Huset

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Nede på Kjerstad med utsyn over indre del av Vestfjorden og innløpet til Tjeldsundet ligger huset som vi her skal rehabilitere - gnr. 86 bnr. 36. Bildet er fra april 2016, og her er huset ferdig utvendig, og arbeidet innvendig er kommet godt igang.

Rehabilitering av et gammelt hus

Byggherren foran bygget.

Dette er en beskrivelse av arbeidet med rehabilitering og ombygging av et hus bygget i 1935-1936. Huset står på Kjerstad i Tjeldsund kommune. Arbeidene er omfattende; fra ny drenering og avløp til utbedring av pipa - og mesteparten som ligger mellom. I tillegg kommer oppføring av et tilbygg på ca. 38 m2 til det gamle huset. Alt arbeidet er basert på egeninnsats.

 

Forberedelser til byggearbeidene

Skjøte                      Eiendomstakst            Opplæring                 Kommunal godkjenning   Kostnadsoverslag

 

På sommeren 2006 ble eiendommen overtatt, og skjøtet tinglyst ved Ofoten Tingrett, Narvik. Utbyggings- og ombyggingsplanene med tegninger ble samme år godkjent av kommunen (Melding om tiltak), samtidig som søker ble godkjent som ansvarlig for arbeidene. I 2007 ble det holdt takst på eiendommen for evt. belåning.

Det er også blitt satt opp overslag over forventede kostnader ved rehabiliteringen og utbyggingen.

 

Tegninger av huset har jeg gjort med Visio, og noen med Sketchup. Jeg har prøvd en del både gratis og ikke gratis 3D tegneprogram, men har ikke hatt tålmodighet til å sette meg skikkelig inn i de enkelte programmene. Derfor er det dårlig med 3D presentasjon av huset med unntak for det elektriske anlegget. Samtidig med tegning har jeg lest "alt" av nettsteder som gir byggeveiledninger, produktbeskrivelser, monteringsanvisninger, osv. Og det finnes ikke det spørsmål som du ikke kan få svar på ved kreativt nettsøk. Og med godt grep på både hammer og sag følte jeg meg i stand til å gå i gang med dette arbeidet.

 

Se alle tegningene i albumet under.

Filarkiv/bibliotek rehabiliteringsarbeidene

For større bilde av tegninger i teksten; trykk i tegningen.

 

Dette er en del av dokumentasjonen som ble benyttet under utførelsen av arbeidene. Det finnes et uttall av nettsider som gir svar på omtrent alle de spørsmål du måtte ha.

 

SINTEF Byggforsk:

På SINTEF Byggforsk sine websider finner en alt om bygg og bygging. Byggforskserien inneholder Planlegging, Byggdetaljer og Byggforvaltning, under Byggeregler finner en Plan- og Bygningsloven med Forskrifter og Veiled-ninger, og under Produktinformasjon finner en, ja... produktinformasjon. Som en kunnskapsbase har jeg funnet disse websidene svært nyttige også for en rehabilitør i småskala.

 

Fra SINTEF Byggforsk sitt kunnskapssystem har jeg anskaffet en del dokumentasjon på produkter, bruksmåte og rettledning mht utførelse. I Forlagskatalogen finner du en oversikt over publikasjonene med priser. Også Byggforsk sine Tekniske godkjenninger av de forskjellige produkter gir en god dokumentasjon både om produkt og bruksmåte. Disse er gratis.

553.004

Avløpsrør Retnintgslinjer for dimensjonering

553.008

Avløpsanlegg

523.251

Bindingsverk i tre

553.117

Plastrør for vannforsyning Rør-i-rør-installasjoner

321.225

Føringer for IKT- og elkabler Planlegging og plassering

552.135

Ildsteder og skorsteiner

552.303

Balansert ventilasjon i småhus

525.102

Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre

523.741

Karnapp

573.105

Tettelister Egenskaper og materialvalg

522.861

Undergolv på trebjelkelag

523.701

Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk

543.101

Innvendig trepanel

752.410

Skader på skorsteiner. Årsaker og utbedringer

520.222

Bjelker av tre. Dimensjonering

321.225

Føringer for IKT- og elkabler. Planlegging og plassering

554.105

Elinstallasjoner i boliger

525.102

Isolerte skråtak med kombinert undertak og vindsperre

Håndbok 53 Trehus (2006)

ISBN: 978-82-536-0919-5

Beslag mot nedbør

ISBN: 978-82-536-0778-4

Byggebransjens Våtromsnorm Figursamling

ISBN: 978-82-536-1032-0

Lag nytt bad. Oppbygging, planløsning, fuktsikring

ISBN: 978-82-536-1033-7

En faktaserie fra Byggforsk: Lag nytt bad

ISBN: 82-536-0853-5

Vannskadekontoret Rør-i-rør-systemer Lommehåndbok

 

Vannskadekontoret Rør-i-rør-systemer Lommehåndbok 2. utgave

 

Av Byggdetaljer fra SINTEF Byggforsk har jeg foreløpig anskaffet ovenstående:

 

Sikkerhet og sikring

Som privatperson bør en tenke sikkerhet og sikkerhetsutstyr når en skal planlegge bygge- og vedlikeholdsarbeider i høyden. En bedrift skal ha dette utstyret tilgjengelig mens en privatperson som regel må gå til anskaffelse av egnet og godkjent utstyr. Da er det lett å ta snarveier og glemme konsekvensen av fall fra nesten en hvilken som helst høyde over bakkenivå.

