Slembe

Åpne "Sigurd Slembe" som pdf-fil

("Sigurd Slembe" kan lastes ned og skrives ut til privat bruk)

Sigurd Slembe i Gljufrafjord

SIGURD SLEMBE I GLJUFRAFJORD

Slembehula i Kjærfjordbotten

Men hvor er da denne Gljufrafjord? Her får du kanskje vite det. Ihvertfall ble det på 1960-tallet satt fram en teori om at Sigurd Slembe muligens skjulte seg i Kjærfjorden da han var på rømmen i Hålogaland i 1138-39.

Historien har blitt lansert om at kongsemnet Sigurd Slembe i sin tid muligens søkte tilflukt i Kjærfjorden i 1138-39. Her vil vi samle det vi har funnet til støtte eller ikke for denne teorien da den ble lansert på 1960-tallet. Vi har bl.a. tatt med Tromsø Museum sin befatning med denne ideen, og tillatt oss å sakse en artikkel med kommentar på nettstedet http://hildringstimen.no der Sigurd Slembe og Kjerstad-revva omtales. Du finner den til høyre sammen med andre relevante artikler.

I året 1960 ble det søkt etter aktuelle overvintringssteder for "flyktningen" Sigurd Slembe, bl.a. inne i Kjærfjorden på Tjeldøya. Letingen ble initiert av miljø i Narvik, med politifullmektig Rolf Krosshavn og arkitekt Trygve Romsloe som initiativtakere. "Funn" gjort i Kjærfjorden høsten 1960 (Slembehula) satte denne fjorden på kartet som et av de mulige overvintringsstedene for Sigurd med følge. Se også avsnittet BJØRNEGRAVA I KJERFJORDEN.

Slembehula er mere en overhengende berghammar enn en hule. Lokalbefolkningen her på sørvestre delen av Tjeldøya kjente og kjenner til denne berghammaren, den er godt synlig både fra fjorden og når en går opp til fjells. Ovenfor denne helleren ble et engelsk fly skutt ned under andre verdenskrig. Dette stedet hvor flyet styrtet ble derfor ofte besøkt opp gjennom årene, for å se området og få en følelse av tragedien som hadde funnet sted her under krigen. På vei opp til flyvraket passerer en forbi helleren, eller nå Slembehula. Berget over helleren var ofte svart av vann som sildret nedover, og det var skjelden av vi søkte inn under helleren på vei opp eller ned fra fjellet.

Ifølge korrespondanse mellom Tromsø Museum og Krosshavn/Romsloe ble hula trolig lokalisert sommeren/ høsten 1960 av Krosshavn/Romsloe. Denne korrespondansen kan være interessant.

Undersøkelse av konservator Povl Simonsen, Tromsø Museum,  juni 1962. 

KJÆRSTADFJORDEN. Hulen ligger innerst i fjorden, på nordsiden av botnen, ganske langt fra havet og høyt over sjøen, i overkanten av uren mot brattfjellet. H.o.h. aneroidmålt til ca. 130 m. 

Det er en heller, nå ca 3 m under taket. Ca. 2 m br., ca. 30 m l., men med mange og store, nedfalte blokker fra taket. Allikevel har det, før de falt ned, vært ca 2,70 m under taket. Det løper en del vann ned, men bare tidlig på våren. Det er derfor et godt tilholdssted høst og vinter. 

Fra huleåpningen ser man over hele fjorden og til Lødingen; nede fra fjæra kan hulemunningen ses, men faller slett ikke i øynene. Ute fra Tjeldsundet vil man slett ikke se at det går en fjord inn i det hele. Gjøre funn er det nok lite håp om, slik som forholdene ligger an med liten mulddannelse og mange nedfallsblokker. Terrenget foran hulen er storsteinet ur. 

Mot teorien om at dette er Sigurd Slembes hule taler den store høyde over havet og besværlige adkomst, samt fuktigheten; men for teorien taler fjordnavnet, landskapets overensstemmelse med sagaen, den glimrende strategiske posisjon, samt at vi tross iherdig ettersøkning ikke fant andre, mulige huler i fjorden. Til syvende og sist hviler dog teorien på navneidentifikasjonen Gljuvrafjord = Gildrefjord. 

2 prøvehull inne i +2 i dråpefallet viste bare vitret steingrus, men delvis ganske tukt sådant. Hull 5 (i dråpefallet, midt for hulen), viste muldblandet vitringsgrus, sort, fett men uten kull eller andre kulturrester. Gravd til 70 cm, ingen bunn.

