Skolen

Skole, lag og foreninger på Kjerstad

Noen av elevene på Kjerstad skole ca. 1952-54. Bakerst fra venstre: Sverre, Gerd, Jorunn, Liv, Aud og Randi.

Foran fra venstre: Mary, Annie, Roald og Tordis. Ikke mange Levis-bukser å se her....

Kjerstad skolekrets

Omgangsskolen var den vanligste skoleformen fram til 1860, men allerede i 1827 hadde Norge fått en ny lov som slo fast at at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld. De fleste bygdene hadde ikke faste skolehus så undervisningen foregikk rundt om på gårdene. Gårdene fikk pålegg om å holde læreren med mat og hus, og elevene med skolestue på omgang. Omgangsskolen ble enkelte steder opprettholdt helt til 1936, da den nye folkeskoleloven satte en endelig stopper for ordningen.

Folkeskoleloven av 1889 (egentlig Lov om Folkeskolen paa Landet og Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne) etablerte grunnlaget for folkeskolen som gav lik rett til skolegang for alle barn i Norge. Med denne loven skulle man gjennomføre en enhetsskole, dvs. én skole for alle befolkningsgruppene, og én skole lengst mulig før elevene spesialiserer seg i ulike skoleveier eller arbeid.

Norske skolelover regulerer undervisningen ved offentlige og private skoler i Norge.

1739 Norge fikk sin første skolelov med fagene kristendom, lesing, skriving og regning. Loven anviste skoleplikt fra 7-års alder for alle «som kand søke skole» og «i det mindste indtil de ere 10 à 12 Aar gamle.»[1]

1827 Lov angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet. Loven påla fastskoler blant annet «Ved ethvert Bergværk og ved andre Værker eller Brug, som have 30 faste Arbeidere og derover».[2]

1848 Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne. Krav til lærernes kompetanse.

1860 Lov om allmueskolene på landet – Innførte fast skole som den regulære ordningen.

1869 Lov om offentlige skoler. Norge får 6-årig middelskole og 3-årig gymnas.

1889 Folkeskolelovene skulle åpne mulighet for alle veien til høyere utdannelse.

1890 Den første normalplanen for folkeskolen.

1896 Gymnasloven

1936 Folkeskolelovene av 1936. Enhetsskole.

1959 Folkeskolelovene av 1959. Obligatorisk 7-årig skolegang.

1969 Lov om grunnskolen. Pliktig skolegang utvidet til 9 år.

1998 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa opplæringslova som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge.

Opplysningene baserer seg stort sett på notater av Peder Hansen, Kjerstad. Øvrige kilder er oppgitt.

Oversikt over konfirmerte fra Kjerstad i perioden

1762-1892 (klikk for å åpne som pdf-fil).

LÆRERE I ELDRE TID

(Kilde: Peder Hansen)

Hva kan jeg notere meg om sognets lærere i eldre tid? Det var klokkaren og noen få "omgangsskolelærere".

Jacob Berthelsen var klokker. Klokkeran før ham behøver jeg ikke å nevne her.

Jacob var fødd 1768 og døde i 1848. Han hadde tatt avskjed med pensjon fra nyttår 1840 iflg. "Tromsø-seminarister" side 41. Samme kilde sier at han etterfulgtes av Severin Samuelsen, f. 1812, d. 1877 som kirkesanger og omgangsskolelærer, alt ifra nyttår 1839. Første året som substitutt (=stedfortreder) og fra 1840 som konstituert.

I Lødingen prestegjeld var det kun omgangsskole, og prestegjeldet var inndelt i skoledistrikter med hver sin omgangsskolelærer.

Jeg er pt. ikke sikker på inndelingen, antar følgende distriktsinndeling:

  1. Lødingen, omfattende av Tjeldøy ifra Kilstad til Valvåg, begge nevnte steder inklusive (eller Odden-Valvåg?). Samt fra og med Fiskøy til Lødingen og Ness, videre Kanstadfjorden og vestover til f.eks. Ytterstad, eller bare til og med Rinbø?
  2. Vestbygda
  3. Efjorden med Barøy (kanskje Myklebostad også?)
  4. Tysfjord (var nok flere distrikter)
  5. Hol sogn

Severin Samuelsen hadde distrikt nr. 1 som sitt distrikt. Og iflg. dette var det altså Samuelsen som var omgangsskolelærer her hos oss. Og det i tiden 1839 til 1876, antagelig. Jeg minnes at Grete Waage nevnte for meg at hun mente å ha hørt om "en Samuelsen" som lærer, før han Møkleby.

Lærer Bugge Henriksen

Han hette Bugge Henriksen. Vi kalte han bare Bugge. Han var ung. Han var i fra Sogn, var sogning. Da han hadde til hensikt å bli prest så leste og studerte han flittig.

Han bodde hos Johan Edvard hele tiden, men kunne komme "ned" til Emilie og gå att og fram på kjøkkengolvet og lese på "Peer Gynt". Det likte Emilie ikke noe større og nektet ham å gjøre det. Men prest ble han jo til slutt. Han ble prest i Karlsøy første gang etter utdannelsen.

Han var meget sparsommelig med klærne som var meget lappet.

Jeg er konfirmert i 1908 og jeg tjente hos Marie den vinteren (jeg og Emma Nilsen) som Johan Edvard bygget om huset til slik det er nå med to fulle etasjer.

(Kilde: L.K.)

Mere om lærer O. Bugge Henriksen, Nundal:

Han var fra Sogn, fra Nundal ved Øvre Årdal.

Han skal ha vært lærer i Lødingen kommune i flere år. Han ble senere prest i Karlsøy, og kalte seg da O. Bugge Nundal.

