Pelsdyroppdrett

Pelsdyroppdrett på Kjerstad

Vi vil her forsøke å lage en oversikt over pelsdyrgårdene på Kjerstad. Vi vet at i perioden 1930-1940 var det flere som satset på oppdrett av rev. Men detaljene rundt plassering og størrelser på gårdene begynner å forsvinne. De som sitter inne med informasjon om reveoppdrett på Kjerstad kan henvende seg til denne nettsiden.

I "nyere tid" har vi hatt tre minkgårder på Kjerstad. Også historien til disse vil vi forsøke å samle her.

OPPDRETT AV REV

I årene rundt 1930 var det flere på Kjerstad som startet med pelsdyroppdrett, med oppdrett av vesentlig sølvrev og kanskje noe platinarev. Platinareven (mutant av sølvreven) var ny og ble etter hvert svært kostbar å anskaffe. Virksomheten varte i relativt kort tid. Da 2. verdenskrig brøt ut i 1940 ble flere av revegårdene avviklet. En antar at investeringer i gårder og innkjøp av livdyr ikke gav noe særlig overskudd til eierne etter såpass kort tids drift. Kanskje tvert om. Dersom krigen ikke hadde kommet til Norge og eierne ikke hadde blitt tvunget til å legge ned virksomheten ville denne næringen kanskje ha blomstret på Kjerstad i mange år framover.

Størker Kristoffersen

Petter Hansen med sønnen Peder som røkter

Torgeir Kjerstad

Olav Johansen Kjærstad 

De som forsøkte seg med pelsdyroppdrett/reveoppdrett på Kjerstad var - for å begynne i Forosen:

Beliggenheten til pelsdyrgårdene på Kjerstad som drev med oppdrett av rever i perioden fra ca. 1929 til begynnelsen av 1940-årene.

 

En kan tenke seg de utfordringene en sto ovenfor når det gjaldt å skaffe for til dyrene, og å oppbevare foret når tilgangen var stor. På denne tiden hadde stedet ennå ikke fått strøm, slik at noe fryseri var utelukket. Det ble da å bygge ishus i tilknytning til pelsdyrgården, hvor is som ble skåret på ettervinteren fungerte som kjølemiddel i ishusene om sommeren. Hvor ble isen skåret? På Tjønnskogtjønnene?

 

Vi antar at de fleste av revefarmene på Kjerstad ble avviklet eller reduserte driften da krigen kom til Norge i 1940, da grunnlaget for å drive videre ble borte. Folk trengte mat og vanlige klær - ikke pels. Peder Hansen avviklet driften i 1940, Torgeir Kjerstad trolig noen år senere. Olav Kjærstad holdt lengst ut og avviklet trolig driften i 1947 (se under Olav Kjærstad nedenfor). Hvor lenge Størker Kristoffersen drev med rev er foreløpig ikke brakt på bane.

 

 

Revegården til Petter Hansen

 

Planlegging og utbygging

I slutten av 1920-årene startet Petter Hansen og sønnene planleggeing og utbygginging av en pelsdyrgård på Kjerstad. Dette var den første av ialt fire revegårder som skulle bli etablert på Kjerstad fra begynnelsen av 1930-åra. Planlegging og utbygging omfattet opplæring, kjøp av livdyr, utbygging av pelsdyrgården, røkterbolig, forkjøkken og kjølelager. Samt finansiering av prosjektet. Pelsdyrgården fikk navnet KJERSTADNES PELSDYROPPPDRETT, og ble registrert i Norges Sølvrevavlslag.

 

27.8.1929 ble det undertegnet Salgsoverenskomst mellom Petter Hansen, Kjerstad og Aksel Hansen, Storheia Pelsdyroppdrett, Mo i Rana, om kjøp av et par sølvrevhvalper "af indeværende kuld", til en pris av 3500 kroner. Avtalen omfattet også foring og pass av dyrene i ett år, samt også avkommet/hvalpene til disse to dyrene. Samtidig ble sønnen Peder sendt til denne samme peldyroppdretter for å få opplæring i pelsdyroppdrett.

 

Innkjøp av avlsdyr og opplæring

Peder Hansen forteller:

"Pelsdyroppdrett: Så kjøpte far et par sølvrever, de var kostbare. Det var i 1929. Og jeg ble sendt til Rana om høsten for å lære å stelle rev og å fore, pelse (slakte) og å preparere skinnan.

Våren 1930 var jeg også der i Rana, nå for å lære når revungene kom til verden, m.m. Våre dyrepar var der i pensjon og fikk unger. Og om høsten hentet far og jeg våre dyr heim og jeg begynte som pelsdyrrøkter heime i vår nybygde pelsdyrgård.

Og i dette arbeidet var jeg uavbrutt helt til i 1940 da driften opphørte, foruten at jeg hele tiden var med på jordbruksdrifta".

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I april 1930 startet utbyggingen av pelsdyrgården, som ble plassert i Forosen på Kjerstad. 27.04.1930 ble det innkjøpt sement fra Nordland Portland Cementfabrik A/S i Kjøpsvik. Sekkene ble sendt med dampskibet "Sivert Nilsen" til Lødingen.

 

Den ferdig tilhugde røkterboligen (tømmer) ble innkjøpt hos Levion Rasmussen, Skilvansbak for 655 kroner.

Tømmerbolen ble fraktet fra Skilvandsbakken til Kjerstad av Asbjørn Kaldvåg i midten av mai 1930, frakt 80 kroner.

Salgsoverenskomst og brev fra Storheia pelsdyroppdrett i Mo i Rana.

 

Klikk i dokumentet for å få det lesbart. Meget interessante dokument.

Juli 1988. Røkterboligen til Peder Hansen. I kjelleren finner vi ishus og forkjøkken 

Dokumenter som omhandler kjøp av røktyerboligen. Klikk i dokumentene.

 

I mai måned 1930 ble utbyggingen av selve revegården igangsatt. Det ble f.eks. innkjøpt 230 stolper fra Oskar Paulsen, Hestnes, Drag i Tysfjord, pris 410 kroner. Øvrige materialer ble innkjøpt vesentlig fra firma Olai Johansen, men også fra Nystrand & Co., begge Narvik. 80 ruller med forskjellig type netting ble innkjøpt hos handelsmann Olav Elsbak på Tranøy, pris kr. 1356,90. Spiker, kramper, kroker osv ble også innkjøpt hos Elsbak. (Petter Hansen bodde hos Elsbak, der han loste fra Tranøy). Se forøvrig oversikten i totalregnskapet.