Pipearbeider over tak. Hva skal vi feste sikkerhetsliner i her? Skal vi sette vår lit til høyere makter? Leser du videre kan du se hvordan det gikk da jeg for utfor taksjegget uten nødvendig sikring; kun sikring fra de høyere makter.

Humla tok ikke særlig av for fallet.                                 "Sikkerhetslina" som heldigvis røk.

Denne historien utspant seg en fin høstdag i midten av september 2010 på taket på vår bolig i Sulitjelma. En pinlig hendelse som tross alt fikk en bedre utgang enn forstanden skulle tilsi. Det hadde seg sånn at jeg skulle lime fast noe fliker på takshingelen som sto og spriket litt opp i lufta. Da jeg stort sett skulle arbeide nedenfor pipa og rundt takstigen tok jeg med meg et tau som sikring. Dette festet jeg rundt pipa og den andre enden rundt livet. Så kunne jeg ha noe å støtte meg til, tenkte jeg. Taket har nemlig en vinkel som er svært vanskelig å arbeide på; den er akkurat så bratt at verktøy ikke ligger på taket, men ikke så bratt at en ikke greier ”å stå han av”.

 

Utstyrt med varmluftpistol og Icopal-lim skred jeg til verks, vant som jeg var med å arbeide i ”store høyder” på huset på Kjerstad. Arbeidet nedenfor pipa gikk greit og var snart unnagjort. Så oppdaget jeg noen fliker som sprikte oppe ved mønet på enden av huset (høyre side på bildet under). Mens jeg drev på glapp ene foten mot takbelegget. Men idet jeg reiste meg opp i full høyde for å gjenvinne balansen fikk jeg mere overbalanse nedover mot takfallet. For å kompensere for overvekta måtte jeg nedover taket, samtidig som jeg forsøkte å bli kvitt varmluftpistol og hanke inn på ”sikkerhetslina” for å få støtte. Dette gikk dårlig må jeg si; isteden for å gi støtte gjorde den at farten bare økte på (dette skjedde på få sekunder), takskjegget nærmet seg bokstavelig talt med stormskritt, og ”sikkerhetslina” ga ingen støtte.

 

Med kroppen i skrå vinkel utover takskjegget 4 meter over bakken, braste jeg inn i stigen som sto satt opp ved siden av takstigen. Begge føttene gikk trolig ned mellom trinnene i stigen etter oppskrapingen på leggene å dømme. Da var det at jeg – trolig i underbevistheten – innså at jeg trengte hjelp og sikring fra høyere makter, og med ropet ”herregud” for jeg utafor taket med stigen, varmluftpistolen og Icopal-limet i nevene og ”sikkerhets-tauet” etter. En noe tvilsom og uggen opplevelse.

Ved rekonstruksjon fant vi ut at ”sikkerhetslina”, som var festet rundt pipa, strammet seg til da kroppen befandt seg ca. halvmeteren meter over steinhellene. Tauet rundt livet røk (heldigvis), men det merket jeg ikke noe til. Der lå jeg da på rygg på steinhellene sammen med verktøyet mitt og med stigen over meg. Ikke slo jeg meg bevistløs, ikke kjentes det ut som noen bein var brukket, ikke blødde jeg, hodet var ikke knust... I det hele tatt følte jeg meg i ganske fin form der jeg lå, og forsøkte å sette opp status over kroppsfunksjonene, mens den øvrige familie, som hadde kommet ilende til unnsetning, sto over meg med spørrende og skrekkslagne blikk.

 

Det er nå gått to dag siden hendelsen. Hevelsen i venstre legg og skinnebein har gått noe ned og en 6 cm sårflenge ser fin ut, skrapemerket fra midt på leggen og ned til hælen på høyre fot merker jeg ikke noe til, høyre kne gjør vondt når jeg trykker mot det, ryggen er vond men bedre enn første dagen (kun muskelsmerter kjennes det ut som), en av fingrene på hver hånd er vond og vanskelig å bevege (men også disse er bedre enn første dagen), og så er det litt vondt og oppskrapet på begge albuene: i det hele tatt ikke verre enn at jeg kan leve med, og det er jeg glad for.

 

Historien håper jeg kan være en vekker til de som planlegger arbeider i høyden. Marginene er små, og det er snart å havne på feil side. Bare flaks gjorde at ikke jeg havnet på statistikken over fallulykker fra tak.

2005

Rydding, drenering, avløp, septiktank, nytt kjellergolv

I 2005 startet vi arbeidet med rehabiliteringen av huset. Den første oppgaven vi gikk løs på var å forsøke å få kjelleren tørr. For å få dette til så vi ingen annen utvei enn å grave opp rundt muren og legge ned skikkelig ny drenering og kle muren med knastepapp med drenerende singel utenfor. Forut for dette arbeidet ble all gammel leire i golvet over kjelleren fjernet, og det gamle kjellergolvet i betong ble brutt opp og fjernet.

Men det aller første var å fjerne de gamle rognetrærne mellom huset og veien, fjerne gamle portstolper av betong, rive balkongen  og grave fram telekabelen som lå inn til huset.

