Kjærfjordbrua

April 2013.

Kjærfjorden bru

Kjærfjorden bru

_____________________________________________________________________________________

På denne siden vil vi alt vesentlig dokumentere forarbeidene som ble foretatt av Kjerstad Veikomite ved bl.a. Peder Hansen, og som - i samarbeide med de øvrige bygdene - resulterte i byggingen av Kjærfjorden bru.

1957

ET SLAG I ANSIKTET PÅ EN HÅRDT STREVENDE BEFOLKNING

15.september 1957 møttes representanter fra gårdene på strekningen Valvåg - Tjeldodden for å drøfte hvordan landverts forbindelse med riksvegnettet best og hurtigst mulig kunne komme i stand. Der ble det forfattet et brev til Lødingen formannskap og herredstyre, hvor det ble pekt på at manglende planer og overslag hindret videre fremdrift. Det ble pekt på den negative utviklingen på disse stedene i forhold til andre bygder med sikker kommunikasjon. "Nedleggelsen av det lille vegarbeidet som nå er igang, må eventuellt bli et slag i ansiktet på en hårdt strevende befolkning og tjene til å ta alt håp om bedre forhold fra dem."

Les hele brevet nedenfor.

1960

I 1960 var fylkesveisjef Glærum sammen med konstruktør Sørensen ved Ofoten Veiavdeling på befaring av veistykket som skal knytte gårdene ved Kjærfjorden sammen med det øvrige veinettet på Tjeldøya, og til fastlandet.

Ifølge Fremover 11.08.1960 var det ennå ikke bestemt når disse planene kunne bli satt ut i live, men at selve prosjektet ville koste to millioner kroner. Veien var nå ferdigbygd ut til Draglands-gårdene, men ennå gjensto det 6-7 km å bygge før en var framme på Kjerstad og Kjærfjorden, hvor det skal gå bru over.

 

"Over Kjærfjorden er det ca. 50 meter, men det kan fylles en del på begge sider slik at brua ikke behøver å bli så lang. Det er ikke noen særlig båttrafikk her, - og en kan derfor bygge en forholdsvis lav bru.

 

Tidligere er det gjort en del på dette veianlegget for sysselsettingsmidler. I fjor ble således opparbeidet for 45.000 kroner. Tjeldsund kommune har gått hardt inn for å få dette veianlegget ferdig, slik at gårdene mot Tjeldnes kan få veiforbindelse.

 

Veikontoret har imidlertid ennå ikke fått noen beskjed om å gå i gang med planlegging og kostnadsberegning av veien, som heller ikke er helt ferdig utstukket ennå, og en kan vel si at disse veiplanene ennå er på et rent forberedende stadium."

 

Men uansett planer eller ikke - på Kjerstad startet Peder med oppmåling av Kjærfjordstraumen - bredder ved flo/fjære ogt dybder osv., og skissering av den kommende brua over Kjærfjordstraumen - eller Kjærfjorden bru som den ble å hete. Og mange skisser og brutyper skulle lanseres før brua endelig sto ferdig høsten 1973.

 

Nedenfor har vi tatt med noen av Peder sine notater og korrespondanse/reiser med veimyndighetene, samt avisutklipp. Som vi ser nedenfor stilte en spørsmål både om eventuelle igjenfyllinger og hvilken innvirkning dette ville ha på Kjærfjorden, og også hva slags brutype som ville bli billigst å bygge.

18. mars 1961 sender Kjerstad Veikomite v/Peder Hansen brev til Lødingen kommune hvor det uttrykkes frustrasjon over manglende bevilgninger på tilførselsveiene til Kjærfjordbrua. Det blir bedt om at veganlegget Tjeldodden - Kjærfjord blir gjenopptatt med bevilgning fra 1962. Det samme gjelder på nordsiden av nevnte bru, hvor det gjenstår ca. 300 m til vegen på Kjerstad.

Les hele brevet her.