Oversikt over utgifter de tre første årene 1929/1930/1931. Annleggskostnadene ovenfor tilsvarer ca 350.000 kroner etter dagens verdi (SSB). Klikk i bildet for å åpne hele dokumentet som pdf-fil. Meget interessant å lese.

 

Som vi ser av regnskapet for de tre første årene 1929/1930/1931 var det mange på Kjerstad som ble involvert under utbyggingen, både ved oppføringen av røkterboligen og av selve revegården. Alt av byggematerialer o.l. måtte fraktes til Kjerstad medstedlige båter. Mesteparten av byggematerialene ble innkjøpt fra Narvik, og kom til Lødingen med lokalbåt/fraktebåt. Ragnar Kjærstad og Andreas Hansen synes å ha deltatt mye i frakten fra Lødingen til Kjerstad.

 

 

Finansiering

Som det fremgår av regnskapet ser vi at bedriften betalte renter på to lån. Et av disse lånene var antagelig opptatt av Hagbart Pettersen i Lødingen Sparebank. Lånet ble opptatt 31.7.1931, sum 2000 kroner.

 

 

Transporten av dyrene fra Mo i Rana til Kjerstad

Den 4. november 1930 ble de to avlsdyrene med 4 hvalper sendt fra Mo i Rana med destinbasjon KP/Kjerstadnes Pelsdyroppdrett. Samme dag ble det kjøpt inn 10 kg Kraftkjex hos slakterforretning H. A. Hansen, Mo i Rana. På Ranen Apotek ble det kjøpt inn 1 kg Trækul, et glass Milk og Magnesia, noe tørrgjær og mineralnæring. Dette ble trolig sendt sammen med reveforsendelsen. Fra Storheia Pelsdyroppdrett fikk en med drikkekar for rev og 3,4 kg kjøtt. Det ble også innkjøpt 2 sekker a' 50 kg revefor (fiskemel?) fra Aktieselskapet Chr. J. Steffensen, Ålesund. Dette var nok beregnet brukt den aller første tiden etter at dyrene kom til Kjerstad.

 

4.11.1930 ble det altså sendt "3 ks Levende Ræv" = 6 stk fra Mo i Rana med dampskibet "Helgeland". Kassene var merket K.P. Dette var starten på Kjerstadnes Pelsdyroppdrett.

16.11.1930. På baksiden av kortet/bildet står skrevet "Hilsen fra Storhei Pelsdyropdrett Mo i Ranen fra Selma Calberg, Per Pettersen og Aksel Hansen til Peder".

Foto: Ukjent/privat. Ni par sølvreve på D/S kaien 4/11-1930. Mo-Rana. Klikk for stort bilde.

 

På bildet/kortet fra Storhei Pelsdyropdrett 4/11-1930 til Peder ser vi bilde fra en reveforsendelsen fra Storheia Pelsdyropdrett på dampskipskaia i Mo i Ranen. Tilsammen seks par rever sendes til L.B. Ballangen og tre par til K.P. Lødingen. K.P. må her være initialene til KJERSTADNES PELSDYROPDRETT. På kassene står navnet på revene. I den øverste kassen i venstre stabel ser vi navnene Hans og Petra, og i den underste ?..ton? og Maren. I høyre stabel står en kasse med Helga i venstre rom og Anders i høyre. Dette stemmer med at Maren er avkrysset i Stamboka. De øvrige har ikke vært stambokført (premiert?). Dette kan være avlsdyr de har kjøpt utenom de som var i pensjon, og som ble hentet på høsten 1930 av Petter og Peder. Foto: Privat

For til revene - forkjøkken

Etter at de de første revene var kommet på plass i den nye revegården ble det å skaffe mat og for til dyrene en av utfordringene. I kjelleren på røkterboligen i Forosen ble det innredet forkjøkken med et lite kjølerom eller ishus (med isblokker som kjølemiddel). 24. november 1930 ble en motor eller kvern av type Ideal 304 med svinghjul, og med reservedeler innkjøpt fra firma T. E. Espegard, Oslo. Kan dette være Solo-motoren som Peder forteller om nedenfor?

 

Allerede 2. januar 1930 finner vi de første innkjøp av råstoff til revematen, idet slakterforretningen O. A. Andersen på Lødingen selger renkjøtt til revefarmen. Etter hvert skulle det bli mange som leverte både kjøtt/slakteavfall, sjøfugl og fisk til forkjøkkenet. Nedenfor følger en oversikt over "leverandørene" fram til 1934:

 

  • Firma O. A. Andersen slakteforretning, Lødingen (kjøtt/slakteprodukter)
  • Heggelund Iversen (sjøfugl)
  • Petter M. Hansen (sjøfugl)
  • B. Bolsøy, Tranøy (hvalkjøtt)
  • Tofte (fisk og sjøfugl)
  • Toralf Danielsen (uer og annen fisk)
  • Strand (høns)
  • Johan Kjerstad (fisk og sjøfugl)
  • Berenhard Våge (sjøfugl)
  • Nils Nilsen (gjetkjøtt, sjøfugl)
  • Gustav Danielsen (revemat)
  • Ragnar Kjerestad (revemat)
  • Julius Nilsen (revemat)
  • Firma Arne Sæther & Co. A/S, Trondheim (Vitafisk" fiskemel)
  • Magda Kvamme (kjøtt og slaktavfall)
  • Hjaslmar Nygard, Valvåg (revemat)
  • Størker Kristoffersen (forfisk, sjøfugl)
  • MS "Liafjell" (torskeskolter)
  • Firma A. Hilling, Innhavet (reinkjøtt og vilt)
  • Leif Iversen, Valvåg (revemat)
  • Ole Olsen, Våge (revemat)
  • Arnt Nilsen (renkjød)
  • Eilert Grønvold, Elvegård (mange kjøttleveranser sendt med DS "Fykan")
  • Nils Juhl, Våge (revemat)
  • Firma Arne Neeraas, Bodø (hvalkjøtt)
  • Firma Ellif Mikkelsen, Harstad (reveformel)
  • H. Bredesen, Tromsø (kjøt)
  • Firma Sund & Genberg A/S, Trondheim (tran)
  • Olaf Olsen, Kirkenes (renkjøtt)
  • Firma Aage Krog, Tranøy (kjøtt)
  • Ingebrigt Knudsen (kuslagt)
  • O. Tømmerås, Skrova (hvalkjøtt)
  • Ragnar Kjærstad (kobbe)
  • Firma Olaf Larsen A/S, Narvik (stor leverandør av revemat 1934-35)
  • Jakob Jakobsen, Skrova (hvalkjøtt)
  • A/S Unitas, Bergen (sildeformel og hvetespirmel)
  • Medikamentutsalget, Lødingen (revekapsler, laxerolje, kamferolje, magnesia, tran, Vermitox, Jodbenzin, rottegift, Salmiak, morfinsprøyte med spisser, Kreolin)

 

Petter Hansen var los og hadde stasjon på Tranøy. Han skaffet kontakt helt i Kirkenes, antagelig gjennom losingen.