Det å fjerne det gamle leirlaget mellom golvbjelkene mot første etage var en skikkelig drittjobb. Leirlaget var ca. 5 ca. tykt, tørt og støvet noe forferdelig. Leira ble i sin tid lagt på tomme sementsekker over stubbgolvet. Med tanke på alt arbeidet som hadde blitt nedlagt under bygginga for å få på plass denne leira, var det litt vemodig å trille den ut. Leira ble da (1938) spadd opp

nede i fjæra, trillet opp en bratt skråning 30-40 m lang opp til huset og plassert mellom bjelkene. En samlet vurdering gjorde at vi valgte å fjerne leira. Og med pustemaske gikk det nå til slutt ganske greit. Men det var godt med en dusj etter fullført arbeide.

Arbeidene med dreneringen rundt muren (betongmur) startet senhøstes i september/oktober. Litt i seineste laget, og værgudene gjorde alt for å minne oss på at de ikke var på vår side. Etter å ha gravd opp rundt huset ble muren spylt rein med høytrykksspyler. Nå skulle vi ha pusset den grove betongoverflaten, eller ihvertfall slemmet den. Men med forsmaken på Narve (som kom i januar 2006)  hylende nede i grøfta, ble det til at vi la knastepappen rett på muren slik den var. Så etter å ha vært oppe ei natt for å berge knastepappen fra naturkreftene, ble massen fylt inn til muren. Utafor knastepappen ble det fylt et 10-15 cm lag med singel som igjen ble adskilt fra jordmassen med jordduk. I bunnen av dreneringen ble det lagt ned dreneringsrør i singelen. Også separate rør for å føre vekk takvannet ble lagt ned rundt hele huset. Avløpene for takvann og drenering ble så ført ned i fjæra gjennom et 110mm avløpsrør utenom avløpet fra kloakken.

Samtidig med graving for ny drenering ble det gravd opp for nytt avløp med septiktank. Septiktanken ble levert av Lyngen Plast og er på 4m2. Avløpsrør i og utenfor huset ble skiftet ut med plastrør og septiktank montert i det nye avløpet. Det ble forberedt for ny golvsluk i vaskekjelleren, og flytting av varmtvannstanken inn i vaskekjelleren på eget fundament. Vanninntaket plasseres slik at det passer best mulig med planene for de øvrige rørinnstallasjonene.

Å banke opp et kjellergolv av betong var også en styrkeprøve. Heldigvis ble det i 1938 spart på både sementen og på tykkelsen av påstøpet på golvet, så med bruk av slegge og spett gikk det godt. Som en tankevekker ble utløpere av røttene til rognetrærne funnet midt på kjellergolvet under betongdekket. På grunn av at berget på sørsida av muren kom farlig nært opp mot golvet ble det lagt ned et sinnrikt dreneringssystem før vi avrettet golvet med singel. Singelen ble så dekt med 0,20mm diffusjonstett plast og armeringsmatter ble plasert på armeringsstoler. 05.11.2005 var Paul Arne med betongbil og leverer betong til kjellergolvet. Betongen ble pumpet over hustaket og inn kjellerdøra og utover golvet i ca 10cm tykkelse. Og en ny og tørrere kjeller håpet vi.

Her kan du se alle byggebildene fra 2005

2006

Pipe, fjerne gamle gjerder, smøre mur

På forsommeren gikk vi i gang med å rive ned den delen av pipa som var frosset sund, fra toppen og ned på halve kvisten. Den opprinnelige pipa var ei 6-steins tegelpipe som i 1960 engang ble reparert ved å senke ned Leca rør med innvendig Ø16 cm. I hulrommet mellom tegl og rør ble det fylt Leca.

 

Når det gjaldt arbeidet med pipa var dette noe krevende. Den verste delen var det som stakk over taket, for der var det dobbelt stein pluss innerrøret, pluss at før pipa ble pussa utvendig surret vi småmasket netting rundt den for å få pussen til å sitte skikkelig. Men med tyngre hjelpemidler kom den ned til slutt.

 

Selve pipa ble satt opp i august. Da brukte vi Leca elementpipe 50x50cm med innerrør som passet til det gamle innerrøret. Dette tror jeg ble bra. Til slutt ble pipa slemmet før todelt pipeinnkledning ble plassert over pipa. Med buet pipehatt.

Fra Havets dag 2006 i midten av august. Vi er inne ved havna, flytebryggene og klubbhuset på Forosen, Kjerstad.

Sommeren 2006 ble også alt av gamle gjerder med stolper fjernet rundt hele eiendommen.

 

Og på sommeren ble også muren utvendig over knastemattene slipt helt rein for gammel maling, spylt med høytrykksspyler, og til slytt smurt med Heidi K11 for å tette den for innsug av drivvann. Det viste seg nemlig at ved slagregn mot muren trengte vann inn i støypeskjøte antagelig mellom to dagers støpeskille. Men etter å ha smurt den med K11 ble det tørt inne i kjelleren. K11 er "pustende" og spesielt egnet til slik tetting. Meget bra.

I dette albumet finner du alle byggebildene for 2006.

EN SKREMMENDE OPPLEVELSE

(bør ikke leses like før leggetid)

Ja, jeg må vist fortelle om dette allikevel. Det hendte seg sånn at under rivingen av den gamle pipa oppe på kvisten tok jeg vare på en 8-9 tegelstein som var høvelig uskadet, ja "ifall" det skulle bli bruk for dem. Steinene stablet jeg oppå hverandre ute på kanten av kvisten oppe på en 2" golvbjelke, hvor det ennå ikke var lagt på golvbord, og heller ikke isolert mellom bjelkene. En fin stabel på ca. 40-50 cm høyde, der kunne de nå stå. Og glemt var de.

