Nabobygdene

VI ARBEIDER MED SIDEN.....

Nabobygdene til Kjerstad

På denne siden vil vi skrive litt om nabogårdene til Kjerstad;  

Dragland, Valvåg, Våge, Tofte/Tjeldnes og Odden/Tjeldodden

I alt vesentlig bygger denne siden på nedtegninger og notater gjort gjennom flere år av Peder Hansen, Kjerstad, gjennom samtaler med personer fra stedene. Vi kan lese om bosetting, stedsnavn, o.l. Hensikten med denne siden om nabogårdene er ikke å fortelle stedenes historie, men å kanskje komplettere historien til disse gårdene. Kildene er "anonymisert" idet kun initialene er oppgitt. Men med et untak for Tjeldodden. 

Odden/Tjeldodden

Vi begynner med Tjeldodden/Odden. Dette er det absolutt sørligste punktet på Tjeldøya, og Tjeldsund kommunes sørligste landpunkt. Stedets historie kan følges så langt tilbake som til ca. 1430-1450 (Aslak Bolts Jordebok).

I "Norske Gaardenavne", utgitt 1905, bind XVI Nordlands Amt, side 302 står:

"Herred nr. 30 Lødingen.

Gnr. 37 Odden.

Udtales au'dden - af Oddum AB 94, Odt NRJ III199, Aaddin 1567, Odden 1610, Aaddenn 1614, Oddenn 1661, Odden 1723.

Oddar, Flt. af Oddr m. Spids, Hjørne, vel også ligesom i nyere sprog om en Odde, et smalt Nes. Gaarden ligger på Tjeldøens sydligste Ende, hvor flere Viker deler opp Kysten i tætte Nes. Navnlig sigtes vel til det ydterste Nes, som efter DK kaldes Tjelodden".

Tjeldodden i 1907 (Kilde: Historiske kart fra Kartverket). På Odden ser vi inntegnet tre gårder eller bruk (hvit ring) og fem husmannsplasser (sort prikk). I tillegg en husmannsplass markert på Dalsøen (Per Winter). Det er også usikkert om det er markert en husmannsplass innerst i Langosen (se annet sted på denne siden). Fra Odden går det sti nordover til Tjerldnes/Tofte.

FT 1900 Odden

Ifølge FT 1900 var det ialt 45 personer bosatt på Odden.

Jordskifte Odden 1908

 Utskiftningskartet av 1908. (Klikk på kartet for stort kart).

Eiere eller brukere på Odden i 1908, ifølge utskiftningskart av 1908.

FT 1910 Odden

Et kart blir til

Harald Leivseth forteller fra Odden 28.02.1984:

Angående Tjeldodden så tror jeg at jeg kan huske mye å fortelle om fra før i tiden, både stedsnavn, bosetting og sånt. Jeg husker så bra alt i Tjeldodden, kan nesten tegne alt opp etter hukommelsen. Jeg kan huske ifra ca. 1908. Og bebyggelsen den gang. Og det som er bygd etter 1908. Det er jo 4 hus, det var han Breivik, han Gurinius, og så fløtta han Sigurd, og så kom han Ola i Våje. Det var 4.

Det var en liten klynge der borte, litt tett med hus, beboelseshus og den slags, stall og fjøs og låve og alt sånt der på den ryggen. "Ryggen" den heter Bakken. I Bakken mot sør var det to gode potethager.

Angående kart så tror jeg å ha sett slike, store, både av Tofte, Tjeldnes og Odden, men hvor husker jeg ikke i farten. Og det har sikkert vært også over utmarka i Odden. Det måtte det vel ha vært. For ca. 1910-12 var det en utskiftningsformann i Odden. Og han bodde hos ho mor, og han hette Skog. Og han var der lenge. Og da ble alle skillene oppgått, og høgd skjellveier og alt slikt. Og da ble det vel laga et kart skulle man gå ut ifra. Det gjalt både innmark og utmark.

Utav "våres" jord, jeg sier nu ennå "våres", der ble det en kuvei, og så fikk vi ei nausttomt for det. Og forskjellig sånt. Han Skog husker jeg godt fordi han hjalp meg med å lage snytiting-snare. En veldig grei fyr. Var vist fra Møre. Vi kalla han for utskiftningsformann. Han var i Odden i mange dager.

Her har Harald Leivseth øst av sin gode hukommelse, med minner helt tilbake til 1908 som 4-åring i Tjeldodden. Faktaopplysningene er synliggjort med et detaljert håndtegnet kart over Odden

Tjeldodden i 1939 (Kilde: Historiske kart fra Kartverket).

