkrav.

      Nødvendigheten av at denne vegparsellen blir fremmet, betyr for stedets befolkning ett være eller ikke være. Det er beklagelig med det nåværende elendige kommunikasjonsnett som praktis talt er lik null og befolkningen er i stor utstrekning avskåret fra å utnytte4 de rike jordbruksmulighetene som er tilstede.

      Nå må dette forhold rettes på og vi henstiller til det ærede herredsstyre om å anbefale vår søknad på det beste.

      Ved å få overnevnte veganlegg fremmet, ligger som kjent mulighetene for en utvidet jordbruksnæring og faktisk en hel omveltning i vårt prekere kommunikasjonsnett.

      Utviklingten hittil peker i retning av katastrofe for Tjeldøyas vedkommende og det finns vel en grense for hvor lenge motet og innsatsvilje hos folket kan holdes oppe.

      For dem som ikke er kjent med omtalte vegprosjekt, kan vi mededele at anlegget nå er hele 50 år gammelt. Så en skulle vel da mene at tiden er inne til en forandring.

      I henhold til overstående tillater vi oss nok engang å be det ærede herredsstyre gi vår søknad sin beste anbefaling."

20.01.1960 brev fra Lødingen formannskap til Vegsjefen i Nordland, Bodø (19600120.jpg) der det henstilles til vegsjefen om å få dette veganlegget opptatt til bevilgning snarest. Kommunen har i en årrekke søkt om å få anlegget påbegyndt slik at det kunne vært ferdig, til Tjeldsund kommune er ferdig med sitt veganlegg til Lødingen grense. "Nå er Tjeldsund kommune snart ferdig på sin side mans Lødingen kommunes krav om å få en rimelig vegforbindelse for folket som bor i vår kommune - år etter år er avist."

I et udatert notat fra PH (19610000a.jpg og -b) beskrives den frustrasjon befolkningen på Kjerstad nok følte i begynnesles av 1960, da ingen ting skjedde for å komme i gang med vegbyggingen mot Tjeldsund kommunegrense.

"Det kan ikke lenger gå an å holde oss tilbake slik i utvikling mens det andre steder bygges ut.

Det er det offentlige det står i. Det er den administrative sendrektighet som holder utviklingen tilbake.

Det er ikke oss det har stått i.

Vi har svart våre forpliktelser til samfunnet og kanskje vel så det.

Men får ingenting igjen.

Det er etter forholdene store beløp som går inn herfra til det offentlige i form av skatter.

Når vi så intet får igjen for de innbetalte penger føles det som om man blir utplyndret med lovens billigelse, og ser ingen utvikling og virksomhet på hjemstedet hvor meget det enn ofres i skatter.

Billedlig talt virker det som distriktet forblør ved en offentlig årelating. Og for å bli i bildet kreves nå en skikkelig blodoverføring for å gjenopprette skadene som er skjedd.

Det vi naturligvis i første rekke forlanger er at vårt gamole veikrav imøtekommes. Vi forlanger at det på kommende års budsjetter bevilges de nødvendige beløp for å få bygget vegen ferdig mellom Dragland og Tjeldodden.

For året 1962 bør bevilges det som nangler for å gjøre ferdig det en må kalle første etappe av vegen, nemlig de ca. 2000 meter som gjenstår å bryte mellom Dragland og Valvåg.

De som styrer i Lødingen har gjort feil. De har ikke brydd seg om bygda, de vil bare ha skatten og disponerer dem etter sine egne interesser.

Det kan også sies noe om postgangen. Det heter i en brosjyre som er mottatt at "Posten skal frem". Hvorfor kommer den da ikke til oss kan man spørre? Er ikke vi også folk/samfunnsborgere."

27.01.1961 notat/brev av PH (19610127.jpg

1. Veg Tjeldsund - Tjeldodden

2. Mudring havneinnløp og fergeleie

3. Fergeleie

4. Gårdsveg Tofte - Tjeldnes

Ad 1. Eksisterende veger på Kjærstad, Valvåg, Våge, Tofte, Tjeldnes, Tjeldodden settes i stand. Først der de blir mest brukt p.t.

Ad 2. Mudring bringer mulighet for adgang havn for for eks. "Hinnøy" (ferge) i rute på Lødingen.

Ad 3. Ansees å avhenge av løsning av pkt. 2, men burde undersøkes (stedsvalg). Fergeforbindelsen burde komme istand straks uansett når veger bygges for å bryte distriktets isolasjon m.h.t. kommunikasjoner.