Nå hadde det seg sånn at senga mi står rett under dette stedet nede på soverommet. (Nå ble du vel interessert? Ihvertfall skulle jeg kanskje ikke fortalt deg dette ennå, for nå trekker du vel slutninger?). Nok om det, midt på natta i 3-4 tida noen dager senere ble jeg brutalt revet ut av en sliten pipereparatørs dype søvn av et inn-i-h....... kraftig smell som om noen slo med en stor hammer i veggen ved siden av øret mitt, kun ett slag. For stille ble det like plutselig som det oppsto, ja nesten før jeg tok landing nede på madrassen igjen. I søvnen hadde jeg heller ikke registrert i hvilken retning smellet kom fra.

Først ble jeg liggende stiv i sengen (nesten alt ble stivt), mens tankene i rasende fart forsøkte å finne en naturlig forklaring på dette uhyrlige smellet. Det første jeg tenkte på var at pipa hadde "falt ned av taket" - men det skulle vel tatt litt lengre tid uansett? Til slutt samlet jeg mot og undersøkte nærområdet utenfor soverommet, og de andre rommene i huset. Opp på kvisten gikk jeg og, men der var alt ok; jeg kunne ikke se himmelen der pipa skulle ha vært. Og utafor huset var alt normalt, stiger, stilas, og pipe likeså; alt sto på plass. Tjelden som lå og ruget på eggene i en kasse borte på bakken, så spørrende på meg der jeg tuslet dumt rundt huset i den lyse nordlandske sommernatt og kjente på saker og ting midt på natta. Så etter hvert måtte jeg slå jeg meg til ro med at jeg ikke fant noe ut av dette smellet, og fortsatte (under tvil) der jeg befant meg da jeg ble vekket.

Saken forble et mysterium i over en uke - da hadde jeg glemt hele tildragelsen - til jeg en dag var oppe på kvisten i et ærende. Da  fanget øynene noe som ikke var helt normalt. For mellom golvbjelkene på undertaket rett-over-senga-mi-som-står-i-soverommet-under lå en haug med 8-9 tegelstein. Hva var nå dette for slags steiner? Kverna malte langsomt, men slutningene du trakk først i fortellingen var nok riktige. Hukommelsen vendte sakte tilbake slik at jeg også greide å ane sammenhengen.  Men hvorfor hadde stabelen tippet overende? Hadde jeg nå enda bedrevet noen form for aktivitet nede i senga som kunne ha utløst skredet på grunn av bevegelser i konstruksjonen. Men jeg sov jo bare (alene) - og den som sover synder jo ikke. Dessuten skal det nå ganske sterke drifter til for å sette et helt hus i bevegelse.

Så etter hvert har jeg slått meg til ro med at tiden var kommet da stabelen med murstein - som lå oppe på kvisten på kanten av en golvbjelke rett over senga mi - at den skulle tippe overende. Moralen i historien kan du finne selv......

 

SISTE: I slutten av september 2009 ble steinene stablet opp på nytt på samme plassen som de sto stablet tidligere....

2007

Rive tilbygg, flytte bad, male naust, jordkabel, graving og muring tilbygg

(se tegninger i albumet Rehab tegninger)

I juni 2007 malte vi naustet og skiftet ut dekkbordene på taket.

I begynnelesen av juni var vi 14 dager på Kreta, utafor Rethymnon

Palmer, vin og varme

Og så gikk vi løs på hovedhuset. I slutten av juli ble det gamle tilbygget og muren revet for å gi plass til det nye og større tilbygg. Vi var litt spent på om den gamle tømmerveggen mot tilbygget og badet kunne være fuktskadet, men det var heldigvis ikke tilfelle; helt frisk tømmervegg. På forhånd var badet flyttet ned i vaskekjelleren midlertidig (flere år?), og ny varmtvannstank montert på fundament i samme rom.

I begynnelsen av august fikk vi gravd opp for mur og pilarer til det nye tilbygget. Berget lå like i dagen hele veien under den delen som skal stå på mur, slik at høyden i dette rommet ble ca 195cm. Også pilarene ble satt på berg med anboret armeringsjern ned i berget.

Mens gravemaskin var på stedet ble også grøft for strømkabel gravd, og 3-fase jordkabel lagt ned til inntaksstolpe. Og så gikk vi i gang med grunnarbeidene for mur og pilarer. Og 22. august ble dekket støpt.

Med svært god hjelp kom muren opp på rekordfart. Denne ble satt opp av 25cm tykke Leca blokker. I slutten av september ble masse lagt inn til den nye muren etter at rørene til alle nedløpene ble koblet sammet til hovednedløpet.

25. september kom vinduer og dører til godt og vel halve huset bestilt hos Norsk Vinduskompani. Ingen skader på forsendelsen.  Disse ble lagret i stua og oppe på et tomt loftsrom. I tillegg ble Arbor fuktbestandige golvplater, golv- og takbjelker 2x8" og stender 2x6" kjøpt inn og lagret i kjelleren til neste år.

I september fikk vi vinduer til hele huset fra Norsk Vinduskompani NVK.

 

Og igjen måtte vi samle krefter med en ferietur til Kreta, denne gang utafor Chania.

Mere palmer....

Så ble det ikke gjort noe mer dette året, annet enn å nyte solnedgangene i vest på seinhøsten.