Formannskapet i Lødingen kommune gjorde 14. april 1961 enstemming vedtak om at anlegget gjenopptas på nordsiden av den planlagte brua. Kommunen anmoder Vegvesenet

"om snarest å foreta stikning og planlegging av vegendene på nord og sørswiden av Kjærfjordstraumen og bru over samme. Vegfondsanlegget søkes gjenopptatt til bevilgning kommende budsjettår med utvidelse for tilknytning til vegen på Kjærstad." Gjenpart sendt til Vegsjefen i Nordland, Bodø, Ofoten Vegavdeling, Narvik og Kjærstad Veikomite.

 

07.06.1961 har PH notert stikkord for en planlagt reise til Narvik (Ofoten Vegavdeling) for å diskutere planene for Kjærfjord bru, med hensyn til oppstikking, forhold til havnevesen, finansiering, sysselsettingsarbeider, vegfondsarbeider. Vider mudring til ferge*, med anbefaling til å foreta en slik mudring. Det ble søkt kontakt med Ravn om ferge, men han var ikke tilstede.

*) Det ble på denne tiden lokalt også arbeidet med å få fergeforbindelse til sørvestre del av Tjeldøye - se annet sted om dette.

 

15.06.1961 notat av PH:

"I Bodø konf. med ing. Stav, vegkontoret om veg på Kjærstad.

 

Han svarte at eneste mulighet var penger fra vegfondet. Vegsjefen hadde sendt fylkesmannen sin instilling for 1962 og det var sjelden at fylkesmannen ikke fant å måtte følge denne, så det ville da ikke bli noen mulighet før til næste instilling (for 1963). Jeg sa jeg var klar over dette.

 

Jeg hadde fortalt ham at etter eget skjønn trengte vi 25-30.000 kroner for å få våre 3 km veger ferdig til overlevering til vedlikehold, og at vi p.t. hadde dette selv men ønsket å bli kvitt dette i fremtiden.

 

Stav mente Ofoten Vegavdeling hadde fått beskjed av Vegsjefen å ta profiler av bru Straumen.

 

Jeg nevnte mudring av innløpet til havna og plass for fergeleie. Om vi kunne regne med vegvesenets anbefaling.

 

Han sa vi måtte diskutere dette med Ofoten Vegavdeling.

 

Jeg nevnte at vi hadde tilbud fra Ravn om anløp av "Hinnøy". Han sa Ravn ikke kunne tilby dette uten at det var godkjent av vegdirektøren.

 

Jeg sa at det egentlig ikke var et tilbud, men at Ravn sa det kan gjennomføres med h.t. tiden som trengs. (Stien som jeg rett forut hadde snakket med på fylkesmannens kontor sa at det var tvilsomt ferga hadde tid til overs. Eller var det Høgset på område- plankontoret som sa det?)."

Fra skissa over "tversnitts"-areal Kjærfjordstraumen kan vi lese:

27.06.1961: profilskisse av vannløpet i Straumen."Enn om å bygge brua lengre vest der det er dypt nok uten utdypning (betingelse at farleden er riktig etter strømmen, d.v.s. pilarer unna strømstrålen utover), og regne med at de større land-kar-fyllinger blir billigere enn utdypning, samtidig som en får 20 kaiplasser gratis. Da blir det også mindre skjæring gjennom Forosholmen, ev. veg legges rundt vestenden av denne, en fordel for en ev. kaiplass (fergeleie) der? Det kan også bli lettere masser å grave i for å komme ned til fjell med karene. Mulighet for ved hjelp av denne plassering av brua at man passer inn lengdene av fyllingene så strøm blir mindre ved Våge-landet.

 

03.04.1962: Da det gjelder å få "ut" mest mulig vatn fra fjorden mens det er begynnende felling da det da er bredt mellom Storholmen og Våge-landet burde kanskje "nessene" i Straumen senkes (bort-doses)? Det vil da falle i lengre tid enn nå førenn fellinga inne i fjorden forsinkes og det danner seg "bakke" med sterkere strøm i Straumen. Det eneste som kan tale herimot er at nessene nå danner "molo" for austavindsbåra ved Vågekaia og at bru kanskje da blir dyrere å bygge."

22.07.1961 notat av PH: Har konferert med avd.ing. Wik som bad oss ta stilling til hvilke interesser der er i forbindelse med fiske i Kjærfjorden med h.t. brutype.

a) Bru til å åpne i ny og ne.

b) "Fast" bru.

c) Igjenfylling (ikke sørlig "populært" forslag).