I kjelleren finner vi ishus og forkjøkken. Kjølerommet har støpte vegger og tak, med sagflis som ekstra isolasjon utenpå veggene. Døra er laget dobbelt som en stalldør, for å kunne utnytte lagerplassen maksimalt inne i rommet.

I kjelleren finner vi ishus og forkjøkken. Så ble det en liten "bom" under anleggingen av den støpte loddpipa. 

 

Om Solo-motoren i forkjøkkenet skriver Peder 21.03.1997:

"Solo-motoren som jeg hadde som drivkraft i kjelleren i Forros-stua, den var en-sylindret. Den hadde en plugg stående midt oppe på og ned gjennom topplokket øverst på sylinderen. Til pluggen kom en enkel kabel fra "magneten" som sto på ei kraftig jernplate fastskrudd vannrett til motorgodsets nederste del. Dette hadde der ei flat utkraging på kver side som motoren stod på eller med, på et fundament av støpejern som var firkantet og laga til det bruk. Foran på motoren sto svinghjulet. Det var anskaffet forholdsvis stort av hensyn til at motoren var utstyrt og brukt til stasjonær drift og ikke som båtmotor".

Kjerstad Innkjøpslag

Ca. 1933 ble det trolig dannet et Kjerestad Innkjøpslag, antagelig etter at det nå var etablert 4 pelsdyrgårder på stedet. Vi ser innkjøp av bl.a. netting o.l. samt sekkefor/fiskemel. Innkjøpslaget ble ledet av Olav Kjerstad (i hvert fall i 1935).

 

 

Størrelsen på revebesetningen

I november 1930 ble altså de 6 første sølvrevene innkjøpt fra Mo i Rana (se ovenfor).

I november 1932 ble det igjen innkjøpt dyr fra Storheia Pelsdyroppdrett. 5.11.1932 ble en kasse med "levende reve" sendt fra Mo i Rana med DS "Helgeland", omlastet til "Barøy" og ankom Lødingen 7. november. Dette var en sølvrevhanhvalp med navnet "Kåre", pris 250 kroner. Reven var forsikret for 1000 kroner under transporten.

 

1. november 1934 gikk en til innkjøp av 1 stk sølvrævhan fra M. Bolsøy, Skutvik, pris 225 kroner. "Rævens Navn er Rosevelt".

 

1.12.1934 byttet Kulseng Pelsdyropdrett, Harstad og Kjerstadnes Pelsdyroppdrett hanrev, antatt avlbytte.

 

Vi vet også at det ble kjøpt en mutant/platinarev fra en pelsdyrgård på Dyrøy (antatt Dyrøy Pelsdyropdrett) som hadde navnet Oscar (iflg. Henry Pettersen). Du kan lese mer om pelsdyroppdrett på Dyrøy og om platinareven her

 

I 1934 ble det foretatt Pelsdyrtelling for Norge 1934. Tellingen ble foretatt pr. 11.12.1934 (etter pelsing). På vedlagte skjema ser vi foruten størrelsen på besetningen også hvor mye for som ble brukt i perioden 1.9.1933-31.8.1934. Interessant lesing.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utvidelser

Det kan se ut som at det ble foretatt en utbygging ca. høsten 1933, idet det ble kjøpt inn en del trelast fra A/S Narvik Trælastkompani i august.

 

I april 1935 ble det innkjøpt 8 stk skinner fra Albin Skogstad, Ballangen. I 1935 ble det også innkjøpt et større parti trelast fra firma Mathisen & Mathisen, Narvik.

 

Pelsdyrgården til Petter Hansen og sønnen Peder Hansen var den desidert største av gårdene på Kjerstad med et areale på ca.3 dekar innhegning.

16. oktober 1931 ble revegården - KJERSTADNES PELSDYROPDRETT - solgt og overdratt fra Petter Hansen til samtlige av hans barn. Overdragelsen omfattet "iværende revebestand, hus og tilbehør".

(Se tinglest Kontrakt til venstre - trykk på bildet for større).

Medlemsskap i avlslag - og utstillinger

Kjerstadnes Pelsdyroppdrett var medlem av Norges Sølvrevavlslag fra året 1930.

I november 1935 hadde Kjerstadnes Pelsdyroppdrett 3 dyr på Sølvrevutstillingen i Bodø.

I 1930-utgaven av Norges Sølvrevstambok (Norgews Sølvrevavlslag) er pelsdyrgården til Petter Hansen registrert og oppført. Gården har oppdretternavnet KJERSTADREV. Dette er den eneste pelsdyrgården som er oppført på Kjerstad, og i hele Lødingen kommune (iflg. denne stamboka).

Ut fra denne stamboka kan en slutte at pelsdyrgården var registrert under navnet KJERSTADREV med oppdrettsbokstavene DDA. Men i stamboka har Peder også skrevet KJERSTADNES PELSDYROPDRETT.

Under kan du se sidene i Stamboka som har oppfrøringene til Lods Petter Hansen, Kjerstad.

I Stamboka under oversikten for de enkelte stambokførte sølvrevene har Peder krysset av for Storhei Maren. Kanskje var det bl.a. denne reven som sto i pensjon hos Storhei Pelsdyropdret til høsten 1930, da Petter og Peder Hansen hentet den hjem til Kjerstad. (Se stambokoppføringene for Storhei Pelsdyropdret i høyre marg).

 

Ut fra kvitteringer ser vi at Kjerstadnes Pelsdyroppdrett hadde tre dyr på en Sølvrevutstilling i Bodø i 1935.