Vestfjorden åpner seg vestover i havet, Lødingen til høyre på bildet, Hamarøyfjellene til venstre

Byggebilder for 2007.

2008

Tilbygg, tak

Vi begynte byggesesongen med 14 dagers ferietur til Kefalonia i slutten av mai. Kefalonia er ei lita øy utafor nordvestkysten av Hellas.

Mere varme...

Og på vårparten startet arbeidet opp igjen på huset. Planen for 2008 var å få opp reisverket til tilbygget, legge golvplatene over den lukkede delen av tilbygget, sette inn vinduer, vindtette vegger og kryprom under åpne del, fjerne det gamle aluminiumstaket på østsiden av hovedtaket og legge Decra på dette, samt på taket til tilbygget. Så vi behøvde ikke å bli arbeidsledige.

Bjelkelagstegninger

Først gikk vi i gang med å legge golvbjelkene 48x198mm. På murkrona la vi først ut 20 cm svillmembran. Denne har en tykk trykksete som effektivt tetter mellom svill og murkrone, samtidig som en får omlegg på vindtettingen både på utvendig vegg, og innvendig under golvet. Svillen 36x148mm festet vi til murkrona ved å anbore selvlåsende galvaniserte bolter i betongen. Dette også for å få et stabilt underlag før vi la opp golvbjelkene. Golv-bjelkene ble festet til den gamle tømmerveggen med bjelkesko. Da den gamle murkrona stakk ut ca. 20mm utenfor tømmerveggen ble bjelkeskoene skåret inn i disse og mellomrom under skoen mot muren istøpt med Heydi ekspanderende boltesement. Dette sikret en sterk og stødig innfesting av bjelkene.

Bjelkesko på gammel tømmervegg skåret inn i muren

Det vanlige er å legge golvplatene på etter at bjelkelaget er lagt, for å få en trygg og sikker plattform å arbeide videre på. Men vi valgte å legge golvplatene etter å ha reist stenderverket, lagt taktroet og fått opp asfaltplatene på veggene pga fare for skade av regn hvis bygget kanskje ble stående åpent utover til høsten. Som stendere brukte vi 48x149mm, avstivet med Icopal stål avstivningsstag.

Taket på tilbygget har et fall på 20gr. Øvre enden av takbjelkene (48x198mm) hviler på en 48x98mm plank festet i tømmerveggen. Inntapping i takbjelkene i begge hvilepunktene sikrer også noe mot utglidning fra tømmerveggen. På takbjelkene la vi 19mm tykke taktrobord. Her hadde vi klart oss med 15mm tykkelse, men denne tykkelsen var ikke på lager da vi kjøpte inn bordene. Men nå fikk vi ihvertfall et solid tak å ferdes på når vi skulle gå i gang med det gamle hovedtaket. Og med nyanskaffet kompressor og spikermaskin gikk leggingen unna i en fei.

De 22mm tykke fuktbestandige golvplatene Arbor ble limt og skrudd fast med sponplateskruer. Her er det viktig å ha kvalitetsbits som passer til skruehodet (hos oss PH2), og flere i reserve, for skruingen utløste mange situasjoner som ødela mange skruer og bits før teknikken (og gode bits) var på plass. Steinharde sponplater og tørre golvbjelker er harde å skru 65mm sponplateskruer ned i. Så en bør vurdere å forbore. Platene ble også limt til golvbjelkene og i platefalsene med Sikabond 510 sponplatelim.

På veggene la vi så Hunton Asfalt vindtett plater

Vinduene ble festet med justerbare karmskruer. Tetting rundt vinduene på yttersiden er utført ved at vindduken Windbreak er klemt med lekter mot vinduet. I tillegg er Sikaflex 11FC brukt mellom duk og vindu. I hjørnene som er det svake punkt for god vindtetting er ekstra duk limt og klemt. Er litt usikker på om vi skal skumme mellom vindu/treverk. Kanskje bruker vi bare isolasjon.

Utenpå Asfalt Vindtett la vi Icopal sin Windbreak. Musebånd fra Isola i bunn. Lekter/spikerslag for bordkle 23x48mm.

Da råbygget til tilbygget var på plass gikk vi i gang med det gamle taket over tilbygget. Taket på den gamle delen av bygget består av aluminium bølgeplater som etter hvert er blitt ganske gamle. Under disse ligger sløyfer og lektre på det gamle taket; lag med gammel papp. Under det gamle aluminiumstaket lå 70 år gammel papp spikret tett i tett med pappspiker.

Utførelsen av vindtetting er forøvrig et område som man må være veldig nøye med. Ved lekkasjer til innenfor-liggende isolasjon mister denne sin isoleringsevne. Luftlekkasjer tar også med seg vann inn til isolasjonen, og veien til råtedannelse er kort. På nettet kan man i enkelte gjør-det-selv-magasin og artikler finne eksempel på svært tvilsomme løsninger. Til nød kan disse brukes i områder hvor bygget ikke utsettes for vindpress og inndrev fra regn. I værharde strøk bør en være svært nøye med detaljene slik at en unngår lekkasjer inn til isolasjonen eller innenforliggende konstruksjoner. Men det finnes flere måter å gjøre dette på. Nye vindu har i dag f.eks. utfreste spor på siden rundt karmen hvor en kan lime inn f.eks. papp-profiler som så festes på treverket rundt vinduet under vindtettingen. Eller en kan bruke bunnfyllingslister og tettemasse.