Ad 4. Gir adkomst veg Tjeldsund - Tjeldodden.

18.06.1961 notat av PH (19610607.jpg) om beregninger for å skaffe midler/sysselsettingsbidrag til gårdsvegen for å få strekningen Svingen - Størker pluss til kaia ferdig til levering. Eksempelvis 16.000 forskutteres i 1961 av kommunen og opparbeides samme år, samt 24.000 kroner i sysselsettingsmidler, tilsammen 40.000 kroner. Høvelig vinterarbeid/syss.arb. er f.eks. Valen, Forosholmen og Skarstrand-svingen.

15.06.1961 avskrift/kladd av notat fra PH (19610615a.jpg):

      "Skriv til vegsjefen om Naustviks overslag veg på Kjerstad (Han har uttalt til områdeplankontoret at overslag Kjærstad - Dragland ikke fantes. Sørensens overslag må kunne sendes ham).

      Be vegsjefen skrive til fylkesmannen at hvis denne finner å måtte få med post for veg på Kjærstad og finner plass for dette på budsjettet, har vegsjefen intet å innvende mot det.

      Dåpsnavn Tjeldodden - Kjærstad kr. 27.000 (16.000 + 11.000).

      Det søkes Lø. kom. forskuttering av arbeidet. Dette må godkjennes av fylkestinget og dermed er vegen godkjent som vegfonds-veg.

      Kunne "vi" få istand forskuttering så dette var i orden for eks. kr. 11.000 ville det dermed være større muligheter for at det gikk i gjennom.

      Ny henvendelse snarest til fylkesmannen om hva de sa på veg-kontoret? Kanskje han ville ta det med på dette års (1962') budsjettforslag til fylkestinget. Samferdelsnevnda kommer inn her og skal gi sin innstilling i saken. Hvem er samferdselsnevnda i fylkestinget? Saken skulle kanskje vært diskutert med ordføreren i Tjeldsund kommune? Hva han sier om denne?

      Vi søker å oppnå:

1. Vegen Tjeldodden - Våge gis bevilgning og utvides med Kjærstad og da som allerede omsøkt: veg til bru Kjærfjorden samt også å gjøre 3 km veg på Kjærstad ferdig til vedlikehold. Herunder også veg til kai.

2. Forskuttering må tilbydes av kommunen skal saken føre fram. Beløp som kan reises av kom. + Kjærstad for 1962? Her ville det passe ovenfor Tofte m.v. å si at vegen til Kj.fjord bru i år ikke er planlagt så første bevilgning brukes på Kjærstad til å sette vegen der i stand især når "vi" er med å forskottere. Det må de gå med på."

15.06.1961 (19610615b.jpg) brev/notat fra PH

      "Hallo Eilif. Er i Bodø og har nyttet høve og snakket med Knut Moe - Landbrukselskapet om deres søknad om veg på Tofte. Weisert var ikke tilstede.

      Jeg så søknaden flyktig. Han undersøkte hvordan den stod. Weisert hadde notert på den "I orden". Moe fant ut at det på prioritetslista fra dem til staten var 61 søknader for 1961. Lista var sendt inn omkring nyttår. Noen anlegg var innvilget i vår (av de på lista) (Vanlig er ca. 20 stk. pr. år).

      Det er ennå ikke mange "nye" søkere, flere kommer senere i år. Lista for 1962 utarbeides til høsten (nov.) og på denne kommer dere med. Men uvist i hvilken prioritet. Såvidt han fandt ut er dere nr. 3 fra Lødingen, med Åndervåg - Trollhøgda og Melkedalen foran.

      Hvis dere hadde hatt første prioritet mente han dere villet fått bevilgning neste år. Men vi fandt ut det ville bli bråk å forsøke i herredstyret å bli innstillet som 1. prioritet. De andre to anlegg er jo gamle. Lødingen stod ellers fint uten andre u-fullførte jordbruks-veger. Dette tellet også.

      Snakket om forskuttering. Moe fortalte dette var vanlig sørpå der, etter det Lars Skaset i vedk. kontor i departementet fortalte ham, vegen vanligvis var ferdigbygget når bevilgningen forelå, idet kommunen begynte å bygge vegen straks den var planlagt og godkjendt plan/søknad var vedtatt og ekspedert.

      Ja, det er andre greier der sørpå.