Rekonstruksjon av revegården foretatt i 2010

Målsettingene er basert på oppmålinger foretatt sommeren og høsten 2010. Grunnlag for målsettingene og skissen over baserer seg på rester etter stolper og stålpegroper, samt nettingrester som ennå finnes i området. Stolperekkene og netting for yttergjerdet står stort sett intakt på sørsiden og delvis på østsiden. Hjørnene i nordøst og sørøst er lokalisert og danner et sikkert utgangspunkt for den videre målsetting. Retningen på yttergjerdet mot nord er fastsatt ved stolpe i berg. Ut fra erindring og bilder under bygging av huset til Margit og Henry (stolperekke gjennom hustomta) er det ganske sikkert at gården har vært ca 47-50m bred og 60-62m i nord-sør retningen. Revegården er orientert i ca. nord-sørretningten. Dette gir et areal innenfor denne yttergården på ca. 3 da.

 

Likedan er løpegårdene som er fargesatt og stolpene som er markert sikre. Oppmålingen av disse har dannet grunnlag for en ganske sikker antydning av hvordan løpegårdene var plassert (på nordsiden av adkomstveien inne i gården. Stolpeplassering inne i midten av noen av disse løpegårdene kan tyde på at disse 6x6m store burene kunne deles av til mindre bur. Inne i luftegårdene var plassert revekasser. Det er usikkert hvor mange løpegårder som var utbygd. Men etter målene og størrelsen å dømme kunne det være plass til 20-24 løpegårder a 6x6m ved full utbygging.

Sannsynlig størrelse og inndeling av revegården til Petter Hansen.

KJERSTADNES PELSDYROPDRETT sine anlegg i 1930-årene plassert i forhold til eiendommen til Margit og Henry Pettersen og dagens situasjon.

14.09.2010. Otto Johansen og Henry Pettersen har forsøkt å rekonstruere hvordan revegården til Petter Hansen tok seg ut når en så den fra inngangspartiet (skisse av Henry Pettersen).

På sørsiden av adkomstveien var hele området trolig brukt til revebur/skyggehus/hvalpebur med tak. Vi vet at helt mot sørsiden var det plassert ihvertfall 10 stk overbygde skyggehus i størrelse 1,25x4,10m. Alle disse 10 burene ble overtatt av Olav J. Kjærstad og fraktet til hans revegård på Holmhaugen (se nedenfor om Olav Kjærstad). En er usikker på om disse skyggehusene sto i en eller to rekker her hos Peder. Vi har antydet en rekke. Burene var plassert på rels-skinner*) som hvilte på betongkjegler med høyde 55 cm. Dette for å løfte husene opp fra bakken for å unngå fukt ol, som kunne forårsake dårligere helse/pels på dyrene. En av betongsøylene og en skinne ligger fortsatt i området, men er trolig flyttet i forhold til opprinnelig plass.

Mellom disse 10 burene og adkomstveien var det plassert et større overbygd skyggehus som sto på pæler. Huset ble brukt som skyggehus for reveunger. Huset hadde bur ut mot begge sidene med en midtgang imellom. Dette større huset var hevet høyere over bakken enn de 10 andre skyggehusene, kanskje så mye som 1 meter over bakken. I røstveggen som vendte mot porten gikk det trapp opp til dør som førte inn til midtgangen.Størrelsen og antall bur inne i dette huset vet en ikke. Dersom vi ser på skyggehuset hos Olav Kjærstad som ennå står intakt på revegårdsområdet, så var disse burene ca. 1,25x3,25m. Det er ikke usannsynlig at dette var en rimelig størrelse som ble brukt på den tiden. På tegningen har vi antydet dette med 10 bur på hver side av en midtgang på en meters bredde. Dette gir oss et hus på størrelse 7,50x12,50m. Men alle disse målene er usikre. Videre vet en ikke hva området mellom baksiden av dette huset og østveggen ble benyttet til. En finner ingen rester etter stolper eller netting her.

 

Det er usikkerhet rundt plasseringen av disse skyggehusene i forhold til grøftene som er målsatt på tegningen.

*) Ved bygging av steinfyllinga ut til almenningskaia i slutten av 1950-årene ble noen av disse skinnene brukt til skinnegang under utfyllingsarbeidet.

Til venstre ser vi skisse av oppbyggingen av veggene i revegården. Denne oppbyggingen og målene på veggene antar en ble brukt på de andre revegårdene på Kjerstad også. Høyden på veggene ble ca. 235cm.

 

Revegården var gjort så rømningssikker som råd var, med både innovervendt toppnetting og nedgravet bunn-netting.

Over ser vi hvordan sidene på nettingen ble benslet sammen med en langsgående ståltråd. Dette gav styrke og stivhet til veggene. Som benslingstråd ble brukt tynnere ståltråd som var lett å forme.

Stolpene (furu) var plassert med innbyrdes avstand ca. 3 meter. Denne avstanden ble brukt både på yttergjerdet og på løpegårdene innenfor (6x6m). Bunn-nettingen var gravd noe ned og dekket med stein og løsmasse slik at reven ikke greide å grave seg ut av løpegården. Også det ytterste gjerdet hadde nedgravd rømningsnetting. På noen av løpegårdene var det trolig heldekkende bunn-netting (ref. Olav Kjerstad).

1962-63. Ennå står nettinginnhegningene til de mange reveburene. Ved oppmåling i terrenget synes disse å ha hatt størrelse 6x6m, noen av disse muligens delt i to med størrelse 3x6m. Så revene hadde god plass å boltre seg på. I tillegg var der ihvertfall 10 større skyggehus, og et større skyggehus for hvalper.

Gamle brev som omhandler reveoppdrettet

Brev fra Hagbart Pettersen til hans mor skrevet ombord i M/K Kjerstad 11. mai 1931 i Honningsvåg der de ligger og venter på bedre vær for å gå ut på fiske.

"....Hvordan går det med Peder og revene håper det er kommet unger nu i reve-gården...."

Brev til Hagbart Hansen (Pettersen) fra Petter Hansen datert 23/1-34. Utdrag:

"....Styrmanen paa Traaleren var intresert i Sølvrev, han sa vi blev Kapitalist. Han trode han vilde til Høsten smugle in levende rev ti det var saa høi Told i Tyskland, sa at det var 5 a 600 mark paa butikene for raa skin og ferdig skin kunde han bare tule om livet på sig. Det var en som har Kjøbt et skin i Tromsø for 150,- og faat 900 mark igjen. Min frue (styrmannens frue eller min farmor? SP) kunde være med Traaler til Tyskland og ha ferdig skin med og gå i land med et skin om halsen hver gang hun gik iland og saa selge det og gaa fri ombord og ta et nyt paa. Jeg skrev på baksiden av dit kort adressen til revegården. Da jeg gikk i land i Honningsvåg sa han Ju not for get de silver fåks...."