Nedenfor viser vi en fotomontasje fra en tur til Tjeldodden 05.05.1974 ved Peder Hansen. Han var da også ute på Dalsøya og så på tuftene etter husmannsplassen til Per Winter. Peder kommenterer selv hvert bilde:

Ole Olsens stue og uthus sett mot SSO ca. Der huset står heter det "Duken" og myra i forgrunnen "Dukmyra" iflg. Ingvarda 18.08.1974.

På "Nesset" i Odden. Her sser vi naustet mot sør ca. Valletinden i bakgrunnen. Martin Bertheussen hadde satt inn vindu og innredet soverom i naustet som de brukte som hytte.

Bnr. 1 "Bakken" sett mot ca. SW i lav kveldssol. Her bodde sist Anton Gundersen.                            

Her ser vi støa og naustet til Bertheus Jakobsen (mot nord) med litt av Strandstinden i bakgrunnen. 

Stua hans Birger Andreassen på Kjerråkeren sett mot ca. SO. Det var Odin Karlsen som bygde denne stua. 

"Bakken" til venstre. De brune gresstuene i forgrunnen er der stua hennes Antonetta sto. 

Mot nord. Kjerstadtinden i bakgrunnen.                                           

Naustet hans Ola Olsen sett mot ca. SW. "Petterhågen" til høyre. Vi ser Tilthornet langt i bakgrunnen litt til venstre. Det tørrfalte parti er "Skittenvika". En holme sees tørrfalt i venstre bildekant. 

"Skittenosbrua". Nordre bru på Odde-veien sett mot SW. 

På vestenden av Dalsøya. Bildet ere tatt mot sør, mot Bolløya.

Gården "Bakken" sett mot NO. Bebyggelsen er på en "rygg" eller bakkekam hvor det heller både mot SO og NW. Et tørt bosted.        

Mot nord. Vi ser Kjerstadfjellene i bakgrunnen til høyre.                                                         

Bildet tatt fra veikanten ved "Tøa" mot SO ca. Til venstre ser vi stua til Ole, deretter Gurinus sitt fjøs og stue, og så Antons stue, uthus og fjør. Brua er utafor bildekanten til høyre.

Sussanna Gundersens stue og stabbur i kveldssol sett mot øst.                                     

Gården "Bakken" sett mot ca. SO.                        

Brua i Odden og Gunerius sin fjøs sett mot ca. SØ eller OSO.                              

Brua over Storosen (den sørste osen) på Odde-veien sett mot NO (mot Dalsbø). Kjerstadtinden synlig til venstre.

Utsikt mot SW, Vestfjorden og Rotvær i fra "Gangarhågen". Åttringosen. Gården "Bakken" med "Nesset" bakenfor.                                   

På Dalsøya. Per Winthers stuetomt sett mot nord.         

På Dalsøya. Per Winthers stuetomt sett mot SW.                    

På turen til Dalsøya traff jeg fra venstre Olav og Åse Karlsen og deres hund, og Roald Waage, og min "Puch". Bildet er tatt 100m SØ for Skittenosbrua og mot ca. SO. "Ingeniørtroppen" har kjørt kuppelstein ifra Oddeskaret på veien som er under utbedring og med grøfting.

Klippfisktørking i Odden

(BG 12.11.1993): Slik tørking har vært drevet i sin tid. Det skulle ha vedvart i 5 til 10 års tid. Dette skjedde den tid Susanna (f. 1894) og Sigrun (f. 1895) var unge. Disse to og flere var med og arbeidet på "bergan". Jeg hørte nemnt hva båtan heite. Men husker det ikke nå lenger. Det var to båta, de hadde to båta. Den som var tørkar, fiskekjøparen, han betalte og gjorde opp for tørkararbeidet som ble gjort. Han var ikke den samme, men en annen enn tørkaren på Tjeldnes.

Fisken ble vaska i Tennholmsundet og tørka på bergan på nordsida av Temnholmsundet der det heter Flatberget, Pålbergan og Pålbergholmen,samt også nord ved Dalsøya og der omkring. Dette kan vel forståes slik at den ene av båtan låg oppankra i sørkant av Odde-gården, i Tenholmsundet, i le av Tennholmen og at fisken ble vaska der og så tatt opp på land like på nordsida av sundet der det heter Flatberget, Pålberget og Pålbergholmen, og det så lenge plassen tillot det der. Og så videre at resten, og da kanskje bare fra den andre båten, ble prekevert ved Dalsøya lengre nord .