Ad alt. a: Antas å bli dyrest, men var nok best for fremtiden. Et vist fiske foregår i Kjærfjorden. Er det "sildeår" tas det sild der.("provisorisk" fagverksbru på permanente fundamenter?).

 

Ad alt. b: Koster ca. 500.000 kroner med ca. 3 m høyde over høyvann. Sjarker kan gå uhindret inn. Fjorden er et yndet utflukts-sted også for Lødingen. Fiskeskjøytene blir utestengt.

 

Ad alt. c: Fjorden er stengt for "evig". Eventuell fare for is-vansker på båthavna (Forosbukta). Havna blir bedre med h.t. strøm?

 

Det er ikke godt for oss å vurdere disse ting riktig. Men bør komme fram til det som er best med rimeligst innsats. Er igjenfylling prøvet i lignende tilfeller og hvordan ble det?

 

20.12.1961 forespørsel til A/S Norønafly, Oslo, om luftfoto av stedet for bruk ved planlegging av vei, havneutbygging og bro over Kjærfjorden. Bildene tenkes sendt til offentlige institusjoner ved planleggingen.

11.01.1962 notat av PH (19620111.jpg) angående telefonsamtale med Sørensen, Narvik

Om evt. konferanse ved høve i Lødingen. Kommer til Lød. i neste uke og da kan vi snakkes om saken.

Om bru-type Kjærfjord: Vi må ikke forlange høy bru, da kan saken bli utsatt i lengre tid, kostbart. En annen sak er hva som kommer til utførelsen. Det kan jo være at Havnedirektøren forlanger fri passasje. Og vegvesenet må rette seg etter det som blir bestemt.

Om hva som kan gjøres m.h.t.

1. Bruhøyde.

2. Prisklasse.

3. Beste plassering.

4. Grunnboring.

5. Kartlegging av nærmeste omgivelser

6. Penger til dette

7. Uttalelse fra Distriktet om hvordan de vil ha brua.

03.01.1962 notat PH: Å spare bru ved igjenfylling og istedet få innløpet (til Forosbukta) mudret.

Fylling over Straumen billig, men isfare i havna. Isfaren motvirkes når det mudres. Det som spares ved fylling istedet for bru brukes til mudring. Dette må være en betingelse for å gå med på igjenfylling.

Små båter og sjarker må likevel letvindt kunne passere fyllinga. Forslag herfor uttenkes. Sluse, slipp, kran?

Kjærfjorden innenfor Straumen burde likevel ikke vært stengt "for evig" for skjøyter og større fartøy p.g.a. fremtidig havn og kaiplasser.

En bru må det i alle tilfeller være. For eks. ca. 7 m lysvidde. Spørsmålet kan da være om vanndybden i løpet og om brua skal være til å åpne. Dessuten, når åpningen er så smal, vil strømmen bli sterk. Det kan da komme på tale å kunne lukke og åpne løpet med f.eks. en "lem". Slik at denne vanligvis sto stengt, men at den ved isfare i havna ble åpnet for å få større vannsirkulasjon og ellers stengt for å få lite strøm i havna (noe strøm blir det alltid gjennom fyllinga, men hvor meget?)

Hva med fiske- og dyreliv i fjorden når Straumen fylles igjen?

I referat fra Lødingen kommunestyre i avisa Fremover av 22.03.1963 framgår det at veianlegget Tjeldodden-Tjeldsund grense var oppe til behandling.

"Det ble referert til et brev fra Kjerstad veikomite hvor det ble gjort oppmerksom på at i løpet av sommeren vil veien være ført fram til Lødingen grense ved Valvåg og avsluttet der for Tjeldsund kommunes vedkommende. Videre sørover i Lødingen kommune har oppsitterne i Valvåg bygget ca. 2,5 km vei. I følge overslag fra Ofoten veiavdeling vil det koste kr. 85.000,- å sette denne vei i stand med utbedring og grusing. Under forutsetning av myndighetenes godkjennelse må kommunen forskudtere inntil kr. 85.000,- på fremtidige bevilgninger til anlegget.