Mens han var lærer studerte han slik samtidig til prest. Han leste flittig mens han var på Kjærstad, er det fortalt.

Han var en tid lærer på Kjærstad, kanskje fra 1909 og noen år? Hele tiden bodde han hos Marie og Johan Edvard Johansen, der skolen var eller hadde hus.

Han holdt aftenskole for "kallan" her på gården.

Det er mulig at Bugge var den første som holdt skole på Kjærstad overhode. Jeg har ikke hørt om at Møkleby eller Severin Samuelsen skal ha skolt på Kjærstad. Men begge disse har skolt på Tofte-Tjeldnes.

Min far Petter Hansen, f. 1876, synes jeg engang fortalte at han gikk på skole på Tofte (skolen var i ei av stuene på Øvre Tofte), så dengang var det ingen skole på Kjærstad. Far ble konfirmert 5. juli 1891.

Bygdeboka nevner ikke i det hele tatt han "Bugge".

(Kilde: P.H.)

Andre lærere i distriktet.

Jacob Bertelsen, inntil 1840 (1839).

Severin Samuelsen, 1839-1877.

Petter Severin Møkleby, 1878-1913.

Alle tre var samtidig også kirkesangere.

Såvidt jeg forstår så var de lærere på såkalt "omgangsskole", dvs skolen manglet eget skolehus, og skolen holtes i bolighusene etter tur, på omgang.

I Lødingen årbok 1989 side 42 står en Forklaring over skolevesenets ordning hvor det opplyses bl.a. at Lødingen prestegjeldet er delt i to "skolekommuner", nemlig

  1. Lødingen og Tysfjord Sogne (2298 personer)
  2. Hoels Sogn (587 personer)

Dette ifølge en beretning om skolevesenets ordning og tilstand gitt av presten P. Valeur i august 1861. Det fantes ingen skolehus og man ville få store vanskeligheter med å finne et ordentlig skikket skolehus i hver krets. De fleste hus er 6-7 alen lange og 3 alen høye, og flere ikke engang så store. Hos lapperne må undervisningen skje i gammer.

For nærværende mangler man bra skolelærere. Foruten kirkesanger Samuelsen vil enhver lærer komme til å skole 32 til 36 uker.

Den 21. juni 1864 gir samme prest en ny innberetning og nevner at det er 7 lærere i prestegjeldet. Ingen av dem har skolejord eller lærerbolig. Presten sier ikke noe om hvem disse 7 er.

Kirkesangerens distrikt (NB det var egen kirkesanger i Hol sogn).

Dette var vårt distrikt med i, nemlig sørdelen av Tjeldøya og fra Fiskøy og til Ness, samt hele Kanstadfjorden til (og med?) Rinøy.

Elias Hermandsen, født ca. 1810 i Bergen, død ca. 1853. Han var omgangsskolelærer, trolig i Vestbygd distrikt (se Lø. 167) idet han ved sin død bodde på Sommerset i Øksfjord (han omkom?). Han ble gift 1842 med ei fra Erikstad, så man kan anta at han ble lærer ifra ca. 1841 til sin død ca. 1853.

Ifølge Lovise hadde hun bare to lærere på skolen på Tjeldnes; det var klokkar Petter Møkleby, storskolen, og Helmine Klæboe, småskolen. Helmine Klæboe må etter dette ha vært Størker sin første lærer, og året vært 1903. Neste skoleår vistnok fra høsten 1904 gikk Størker. i Valvåg på skole. Der hette lærerinna Lydia Hegstad.

Størker synes å ha gått flere år på skole i Valvåg?

Helmine Klæboe

Født 05.11.1863 på Rævelsøy, døde ugift 08.03.1947, 83 år gammel.

Hun var lærer i Lødingen (Tjeldnes). (Konf. 20.07.1879, nr. 34. Bor då i indre Sandvik, Efjord.

FT 1865.53.38: Helmine Henriksen Klæbo, 3 år, Barøy

FT 1875.53.14: Helmine Mathilde Klæbo, f. 1863, Barø.

FT 1900.59.49: Helmine Klæbo, lærerinde i folkeskolen. Bor i Sandvik. Er midlertidig på Valle, og bor da hos Edvard Larsen og fam.

Lydia Hegstad

Født 1862.

Ifølge Størker skolte hun ham i Valvåg i 1904, hans andre skoleår, og kanskje seinere år også.

FT 1865.10.48: Lydia Chrestine Pedersdatter, datter 3 år gammel.

FT 1875.14.8: Lydia Kristine Pedersdatter, datter født 1862.

FT 1900.16.47: Lydia Hægstad, født 1862, lærerinde ved privat skole. Hun er da på Hegstad hos Magnus Johansen og ugift.

Foreldrene er Peder Andreas Danielsen (boka Folk & Slekt i Trondenes Bind I, side 411, nr. 4805, har Peders foreldre og søsken), f. 1819 i Trondenes, og hustru Kirsten Marie Monsdatter (Harr), f. 1821 i Trondenes.

Se Lødingen bygdebok s. 499. De bodde på Hegstad.

Lydia ble gift med Johannes Andersen, Høyvåg, står det, uten at jeg fant hvem han er.

Elfrida Thommassen (Charstad)

Gift med Bertheus, sønn til Johan Edvard Johansen. Elfrida var kanskje fra Burfjorden. Hun var lærer på Kjerstad en kort tid. De har bodd i Amerika siden 1920-åra. I Amerika tok familien etternavnet Charstad.