Så må man se på hvilke arbeidsfolk det den gang var å få i Odden. Det må ha vært avgjørende for om det skulle settes i gang med klippfisktørking eller ikke i Odden. Og til det må folketellinga av 1900 kunne brukes. Skal tro hvor mange folk som behøvdes? Noen få?  Folketellingen den viser 7 familier a 11, 4, 6, 4, 3, 9 og 7, tiIsammen 44 personer. Og av disse var der sikkert nok arbeidsfolk til jobben.

Per Winter på Dalsøya

(AH forteller om Per Winter): Jeg husker han. Han har vært her i våres stue på Kjerstad. Han var da hos han pappa å skulle ha kausjon på skjøyta. For det var sånn det foregikk i den tida når noen skulle "reise" penger til for eksempel skjøytekjøp. Husker at han var en rødskjegget kall. Da bodda han på Dalsøya derute og han hadde båten liggende der. Nord om Bolløya. Jeg har ikkje vært der, på land. Det var ei holla der, visst innom Bolløystabban. Han hadde klørt han fast der. Såvidt jeg forstod så gikk det an.

Han fikk altså seg båt, det gjorde han. På en måte. Man jeg trur ikke at han pappa kausjonerte for han. Dette tror jeg måtte være i 1907-08. Og så fikk han seg båt da. Men hvor lenge han hadde den det kan jeg ikke si. Men det kunne ikke bli så svært lange. Jeg trur ikke det, for jeg hørte ikke mere om båten. Han fløtta da derifrå og til Barøa visstnok og ble boende der. Og båten den såg jeg ikke. Men jeg hørte om han. Han var visst ikke akkurat så heldig med det der. Og ikke trur jeg han var nokken drivar akkurat. Og det gikk vel smått med intektene på den båten.

Og båten ble solgt til Holandhamn eller i de gårdan der oppafor Risvær en plass. Og mannen som kjøpte den, hva han het for noe, det veit ikke jeg. De folkan oppe fra Holandshamn, de kalte båten for ”PER” og de ble så søkkanes heldig på den båten. Uansett hvor de for med den båten så kom de borti fortjeneste. Og i den forbindelse er det at jeg husker dette her. De kalte båten for ”PER”, men eg såg ikkje den båten. Men i fantasien, eller jeg veit ikke om jeg hørte det: det måtte være en båt på 35 - 40 fot, noe sånt. En kutter for seil. Det var jo seil dengang. Det var ikke noe annet. Om han var klavert det kan jeg ikke si. Men jeg lurte på om ikke det var klinkert til å begynne med. For du veit de begynnte med å klavere dem opp, spikra berre plankhud utenpå.

Peder Hansen, Kjærstad, besøkte Dalsøya 05.05.1974:

Det var både gebursdag og konfirmasjon i slekta denne dagen, men jeg var ikke med til kirken. Men andre herfra gården var der i Lødingen. Jeg syklet isteden til Dalsøya denne ettermiddagen. For å se på der Per Winter med familie hadde bodd.

Stuetomta sett mot sørvest. (Foto: Peder Hansen 1974)                            

Stuetomta sett mot nord med Storosen bakenfor. (Foto: Peder Hansen 1974)

Målte hustomta til å være 10 m lang og 4,8 m bred. 7 m av lengda hadde det vært kjeller under, og resterende 3 m var det som en dunge i den del av tomta, men med godt synlig grunnmur omkring også der. Nede i kjellerholla var det gressgrodd med skrå jord, på det dypeste ca 1.5 under overkant av syllmuren. Og i denne holla har så Tjeldnes-karan laget seg ei gruve i den senere tid, kanskje når de har vært der på Dalsøya og feiret St. Hans.

Husets fasade så ut til å ha vendt med sin langside mot Valle-tinden og røstet mot et punkt noe nord for Oddetinden. Huset (tomta) lå i le av vestenvinden og med fri utsikt mot sør over den store leire mellem Dalsøya og landet utenfor Oddeskaret og Nesset i Odden, samt utsikt mot NW til Lødingen og Andklakkhaugene, og også østover til Oddetinden og Dalsbø og Skittenosen, Risøya,  Hestranda mv.. For å komme til Dalsøya må man over en smal os som ved storflo er hav, ellers ikke. Og videre er der en gressvokst landtange og en liten haug med sand oppå og så en landtange igjen som så vider seg ut ved boplassen på selve øya og hvor der ikke var så særlig mye mark. Men en åker så man. Og huset hadde stått liksom på en liten bakke oppfor åkeren. Alt dette beskrevne landskap ligger i retning i le av det heyeste på Dalsøya, altså mot nordost. Og huset har stått lengst vest.