Uten videre debatt ble følgende innstilling fra formannskapet enstemming vedtatt:

Da Tjeldsund kommune nå har bygget veien Strand-Lødingen grense helt fram til grensen, søker kommunestyret om å få dette veianlegg opp til bevilgning i 1964, slik at befolkningen på vestre side av Tjeldøya kan få tilknytning til ovennevnte vei i Tjeldsund så snart som overhode mulig. Hvis veianlegget blir opptatt i 1964 er kommunestyret villig til å forsøke å få i stand en delvis forskudtering av anlegget, slik at arbeidet fra Tjeldsund grense og fram gjennom gårdene Valvåg såvidt mulig kan fortsette uten avbrudd. Kommunestyret viser forøvrig til brev fra Kjerstad veikomite av 18/1-1963."

27.04.1963 i brev fra Lødingen kommune om bru over Kjærfjordstrømmen heter det bl.a.: "I forbindelse med den nye kommuneinndeling, har vi hatt en del korrespondanse med Vegsjefen om anlegget Sand - Lødingen grense - Tjeldodden, og går ut fra at det vil bli tatt standpunkt til dette forholdsvis snart. Anlegget vil da i sin helhet bli undersøkt og omkostningsberegnet, og vi går ut fra at det ikke blir anledning til å få bevilget noe til brua før det er tatt standpunkt til hele anlegget. Jeg går ut fra at det skulle være unødvendig å purre, da vegvesenet har lovet å undersøke anlegget i sin helhet. Nu er jo kommuneinndelingssaken bragt i havn og en går ut fra at situasjonen da skulle være avklart for vegvesenet slik at undersøkelsene og kostnadsberegning kan bli foretatt som nevnt i brevet."

1964

KOMMUNEREGULERT TIL TJELDSUND KOMMUNE

Pr. 01.01.1964 ble gårdene på Tjeldøya som hadde tilhørt Lødingen kommune overført til Tjeldsund kommune. Dette ble vedtatt i en kongelig resolusjon i april 1963.

20.01.1964 blir Kjerstad-Tjeldnes fiskarlag bedt om å uttale seg om høyden vedt. brua over Kjærfjorden av Tjeldsund kommune (til vegsjefen).

16.02.1964 holdt Fiskarlaget årsmøte, og i Sak 6 heter det: Kjærfjord bru. Bruhøgde. Ref. utskrift av formannskapsmøtet 23/4-63 i Lødingen ang. bruhøyde for Kanstadfjordstraumen. Ref. brev fra Tjeldsund kommune av 20/1-64 om uttalelse om bru høyde vedr. bru over Kjærfjordstraumen. Følgende uttale ble fattet: Kjerstad & Tjeldnes fiskarlag tilrår en fri bruhøyde på 5 m ved høyvann. Laget frarår at noe av strømløpet forandres i ugunstig retning, grunnet strøm- og isforholdene i havna. Laget er villig til å komme tilbake til saken ang. bruhøyden om det av tekniske og økonomiske grunner skulle være nødvendig.

KOMMUNEREGULERINGSVEIANLEGG

STORTINGSPROP. NR. 29 1965 - 3,5 MILL

04.08.1968 forslag på brev til vegsjefen i Nordland om Fylkesveganlegget Dragland-Kjærstad-Tjeldnes skriver en bl.a.: I flg. "Fremover" av 3. dm. har overing. Menzoni uttalt at planene v/bru over Kjærfjordstraumen ikke er ferdige og at fullførelsen av veganlegget derfor blir stoppet inntil videre. I denne anledning tillater vi oss å be om en orientering omkring saken. Etter som vi har forstått har den opprinnelige fremdriftsplanen gått ut på at nå skulle vegen her bli bygget og fullført til Tjeldnes i løpet av inneværende år. Da spørsmålet er av så vital betydning for oss å være orientert ang. hvordan det ligger an med den videre fremdriftsplan ønskes svar.

1968

PEDER MED FORSLAG PÅ NY PLASSERING AV BRUA

14.09.1968 foreslår PH i brev til Vegkontoret i Nordland en mulig plassering av brua over Kjærfjordstraumen.