Taket spikres opp                                                        Det tar på å være ulønnet takarbeider, kun kost og losji

Planen var å rive vekk platene og den gamle pappen, slik at det gamle taktroet ble helt avdekket. Dette fordi vi ønsker å legge et diffusjonsåpent undertak under det nye takbelegget. Da står vi fritt til å kunne isolere mellom takbjelkene en gang i fremtiden, og da er dette en måte å gjøre det på.

Se forøvrig Byggforsik sitt Byggdetaljblad 525.102 som beskriver denne måten å legge tak på. Dette bladet viser utførelse av isolerte, skrå tretak med undertak og vindsperre i ett sjikt over isolasjonen.

Konstruksjonsprinsippet er et alternativ til konstruksjoner der undertak og vindsperre legges i to sjikt med lufting imellom, som er beskrevet i Byggdetaljer 525.101. Detaljerte leggeanvisninger finner en også under den enkelte produsent av de forskjellige produktene. Som undertak har vi valgt Icopal sin horisontale Ventex, som takbelegg Decra kullsort standard stål takplater fra Icopal. Og hvite stål takrenner også fra Icopal.

Det gamle taktroet som stakk ut på gavlveggene ble kuttet langs veggen etter at denne var utforet med 48mm plank for å gi plass til tilleggsisolasjon på veggene. Undertaket Ventex vil nå overlappes med vindtettingen på vegg. Arbeidet med å fjerne det gamle aluminiumstaket, opplektingen den gamle pappen, vindskibord og gavlkasser var et fryktelig arbeide. Da var det en fornøyelse å rense de avdekte taktrobordene for støv og skitt og spikret opp hele taket på nytt på nytt. For under arbeidet med barkespade gikk det hardt ut over spikringen av de gamle bordene på 15mm. Dessuten var de spikret med ugalvaniserte spiker. Rundt pipa skiftet vi ut de gamle stikkene og la noe ny taktro rundt pipa også. Akkurat her var det noe råte, den eneste plassen tror jeg på hele huset.

Takpappen hadde gjennom årene "brent" seg fast til trobordene mange steder. For å fjerne pappen skar vi først vekk mellomstykket mellom skjøtene, slik at vi satt igjen med bare pappskjøtene med spikring. Så brukte vi hammer, brekkjern, borhammer, barkespade eller rå handmakt for å fjerne resten. Vi endte vel opp med at den enkleste måten å få vekk pappen på var at en av oss brukte barkespaden mellom gamle taktrobord og pappen for å slå løs pappspikrene, mens den andre fjernet pappen med lekthammeren. Fra baksideen av taktrobordene på kvisten ser vi hullene etter pappspikrene som hadde gått igjennom trobordene.

186 på trekk. En flokk gjess trakk sørover i oktober, 186 stk i denne flokken. Taket var en fin utkikkspost for det som foregikk i lufta. På en og samme dag så vi fire store flokker på trekk. Av og til landet mindre flokker på holmene i området for å gresse og overnatte.

Undertaket horisontal Ventex fra Icopal ble så lagt. Monteringsbeskrivelsen viser nøye hvordan dette ble utført (se filarkiv), så jeg skal ikke beskrive det nærmere her. Et flott undertak å arbeide med! Sløyfene ble spikret i underliggende takbjelker med 95mm spiker, mens lektene ble skrudd fast med 140mm lekteskruer. På hovedtaket (45/32 gr takfall) har vi brukt sløyfedimensjon 30x48mm, og på tilbygget (20 gr takfall) 36x48mm sløyfer. Lektedimensjon 30x48mm brukt på begge tak. Dette for å sikre god luftbevegelse under takplatene. Vi har brukt Icopal sitt avstandsmål av stål ved festing av lektene. Veldig bra. På Icopal sin side finner du også svært gode monteringsanvisninger for alle produktene som vi har brukt her.

Så ble gavlkassene med vindskibord konstruert. Ved monteringen av gtavlkassene og vindskibordene var det fint å bruke skruer isteden for spiker. Det gjorde arbeidet mye enklere, og sterkere tror jeg og det ble. Bruk skruer for utendørs bruk. Nå var alt klart til å legge Decra platene på taket. Vi valgte å skru disse til lektene med decraskruene. Også her er det viktig å ha kvalitetsbits på skrumaskinen. Og at en er sikker på at skruene går ned i lekten. Det er nemlig lett at en kommer for høyt opp på lekten med skruen, slik at den ikke får skikkelig treverk å bore seg inn i. Den øverste plateraden, og likedan endeplatene må en som regel klippe til så de passer. Dette kan være vanskelig med en vanlig blikksaks. Så det hadde kanskje vært lurt å anskaffet spesialklipperen fra Icopal til dette arbeidet.

Blyskjørtet på pipebeslaget ble formet etter Decraplatene og limt fast med Sikaflex 11FC. Taket på andre siden vil bli skiftet senere, derfor den provisoriske møneavslutningen.

Takrennene er Icopal sine hvite stålrenner. Veldig fine å arbeide med. Detaljert monteringsanvisning for stål takrenner finner på nettsiden til Icopal.

Etter at det gamle taket var ferdig sto tilbygget for tur.  Ventex fra tilbyggstaket fortsatte vi opp veggen og la sløyfer og lekter slik at det ble dannet kontinuerlig lufting mellom tilbyggstak, vegg og hovedtak.