Ca. 25 m tilbake mot nordost fra hustomta var det to tomter som det så ut til. Der var jorddunger med små tuer, liksom i to firkanter. Dette kan ha vært uthus. Og disse stod da i nordkant av åkeren. Ellers var der noen få flekler som har vært gressmark og i nordvest av huset var der ei strand som nok har vært slåttemark før. Vidre i nordøst av fjøstomtene var den førnevnete haugen med sand oppå. Det var tenn-sand. Den så ut til å ha minket og blåst vekk, vasket vekk. Og sauene hadde sikkert tilhold der på varme sommerdager. Og gnudd vekk matjorda. Idag er det sur sørvest vind, skyet, uten nedbør.

Går man lengre vestover på Dalsøya, hvilket jeg gjorde, så har man havet, Bolløya og en rekke med skjærr utenfor. Jeg spekulerte på hvor Per Winter hadde hatt sitt eventuelle naust og sjølenne. Men jeg fant ikke noe slikt sted. Jeg tok to foto av tomta.

På turen tilbake tok jeg ett foto av nordste brua på Oddeveien. For så tilbake og var innom hos Hjalmar og Agnete. Fortalte dem og to andre damer som var til stede om turen. Agnete kunne da fortelle at Ola i Odden hadde fortalt at Per han hadde hatt ei skjøyte av det gamle slaget som det den gang kalte skjøyte og som vistnok var uten dekk og med sneseil (ifgl. Hjalmar). Og den skjøyta skulle han ha hatt liggendes fortøyd i Heststrandosen. Det blir i nordvest av Dalsøya. Dagmar fortalte om barna der, at de gikk den lange veien til Tjeldnes på skolen, og det i treklompa. Og hun nevnte hvilken vei de pleide å gå. Veien den gikk over Heststrandhaugen. Den ene datteren reiste til Amerika hvor hun ble en stor dame. Likeså en som hette Elias. Han var en klok mann. Villiam hadde også vært i Amerika hvor han han hadde opparbeidet seg en bra pensjon som han fikk av den amerikanske stat.

Huset til Per Winter ble revet i 1908-1910 (HL).

Dalsbøen

(Av PH)

DALSBØ heter et sted i utmarka på Tjeldnes. Det er i grensen mot Tjeldoddens utmark og lengst øst oppunder fjellfoten. Både Skittenosen og Storosen har sine "kilder" her.

(Trykk for stort kart) 

Søndag den 22. juli 1979 tok jeg en tur dit. Jeg har aldri vært der før. Og jeg har stadig undret med over navnet "Dalsbø", at det måtte ha noe med bosetting og gressmark à gjøre. Men alle som jeg har spurt angående Dalsbø har ikke hatt annet à fortelle enn at der var det endel store graner som smed J. C. Johansen plantet for lenge siden. Og at det var en pen slette der inne hvor man ofte hadde feiret for eks. St. Hansaften.

Jeg kjørte med en moped til et sted øverst på Skittenosbakken. Der la jeg mopeden tilsides. Og sà gikk jeg til fots. Tok av fra veien til venstre, østover i fra øverst (nordst) på Skittenosbakken. Traff på ei myr litt østenfor veien, med en torvdam og tomta etter en torvsjå. l nordkant av myra og over et skar rett østover gikk jeg etter en svakt synlig sti. Fra toppen av skaret var det straks god utsikt både østover mot de store myrene og Dalsbø og Oddetinden, og også sørover terrenget med Skittenosen og Storosen, Risøya og Oddeskaret.

29.07.2013. I forgrunnen Banvadelva ved utløpet mot Storosen. Til høyre i bakgrunnen Dalsbømyra og Dalsbøen i bakgrunnen. I venstre bildekant ser vi veien passere Skittenbakken. Sett mot nord.

29.07.2013. Banvadelva. Dalsbøen i bakgrunnen mot høyre.

Høyspentlinja går nord-sør rett over det høyeste av skaret, hvor det forøvrig er ei tjønn mellom bergene som muligens har vært en torvdam. Fulgte så stien lettvindt etter bergene vidre østover ned fra skaret til jeg kom til myrkanten. Der stod det straks en skjellstein med innhogd kors. Denne myra heter iflg. utstiftningskartet Dalsbømyra.