"Vedlegger 2 skisser og 1 utsnitt av forstørrelse i 1:1000 av flyfoto. Som det vil framgå av skissene foreslås brua bygd i 1 spenn a 80 m (muligens noe kortere), plassert ca. 50 m østfor (innenfor) selve trangstraumen og direkte fra fjell i dagen på nordsiden (Forosholmen) til fjell i dagen på sørsiden (Vågesiden) i nordenden av "Skjæret". Videre fra "Skjæret" mot land sørover utføres som fylling. Fyllingen antas å ville endre strømforholdene noe de siste 2-3 timer før og etter flo sjø (litt større hastighet). Men p.g.a. de større dybder i løpet under brua, har jeg gått ut fra at den øvrige til vil strømforholdene bli noenlunde som før."

 

19.09.1968 ringte PH til overing. Wik om saken: "Bru over Kjærfjorden. Ringte overing. Wik, Bodø, privat kl. 17.20 ang. brua. Den var ikke ennå detalj-beregnet, men det var antydet en pris. Hele bruplanarbeidet er ikke kommet lengre enn "grov-plan". Det er ikke undersøkt som det skal ennå. Imidlertid er det jo flere slike kommuneinndelingsveier som skal ha penger, hvilket er et prioriteringsspørsmål. Det er da sett slik at veien i Efjorden nå må komme foran brua ellers må de jo vente i all evighet på vei der. Hos dere er det jo nå kommet forbindelse fram til Fjorden. (Ang. nye forslag til bru-planer så send akisser av dette til Wik). Han mente dette!"

1968

VEGEN ÅPNET FRAM TIL KJERSTAD

LANDPOSTBUD OG SKOLEBUSS

20.09.1968 kan vi lese i Lofotposten i et leserinnlegg

"Av staten ble det i sin tid gitt bevilgninger til distrikter som ved kommuneinndelingen kom i vanskeligere kommunikaswjonsmessig stilling enn de var i før overflyttingen. I Nordland fylke fikk tre veianlegg tildeling av disse midlene! Som nr. 1, veien Kjerringvik-Skarstad. Dette anlegget var imidlertid ikke stukket og beregnet i sin helhet, derfor ble de to andre påbegynt. Det ene anlegget er nå ferdig og anlegget Sand-Kjerstad-Tjeldnes er vel så og si nærmest ferdig fram til den påtenkte broovergang over Kjerfjorden."

30.09.1968 Tjeldsund kommune til vegsjefen i Nordland, foreslår tiltak kommende vinter for å forhindre vinterarbeidsløshet ved å holde mest mulig arbeide i gang på veiparsellen Kjærfjord-Tjeldnes. Dette arbeidet er helt uavhengig av hva løsningen blir for Kjærfjordbrua.

1968

VEIARBEIDENE STOPPET OPP

BRUA BLIR FOR DYR

I HT 02.11.1968 kan vi lese at det blir dyrt å bygge bru over Kjærfjorden.

"Etter at veiarbeidet på veianlegget Dragland-Tjeldnes har stanset opp, har oppsitterne på Tjeldnes henvendt seg til veisjefen i Nordland med krav om at arbeidet må forseres. Ved Veikontoret i Nordland blir det opplyst til Harstad Tidende at planene om fullføring av anlegget ikke er oppgitt, men at saken må gjøresw til gjenstand for ny vurdering på grunn av kostnadene med å bygge bru over Kjerfjorden. Brua er tidligere beregnet å koste 2,8 millioner kroner, og det vil til sommeren bli foretatt nærmere undersøkelser om hvordan anlegget best kan fullføres."

Veikontoret vurderte dette veianlegget med bru opp mot andre veianlegg i fylket, og også forsøkte finne løsninger for andre veioppgaver før brua blir bygget. Ordføreren i Tjeldsund - Wisthus - minte om at veianlegget Tjeldsund grense-Tjeldnes med bru over Kjærfjorden baserte seg på Stortingsproposisjon nr. 29 1965. Dette anlegget skulle gis en bevilgning på 3,5 millioner kroner over statsbudsjettet 1966-71. En regnet med at dette anlegget med bru ble fremmet i tråd med Stortingets intensjoner.

I Lofotposten 21.01.1969 kan vi lese at det nå foreligger et nytt og billigere broalternativ iflg. overing. Wik ved planavdelingen ved Nordland Vegkontor. Bl.a. er det skåret ned på brobredden og teknisk utstyr uten at det er gjort andre forandringer m.h.t. plaswsering, lengde. Planene er inne hos veidirektøren til avgjørelse.