SKOLE PÅ KJERSTAD

Nårtid ble det første gang holdt skole på Kjærstad? Det måtte jo bli når det var nok elever og det fantes husrom til skoling, samt en som kunne være lærer. Angående elevgrunnlaget så var det jo svakt. Man ser antallet best av min liste over alle som jeg har funnet å være konfirmert ifra Kjærstad (se listen nedenfor).

08.08.1905 Norsk Kunngjørelsestidende                           12.09.1906 Norsk Kungjørelsestidende 

I Årbok for Lødingen fins litt om skolehold i sognet i gamle dager (se 2. årg., side 61). Elever fra Kjærstad har i den eldre tid måttet søke skolegang for det meste på nabogårdene der det var flere elever, og det var få elever fra Kjærstad. Kjærstadelevene har vel mest søkt skole på Tofte, men de har også gått på skole i Valvåg, og jeg tror det også har forekommet at man fra Kjærstad har gått på skole i Lødingen. Jeg synes å ha hørt om slik skolegang på Lødingen. Og på Lødingen var det vel heller ikke mange skolebarn år om annet i den tid jeg her tenker på, fra 1830 og utover.

15.05.1912 Norsk Kundgjørelsestidende

Jakobine, Lovise, Grete og Størker har alle fortalt litt til meg om skolegang, lærere og skolesteder. Av det blir det likevel bare spredte "glimt".

Hvilken skolegang kan de gamle folk på Kjærstad ha fått?

For eks. Johan Peter Knudsen, f. 1827 og hans bror Bertheus Trane Knudsen, f. 1830, Rasmus Heggelund Andreassen, f. 1830 og hans bror Hans Olai Andreassen, f. 1834.

Johan Peter og Bertheus må være kommet i lag med sin mor til Kjærstad da hun ble oppatgift i 1832 med Jacob Olsen på Kjærstad. Johan Peter var da 5 år og Bertheus 2 år gamle. Deres mor Bereth Maria hadde blitt enke i januar 1831 og Jacob Olsen enkemaqnn i mai 1831.

Far til Rasmus og Hans Olai døde 9. januar 1838. Ved deres konfirmasjon bor Rasmus på Kanstad og Hans Olai på Erikstad, henholdsvis i 1846 og 1852.

Jeg (P.H.) har endel sider (kopier) fra en "eksamensprotokoll" for Lødingen, Tysfjord, Efjord og Tjeldsund for årene 1844-1863. Dette skal være den eldste protokoll som har navn på elever. Protokollen er ført med sirlig, ganske lettlest skrift, som jeg mener å gjenkjenne som klokkar Severin Samuelsens skrift.

Angående skolegangen for de to farløse brødrene Rasmus Heggelund Andreassen og Hans Olai Andreassen så finner jeg følgende i eksamensprotokollen om dem:

Aar 1844 den 21de August holdtes Skoleexamen for de tilbageværende Børn i Efjordens Skoledistrikt på Offersø. Ingen Medhjælper var tilstede. Forretningen fremmedes ved des pers. Kapelan.

Børnene mødte i følgende Orden: .....

No 57 Østre Kanstad: Rasmus Heggelund Andreassen, 14 1/4 Aar. Læser meget godt. Har læst Katek. og Læsebogen ut, begynde med Biblehefter, hvilke alt tillige med det Leste i Bibelhefter, han meget godt evnede.

No 62 Erikstad: Hans Olai Andreassen, 9 1/2 år. Læser godt. Har læst i Katek. til Huustavlen, hvilke han godt evnede.

Aar 1845 Onsdagen den 27de August holdtes Overhøring over de skolepliktige Børn i Kanstadfjorden, henhørende til Efjordens Skoledistrikt paa Gaarden Offersø.

Følgende Børn Mødte: .....

No 1 Kanstad: Rasmus Heggelund Andreassen, 15 Aar, læser meget godt i Bog; læst Katek. og Læsebogen ut. Bibelhefter 4 st. G.T. og næsten hele de N.T. hvilket han meget godt evnede.

No 15 Erikstad: Hans Olai Andreassen, 10 Aar, læser godt; Katek. ud; hvilke han evnede.

Pr. dags dato (28.12.1989) har jeg ikke kopier av senere overhøringer av disse to guttene.

SKOLE PÅ TOFTE FOR KJERSTAD-UNGENE

Til venstre skoleprotokoller fra Tofte for skoleårene 1901, 1902, 1903, 1904 og 1905 (klikk for å åpne som pdf-fil). For skoleåret 1901, 1902  finner vi 6 elever fra Kjerstad, 1903 5 elever, 1904 8 elever, 1905 antagelig 6 elever.

 

(Protokollene er skaffet til veie av Tore Waage).

Størker Kristoffersen har fortalt litt om sin skolegang og om skole og lærera. Han hadde sitt første skoleår på Tjeldnes, i skolehuset der, som står der fremdeles. Vi antar han begynte på skolen samme år han fylte 7 år. Størker ble født 30. juli 1896 og fylte altså 7 år i 1903 og begynte på skolen om høsten på Tjeldnes skolehus, som ble oppført i 1901.

 

Jeg gikk mitt første skoleår på Tjeldnes, i den skolen som er der nå. Så den er ikke bare seksti år gammel, den er vel kanskje 80 år gammel. Jeg er nå 77 år (7.12.1973). Så da er det lett å regne det skolehuset hvor gammelt det i allefall er, altså minst 70 år.

Bugge skolte på Kjerstad. Men før han Bugge så var det en fra Borkenes som skolte på Kjærstad, og som hette Bergersen. Dette kan tyde på at det var Bergersen som var den første lærer som holdt skole på Kjærstad i det hele tatt, og han var fra Borkenes, iflg. Størker.