I ettertid vet vi at Slembes eventuelle overvintring i hula i Kjærfjorden og bjørnebeina som ble funnet under helleren omtrent samtidig med "funnet" av hula, ikke har noen forbindelse med hverandre. Før aldersbestemmelsen av beinene hadde blitt foretatt, ble det argumentert både for og mot denne samisk tilknytning til hulen, som en bekreftelse på Sigurd Slembes overvintring der. Å hevde at samene hadde laget denne bjørnegraven mens de oppholdt seg sammen med Sigurd Slembe og hans følge inne i Kjærfjorden var derfor en forhastet konklusjon og slett ikke riktig. Se også om Bjørnegrava i Kjærfjorden under fanen KJERSTAD.

Av korrespondansen til Tromsø Museum fra Narvik-miljøet siterer vi (13.01.1961):

”Foreløpig er det funnet beinrester i en trang steinheller i umiddelbar nærhet av hulen, og som skriver seg fra et måltid bjørnekjøtt. De er plassert der av mennesker, og måten det er gjort på tyder på at det har vært samer tilstede, som har iakttatt visse taburegler i forbindelse med bjørn. Det kan ikke utelukkes at det har vært samer i Sigurds flokk under hans opphold i den heller som Snorre beretter om. Det må erindres at han hadde intim kontakt med samer som bygget skuter for ham. Han var i gjestebud og drikkelag hos de: Godt det var i gammen da glade vi drakk – og kongssønnen glad ”fikk gå mellom benker”. Sigurd hadde bruk for samer, som kunne fange reinsdyr og vilt på fjellet. Det trengtes mye mat til 20 mann, og det som kunne skaffes fra Sand var sikkert begrenset. Samene ville i så fall ha fulgt de vante regler for bjørneknokler og plassert dem slik det er gjort. Denne forklaringen finner jeg rimeligere enn at samer skulle ha hatt tilhold i helleren alene, medmindre de har vært i lignende situasjon som Sigurd. Et besøk på stedet vil vise hvor lite en slik antagelse har for seg”.

Kommentar til brevet ovenfor av SvP: Det var Edvard Kristoffersen - sammen med Henry Pettersen - begge fra Kjerstad som fant beina og som kunne beskrive funnstedet og beinplasseringa. Bjørnebeina har så trolig blitt overlevert til Narvik-miljøet.

Antagelsene ovenfor kan ha vært riktig, med unntak av en vesentlig ting; bjørnegrava ble laget 800-900 år før Sigurd Slembe eventuelt overvintret i Gljuvrafjordr. Vi vet nå av C14 aldersbestemmelse av bjørnebeinene til ca 200-300 år e.Kr. Og først 800-900 år senere er det at Sigurd Slembe er på flukt og leter etter et overvintringssted sammen med et følge på ca. 20 mann. Teorien om at bjørnegrava ble laget samtidig som Slembe overvintret i Kjærfjorden kan derfor ha svekket overvintringsteorien sterkt etter at alderen på beina ble kjent.

Samtidig ble navnet Gljufrafjordr gjenstand for interesse. Betydningen av ordet skal vistnok være klipper, berg som inneslutter en fjellkløft. I den forbindelse ble det naturlig å knytte navnet til Kjerstad-revva (se omtale annet sted på denne siden). I tillegg ble et annet navn på fjorden trukket inn, nemlig Gilrefjorden. Disse navnene ble vurdert av professor Magnus Olsen ved Universitetsbiblioteket i Oslo, uten at han kunne forlike Gilrefjord med den gammelnorske formen Gljufrafjordr. Professor Olsen siterer P. A. Munch (Det norske Folks Historie) ”Gljufrafjorden maa være en af Smaafjordene til Tjeldsund, hvis Navn ikke anføres paa Karterne”.

Ifølge Samlagets Norrøn Ordbok 4. utgåva 1993 av Gammalnorsk ordbok finner vi

Gljufrafjordr = Fiskefjord i Lødingen

I Heimskringla under ”The murder of Beintein” leser vi:

Kart over indre Kjærfjorden

09.09.2008. Midt på bildet Kjerstadtinden 854moh, og til høyre i bildet ser vi Helligtinden 948moh. Bak Kjerstadtinden ligger Trolltinden 1010moh. Kløfta til høyre for Kjerstadtinden er Kjerstad-revva, et kjent seilingsmerke eller me' for fartøy på vei inn Vestfjorden fra sør og kanskje skulle nordover Tjeldsundet. Innløpet til Kjærfjorden ligger like til venstre nedenfor Kjerstad-revva på bildet, ikke så lett å oppdage.