Taket tar form

Før Decraplatene ble lagt på tilbygget ble veggen gjort helt ferdig, med innsetting av nye litt lavere vindu, paneling og belisting. Pynteklosser Sjølingstad. Er litt usikker på bredden av sidebordene av vinduene. Her har vi valgt en bredde på 95mm, det samme som bredden på underklossene. Så ble stålplatene lagt, og vi kunne klargjøre resten av selve veggene til tilbygget med Windbreak. Karnappene var et kapittel for seg; de skapte mye ekstraarbeide og hodebry, både under selve konstruksjonen og nå med vindtettingen. Tilsammen gikk det med 111 Decra stål takplater på den gamle takdelen (ene siden av hovedtaket), mens det på tilbygget har medgått 132 Decraplater. Vi sitter nå med en rest på 77 plater av pallen på 320 plater.

I november var Fredrik og jeg og gjorde ferdig veggen over tilbygget, Decra på tilbyggtaket, vindduk på resten av veggene og asfaltplater, vindduk og støttelekter under den åpne delen av tilbygget. Så fikk vi rydde i området før vinteren. Sekker med veden fra rognetrærne som sto mellom vegen og huset ligger nå klar til bruk under den åpne delen av tilbygget. Sammen med planker og materialer. Stilas på tilbygget fjernet vi også da vi ikke har bruk for dem lengre. Godt å komme seg ned på jorda igjen.

Og månen ruvet virkelig stor på nattehimmelen

12. desember var det fullmåne. Da inntraff et skjeldent men helt naturlig sammentreff; månen passerte nemlig da jorden i en avstand av 356.613 km, noe som er 28.000 km nærmere enn normalt. Månen syntes da 14 prosent større og 30 prosent klarere på nattehimmelen. Det er 15 år siden fenomenet med at månen befinner seg i perege, det nærmeste punktet den passerer jorden, sammenfaller med fullmåne. Og vi må vente i åtte år til neste gang dette oppstår igjen, nemlig til 14. november 2016. Da vil den igjen være like nært jorda som nå ved fullmåne.

Vestover. Høsten er raus med fargene

Lyset i Nord-Norge i november og desember kan ofte være mere storslått enn midnattsola. Selv om motivet ovenfor med Hamarøyfjellene til venstre foran åpningen av Vestfjorden er et yndet motiv synes jeg ikke det blir forslitt. Det skiftende lyset fra en lav sol under varierende værforhold lager storslåtte fargeopplevelser.

Under den åpne delen av tilbygget har vi lagt asfalt vindtett plater og Windbreak. Platene er festet under golvbjelkene for å gi rom til så mye isolasjon som mulig. Vi kunne ha brukt stubbloftsplater som plaseres mellom golvbjelkene på støttelekter, men vi valgte å gjøre det på denne måten, som vi syntes var den enkleste. Under platene har vi festet Windbreak. Vindduken under kryprommet er trukket opp under vindtettingen på veggene og klemt med klemlekten nederst på veggen. Helt til slutt har vi festet passende impregnerte klembord under hver golvbjelke, som både skal holde asfaltplatene fast oppe under golvbjelkene, men også klemme skjøtene i vindtettingen (vi brukte 19x148mm impr. bord som vi delte på langs). På tverrendene langs den gamle muren på huset og ved drageren hadde vi på forhånd kubbet mellom bjelkene, slik at platene og vindduken blir klemt også her. Jeg tror ikke det skal komme noe vindtrekk inn i isolasjonen i golvet denne veien. Samtidig gir det god støtte for isolasjonen i golvet.

Dersom vi ønsker å bordkle under kryprommet på et seinere tidspunkt er det bare å spikre kledningsbordene under. Tilbygget er klargjort for bordkleing.

Noe vi ikke fikk gjort i år : naustet trengs å bli ryddet, og båten noen strøk med olje. Vi får se til våren.....

Alle byggebildene for 2008.

2009

Vestsiden tak

I mai var vi en tur oppom Kjerstad og gjorde ferdig smøring og maling av båten. Så gravde vi opp langs østsiden av tilbyggsmuren for å koble takrennvannet inn på rørene for takrennavløp. Og foretok utbedring av dreneringen med dreneringsrør bl.a.

I juli gikk vi så i gang med utskiftingen av vestsiden av det gamle taket. Her har vi fjernet de ytterste platene og den gamle pappen på nordre gavl. Taktroet er skåret av slik at det passer med 2" utforing av veggene. Etter at alle gavl-endene på taket og arket var kappet, begynte arbeidet med å fjerne den gamle takpappen. Og på denne siden lå det to lag med papp; først et horisontalt lag, og så et vertikalt. I midten av juli var det godt og varmt på Kjerstad og tjærepappen var nærmest flytende på ettermiddagen da sola steikte ned på takflata. En skikkelig drittjobb.

Men til slutt var pappen fjernet og taket renset for gamle pappspiker og ujevnheter. Taktrobordene ble også spikret opp på nytt. Ingen råte funnet. Legg merke til det flotte stilaset!

Vi begynte forsiktig i år; her har vi klosset under sperrene, slik at alt er klart til å legge underbordene. Og det var nok, for været i midten av mars var ikke det aller beste utesnekkervær.

Her har vi foret på sidene av arket for 2" etterisolering.

Sjøen og Tjeldsundet fristet med flott sommervær, og litt kokfesk ble det også.

Og i august var vi ei ny økt og arbeidet på taket.