17.06.1914 Norsk Kundgjørelsestidende

08.08.1916 Norsk Kundgjørelsestidende

(PH)

Jeg finner mange av Bergersen-familien hos Lysaker, derav mange lærere. Hans Christian Bergersen var en av dem, og han virket i Kvæfjord. Han tok avskjed i 1911. Skal tro om det var han som kom til Kjærstad og skolte her, som pensjonist? Kanskje var det lærermangel? Han var født i Kaltdalen (Ervik) i 1835, og døde i 1925, altså 90 år gammel. I 1911 var han 76 år gammel. Men jeg skulle trolig ha hørt nevnt det, hvis lærer Bergersen Kjærstad var en eldre mann. Kanskje var Bergersen som skolte på Kjærstad sønn av Hans Chr. Bergersen. De bodde jo i Kvæfjord.

Grete Waage fortalte meg 7. mars 1974 at ho huska denne læreren skolte på Kjærstad. Ho tjente då på Kjærstad hos Marie, og han bodde der. Han skolte bare en vinter på Kjærstad, og Grete var då 17-18 år gammel. Og siden hun ble født 22. mai 1888 regner jeg ut at det gjelder vinteren 1905-06. Hva Bergersen hadde til fornavn eller hvor gammel han var, eller om han var gift kunne hun ikke si. Men han var voksen mann då.

Størker Kristoffersen fortalte om Folkeskolen

03.05.1974:

Jeg gikk på den i lag med så mange: Martin og Peder Nygård, Bernhof og Sofus Valvåg. Og her fra Kjærstad var det han Anton og han Gustav og han Hermann og han Julius Nilsen. Dessuten Sigurd Djupfest og ei søster av ham. De var her og gikk på skole her på Kjærstad i huset hos han Johan Edevart.

Eilert Ospenes? Han har ikke skolt på Kjærstad og jeg tror heller ikka han har skolt i Valvåg. Men han var en god venn av han Jens Tofte. Men du vet vi gikk jo i Valvågen og på skole. Og første året jeg var på Lofoten måtte jeg gå, for jeg forsømte jo skolen. Og jeg gikk der før også. Når jeg var på Lofoten så måtte jeg gå om våren i Valvågen. Og det var ikke så verst. Engang bodde jeg hos han Peder Simonsa og en gang hos han Bang. Hos han Bang der var det fint å bo. Kort vei til skolen. Det var bare rett opp bakken. Du veit skolen var hos han Johan Eliassa.

Lovise Kjerstad fortalte

at lærer Johan Johansen kom "nordfra". Kona hans hette Jensine, og var fra fra Lyngen. Deres eldste datter hette Annegjerd. Hun var eldre enn sønnen Trond1). Hun døde vist mens de bodde sørpå. En annen datter, Selma Ivana Fransiska, ble født her og døde og her som liten.

Familien bodde hos Josefine. Lærer Johansen skolte hos Sofie og dessuten på Strand.

De kom til Kjerstad da Torgeir var liten, og det var vist Johansen som døpte Torgeir (f. 25.06.1915).

De var her dengang Mathias og Toralf kom bort (1919), han var her i kjøkkenet. Husker måten han meddelte oss ulykken på. Her satt man på land og ante fred og ingen fare.

1) Anm. av PH: Jeg synes å huske at gutten ble kalt Tord, og husker han og faren i et "glimt" liksom, idet de kommer hjem til ho Fina-tante forbi fjøsnovva hennes.

Engang for lenge siden var det fire svenske lærerinner som hadde hus her hos oss. De lå på kammersloftet. De kom i følge med predikant Lundberg. Den ene fikk jeg brev fra senere. Hun het Eli Savio (usikker på navnet). De andre tre hørte jeg ikke noe fra. Det var om sommeren og en ferietur de tok til Norge og fikk sett seg noe om.

Sommeren 1974. Bildet viser husene på Nygård-eiendommen i Valvågen. Denne stua var opprinnelig Hans Olai på Kjerstad sin stuebygning, som ble revet i 1939 og satt opp i Valvåg. Martin Nygård skolte på Kjerstad en periode. Dette huset og nabostua til Hans Olai på Kjerstad, eid av broren Rasmus, var trolig høvelig like. Rasmus-huset ble kjøpt av Nils Hartvigsen i 1903 og flyttet til Valvåg. I denne stua til Nils Hartvigsen var det skole for Kjerstad-ungene fram til 1906. Etter at Kjerstad-elevene flyttet over til omgangsskole på Kjerstad i 1906 var det også skole hos Hans Olai/Petter Hansen i stua på bildet. Foto: Peder Hansen.

Størker Kristoffersen fortalte

om skolen:

På Kjerstad har det alltid vært strid om skolen. Men før i tiden var det jo sånt elendig lite barnetall.

Jeg gikk mitt første skoleår på Tjeldnes, i den skolen som er der nå. Så den er ikke bare seksti år gammel, den er vel kanskje 80 år gammel. Jeg er nå 77 år (7.12.1973). Så da er det lett å regne det skolehuset hvor gammelt det i allefall er, altså minst 70 år.

Deretter ble Valvåg og Kjerstad stått sammen med skole i Valvåg. Den ble holdt hos Nils Hartvigsen. Lærerinnen hette Lydia Hegstad, og var muligens fra Kanstad. Nils levde da, tror jeg. Det var mye folk i det huset. Huset var jo ikke særlig stort skal du tro (Rasmus's hus flyttet fra Kjerstad ca. 1903).Det var tre familier i huset: Nils's, Johan Eliassens og Hans Eliassens. De to siste bodde i hver sin ende av huset, den ene i kammerset og den andre i stuen. Det var kjøkken i midten sånn som for eks. hos Albert Kjerstad. Men noen ganger skoltes det hos Ragnvald Eliassen i hans hus i Heimer-Valvågen. Jeg husker etter det. Jeg gikk på skolen der. Jeg gikk på skolen der, men jeg gikk lengste tida i huset hans Nils Hartvigsen.