Og i HT 06.02.1969 kan vi lese at disse planene med en noe enklere brutype vil bli godkjent, og at en dermed kan starte opp på arbeidet så snart det formelle er i orden. Og i en artikkelo i LP 01.03.1969 leser vi at Kjærfjordbroen kanskje kan bli påbegynt samme år. De nye broplanene hadde da blitt godkjent av Veidirektoratet, og detaljberegninger og tegninger gjensto. Broen blir i betong og vil antagelig bli utlyst på anbud til entrepenører. Men før selve bruarbeidene kunne ta til måtte det utføres endel sprengningsarbeider på begge sider av brofestene, og at dette uansett kunne utføres inneværende år uavhengig av detaljarbeidet vedrørende broen.

I februar 1969 fikk Tjeldsund kommune beskjed fra Veikontoret i Nordland om at man regnet med å få godkjent en noe enklere brutype enn det som opprinnelig skulle bygges.

Og i Lofotposten av ca. 01.03.1969 kan vi lese at broplanenne for Kjærfjorden er godkjent av Veidirektoratet, og hvis detaljberegninger og tegninger kan bli ferdige innen rimelig tid kan arbeidene på broen starte opp i løpet av året.

Før arbeidet på selve broen kan ta til må det utføres endel sprengningsarbeider på begge sider av brofestene, og man regner med at i hvert fall dette arbeidet kan utføres i år, uavhengig detaljarbeidet som må gjøres ferdig før arbeidet på selve broen kan igangsettes."

"Overingeniør Rolf Mentzoni ved Nordland Vegkontor, som opplyser dette til Lofotposten, sier at man har anmodet Vegdirektoratet om å foreta detaljberegningen av broen, som vil bli utlyst på anbud til entreprenører.

1970

I Lofotposten 1. juli 1971 stilles det spørsmål om byggestart for Kjærfjordbroen snart?

 

"Byggestart for Kjærfjordbroen i Tjeldsund kommune vil ventelig komme i gang i løpet av sommeren. Overingeniør Rolf Mentzoni ved Nordland Vegkontor sier til Lofotposten, at prosjektet er ferdig utredet ved kontoret og oversendt Vegdirektøren.

 

Dersom planen og innstillingen på entreprisen blir godkjent, skulle arbeidet kunne komme i gnag gansk3e hurtig.

 

Kjærfjordbroen er omkring hundre meter lang, men vanskelige strømforhold har vanskeliggjort prosjekteringen og et første alternativ ble dyrere enn regnet med.

 

I mellomtiden har forelde i Kjærfjord truet med skolestreik dersom broprosjektet ikke blir realisert snarest."

1971

SKOLESTREIK TJELDNES SKOLEKRETS

I Harstad Tidende kan vi også lese at bygdefolket på Tjeldnes i Tjeldsund krever bru over Kjærfjorden. Og at negativ avgjørelse vil skape skolestreik.

"Bygdefolket på Tjeldnes i Tjeldsund har sendt en henvendelse til samferdselsminister Reiulf Steen hvor man krever at det snarest må bygges bru over Kjærfjorden, slik at man kan få skikkelig skoleforhold. Dersom man ikke mottar et entydig positiv svar innen 10. august, ser foreldrene seg nødt til å holde barna hjemme både fra barne- og ungdomsskolen fra skoleårets begynnelse.

Gjenpart av skrivet er sendt til fylkesordføreren i Nordland, skoledirektøren i Nordland, veisjefen i Nordland, Tjeldsund formannskap og Tjeldsund skolekontor. Skrivet har denne ordlyden:

Elevene i Tjeldnes skolekrets (Tjeldsund kommune) må for å nå fram til ungdomsskolen i Ramsund først benytte folkevognbuss 5 km., så motorbåt over Kjærfjorden i 10 minutter, så skolebuss i ca. 25 km., ferge i 10 minutter og så buss den siste del fram til skolen i Ramsund, 5 km.