08.06.2010. Den omtalte "Slembehula" ligger langt oppe i fjellsida inne i Kjærfjorden, ca. 130-140moh. Å etablere seg inne i Kjærfjorden over vinteren når en var på flukt ville etter min mening være reine galskap; fjorden ville virke som en felle, retrettmulighetene er få. Slik jeg ser det er eneste fluktmulighet vinterstid ut gjennom den trange fjordarmen, rett i armene på fienden. Å bruke fjellet som en forsynings- og fluktvei vinterstid ville ikke ha fungert under vinterlige forhold. Om vinteren er fjorden islagt.

08.06.2010. 130-140moh ligger den omtalte helleren, som i ettertid nå benevnes "Slembehula". Hvem ved sine fulle fem ville klatre opp gjennom steinur og bratt fjellterreng sammen med 20 mann, med utstyr for en hel overvintring? Jeg kan ikke skjønne at denne helleren ville blitt valgt av Sigurd som egnet, men det er min personlige mening.

Bilder fra Kjærfjorden.

HVOR PÅ HINNØY OVERVINTRET SIGURD SLEMBE 1138-1139?

Av J. Qvigstad

 

Efter Snorre tilbragte Sigurd Slembe vinteren 1138-1139 i Gljuvrafjord på Hinnøy. Snorres beretning lyder

således 1):

 

"Sigurd og Magnus (Blinde) og Torleiv Skjappa seilede med fem skibe udenskjærs nord til Hålogaland. Magnus var om vinteren i Bjarkøy hos Vidkunn Jonson. Men Sigurd huggede stavnene af sit skib, huggede hul i de og senkede det ned i det indre af Æge-fjorden, men om vinten sad Sigurd i Tjaldasund på Hinn der som heder Gljuvrafjord. I det indre af fjorden er der en hule i berget, der sad Sigurd om vinteren med mere end 20 mend, og de satte noget for hulens dør, så at man ikke kunde se hulen fra fjæren.

 

Disse skaffede kost til Sigurd om vinteren: Torleiv Skjappa og Einar Aresøn af Ogmund af Sand og af Gudrun, datter af Einar Aresøn af Reykholar (på Island). Der er sagt at den vinteren lod Sigurd finnerne gjøre sig to skuter inne i fjordene, og de var bundne med sener og ikke en spiker i dem, men vidjer for knær, og tolv mænd roede på hver side.

 

Sigurd var var finnerne, mens de byggede skuterne og finnerne havde der øl og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

 

Godt var det i gammen

der glade vi drakk

og gramens glade søn

gik imellem

 

Det skorted ei der gammen

ved gammensdrikken

den ene der den enden

som andensteds glæded

 

De skuter var så raske at intet skib tog dem på vannet, så som det er kvædet:

 

Få kan følge

furubåd håløigsk

under seilet sværer

senebundne skib

 

Men om våren for Sigurd og Magnus sydover med de to skuter som finnerne havde gjort."

 

P. A. Munch antar at Gljuvrafjord må være en av småfjordene ved Tjeldsund, og Gustav Storm at det "måske er Fiskefjorden der går ind mod vest fra Tjeldsundet".

 

Vistnok siger Snorre at Sigurd sat i Tjeldsund på Hinn, og hvis dette er rigtig, kan det ikke være tale om nogen anden fjord end Fiskefjorden. Men denne fjord er kort og ligger ved den almindelige seiled, så der synes urimelig at Sigurd, når han vilde være "ålaun" (skjult, Morkinskinna. Ungers utgave side 214 ) søkte tilhold i denne fjord. Hvis fjorden svarte til sit navn (den fiskerike fjord), må den være blit søkt af fiskere og også av den grund ha været uskikket til skjulested. I Fiskefjorden er der heller ikke nogen hule (efter meddelelse fra J. B. Lie, i sin tid telegrafinspektør í Lødingen).