Brev til Hagbart Pettersen fra slektning i Sørlavangen datert 22/4, ukjent årstall:

"....Av det brev som jeg mottok for en tid siden ser jeg at dere trenger ræve mat. Alke og andet. Men det kan dessverre ikke skaffes her har ikke vært alke i vinter men vist jeg skulde få vil jeg varsle dere først...."

Av brevet over kan vi slutte at det å skaffe nok mat til revene virkelig var et problem. Og at ikke bare Peder var involvert i driften av revegården.

Året 1931, bilde av Lorenz Benjaminsens revegård Hekkelstrand i Ballangen. Denne revegården fikk avlsdyr samtidig som Petter Hansen. Se bildet av reveforsendelsen på kaia i Mo i Rana der flere av kassene skal til L.B. Ballangen. Foto: Privat.

Etter avviklingen av driften i 1940 har Forosstua blitt flittig brukt av familier som i en overgangsfase skulle ha en plass å bo:

  1. Osvald flytta inn/evakuerte til Forosstua i begynnelsen av 2. verdenskrig
  2. Familien Hilda/Jakob Johansen flytta inn under krigen. Her bygde de gamme med høysjå, og hadde ei ku og høner der. Hilda hadde ei tjenestejente fra Barøy ved navn Borghild. Da Jakob ble skadet under senking av "BESSHEIM" i november 1941, tilbrakte han lang tid inne i Forosstua som rekonvalesent. Da familien flyttet heimover flytta Tutti/Sverre inn.
  3. Tutti/Sverre Johansen Kjærstad flytta inn etter Jakob. Sverre bygde så hus i Sandbakkan og flytta ut. Så sto det kanskje tomt ei stund til Arthur bygde butikk.
  4. Familien Ida/Arthur Kjerstad 1957-1965 i forbindelse med butikkdrift.
  5. I minktida fra ca. 1965-1970 bodde familien Inger/Edvard Kristoffersen i Forosstua
  6. Etterpå bodde Inger Marie/Roald Kristoffersen i stua
  7. Så kom Arnhild og ungene.
  8. Og så bodde lærerinnene Vibeke Støren og Kirsti Frøysland i stua.
  9. Siste som har bodd der er Arnhild og ungene som bodde der noen måneder.

 

Revegården til Olav Johansen Kjærstad

Olav Kjærstad startet først opp på Halsmyra med pelsdyroppdrett i 19... Etter noen år flyttet han gården til området litt nord om Holmhaugen, trolig på grunn av lukt og støyproblemene som følger med en slik pelsdyrgård. Men også for å ha gården i et rolig og støyfritt område for revenes egen skyld.

I begynnelsen av november 2010 kan vi ennå skimte konturene i terrenget etter revegården inne i den storvokste granskogen.

 

Olav Kjærstad startet først opp på Halsmyra med pelsdyroppdrett i 19... Etter noen år flyttet han gården til området litt nord om Holmhaugen, trolig på grunn av lukt og støyproblemene som følger med en slik pelsdyrgård. Men også for å ha gården i et rolig og støyfritt område for revenes egen skyld. Terrenget på Holmhaugen var trolig tørrere og bedre egnet til å anlegge en revegård på. Dette skrår ganske svakt mot vest. Det så nok ganske annerledes ut også på Holmhaugen dengang. I dag er det skog i området hvor revegården ble anlagt, dengang var det knapt et eneste tre noen steder på Kjerstad, bl.a. på grunn av nedbeiting.

 

I området ved Holmhaugen har det også tidligere blitt satt spor av folk, om enn i annet ærende enn å drive reveoppdrett. I området finner vi to gravminner datert til bronse-/jernalderen, mens to mulige andre graver er lokalisert i nærområdet men ennå ikke registrert av Tromsø Museum (se Fornminner på Kjerstad).

Holmhaugen sett fra sør våren 2010. Vi ser den gamle bygningen som rommet forkjøkken, lagerrom og ishus. I skogen bak dette huset lå selve revegården.

 

På Holmhaugen satte Olav Kjærstad opp en innhegning av netting på ca. 20x33m . Avstand mellom bærestolpene var ca. 3,00m, høyden på nettinggjærdet trolig ca.2,35m (i flg. annen måling). Innenfor disse nettinggjerdene ble det bygget løpegårder og skyggehus/hvalpebur. I dag er området ryddet for netting og bur med unntak av et skyggehus for hvalper med ialt 7 rom. Men merkene etter stolper og netting finnes i terrenget, slik at en har kunnet danne seg et ganske godt bilde av hvordan gården så ut. Noen av de som var unger på den tiden minnes også disse revegårdene på Kjerstad og har bidratt med nyttig informasjon.

 

På begge kortveggene var det trolig porter, slik at en kunne passere gjennom gården med hestekjerre. Da gården ble bygget benyttet en seg av en nordligere veitrasse, som endte opp i nordøstporten. Dette var trolig en vei som var opparbeidet før revegården ble anlagt for å gi adkomst til slåttemarka som lå vest for området. Senere ble veien lagt om og det ble naturlig å bruke inngangen på vestsiden.

Etter sporene å dømme var gården innredet med åpne revebur langs de to langsidene, tilsammen kanskje så mye som 17-18 bur. Hvert bur var på 3x7m og hadde sammenhengende bunn-netting for å hindre rømning (ikke nedgravd rømningsnetting langs kantene).

I nordvesthjørnet av innhegningen ser vi i dag restene etter et overbygd hvalpebur, det eneste som står igjen av selve gården. Dette buret eller skyggehuset var løftet ca. 80 cm. opp fra bakken. Dette for å få et tørrere og reinere miljø for hvalpene, noe som trolig førte til sunnere dyr og bedre pels. Dette skyggehuset rommet 7 enkeltbur av størrelse 1,25x3,25m. Dyrene gikk på netting, men på bakveggen var det en trehylle oppe på veggen hvor dyrene kunne sitte eller ligge. Se forøvrig bildene av dette skyggehuset med måltegning.

Da Peder Hansen avviklet sin pelsdyrvirksomhet i 1940 kjøpte eller overtok Olav 10 stk hvalpebur hos ham. Disse burene ble lagret i terrenget på sørsiden av innhegningen (se luftfoto).  Men slik burene er plassert i terrenget kan det tyde på at de ikke ble tatt i bruk av Olav. Eller ble burene flyttet til denne plassen da gården ble ryddet?