Denne reisen betyr et uholdbart slit for elevene, og foreldrene godtok ordningen som rent midlertidig, inntil det ble bygd bru over Kjærfjorden. Bruprosjektet er blitt lovet utført flere ganger, men stadig utsatt. For to år siden fikk foreldrene vite at avgjørelsen var endelig - nu skulle det bygges. Anbudsinnbydelse ble utsendt og forberedende arbeider igangsatt.

Nu har foreldrene fått opplysninger om at det hele igjen svever i uvisshet. Anbudene sksal vistnok ligge for høyt, heter det.

Selv om det er hensynet til elevene som står i forgrunnen i denne sak, kan det ikke være tvil om at løsningen av prosjektet har avgjørende betydning for hvorvidt det fortsatt skal være bosetning på Tjeldnes.

Vi kan nu ikke lenger tåle utsettelser og halve løfter i dette for oss livsviktige spørsmål.

Etter det som har skjedd i de siste årene kan vi ikke lenger vente på tilfeldige avgjørelser fra kommunen og fylkets veimyndigheter. I dette spørsmålet må vi nu få en klar avgjørelse, og vårt krav er dette: Bru over Kjærfjorden må snarest bygges. Løftene vi er blitt gitt må innfris.

Dersom et entydig positivt svar ikke mottas innen 10. august 1971, ser vi oss nødt til å holde både barne- og ungdomsskoleelevene hjemme fra skoleårets begynnelse august 1971.

I tillit til at De som øverste leder for samferdselssektoren kan bistå oss i denne sak.

Vennligst hilsen Bygdefolket på Tjeldnes."

1971

PEDER FORESLÅR PÅ NYTT Å FLYTTE BROEN TIL DET SMALESTE PARTIET I STRAUMEN

Høsten 1971 skriver avisene at broen over Kjærfjorden trolig vil kunne settes ut på anbud ved påsketider 1972.

"Avd.ingeniør Blom-Bakke er nå kommet igang med prosjekteringen, og vil i første omgang utarbeide kostnadsoverslag for to alternativer: Stålfagverksbro og hengebro. Etter at brotypen er valgt - trolig om tre uker - vil Blom-Bakke ta til med finregningen. Over nyttår kommer broen på tegnebrettet, og 3-4 måneder senere skulle den da være ferdigprosjektert fra vår side og anbudsklar, opplyser overingeniør Klinge ved Vegdirektoratets broavdeling til Fremover.

- Broavdelingen vil anstrenge seg for å finne fram til den best egnede brotypen for akkurat denne 90 m lange strekningen, og vi tar sikte på en lettere type bro som også tilfredsstiller kravene både til hensiktsmessighet og sikkerhet. Fordi vi forvalter samfunnsmidler er det vår plikt å velge de billigst mulige løsninger etter at nevnte hensyn er tatt,. og ved samvittighetsfull planlegging kan tusener spares.

Vi tar også derfor tid til dette, og vil ikke la oss presse til hastverksarbeid i planleggingsfasen. Ingen er tjent med det.

Brua over Kjerfjorden vil binde sammen stedene Tjeldnes og Kjerstad vest på Tjeldøya. For å få brua forsert ble det nylig satt i verk skolestreik på Tjeldnes, og seks av ni elever ble holdt borte fra ungdomsskolen i Ramsund. Da streiken ble avblåst ble det sagt at man ville gå til aksjon igjen hvis ikke brusaken ble løst hurtig nok.

Spørsmålet er nu om overingeniør Klinges opplysninger er tilfredsstillende for bygdefolket på dette punkt."

(Harstad Tidende)

1972

FISKERIDEPARTEMENTET SAMTYKKER

BYGGESTART PÅ BRUA

Fiskeridepartementet har samtykket i at Vegdirektoratet bygger bro over Kjærfjorden i Tjeldsund kommune.

Broen må ha en minstehøyde over høyvann på fem meter. (LP 04.08.1972).

Og nå var kostnadene kommet ned på et slikt nivå at en kunne gå videre med anbudsplaner og byggeforberedelser. Byggestart var 15.09.1972, med ca. ett års beregnet byggetid.

Arbeidet startet opp i midten av september 1972.

Tilførselsveier, sprengingsarbeider og utfyllingsarbeidene ble utført av Statens vegvesen sammen med entreprenørselskapet Leonard Nilsen & Sønner, Strandland ved Risøyhamn.