      Du får spekulere på om du kan få til det samme.

      Jeg spurte Moe om hva jeg skulle si til dere og han svarte at dere kunne regne med bevilgning engang i fremtiden. Han mente det var sikkert. Men han syntes det var litet av oplysninger fra agronomen om behovet for vegen og om den ville fremme jordbruket. Men dere fikk gå sammen og sende redegjørelse til ham og be den vedlagt søknaden. Hvem som helst hadde anledning til det. Søknaden deres blir altså liggende her til høsten. Angående forskuttering hadde hverken Landbrukselskapet eller departementet lov å gi noenslags forhånds-tilsagn."

24.06.1961 notat fra PH (19610624a.jpg og -b) etter konferanse med Wik og Sørensen Vegvesenet Narvik. I notatet fremgår anbefaling om å søke fylkesmannen direkte om hva som kan gjøres for å få løst disse 3 sakene

1. Bru Straumen, få fastslått høyde og om klaff er nødvendig.

2. Mudring (nevn klart at denne bare gjelder til havna og ikke i Straumen).

3. Vegen.

Ved eventuell overflytting til Tjeldsund kommune ville nok denne få slått alt sammen til ett anlegg (statsbygdeveg) og ikke dele det (med noen vegfondsanlegg). Fylkesmannen gir ikke syss. til vegfondsanlegg p.g.a. de store kom. og fylkestilskott til disse.

"Siden vi har vedlikeholdet skulle vi ikke behøve gå om kom. med søknad. Fylkesmannen vil så sende saken til vegsjefen som sender det til Narvik, som da må befare stedet og gi uttalelse. De tror ikke det fører frem å få vegfondsveg, de andre utkuttede anlegg er låvet å komme inn foran nye anlegg. En hadde anbefalt vegfondsvegen på Myklebostad gjenopptatt med det forbehold at pengene ble nyttet for å få forbindelsen til Breivika (havn i uvær) og ikke til gjenoppbygging av den gamle (forfalte) vegen som kom. må ta seg av. Dette for å få straks veg til Breivik. Flere års bevilgninger måtte i tilfelle måtte brukes til ev. rep. av veg (gamle).

Wik anbefalte at vi sløyfet å arbeide for ferje, vegen til Tjeldsund var beste løsning for oss.

Sørensen hadde mange ganger tenkt på det uheldige med utstikkingen vegkryss v/skolen, vegen må stikkes i bue innover. Om brua; bare en lav bru kan komme på tale. Eventuelt med et "foreløpig" fagverksspenn, billig. Aber; klaff ikke mulig ved fagverksbru.

Vi må ta opp saken straks.

1. Gi oversikt, med kart og foto.

2. Uttalelse om hvorvidt klaff nødvendig (klaff gir kanskje dobbel pris). Beisfjordbrua 250.000 ekstra. Utredningen vil ta lang tid. Havnedirektøren til uttalelse. Sildefiske?

Jeg (PH) mener som ønskemål: lav bru med klaff, rensking av løpet. Ingen innsnevring av løpet av hensyn til strøm-forholdene. Men valget kan bli stående mellom ingen bru og fast bru p.g.a. prisforskjellen. Fremhevet at bru er nødvendig. Samband - skoleforhold. Det har hendt at bare en bru har vært tatt opp som bygdeveganlegg med særskill vevilgning.

PH viste dem skisse av brua, Sørensen "la inn godt ord" om at bru ble ikke så kostbar. Snakk ikke med havnefogden. Han kan komme til å gi uttalelse med lite grunnlag, men som han senere ikke kan gå fra. Dette m.h.t. bru m/eller uten klaff.

"Hinnøy" får det etterhvert så travelt at anløp til Rinøy må sløyfes. Det er ikke å regne med til Kjærstad."

02.11.1961 notat av PH ad. telefon til ordføreren i Lødingen (19611102a.jpg) angående muligheter for kommunalt tilskudd kr. 12.000,- til Valen. En ble enig om å sende søknad om kommunen er villig til å tilbakebetale beløpet på tre år dersom en forskutterer beløpet på Kjerstad. Ordføreren skal nå til Svolvær på fylkestinget og skal diskutere saken også med banken. Evt. garanti fra Kjærstad?