De var da gifte disse kallan her på Kjerstad, så etterhvert ble det flere skolepliktige her og mindre unger i Valvåg, og så ble skolen flyttet til Kjerstad. Og jeg gikk også her på Kjerstad.Skolen holdtes hos Johan Edvard og Petter Hansen. Da var det han Bugge som skolte. Men før han Bugge var det en i fra Borkenes som hette Bergersen.

Bugge var lenge her i kommunen (Lødingen). Han ble senere prest på Karlsøy. Han studerte til prest og var ungdom dengang han var her, ungkar. Han hette Bugge Henriksen. 1)

Mulig det var en Evensen som kom etter ham som lører og som også var en bra mann, sørfra, og som fortalte at der sørpå oppi dalan - han hadde vært der - der var det heller ikke så rart bekvemt. Ensformig kost, fisk var ikke å få tak i så det ble kjøtt hver dag til læreren. Ellers var det smått stell. Huset der var liksom i ett, men han hadde et lite kott oppe. Her var han vist bare ett år, her på Kjerstad.

Jeg var med da det første kretsmøtet ble holdt. Det var i Ragnvalds stue i Heimer-Valvågen. Så gikk de nordover, han Albert Hansa, han far (Edvard Rusvik) og nei Albert Kjerstad han nekta å skysse. Det var om skoleskyss det gjaldt. Bertheus og Anton var også med av de som gikk på skolen. Mulig det var Albert Hansa som var kretsformann da. Det var noe med skoleinndelinga også som de skulle møtes for. De ville ikke la barna gå på Tofte-skolen. Det var vel tyngre med å komme over fjorden enn til fots til Valvåg med ungene. Det var vist Ragnvald som var medlem av skolestyret.

Som kretsformann var det vist først han Albert Hansa og så han far (Edvard Rusvik) og deretter han Albert Kjerstad.

1) Ifølge Betsy skiftet han navn til Nundal. I Karlsøy var det en prest ved navn Olav Bugge Nundal i perioden 1918-1927. Nundal har også vært prest ved Brekke kyrkje.

Oversikt over organiseringen av skolen for Kjerstad-elevene fra 1901 til 1960. Dette er en første foreløpig oversikt. Elevantallet kan bli oppjustert noe enkelte år pga at på noen elever mangler jeg fødselsår, og dermed er de ikke med i antallet. Jeg er svært interessert i skolested, hos hvem skolen ble holdt og navn på lærer/lærerinne (send til svpetter@online.no). Klikk på bildet over for å se en oppdatert oversikt.

Historier fra omgangsskoletiden

(Fortellerne er foreløpig anonyme)

"Læreren var så besatt å lugge ham Ragnar,så en dag hadde han klippet seg snau og smurte skallen inn med grønnsåpe."

"De bodde på loftet hos Peder Simonsen, et gammelt hus med torvtak. Der hadde de potte de pisset på. En gang var den blitt ganske full da Annar ei natt måtte bruke den. Så greide han ikke å stoppe så det randt over og pisset draup ned i stua under."

"Så var det ei vekja som hette Pauline, hun skola hos Helga. Hun var fra samme sted som Eriksen, fra Ballangen-området. Du husker de hadde en svær kamin med masse spjeld i stua, også med spjeld inn til kjøkkenet for å spre varmen. Der pleide Annar og sitte og gløtte inn gjennom spjeldet, for Pauline brukte å sette seg oppe på denne kaminen. Men hun oppdaget jo dette snart og stengte spjeldet."

"Så hadde vi ei lærerinne som brukte å skifte til treningstøy når vi hadde gymnastikk. En av storskoleelevene  fant ut at hun også tok av seg trusa. Denne tok så storskoleungene og tredde nedover hodet mitt (selveste web-redaktøren) mens de holdt meg fast. Etterpå ble jeg jo dyktig ertet for dette. I ettertid har jeg jo konstatert at jeg var den eneste som hadde vært nedi buksa til lærerinna mens hun skolte på Kjerstad...."

Stua til Sofie og Edvard Kristoffersen der Peder og Johan begynte på skolen i 1920. Trappa fører inn til "vestrestua" som fungerte som klasserom. På bildet ser vi fra venstre Fredrikke, Reidar (eller Henry?), Sofie og Kristofa.

KJÆRSTAD SKOLE- OG BARNEBIBLIOTEK OPPRETTET 1911

1911 ble "Kjærstad Skole- og Barnebibliotek" (Skolle- Barnebiblioteket for Skolle på Kjerstad) opprettet. Biblioteket ble opprettet av lærer Bugge på Kjerstad. Dette vet vi fordi Peder Hansen har beskrevet dette i sine notater, og antagelig har han hatt tilgang til dette biblioteket i ettertid.

Vi lar Peder fortelle i et notat datert 21/11-73:

Sett gjennom "restene" av "Kjærstad Skole- og Barnebibliotek" av 1911.

Disse bøker var tilstede, oppbevart av meg (jeg var den siste "bibliotekar"):

Nr.