Alt tyder på at Olav drev revegården helt fram til 1947, altså under hele krigen. Henry Pettersen erindrer: "Jeg husker at da jeg og flere var med Petter til Narvik da han hentet Laval'en, som var kommet fra Sverige med jernbanen, sa Olav at han skulle flytte sørover. Edvard/Ingvald/Gunnar passet da revene hans som var igjen en stund. Antakelig til de ble "pelsmodne". (Petter skiftet motor i 1947).

Situasjonsbilde over Holmhaugen vist på flyfoto fra 1983. Litt til venstre for midten av bildet ser vi pelsdyrgården til Olav Kjærstad, ned og til høyre for denne den gamle torvdammen som har sin egen historie (se feltet til høyre). Til høyre på bildet slåttemarkene, og helt i venstre billedkant ligger Rebekka-klipa, hvor en tragisk ulykke fant sted i gamle dager (se feltet til høyre).

Midt på bildet ligger revefarmen til Olav Kjærstad. De kvite firkantene er hvalpebur som Olav kjøpte hos Peder. Burene hadde tretak over. Klikk på bildet for detaljer.

14.09.2010: Henry har konferert med Otto, noe som har resultert i ovenfor viste skisse.

Henry skriver: Ang. vegen sier Otto: Transportveien gikk via Tjønnskogporten, Petter Hansa og Andreasmarka gjennom port til Olavmarka og videre gjennom revegården (port på SØ siden) til slottemarka. Denne vegen var antagelig opparbeidet til slåttemarka før revegården. (jfr. grustaket ved revegården).

Detaljkart over Olav Kjærstad sin pelsdyrgård på Holmhaugen.

Skyggehus.

I nordvesthjørnet av innhegningen ser vi i dag restene etter et overbygd hvalpebur, det eneste som står igjen av selve gården. Dette buret eller skyggehuset var løftet ca. 80 cm. opp fra bakken. Dette for å få et tørrere og reinere miljø for hvalpene, noe som trolig førte til sunnere dyr og bedre pels. Dette skyggehuset rommet 7 enkeltbur av størrelse 1,25x3,25m. Dyrene gikk på netting, men på bakveggen var det en trehylle oppe på veggen hvor dyrene kunne sitte eller ligge. Se forøvrig bildene av dette skyggehuset med måltegning.

Detalj fra bakveggen på skyggehuset, hvor dyrene har gnagd på treverket gjennom hver nettingmaske...

På bakveggen var det en trehylle oppe på veggen hvor dyrene kunne sitte eller ligge.                             

Da Peder Hansen avviklet sin pelsdyrvirksomhet i 1940 kjøpte eller overtok Olav 10 stk hvalpebur hos ham.

Forkjøkkenet med ishus, lagerrom og islager slik det står våren 2010.

På nordveggen av forkjøkkenet ser vi merkene etter tilbygget som rommet islageret. Isen ble trolig skåret på Tjønnskogtjønnene på ettervinteren

Under lagerrommet i forkjøkkenet finner vi ishuset eller kjølerommet for oppbevaring av revemat utover sommeren    .                 

Her ser vi inne i selve rommet hvor revematen ble tilberedt. Berongklossen midt på bildet dannet fundamentet for kjerna som malte foret. Denne ble drevet av en bensinmotor som sto på et eget fundament nedenfor nedre billedkant. Eksosrøret til høyre på bildet gikk ut gjennom veggen.

På veggen over kverna står mange lineangler krøkt fast på spikerslaget på veggen. Dette var angler som satt fast i enkelte av torskehauan (-hodene). Disse måtte fjernes før de tørre hodene ble malt, ellers kunne de skade kverna, for ikke å snakke om skadene de kunne gjøre hvis de ble med maten ut til revene.

Drikkekar og foringskar. Vi ser at drikkekarene har en smalere del som ble stukket gjennom nettingmaska og inn i reveburet. Så kunne en vanne i skåla uten å gå inn i buret.

Revegården til Torgeir Kjerstad

20.09.2011. Geir og Henry på vei ned mot Sjøholmen for å se på tuftene etter revegården til Torgeir. Bildet er tatt mot sør. Storholmen i bakgrunnen.

Norgeidag-bilde 2009. Midt på bildet ser vi Sjøholmen. I dag er dette som en "halvøy" mere enn en holme. Men i riktig gamle dager skulle det vistnok være mulig å ro på nordsiden av holmen ved springflo.Vi kan tydelig se konturene i terrenget der hvor revegården til Torgeir Kjerstad lå. Ved å måle på bildet antyder en at størrelsen var ca. 18x20m. Ved "roten" av holmen ser vi trolig konturen i marka etter vaktbua/redskapshuset som hørte til gården. Legg også merke til steingjærdene som rammer inn slåttemarka. Ikke for ingenting karakteriserte folk utenfra Kjerstad som Stein-Kjerstad. Inntil videre får vi studere bildet. Tilbakemelding mottaes med takk.

Oppmåling i 20.09.2011 viser at revegården trolig hadde en størrelse på 18x24m. Avstand mellom stolpene som bar nettingen synes å være ca. 3m, det samme som ved de andre revegårdene på Kjerstad. Ellers var det vanskelig å danne seg et nøyaktig bilde av inndelingen i gården.

Målene på selve gården er vanskelig å fastsette ut ifra de få stolperestene en fandt. Bredden på 24 meter er ganske sikker. Ut fra stolpehullenes plassering ser det ut som avstanden mellom disse var 3 meter. Dette stemmer også med de andre revegårdene på Kjerstad der det konsekvent var 3 meters avstand mellom stolpene.

Ut fra foto ser det ut som det kan ha vært 6 rekker med bur på hver side av midtgangen. Dette gir oss en størrelse på 18x24 meter.

Ifølge Arthur Kjerstad gikk selve burene helt ut til yttergjerdet - der var ikke noe sikkerhetsgjerde utenfor. I midten var der en midtgang, med port vendende ut mot vaktbua. Det kan derfor se ut som ganske sikkert at hvert bur var på 3x9 meter, og med en 6 meter bred midtgang imellom.

 

 

Nedenfor ser vi noen skisser av revegården til Torger Kjerstad, som antagelig hadde navnet KJERSTAD PELSDYRFARM. Den første skissen er datert 05.01.1932, antagelig det året 1932 da utbyggingen fant sted. Skissen i midten antar en er en ideskisse på oppbygging av en revefarm. Denne ble ikke benyttet ved noen av revegårdene på Kjerstad. Skisse tre viser revekasse med redekasse. (Skissekilde: G. K.)