04.11.1961 PH ringt ordføreren på nytt om samme sak. "Dere må i formannskapet i dag ta stilling til om kommunen kan stå som låntaker på kr. 12.000,- når Kjærstad står som lån-giver - eller formidler lånet og betaler renter for 12.000,-:

1. år av kr. 12.000,-

2. år av kr. 8.000,-

3. år av kr. 4.000,-

Forutsatt herredstyret bevilger lånet tilbakebetalt med kr. 4.000,- pr. år i 3 år (1963-1964-1965)."

Ordføreren spør om PH mener at kommunen må stå som låntaker? Den må vel det. (nevner innholdet av ovenstående). Han skulle se om det ble tid så han fikk nevne dette for formannskapet og høre hva "de" sier til det.

02.11.1961 notat PH konferert med Horndal (19611102b.jpg) om anbud på lessing og utkjøring fylling av 6-700 m3 på Valen.

      Han antydet en pris på kr. 3.500,- (= 5-6 kr. pr. m3) + transport = kr. 20,- pr. time (vanlig, lønn til kjøreren + brennstoff)

      Diskuterte om transportmåte ved passende flo:

Alt. 1. Ramsund ferge (eller "Hinnøy").

Alt. 2. 2 skjøyter side om side.

Alt. 3. Fartøy med sterk nok winsj og bom (7 tonn Michigan).

Ad. 2. Frakt ca. kr. 700,- tur-retur Lødingen-Kjærstad.

02.11.1961 notat PH (19611102c.jpg) "Ringte fra Rekvatn til Åvatsmark, (fylkesfullmektig) nr. 20030 Bodø (sentral) om:

      Vårt brev til vegsjefen av 22/7-61 m/gjenpart til Fylkesmannen ang. brevets punkt 2: Finansiering av vegarm til alm.kai. Ordf. har foreslått at det lånes penger kr. 12.000,-. Kjærstad skal ordne dette mot kommune-beslutning om at det betales av kommunen i 3 årlige avdrag a' kr. 4.000,-. Har dere forslag om hvorfra man skal skaffe pengene?

      (Svarer at) Det er ikke lett å gi anvisning på det. Hvis kommunen finner å kunne akseptere at det ble forskuttert ble det jo ikke så meget å legge ut på hver oppsitter? Nevner også Distriktenes utbyggingsfond Høgset Områdeplan, Bodø. Kaifondet, henvend Dem til samferdsels-konsulenten (35.000 i statsbidrag årlig). Fylket har ikke ledige midler, heller ikke vegvesenet. Fylkesting mandag f.k. i Svolvær.

      Konklusjon: Han har intet forslag til løsning om pengelån og sa det var en kommunal oppgave i første rekke."

06.11.1961 telegrafert brev til Nordland Fylkesting, Svolvær (19611106.jpg) fra oppsitterne på Vestre Tjeldøy:

      "Vegen Tjeldsund grense - Tjeldodden:

      Opsitterne på Vestre Tjeldøy tillater seg herved telegrafisk å henvende seg til det ærede Fylkesting med anmodning om vennligst å oppta vegen Tjeldsund grense - Kjærfjordstraumen til bevilgning.

      På denne strekning står det ca. 4 kilometer igjen som ikke er opparbeidet.

      Vegen blir å gå gjennom første klasses dyrkningsland.

      Når denne vegstrekning blir ferdig og forbindelsen over Kjærfjordstraumen ordnet, oppnår gårdene Valvåg, Kjærstad, Våge, Tjeldnes og Tjeldodden landverts forbindelse.

      Slik forholdene er idag har vi absolutt ingen kommunikasjonsforbindelser på Vestre Tjeldøy hverken på sjø eller land og må vel betraktes som uholdbart. For oppsitterne på Vestre Tjeldøy."

Ennå går det år før skiltene kan taes i bruk på veien til Kjerstad og sørvestre del av Tjeldøya....

17.11.1961 notat av PH (19611117.jpg) angående utjamnings-tilskott, reparasjon av veg på Kjærstad. Av notatet fremgår at det har vært arbeidet 21/11 - 10/12-1960 (4+5+7 uker = 16 uker.

Månedsmelding fra Lød. kom. lyder på 1 mann aug.-des. 1960 og ingen mann etter nyttår.

      "Vi har søkt om 30% tilskott via kommunen, Bodø har ringt kommunen og sagt at betingelsene synes ikke å være oppfylt. Det har ikke gjennomsnittlig vært jamn syss. i tiden 15/11-60 - 15/11-61."

17.11.1961 "Ringt fylkesarb.kontoret Bodø om hva det stod i (ringte fra Rekvatn). Kan dispensasjon gis ved søknad?