Tittel

Forfatter                       

Trykket

 

1

"Kvar vart det av Jola"

Rasmus Løland            

1907

2

"Storegut"

A. O. Vinje

1905

4

"Storkarer"

Hans Aanrud

 

6

"Doktorens børn"

Margrethe

 

9

"Sogor"

Per Sivle

1907

13

"Dagros og andre dyr"

Hans Seland

1907

15

"Peik"

Barbra Ring

 

16

"Læsning for børn III"

Zakarias Topelius

1898

17

"Af Skjærgårdens Laga"

 

 

19

"Barnehistorier"

Henrik Wraner

 

20

"Verdenshistorien for de unge"

Nordahl Rolfsen

1905

21

"Borgerne på Fredrikshald"

 

 

25

"Læsning for børn II"

Zacharias Topelius

1898

Altså 13 bøker pr. 21/11-1973 igjen (i behold), samt en "linjebok" datert 31/1-1914 og med påskriften "Til utlåning av Skolle- Barnebiblioteket for Skolle på Kjerstad" på tittel-etiketten.

EGEN SKOLESTUE PÅ KJERSTAD I 1947

Kjerstad skole engang på begynnelsen av 1950-tallet. (Foto: privat/ukjent)

Tyskerleiren på Øygaarden ca. 1 km fra Nes fort. De 5 store brakker er forlegninger. Den store bygging som er formet som en T er Kjøkken og proviant- lager. De øvrige bygg er verksted, WC, diverse lager etc.

(Kilde: Facebook/Lødingen Historie - HGA)

Skolebygget som ble satt opp var en tyskbrakke fra Øygarden ved Ness, Lødingen. Den ble antagelig innkjøpt i 1946 eller 1947 og oppsatt i 1947. Størrelsen på bygget som kom til Kjerstad var 8,38x12,28 m, tilsammen 102,91 m2. Høyde innvendig 2,66 m, høyde utvendig bordkle til tro 3,29 m. Bygget ble satt på støpt grunnmur. At denne ble så lav skyldtes sementknapphet etter krigen.

(Henry Pettersen minnes:)

"Jeg husker akkurat hvordan det var. Men er ikke så sikker på om skolen kom fra Øygarden, men mener den kom derfra utmot Ness. Og halve brakka kjøpte Myklebostad (eller Langvågen?), og halve kjøpte vi her på Kjerstad.

Så for alle fra Kjerstad på skjøyte ned til Lødingen og dro ut på Øygarden og demonterte brakka og kjørte den på lastebil til Lødingen. Så tok de lemmene ombord på skøyte, fraktet dem oppover til Kjerstad og heiv alt på havet på Naustvika og fløtte det til lands. Mulig de reiv av den lille isolasjonen som var der på eine sida av lemmene. Det var porøse plater, men husker ikke akkurat hvordan dette var - mulig de bare lå og tørket etter at de hadde fått dem på land. Husker at når vi var og badet denne sommeren så for vi og klatret på disse flakene som lå sånn halveis nedsunket i sjøen i fjæra. En annen episode jeg husker var under ombordlastingen på Lødingen. Da hektet klokkekjedet til Hagbart seg fast i en av brakkedelene sånn at klokka spratt bortover kaidekket.

Peder tegna skolen. Jeg husker da de monterte opp lemmene så måtte de bruke noen spesielle skruer til å sammenføye platene. Jørgen var der inne og bygde. De skulle ringe til Harstad og få en ved navn Bjørhovde til å sende disse skruene. Jørgen presiserte at han ikke hette Bjørn Hovde men Bjørhovde (kossen i faken kan man huse nåkka sånt). Det var en grossist i Harstad.

Så husker jeg vi unger for og klatret i konstruksjonen da det var kommet opp med underloft oppe på kvisten, vi for og gikk på sperrene der oppe. En gang fant jeg en avsaget trebit som jeg heiv utafor taket men som tilfeldigvis traff rett i skolten på han Toralf (ka i helsike). Men det var jo ingen som viste hvem av ungene som hadde kastet den."

Kjerstad Skolehus fikk 20.1.1955 festekontrakt på skoletomta av Jakob Johansen, tinglyst som nr. 96 den 26.01.1955. Størrelsen på tomta var 70m langs vegen og 40m rettvinklet sørover, tilsammen 2800 kvm.

Kilde: Årbok for Lødingen 1989. Åpne oversiktskartet i stor størrelse i feltet til høyre.

Kilde: Årbok for Lødingen 1989

Bildet er tatt fra Skolehaugen, eller Sommarfjøshaugen, som den også heter. I forgrunnen skolen. Bildet er trolig tatt utpå 1950 engang. (Foto: Normann Kristoffersen)

I skoleveggen rundt 1950. Fra venstre Henry, Gunnar, Olav, Alf, Lilly (foran Alf), Helene og Petter. (Foto: Privat)

Jeg husker vi var og hoppa ned i snøen fra en snøskavl på sørsida av skolen i et friminutt, så kom Petter (læreren) og hoppa sammen med oss. Men så hoppa han sånn at han traff en stein rett i ræva, han svimte av, og ennå etter at han kom inn på skolen gikk han i halvsvime og kaldsvettet. Vi skola jo der da Ågot og Pareli bodde der. Ågot var pedell på skolen der ei stund. Hansine var også pedell, og Petra også i mange år.

17. maitoget svinger inn mot skolen engang på 1950-tallet.

1. januar 1964 ble bygdesamfunnene på Tjeldøya som hadde tilhørt Lødingen kommune flyttet over til Tjeldsund kommune. Dette gjaldt bygdene Valvåg, Kjerstad, Vaage, Tofte, Tjeldnes, Tjeldodden og Myklebostad. Først i 1968 fikk Kjerstad veiforbindelse nordover. Det ble da satt opp skolebuss mellom Kjerstad og Ramsund, kjørt av Ofotens Bilruter i Narvik. Undgomsskoleelevene ble nå busset til Ramsund fra Kjerstad.