Stigende opp fra myra her, i nordlig rettning, er det som en "dal" med smàbjerk og med store berghauger omkring på vest-, nord- og østsiden. Denne dalen tror jeg må være den som heter Krøkjebærdalen. Dalen var ikke bred.

Fulgte stien vidre og kom snart til et nedstikkende "nes" av berghaugene som gikk nesten ned til Dalsbømyra. Forbi "nesset" ble det noe større bredde mellom bergene og myra. Her var det lyngjord, løvskog og noen plantede graner. Vidre ble det liksom mye bredere belte mellom myra og haugene som var tilvokst med løvskog, pluss noen granplanter.  Grunnen bestod av gress- og mosemark og vasstrukkken smàskog, og det var liksom myra hadde forlenget seg noe oppover mot bergene.

Jeg ble à gå der att og fram og lete etter eventuell gammetuft, da der var såpass vidt med gressmark (meget vassfull) at det godt kunne tenkes à ha vært kalt en "bø" hvis det engang i tiden har vært ryddet for skog og marka "grinngått".

Noe østenfor midten av dette skogpartiet, tett på oversiden av et spor av en skogsvei:

a)       En jordfast stein med innhogd kors.

b)       På samme sted bare ca. 2m lengre øst  en skjellstein med vitner. Den viste øst/vest omtrent.

Denne "dal" eller skogbelte forsatte så vídere som et ca.  70m bredt lyngvokst lavt "platå" som steg opp fra myra og opp under haugene. Her var det ingen skog. Og her kan det godt engang i tiden vært både åkrer og gressmarker. Fant midt på denne åpne strekningen noen "kanter" 5-6m lange, (åkerreiner?). De var krokete.

Ca. 25m lengre opp på lyngmoen fantes en 10m kant langs et sautråkk. Og ditto ca. 20m lengre opp en mye sværere rein. Men denne kan være spor etter vannløp.

Moen er meget stor etter forholdene her omkring, og den er flat og ganske slett. Dette lavlandet langs Dalsbømyra svinger her etterhvert mere i sørøst og videre mot sør osv. Moen ender i en løvskog hvor der er et ugjevnt terreng med gressbotn (skogsbotn), og jeg støtte straks på et dypt krokete bekkefar. Det var Dalsbøelva. En skjellstein peker nord-sør. Den står like nord for elva, som her går i retning nordost-sørvest forbi skjellsteinen. Men den svinger like etter mot sør i en skarp bue. Elvefaret er som sakt dypt. Men her i svingen er det som en liten lavtliggende flate som er gressvokst, Denne flaten er nok oversvømmet når elva er stor.

Terrenget vest om elva fortsetter så sørover langs denne i ca. 150 meters lengde med en bratt elvebredd mot elva i øst og godt hellende vestover mot Dalsbømyra. Og her, i 150m lengde fra første svingen har så elva skåret seg gjennom sandmoen vestover og ned mot Dalsbømyra. Den renner så vidre i sørlig rettning, senere mot vest og ut i Storosen. Det er vesertlig i den sørlige ende av elvekantene mot sandmoen at det finnes nokså mange fine grantrær, samt løvskog.

Det er denne sandmoen som kalles Dalsbøen. Straks jeg kom nordfra og frem til elva og skjellsteinen nordom denne så jeg at der måtte det ha kunnet bo folk. Og jeg fant straks etterpå et litt høyt punkt ca. 40m i vest av skjellsteinen noe som jeg synes må være rester av en boplass såvidt man kan se av terrenget ved å gå over det.

Der var en ca. 9 x 2m lang tue, og paralellt med denne og ca. 2,5m fra første tue var en lignende tue. Tuene lå med lengden samme vei som sandmoen, altså ca. retning nord-sør. Sørendene av tuene stod i bredd, mens nordenden på den nederste (vestligste) rakk ca. 5m lengre mot nord, og var her mye bedre markert enn tuen var ellers, der den var overvokst av einer. Vegetasjoenen var ellers på tuene noe blåbær- og blokkebærlyng. 10-15 meter lengre mot sør var det endel små forhøyninger som skyldes mennesker ? Og rett vest derfra er et par  langaktige tuer som er lett synlige. Noen meter sørom det hele sees som en liten avsats eller rein.

Halvveis sørover Dalsbøen kan man se undergrunnen i en skrå sti som gå øst og ned til elva. Undergrunnen så ut til å bestå av tennsand. Og "torva" over bestod også av tennsand, men mere mørkgrå av farve. Elva rant, men bare som et litet sike, hørte jeg.