Dette er et utsnitt av et større bilde hvor Fredrikke og Hagbart står i sørveggen på huset deres sammen med barna Helene og Henry. Bildet er trolig tatt 1938-40. Vi ser revegården helt til høyre i bildet med burene godt synlige. Noe til venstre ser vi vaktbua som sto på påler over noen store steiner.

Foto: Ukjent/privat. Dette bildet er tatt fra gårdsplassen hos Albert/Torgeir Kjerstad. Vi ser et bur med reveunger, og det som foregår kalles for kapsling av reveunger iflg. Henry Pettersen. Han forteller at det skjer på den måten at Johan Kjerstad her sitter og holder en unge som biter rundt en trepinne samtidig som han holder kjeften på reveungen sammen. I trepinnen er det et hull som Torgeir fører en slange ned gjennom og videre ned i spiserøret på reveungen. I enden av slangen har de plassert en tablett som blir blåst ned ved at de klemmer på en luftbelg i øverenden av slangen. En måtte passe på så en ikke blåste tabletten ned i pusterøret. Metoden ble brukt ved medisinering av dyrene. Her gis det sikkert medisin mot bl.a. innvoldsorm eller ormekur, etc. Dama som står lent over buret er vi ikke sikker på hvem er. Vi ser og at ungene er adskilt fra hverandre for å vite hvem som har fått medisin og ikke. På gjerdene langs vegen ser vi torskehoder som henger til tørk. Disse ble malt opp og blandet i revematen. Eldhusmarka og Eldhushaugen i bakgrunnen.

Les brevet som pdf-fil her

At det ble solgt endel skinn av Kjerstad-losene på båter som de var ombord på vidner dette brevet om. Antagelig var det manglende oppgjør for et slikt pelssalg som har utløst dette historiske svarbrevet datert 9. august 1934 fra kanzler F. Carow ved Deutsche Gesandtschaft i Drammensveien i Oslo.

Historien går på at Hagbart, som hadde lært seg litt tysk fra Vågan priv. middelskole i Kabelvåg og Kvæfjord priv. middelskole i Kvæfjord, forfattet brev som ble sendt rett til tops, til rikskansler Hitler. Svarbrevet er i dag i privat eie, og gjengitt her etter tillatelse. Kopiering av brevet er ikke tillatt.

Bilde fra slutten av 1940-årene eller begynnelsen av -50 (utdrag fra større bilde tatt fra Krommelhaugen) viser Sjøholmen og revegården med revekassene ennå utplassert inne i gården.

Dette bildet må være tatt ca. midten av 1950. På Sjøholmen ser vi ennå restene etter revegården til Torgeir Kjerstad. Vi ser og at kaia ennå ikke er bygget. Bildet er tatt fra soveromsvinduet mitt.

OPPDRETT AV MINK

Luftfoto fra ca. 1968 over Mellaosen, almenningskaia og minkfarmene på Kjerstad.

Fra venstre anleggene til Henry Pettersen, Arthur Kjerstad  og Edvard Kristoffersen (sistnevnte på høyre side av tilførselsvegen). 

Noen avisutklipp ved oppstart

Fremover 10.02.1965:

TRE SVÆRE MINKGÅRDER BLIR BYGD PÅ TJELDØYA

Myndighetene har ytet positiv støtte.

Muligheter også for et større forkjøkken.

          Tre unge Tjeldsund-karer har vist initiativ og virkelyst ved at de nå går i gang med å bygge en stor minkfarm hver på Kjerstad på Tjeldøya. Fullt utbygd vil hver av farmene bestå av 300 avlsdyr. Til sammen innebærer alt dette en investering på 150.000 kroner fordelt over tre år. Dertil kommer et felles minkforkjøkken og et fryseri som heller ikke blir billig.

          De tre karene, Henry Pettersen, Edvard Kristoffersen og Arthur Kjerstad, har arbeidet lenge med planene. I dette arbeidet har de hatt god støtte av en konsulent som områdeplanleggingskontoret i Bodø har skaffet dem. Fylkesarbeidesnemnda i Nordland har stilt seg meget positiv til planene og har anbefalt overfor Distriktenes Utbyggingsfond at det blir gitt lån til selve utbyggingen og garantier fo ganske storte driftskreditter. Det dreier seg om hele 210.000 kroner på tre år. Utbyggingsfondet skal garantere for halvparten av dette beløp, mens Tjeldsund kommune har vedtatt å garantere for den andre halvparten. Dette ble enstemming vedtatt i siste kommunestyremøtemøte. Utbyggingsfondets styre skal ha møte i morgen og behandle søknadene. Etter de gode anbefalinger regner man med at saken vil gå igjennom også der.

          Hver av de tre farmene får en driftskreditt på 30.000 kroner det første året. Det andre året blir det garantert for 50.000 kroner for dem og det tredje året for 70.000 kroner, slik at det til sammen blir 210.000.

Planene for minkforkjøkkenet og fryseriet er ennå ikke klare. Opprinnelig hadde man tatt sikte på en kapasitet som bare skulle dekke de tre minkgårdene i Kjerstad, det vil si bare for eget behov. Imidlertid har både konsulenten og fylkesarbeidsnemnda anbefalt en utvidelse av planene som innebærer en fordobling av kapasiteten. Og dette har de tre karene for så vidt gått med på, men det er et spørsmål om kapital. Tjeldsund kommune er blitt forespurt om å tegne andeler i et slikt prosjekt, men dette spørsmål er ennå ikke avgjort. Konsulenten har sagt seg villig til å bistå ved forhandlinger m. v. i forbindelse med løsning av finansieringen for prosjektet.

          Arthur Kjerstad sier i en samtale med Fremover at så fremst Utbyggingsfondets styre gir klarsignal i morgen, går man øyeblikkelig i gang med bygging av minkgårdene. Man har allerede en god del avlsdyr på handa.

          Edvard Kristoffersen, den andre av dem som står bak tiltaket, arbeider for tiden på en minkfarm sør i landet for å lære mest mulig om stell og pass av dyrene.

          Alle de tre karene er som nevnt unge folk. Henry Pettersen som er 29 år og overstyrmann, har forlatt en godt betalt jobb for å satse på prosjektet. Det er bare å håpe at tiltaket kommer til å bli kronet med hell.