 

Efter at Sigurd hadde sænket sit skib i det indre av Øgsfjorden, må han ha gåt over eidet gjennem Sørdalen til Gullesfjordbotn. Hvis han derfra skulde til Fiskefjorden, kunde han følge eidet gjennem Østerdalen til Kanstadbotn og herfra gjennem to dalfører, som er adskilt ved et skar, komme over til Fiskefjorden. Men hvorfor skulle han drage over til Fiskefjorden, når han i Gullefjordbotn hadde et ideelt skjulested, er ikke let å forstå. Gullesfjordbotn er et av de mest avsidesliggende steder på Hinnøy, men byder på grund av sin sentrale beligggenhet på øen mulighet for flugt til mange kanter. Om Sigurd var blitt overfal der kunde han ha flygtet mod syd over eidet til Øgsfjord, over Kanstad-eider til Kanstadbotn og gjennem Løbergdalen eller langs vassdalen til Vesterålen. Han kunne også langs Gyllesfjordens østside ha tat utover til Eidet og derfra gjennem Eidedalen til Kanstadbotn. Fra Gullefjordbotn kunde Sigurd med båt ha forbindelse med Magnus Blinde på Bjarkøy og få levnetsmidler fra Sand l) ( nu gårdsnr. 28-29 på Sandsø i Bjarøy herred).

 

1) Hvis Gljufrafjord lå i Tjeldsund må Sand være Sand på Tjeldøy gàrdsnr. 83 i Lødingen prestegjeld).

 

Gullesfjorden er især på vestsiden omgit av høye fjelde med kløfter og skar, og navnet Glufrafjord kunde således passe på fjorden. Gammelnorsk gljufr brukes især i flertal om de klipper og stene som på begge side indeslutter en fjeldkløft, også om en fjeldkløft (Fritzner).

 

Gullesfjord av Gullholmsfjord (Rygh, Norske Gårdnavne XVI) vilde da være et senere navn.

 

Da jeg i 1885 opholdt mig på gården Våtvold í Gullesfjord, fortalte en gammel finn Ole Jakobsen, som hadde bodd på Våtvold i 40 år, at det i fjordbotn i Sørdalen på østsiden hadde været en hule i fjeldsiden under en fjeldknat hvor der står en stor sten "Rissepresten". Hulen lå ikke høyt og kunde sees fra sjøen, men den var for en 15 år siden blit dækket av stenskred. Den gamle opsitter i Gullesfjordbotn, Paul Andersen, som døde ca. 1875 hadde ikke dristet sig til å gå ind i hulen. Han trodde at røvere måtte ha holdt til der.

 

I det indre av Gullesfjorden sa Ole Jakobsen at der såes spor av gammetomter på hvert nes på østsiden fra botn til Moelven og på vestsiden fra Notnes (litt nord for Løbergvatn) til Bømark. I 1601 bodde i Gullesfjord 3 skattefinner.

 

Jeg antar at Sigurd Slembe har overvintret i hulen ved Gullesfjordbotn og at den fjorden, hvor han lod finnerne gjøre sig skuter, har været Gullesfjord med dens arm Østrefjord. Furuskog til materiale fandtes pà Hinnøy. Furu har omend spredt forekommet over hele øen, undtagen på de ytterste og for havstormenes indflydelse mest utsatte steder (A. Hagemann: Lit om skogen her nord, side 2). Ældre beretninger allerede fra det 16 årh. om at lapperne brukte rensener eller vidjer til at sammenføie bordene i sine båter findes anført i Fataburen 1908 side 153. (N. E. Hammerstadt: En lappisk båt). I rusisk lapland syr lapperne endnu bordene i sine båter sammen med bastrep (Fataburen l909: G.Hallstrøm. Båtar och båtbyggnad i ryska lapmarken).

 

1) Inges Saga k. 6 (Gustav Storms oversættelse)

 

Fra "Håløygminne b. II (l925-1928) side 7-10

Avskrift 25.11.1974 PH.

 

 

Før vi avslutter denne siden om Sigurd Slembe tar vi med en meget interessant artikkel som sto på trykk i Harstad Tidende 11. juni 1982. Artikkelen er skrevet av valgfaggruppa i lokalhistorie ved Grov skole. Vi håper at både Harstad Tidende og Valgfaggruppa tilgir oss at vi tar med denne artikkelen.

Her kan du lese hele teksten i dette praktbindet av Heimskringla

"PIRATKOPIERTE" ARTIKLER SOM OMHANDLER SLEMBE.  KILDER  VESENTLIG  TIDLIGERE UTGAVER AV ÅRBOK FOR TJELDSUND:

Steinar Steinsvik har samlet stoff om Gljufrafjord - eller er det kanskje  Kjærfjorden? i en artikkel som du kan lese her.

(Kilde: Årbok for Tjeldsund årgang 1)

Kongsemnet Sigurd Slembe var på flukt i Hålogaland, og søkte muligens  tilflukt i Kjærfjorden i 1138-39.

(Kilde: http://hildringstimen.no)

Presseoppslag om funnet av hula.