      Mardal: Saken sendt arb.direktoratet. Stod nokså svakt, liten sysselsetting. Kom. hadde ordnet seg nokså bra med å ha liten sysselsetting i august. Der er visse muligheter for bidrag, men vi må nå bare vente på avgjørelsen i Oslo. (PH: Vi arb. (i navnet) på kom. veg, 1 dag gratis + 2 dager betalt)."

11.12.1961 brev til Lødingen Herredstyre (19611211.jpg) fra Kjerstad Veikomite:

      "Ser av sakslisten for kommende Herredstyre, som skal avholdes på Lødingen den 14/12-61 at vegen Kanstad Lunkenes - tilknytning til Vesterålsvegen er ført opp på sakslisten.

      Men søknaden fra opsitterne på Vestre Tjeldøy, som er et gammelt krav, ja fra før siste verdenskrig, og er blitt gjentatt årlig, sist den 30/ okt. 1961, er ikke kommet med på saklisten. Så vidt vites er den bare oplest på Formannskap møte, ikke behandlet i Herredstyret.

      Der blev sendt telegram til Nordland fylkesting Svolvær den 6. november 1961 om forholdene på vestre Tjeldøy, og i den anledning vil vi henstille til Ordføreren at han redegjør for Herredstyret, hva det blev gjort fra kommunens side for å fremme vårt krav (avskrift telegr. følger).

      Vi ser det faktisk slik at Lødingen Herredstyre ikke har nogen interesse av forholdene på Tjeldøy, da vår søknad ikke har såpass interesse, at den engang blir satt opp på saklisten. Selv om våre forbindelser land og sjøverts ligger hundrede år tilbake i tiden. Vi vet vi er husket med skatte-sedlene som utgjør 80.000,- a 90.000,- kroner.

      Men heller må vi tenke om vi tilhører kommunen, og om vi er verd å ha de samme rettigheter som de andre. Vi krever nu at Lødingen Herredstyre går aktivt inn for våre Høyst Berettigede Veikrav. For Kjerstad Veikomite."

11.01.1962 notat av PH (19620111.jpg) angående telefonsamtale med Sørensen, Narvik

      "Om evt. konferanse ved høve i Lødingen. Kommer til Lød. i neste uke og da kan vi snakkes om saken.

      Om bru-type Kjærfjord: Vi må ikke forlange høy bru, da kan saken bli utsatt i lengre tid, kostbart. En annen sak er hva som kommer til utførelsen. Det kan jo være at Havnedirektøren forlanger fri passasje. Og vegvesenet må rette seg etter det som blir bestemt.

      Om hva som kan gjøres m.h.t.

1. Bruhøyde.

2. Prisklasse.

3. Beste plassering.

4. Grunnboring.

5. Kartlegging av nærmeste omgivelser

6. Penger til dette

7. Uttalelse fra Distriktet om hvordan de vil ha brua.

24.01.1962 brev fra PH til oppsynsmann Johnsen, Gratangsbotn (19620124b.jpg):

      "Ser i Lofotposten om "Vei mellom Gratangsbotn og Årstein" og at det er et firma som mener å kunne bygge 7 km vei for 70.000 kroner.

      Vi har her gjenstående mellom Kjærstad og Dragland i Tjeldsund (På Tjeldøys vestside) også ca. 7 km vei som mangler for forbindelse med det øvrige veinett. Vi er derfor interessert i ideer for løsning av veispørsmål. Og vi tillater oss å be Dem være så venlig og orientere oss om hva deres veiplaner går ut på og hvem som kan bygge veier så rimelig. Hvordan eer terrenget? Er det arbeidet før på strekningen? Kan vi få avskrift av anbudet, som om ønskes skal behandles helt konfidensielt av undertegnede.

      Håper at De kan se Dem tid til noen linjer til oss om dette og takker på forhånd for svaret."

I svarbrevet (19620203.jpg) fremgår det at det er feilskrift i avisartikkelen, det riktige anbudet er 70.000,- kr. Ellers som beskrevet i avisartikkelen.

Januar 1963 kladd av brev til Ofoten Veiavdeling Narvik (19630100.jpg) angående veien Tjeldodden - Tjeldsund grense v/Valvåg:

      "Vi tillater oss vedlagt å oversende avskrift av brev til Lødingen formannskap og herredstyre datert 18/1-1963. Og vil henlede opmerksomheten på det i brevet fremsatte forslag til vedtak i herredstyret.