Gikk nu raskere vidre sørover og ned fra Dalsbøen og etter en aldeles flat småskogvokst myr med sennagress. I øst såes en gruppe grantrær for seg selv. Dernest en lang rekke asper oppfor myran. Gikk vidre mot sørvest til utløpet av elva ved Banvadet, og vidre etter øvre del av Storosen til veien. Fulgte denne til dit mopeden min stod og kjørte heim.

Tjeldneset Naturreservat

(Kilde: miljostatus.no)

Kartblad, N50: 1231 I

Høyde over havet: 0 - ca. 42 meter

Areal: ca. 3.182 dekar, hvorav ca. 1.585 dekar er sjøareal

OMRÅDEBESKRIVELSE:

Tjeldneset ligger på sørvest-sida av Tjeldøya, rett øst for Lødingen. Det lave Tjeldneset ligger på ei markert strandflate, og både nord og sør for dette er det omfattende gruntvannsområder. Disse er trolig et resultat dels av morenemasser, dels av sedimentering der Tjeldsundet møter Vestfjorden.

Kysten er sterkt oppsplittet, og har et stort antall større og mindre bukter og nes, småholmer og bekkeoser. Sørsida av Tjeldnes er et stort og variert strandområde med betydelige strandengflater. To store, vestvendte bukter innafor Dalsøya er skilt av et langt og breitt nes. Den søndre bukta har innerst et langt, krokete og ganske brett bekkeløp med flat leirbotn.

Dette er omgitt av strandeng på begge sider, med markert forskjell mellom de slake innersving-bankene og de brattere, ofte eroderte yttersvingene. Den nordre bukta har et meget lite bekkeløp, også dette omkranset av strandenger.

 

Neset mellom de to buktene har to meget store strandenger skilt av en smal, noe høgere rygg langs midten. Langs nordsida av dette området strekker det seg sammenhengende 10-15 m breie strandengkanter helt ut til Dalsøya i vest. Øya er nesten landfast i nord, og i overgangen er det en rekke små bukter, dammer og pøler som står fulle av vatn også ved fjære sjø.

Nord for Dalsøya i retning Andklakkan er det en lang, smal og godt avskjermet tidevannskanal. Ytterst er det en storsteinet poll. Kanalen går i et meget slakt søkk i terrenget, og er omgitt av strandeng av vekslende bredde på begge sidene. Mot pollen ytterst er det noen mindre tangvoller. Den indre delen av kanalen er delt i to armer.

NATURFAGLIGE VERDIER:

Sørsida av Tjeldnes har stor havstrandbotanisk variasjon, den er meget representativ for landhevnings-strandeng og har enkelte interessante utforminger. Forekomst av ferskvannspåvirket voll er av interesse. Kanalen nord for Dalsøya har variert strandeng, godt morfologisk utformet og nært representativt sammensatt. Flere vegetasjonstyper av interesse.

Totalt sett har sørsida av Tjeldnes stort artsutvalg som er representativt for strandeng, både salt- og brakkvannseng, men mindre representativt for tangstrand. Forekomsten av småhavgras er den plantegeografisk mest interessante. Området rundt er generelt artsfattig og karrig.

Områdene på sørsida av Tjeldneset er viktige hekke- og rastelokaliteter for våtmarksfugler/sjøfugler.

VERNEFORMÅL:

Ivareta den botanisk mest verdifulle strandlokaliteten i Ofoten-regionen. Den har meget stor morfologisk variasjon, velutviklete dreneringssystem flere steder og bra variasjon langs alle viktige økologiske gradienter for strandeng. Området er velegnet som type for landhevnings-strandeng i regionen. Dette er også et av de mest uberørte av de større strandengområdene i fylket.

PÅVIRKNING / INNGREP:

Området er lite påvirket. Deler av området beites av sau, men er uten skader. Ingen tekniske inngrep.

På slottemarka. Harald Leivseth sammen med Susanna Gundersen og Gunnar Martin Jacobsen. (Foto: Privat)

En av guttene er Gunnar Martin Jacobsen, elste barn til Marie og Gunnar Jacobsen. (Foto: Privat)

29.07.2013. Storosen med Dalsøya bakenfor.

29.07.2013. Oddeskaret.

Tjeldnes

FT 1801 Tjeldnes

Tofte

FT 1801 Tofte

Våge

FT 1801 Våge

Valvåg

FT 1801 Valvåg

Dragland

FT 1801 Dragland