Herredsagronom Roald Sætre ga i Tjeldsund kommunestyre uttrykk for glede over initiativet. - Vi har i jordbruksnæringen for en stor del typiske støttebruk med 3-4 kyr. Og Satre hadde meget god tro på kombinasjonen minkavl-gårdsdrift. Blir det bygd et felles minkforkjøkken i Kjerstad, kan det bli et problem med å få produktene fram til andre gårder på grunn av mangel på vei. - Men den dag veien er bygd ferdig akter jeg selv å starte med minkavl, sa herredsagronomen. Og han håpet at tiltaket i Kjerstad skulle bli en suksess, det ville bli av stor betydning for en så liten bygd som Tjeldsund.

Fremover 14.07.1965:

SVÆR MINKFARM BLIR ETABLERT PÅ TJELDØYA

Tre Kjerstad-karer har startet med 300 dyr - om tre år skal de ha tilsammen 750 avlsdyr.

          En svær minkfarm som skal bygges ut i tre etapper i løpet av tre år er anlagt på Kjerstad i Tjeldsund. Det er tre mann, Henry Pettersen, Arthur Kjerstad og Edvard Kristoffersen som står bak tiltaket. De har hver sin minkgård men felles fryseri og planen er at de neste år skal få et stort felles minkforkjøkken på stedet. Første trinn i utbyggingen er fullført i og med at hver enkelt av karene har kjøpt 100 dyr til en samlet kostnad av om lag 65.000 kroner.

          Arthur Kjerstad forteller til Fremover at de neste år skal øke besetningen av avlsdyr med 75 - til 175 dyr på hver av gårdene. Fullt utbygd skal det bli en minkfarm med 750 avlsdyr - 250 på hver gård. Hittil har man fått avlsdyr fra fem forskjellige steder, de fleste fra Beisfjord og Tromsdalen, og det er pastell og standard mink man satser på.

          Inntil man får eget forkjøkken på Kjerstad kjøper man for fra Erikstad, Kjeøya og Harstad. Fryseriet har foreløpig en kapasitet på bare 12-13 tonn, som er nok for om lag en måneds foring.

Tiltaket er finansiert med egenkapital og betydelige lån og lånegarantier fra Distriktenes Utbyggingwsfond og Tjeldsund kommune. Man har også fått garanti for ganske store driftskreditter for de tre første årene.

De tre Kjerstad-karene; fra venstre Henry Pettersen, Arthur Kjerstad og Edvard Kristoffersen

Avisutklipp trolig fra 1965 eller 1966

Fra oppføringen av minkskurene i 1965. Arthur Kjerstad med hammeren og Edvard Kristoffersen. (Foto: Privat)

Minkhusene tar form (Foto: Privat)

Henry Pettersen med sønnen Paul Arne foran et av skurene (Foto: Privat)

Klargjøring av skinn for forsendelse til skinnauksjonen. Store og små hos familien Pettersen var opptatt med merking av skinnene. (Foto: Margit Pettersen)

Edvard Kristoffersen hadde også noen rev (Foto: Edv. Kristoffersen)

Minkgården til Henry. Foto: Peder Hansen

Kjærstad Minkfor A/L

Fra oppstarten ble forkjøkkenet og fryseriet etablert i kjelleretasjen i kjelleretasjen i privathuset til Pettersen som en midlertidig ordning. Samtidig startet arbeidet med å planlegge et større forkjøkken.

Utkjøring av for fra det midlertidige forkjøkkenet i kjelleren hos familien Pettersen (Foto: Privat)

I 1969 ble det laget en byggebeskrivelse av et forkjøkken/fryseri på Kjerstad med kostnadsoverslag. Til å begynne med så en på en tomt ved Mellaostjønna, men denne gikk en bort fra. Isteden så en seg ut ei tomt ved rota av Forosholmen. Det ble stukket ut tomt på det felles sjøgrunnsarealet ved Jektoppsettet på Forosholmhalsen, med tilleggsfeste av en tilliggende del tilhørende Størker Kristofferssen. Forkjøkkenet ble gitt navnet Kjærstad Minkfor A/L.

Øverst til høyre ser vi tomta (med tillegstomt) hvor en planla å bygge fryseri og forkjøkken

Anlegget var beregnet å produsere fo'r til de tre eksisterende minkgårdene på Kjerstad, som da hadde vel 800 avlstisper. Men foringsmaskinene som en prosjekterte med, ville ha kapasitet til å produsere fo'r til ca. 2000 avlstisper av mink. Dette ville gitt en årsproduksjon på ca. 450 ton ferdigfor.

Anlegget ble kostnadsberegnet til totalt 103.000 kroner. Dette innbefattet råbygg, fryselager og produksjonsutstyr. Det ser ut som det allerede våren 1969 forelå tilsagn om lån til oppførelse av dette forkjøkkenet. Det ble også arbeidet gjennom Distriktenes utbyggingsfond med finansieringen.

Sprengningsarbeidene i tomta ble påbegynt, i første rekke med anlegg av grøft for avløpet ned til sjøen.

Frittgående rødrev i Sulitjelma

rev – oppdrett. Oppdrett av rev (blårev) har foregått siden slutten av 1800-tallet. Det første sølvrevparet (mutant av rødrev) ble importert til Norge i 1914. Det finnes over 20 mutanter av sølvrev og 9 mutanter av blårev som er grunnlaget for pelsproduksjonen. Interessen for de ulike typene svinger med moten og markedet. I 2004 ble det produsert ca. 400 000 reveskinn i Norge. Blårev hadde ca. 70 % av markedet, sølvrev ca. 20 %, resten var fordelt på artskrysninger. Platinarev er en kjent norsk mutant av sølvreven. Sølvreven har grovere og lengre pels enn blåreven, som har middels fin og middels lang pels. Av skinnegenskaper man ønsker å forbedre gjennom avlsarbeidet er skinnstørrelse, pelskvalitet (tetthet, hårkvalitet og tekstur), lyshetsgrad og renhet av fargen.

(Kilde: Store Norske Leksikon)

WAYPOINT - FØRSTE OPPMÅLING

01.08.2010:

Trykk på bildet for større

Artikkelen som sto å lese i Nordlands Avis av 24.11.1933 får tale for seg selv...

Nordlands Avis II 24.11.1933.

STAMBOK-OPPFØRINGER FOR STORHEI PELSDYROPDRETT, MO I RANEN.

Ifølge Norges Sølvrevstambok disponerte Storhei Pelsdyropdrett  stamboknr. 26586-26598. Klikk på bildet over og se på oppføringene i Stamboka.

Klikk på bildet over for å lese hele saken.