 

I den anledning antas først å bli spørsmål om hva det omtrent kan bli å koste for Lødingens vedkommende å gjøre det utstukne vegstykke i Valvåg fra grensen mot Tjeldsund og sørover ferdig og gruset inclusive eventuell andel i bru over Straumselva og helst også nytt (betong) dekke på brua over Eitervåg-elva.

 

Det er foreslått at Lødingen kommune søker å skaffe tilveie midler (i første omgang) til dette arbeide.

Vi vil derfor være Dem meget takknemlig om der kunne utarbeides overslag som nevnt til bruk i forbindelse herved." (Det er notert at brevet ikke ble sendt).

12.02.1963 notat av PH (19630212.jpg) der han har ringt ordføreren i Lødingen om finansieringen av veg i Valvåg har vært behandlet i siste formannskapsmøte. Men ordføreren var i Harstad.

Ringt Sørensen i Narvik, som sa at anmodning om overslag over arbeidet i Valvåg helst burde komme fra ordføreren. Han tenkte å nå grensen (men tvilte på at pengene rakk til brua) hvis Tjeldsund får godkjent av Fylkestinget å forskuttere pengene. Han skulle gjerne laget overslaget (ca.). Hadde i sommer gått over endel av vegen i Valvåg.

14.03.1963 notat av PH (19630314.jpg) angående fremdriftsplan på veien Tjeldodden - Tjeldsund Grense v/Valvåg:

      "Ad "?Konkret? utarbeidet forslag" om at veiarbeide i Tjeldsund, fra Dragland og sørover, må fortsette uten avbrudd også innen Lødingen kommune. Kfr. søknad av 18/1-1963 til Herredstyret.

      Undertegnede kan tenke seg at man i samarbeid og konferanse med veimyndighetene kunne komme fram til en Framdriftsplan basert på "passende" årlige bevilgninger. Som diskusjonsgrunnlag tar jeg meg den frihet å nevne:

Termin 1: Høsten 1963. Den allerede bygde veg i Valvåg, ca. 2,3 km utbedres og gruses. Beløp kr. 80.000,- forskutteres av Lød. kommune.

Termin 2: 20. januar - 15. april 1964. Veiarbeider ved Valvåg-pollen. Fylling ut til Øya utføres, 170 m. Beløp 100.000 av ekstraordinære midler til veiarbeidsdrift.

 

Termin 3: 15. april - 10. desember 1964. Sommerarbeider veien parsell Dragland - nordsiden Valvågstarumen gjøres ferdig. Beløp kr. 200.000,- ordinær bevilgning.

 

Termin 4: 20. januar - 15. april 1965. Veiarbeider, rest på fjellarbeider (fyllinger) v/Valvågpollen. Beløp kr. 200.000,- av ekstraordinære midler til vinterarbeidsdrift.

 

Termin 5: 15. april - 10. desember 1965. Sommerarbeide. Bru over Valvåg-pollen støpes. Resten av sommerarbeider fram til Kjærstad utføres. Dosing, stikkrenner, grøfter. Beløp 400.000 hvorav Tjeldsund og Lødingen refunderes forskuttering kr. 180.000,-, netto kr. 220.000,-.

Termin 6: 20. januar - 15. april 1966. Resten av vinterarbeider, gjenstående fjellknatter m.v. Beløp kr. 100.000,- av ekstraord. midler.

Termin 7: 15. april - 10. desember 1966. Restarbeider. Grusing fra Valvågstraumen til Kjærstad m.m. Beløp kr. 200.000,-.

Utskiftningskart over Valvåg anskaffes."

Flyfoto over Kjerstad/Vaage området. Vi ser den nye vegen er på vei inn på Stormyra nordfra. Fotoet er fra engang i årene før 1968.

Ferga HINNØY besøker kaia på Kjerstad for å sette på land en lastebil (muligens tilhørende Laurits Olsen, Vaage?) et eller annet år før 1968. Dette må antagelig ha vært da vegen hadde kommet et stykke sør for Silsanden kanskje, slik at en kunne komme seg til vegenden med lastebil fra Kjerstad. Eller at arbeidet ble startet også fra Kjerstad-sida? (Foto: Peder Hansen)

Se alle avisutklipp her.

Arbeide på vegen innover mot sommarfjøsan. Antagelig ca 1930. Foto: Ukjent/Privat.