Men for skoleelevene fra Tjeldnes krets var situasjonen vanskeligere, i og med at brua over Kjærfjordstraumen ikke sto ferdig før i 1973. Etter kommuneoverføringen gikk ungdomsskoleelevene en kortere periode på ungdomsskolen på Lødingen før de ble overført til ungdomsskolen i Ramsund. I en periode var elevene innkvartert og bodde i Ramsund. Fra 1968 og fram til brua over Kjærfjordstraumen kunne tas i bruk høsten 1973, ble ungdomsskoleelevene fra sørsida av Kjærfjorden skysset med bil av Eilif M. Hanssen til Vaage-kaia på Forosbukta, så med skyssbåten "Roald" over Forosbukta, og videre buss til Ramsund sammen med elevene fra Kjerstad. I tillegg måtte elevene over med ferga på Ramsundet (Sandnes – Selnes). En strabasiøs tur, og stor var gleden da Kjærfjordbrua ble tatt i bruk i 1973.

I 1986 sto brua over Ramsundet også ferdig, og dermed hadde hele Tjeldøya fastlandsforbindelse.

Motorbåten til Størker N-191-LN/N-51-TS "ROALD" fungerte svært ofte som skyssbåt for loser fra Kjerstad til og fra "tørn" i Lødingen. Denne båten kunne ofte være eneste forbindelsen med omverdenen når andre båter var f.eks på fiske. Det var sønnen Roald som var båtfører. Båten ble også brukt som skoleskyssbåt etter at veien til Kjerstad sto ferdig. Da brua sto ferdig over Kjærfjordstraumen i 1973 ble båtruta lagt ned. Bildet over er fra den siste turen 23. juni 1973 over til Vaage-kaia med skoleunger.

(Foto: Inger Marie Kristoffersen)

NY SKOLE TIL SØRVESTRE DEL AV TJELDØYA

En del avisutklipp i forbindelse med skoleutbyggingen.

Nyskolen under oppføring.

I albumet over har vi samlet noen skolebilder fra både før og etter 1950-åra. Bildene fra byggingen av nyskolen på Kjerstad er tatt av Peder Hansen, øvrige bilder har ukjente fotografer. Vi viser også bilder av Kjerstad-ungdom utenom skolesituasjoner, og noen konfirmasjonsbilder.

Lag og foreninger på Kjerstad

Det har vært opprettet mange forskjellige lag og foreninger på Kjerstad. Vi kan nevne

Lokallag av Fiskarlaget

Kjerstad Sanitetsforeningen

Jentelaget "Havdur"

Kjerstad Lesering

Forskjellige grupper, lag og komiteer for enkeltprosjekt som

Kjærstad Veikomite, bureisningsvegen til Forosen (se annen side)

Kjærstad Veikomite, veiutbygging mot Valvåg (se annen side)

Kjerstad Skolehus (se annen side), også benevnt som Kjærstad Huslag, Kjærstad Forsamlingshus, Kjærstad Skole- og Forsamlingshus

Kjerstad Skolekrets

Kjærstad Avlsværgruppa

Kjærstad Vannverk A/L

Kjerstad Veilyskomite

Almenningskai (se annen side)

Her skal vi foreløpig skrive litt om Jentelaget "Havdur" og Kjerstad Lesering. Sistnevnte var det gamle Ungdomslaget, et fellesprosjekt mellom Valvåg, Dragland og Kjerstad.

JENTELAGET "HAVDUR" -

OGSÅ KALT KJÆRSTAD PIKEFORENING

I 1932 ble Jentelaget "Havdur" dannet på Kjerstad. Formålet med laget har nok vært å samle inn penger til en sykekurv til stedet. Første møte i laget ble holdt 23/11-1932. Som vi ser nedenfor har Lovise Kristoffersen vært kasserer i laget.

Peder Hansen gir her en oppsummering av Kjærstad Pikeforening sin møtevirksomhet:

Laget hadde første møte den 23/11-1932 iflg. "Kassaboka".

4 møter ble holdt i 1932, 4 møter i 1933, 7 møter i 1934, 6 møter i 1935 og 5 møter i 1936. Deretter er det ikke innført flere møter eller møteinntekter.

For det hele innkomne beløp for nevnte år kr. 117,- ble innkjøpt 1 sykekurv og vistnok noe tilbehør.

KJERSTAD LESERING

I 1939 hadde jentelaget samlet inn nok penger til å gå til innkjøp av sykekurven til Kjerstad. Denne ble produsert av kurvmaker Eilert Janzen i Bodø, og kostet kr. 100,19. Hva som skjedde med laget etter at de hadde samlet inn nok penger til sykekurven er foreløpig usikkert. Kurven sto lagret oppe på hemsen i naustet til Petter Hansen.

Slik omtrent så datidens sykekurv ut. Dette er et bilde funnet på nettet (gjengitt uten å spørre om tillatelse).

I 1932 ble Kjerstad Lesering dannet. Formålet var felles innkjøp av bøker (Bjørnson).

Den 27/11-1932 hadde laget sitt første møte hvor Peder Hansen ble valgt som formann/kasserer (mot 3 stemmer), og Johan Kjerstad ble valgt som sekretær.

Det kan se ut som laget fikk en noe trang start. 10/2.1935 forsøkte en å få liv i leseringen igjen (se brev nedenfor).

Hvordan det gikk er en usikker på, men det er nå liv i ringen i 1941 og 1942 idet en da søker om midler til ringen.

Nedenfor finner du alt hva vi har om denne leseringen.