Molde-firmaet Christie & Opsahl A.S., Molde fikk anbudet på selve underbyggingen av brua og betongarbeider unntatt dekkestøyping.

Stålarbeidene ble utført av Vestfold-firmaet Alfred Andersen, Larvik.

Bærekablene ble levert fra Østerike. Disse omfatter tre kabler på hver side med diameter 60mm. Total kabellengde 1050m.

Selve brudekket ble støpt av Statens vegvesen selv.

I siste halvdel av august 1973 var brua såpass ferdig at den ble tatt i bruk, kjøring av skoleelever ble satt opp og landpostbudet fikk forlenget sin rute helt til Tjeldnes.

Selve bruåpningen fant sted lørdag 29.09.1973 kl. 1300. Tilstede på åpningen var , fylkesmann Ole Aavatsmark med frue, veimester Odd Thraning, distriktssjef Knut Haanes, oppsynsmann Thorbjørn Kristensen, ordfører Odd Stokke i Tjeldsund kommune og tidligere ordfører Arne Wisthus med frue. Og selvfølgelig festkledte beboere på gårdene rundt Kjærfjordmunningen, tilsammen ca. 300 personer.

17. mai 1987. Folketoget på vei over brua i svakt duskregn.

27.07.2008. Slik ble brua seende ut.

På denne tiden ble brua gått etter i sømmene av Ofoten Mek AS, Narvik, sammen med Betongrenovering AS, Bjerkvik. Da ble det bl.a. foretatt ombygging av rekkverk.

26.09.2009. Sommeren og høsten 2009 ble brua malt blå.

22.09.2014. Brua fra undersida.

Siste - bivirkninger ved brobygging:

Med fare for å bli "arrestert" har vi tillatt oss å gjengi en artikkel fra avisa Fremover 09.04.2013 som kommenterer en NRK-reportasje om "bivirkninger" ved brobygging.

Folkeliv under Havets dag på Kjærstad på Tjeldøya. Foto: Ragnar Bøifot

Før broen ble bygget bodde det

326 mennesker her

Nå er snart bare halvparten igen...

Anders Horne

Publisert 09.04.2013 kl 12:20 Oppdatert 09.04.2013 kl 14:32

Ramsundbrua ble bygget i 1986 og ga Tjeldøya fastlandsforbindelse.

I en større reportasje har NRK.no tatt for seg befolkningsutviklinge på en relkke øysamfunn rundt i Norge - for å se befolkningsutviklingen.

Blant øyene er altså Tjeldøya.

Det bor i dag 189 mennesker på øya. Da brua stod ferdig var det 326 innbyggere på øya. Det er en prosentmessig endring på 42 prosent.

I forhold til dagens kroneverdi kostet brua 48 millioner kroner.

– Hvis du bygger ei bru til en liten øy som ikke sogner til en større by, eller det ikke er et næringsliv som trenger transport til eller fra denne øya, så kan du ikke regne med at det har noen særlig virkning på innbyggertallet, sier seniorforsker Helge Brunborg ved Statistisk Sentralbyrå til nrk.no.

Han mener mange bruprosjekter er dårlige investeringer.

– Det kan se ut som det er en del feilinvesteringer. Distriktspolitikere prioriterer ofte sine egne distrikter, sier Brunborg.

Kommentar til artikkelen/reportasjen av hjemmesideforfatteren:

Men det er vel det som er distriktspolitikk - at den skal prioritere eget distrikt? Det motsatte blir mangel på distriktspolitikk? Derfor ser vi at det i Nordland fylke de siste 3 åra kun er bygd noen få kilometer med ny stamvei/E6, på grunn av manglende nasjonal distriktspolitikk. Manglende distriktspolitikk og grådige matvarekjeder har rasert alle nærbutikker på småstedene. Andre store arbeidsplasser er nedlagt, slik at de som før kjørte over bruene på arbeide i nærområdet, nå har måtte finne seg arbeide lengre unna. Og derfor har vært nødt til å flytte - ofte til større sentra hvor en har vært bedre på distfriktspolitikken. (Litt forenkla - men...)

KLIKK PÅ BILDENE SOM HAR RAMME