I 1941 og 1942 ble det søkt Kirkedepartementets Bibliotekkontor om bidrag på kr. 50,-. Hvordan det gikk veit en foreløpig ikke noe om. Heller ikke den videre skjebnen til Kjerstad Lesering.

KJERSTAD VEILYSKOMITE

Mange lag og foreninger har sett dagens lys på Kjerstad. Felles for alle disse har vært å planlegge og skaffe midler til veie for gjennomføring, enten det gjaldt søkning on støtte eller innsamling på stedet. En kan vel si at ingenting har kommet av seg selv.

Slik var det også da Kjærstad Veilyskomite ble dannet.

Julaften 1957 ble strømmen slått på til gården Kjerstad. Men allerede forut for dette var en igang med å planlegge og montere opp veilys langs gårdsveien. Det ble dannet en veilyskomite med Peder Hansen som formann og Arthur Kjerstad som kasserer.

Sommeren 1956 var elektriker Martin Hansen fra Tjeldnes og satte opp de første 7 gatelys. Som hjelper hadde han med seg Ingvald Kristoffersen, Kjerstad, som arbeidet i 8 timer sammen med ham, til 4 kroner timen. Martin Hansen fikk 5 kroner timen.Det ble da satt opp vanlige utelys som da ble brukte på privathus, med blanke kupler. I ettertid viste det seg at disse var lite egnet til bruk oppe i stolper. Pærene måtte ofte skiftes, og de lyste dårlig.

Førstegenerasjons veilys på Kjerstad

Utgiftene til materiell og til arbeidspenger ble innsamlet på stedet. Bl.a. ble det 7/12-1957 holdt fest på skolen med bl.a. loddsalg.

I 1961 ble det også montert opp lys på almenningskaia på Forosen.

Nå begynte Ofoten Kraftlag A/S å bli utålmodig, De ønsket å få inn pengene for strømmen de hadde solgt til Kjærstad Veilyskomite.

I februar 1963 ble det søkt kommunen om midler til å betale strømleien.

Men svaret var ikke særlig oppløftende: "Kommunen kan ikke bære utgiftene til veglys på Kjærstad".

Det samme gjentok seg i februar 1964; "Kommunen kan ikke betale strømavgiften for oppsitterne."

Og det siste avslaget var nok ventet (selv om søknaden var datert 11.11.1963), for pr. 1. januar 1964 ble Kjerstad sammen med de øvrige bygdene på Tjeldøya overført fra Lødingen til Tjeldsund kommune, .

I 1969 ble arbeidet med å skifte ut de små utelysarmaturene med lysarmatur beregnet til slikt.

Vi tar med noen av notatene til Peder:

20.11.1969: Ringte Ringereide om dette. Det er for 1970 bevilget kr. 5000,- til veilys. Pengene skal brukes for dette året på Tjeldøy. I 1969 ble utbygget for kr. 5000,- på Hinnøy. I 1971 går bevilgningene til Fastlandet.

Jeg bad ham ta en tur hit og se hvordan det lå an.

- "Skal gjøre dette. Det er det samme for meg hvor på Tjeldøy 1970-bevilgningen blir brukt. Men jeg vi lage det permanent der det bygges."

21.11.1969: Ringereide har idag vært på Kjærstad og befart sammen med Trogeir (PH var i Ramsund). De ble enige om at der bygges ut heima-før med 7-8 lys. Selve lysarmaturene må "vi" forskuttere, det må vel gis tillatelse til forskotteringen av Formannskapet. Det øvrige såsom tråd, krukker, automat og arbeidspenger går da av bevilgningen. Han ventet beskjed om hva det ble til. PH gav ham oppgave over tråd-lengdene. Det må også diskuteres nærmere hva slags armatur som skal anskaffes, for eks. noen i "Plast-lys" som lyser helt rundt (2 stk.).

Nye notat 15.12.1969:

21.08.2008. 2008-modell.

KLIKK PÅ BILDENE

Kart over skolekretser i Lødingen kommune 1950

Første skoledag

Selvportrett av Peder Hansen datert 26.01.1952

(Peder Hansen forteller)

"Jeg begynte på skolen hausten 1920. Johan og jeg var nybegynnere det året.

 

Skolen holdt til i vesterstua hos ho Sofie, og der var min skolegang alle mine syv skoleår.

 

Min første dag på skolen kan jeg såvidt huske. Johan og jeg begynte begge vår skolegang den høsten. Men Johan var seks måneder eldre enn jeg, og han var kjent der hos sin faster Sofie fra før, og ved freidigt mot. Men lærerinna ho var fremmed og ukjent så vi var adskilligt spennte der vi gikk og surra og prata ganske nølende og sakte, og tok oss god tid der vi gikk innover markan til skolen.

 

Men vi var som sagt spente på hvordan dette skulle forløpe. Men det gikk jo bra den dagen, og også senere skoledager, de fleste i hvertfall."

Noen gamle skolebøker

(samling av fronten)

Gamle informasjonshefter

Noen elevarbeider fra ca. 1925

Arbeidsboka til Henry Pettersen i Naturfag

Webredaktørens bidrag til gode (eller tvilsomme) jakthistorier: "Den lengste turen jeg har gjort".

(Kilde: Årbok for Tjeldsund årgang 17)

Lærerportrett:

Utklipp fra Lofotposten av 07.10.1943 i forbindelse med 50-årsdagen til lærer Jens Tofte. (Klikk på bildet for å lese artikkelen)

Søknad om å få slutte på skolen

Webansvarlige måtte søkes ut av skolen... Se også vedlegget fra læreren

Julehefter Kjerstad skole

1955

1962

Alle scannede Julehefter kan også sees på Flickr ved å klikke her