Neste operasjon var legging av Icopal sitt Ventex undertak. Her gikk vi litt utenom "oppskrifta" og la undertaket og sløyfene på hele taket før vi legger lektene (de korte lektene som ligger oppover taket er kun for å trå på, og vil bli fjernet når lektene til Decra kommer på). Øverste Ventex ble så overlappet, limt og klent med duken som kom opp fra andre siden av taket. Grunnen til at vi la Ventex undertak uten samtidig å legge lektene, var for å få taket vannsikret så fort som mulig ifall det skulle komme med regn. Men ikke en dråpe med regn falt under hele perioden som taket sto "åpent".

Neste arbeide blir å forlenge sperreendene for å få større utheng på taket. Da må vi også legge ekstra trobord og Ventex underduk på dette området. 

Men det videre arbeidet kommer vi tilbake til nedenfor.

Men først malte vi ferdig østsiden av huset som vi bygde i fjor. Nå mangler bare pyntelistene under skråbrettene over og under vinduene.

Detalj ved tettingen av Ventex undertak på mønet. Dukene som møtes fra begge taksidene er limt og klemt med Icopal klemlister.

Festeskinnene for feieplatået og takstigetrinn. For å få skikkelig feste i takbjelkene er skinnene skrudd fast med 100mm skruer. Som på andre siden av taket ble det benyttet 30mm høye sløyfer under lektene, så da syntes de medfølgende 65mm skruene å bli noe korte.

Første utlegging av Decra har kommet på plass.

Litt rydding i naustet; plutselig ble det svært god plass. På veggen bl.a. gamle plastblåser som har rekt i land i fjæra vinterstid. Skora opp mot veggen "glassbåten" til Henry.

På toppen av mønet ble benyttet Icopal sitt møneventilasjonsbånd, som skal lufte samtidig som inndrev forhindres. Ser bra ut. På toppen buede mønekapper.

I ledige øyeblikk begynte forberedelser til innsetting av nye vinduer i kjelleren; to av vinduene mures igjen, mens de andre åpningene i muren tilpasses de nye vinduene.

Og nede i fjæra sitter hegra og følger spent med på det som foregår på taket. Av og til får den høre noen gloser som selv ikke en hegre synes noe om. Særlig når Decraplatene skal skrues fast og bitsen glipper eller faller løs fra maskinen...........

I slutten av august fortsatte vi på taket. Her ser vi gavlkasse på arket, med lufting mellom dekkbordene på undersiden. Til dekkbord har vi nyttet 15x98, som ble smurt med Vizir og malt før oppsetting. Det er mye plunder rundt arken, for legging av taket og oppbygging av gavlkassene må skje i en viss rekkefølge.

Nede ved raftene er taksperrene kappet i riktig lengde og kantbord er skrudd fast. Til kantbord har vi nyttet 22x148mm. Bordene er ferdigbehanedlet otg malt før oppsatt.

Arket er ferdig og alle Decraplatene med unntak av den nederste rekkener lagt. Også stigetrinn og feieplattform er på plass. Øverste ende av gavlbeslagene på arken er kuttet og tilpasset og klemt under overliggenede Decraplate.

Rennekrokene (Icopal kombikroker) er skrudd fast på kantbordet. Husk spesielle syrefaste rennekrokskruer. Flikene for låsing av selve takrennen til krokene er dreid oppover.

Oppmerking av rennefestene er enklest med laser. For enklest oppmerking for rennekrokene har jeg gått ut fra øverste skruehull i kroken. Først merker jeg opp den horisontale plassering av krokene på bordet, vanligvis utafor hver sperreende. Etter å ha funnet høyden på endekroken (helst i den høyeste fall-ende på renna), plasserte jeg en laser i dette skruepunkt, merket av for det vannrette punktet i andre enden av renna, målte ned fallet på renna fra dette punktet, låste laserstrålen og siktet denne inn på det nye punktet, og så merket av for de øverste skruene til de øvrige mellomliggende rennekrokene. Dersom det er vanskelig å se laserstrålen bortover bordet som krokene skal festes i, kan du fange den med f.eks. en trebit (eller fingeren) og overføre høyden til bordet. Ble dette begripelig??

Selve takrenna er lagt på plass, og låseflikene er løyd ned over bakerste vulst på renna. Her har vi også satt på plass nedløpskummen, denne må settes på takrenna etter at denne er plassert ned i rennekrokene. Vi har som dere ser benyttet Icopal sine hvite stål takrenner Ø125.

Takfotbeslaget er satt på plass og skal lede vannet ned i renna. Ved monteringt av rennekrokene bør en sjekke at disse monteres i passe høyde slik at beslaget blir stående ned i bakkanten av renna i passende høyde. Vær også nøye med festingen av beslaget til den nederste lekten slik at en unngår skjevheter. Dette fører til bulker i beslaget, noe som ikke er så vakkert sett fra bakken.

Dersom du ikke har anskaffet alle delene til renna, kan det være vanskelig å finne en forhandler som lagerfører andre farger enn sort. Da må en etterbestille, og dersom forhandleren befinner seg langt fra Icopal sine sentrallager kan det bli ekstra omkostninger. Så vær nøye når du setter opp dine behov ved første gangs bestilling.

Har du forresten husket på at avstanden mellom de to nederste lektene skal være mindre enn ellers oppover taket? Dette for at Decraplaten skal få et visst overheng utover takfotbeslaget, og ikke ligge klemt helt inn til dette.

Taket er ferdig, med ferdigmonterte takrenner. Neste oppgave blir å ta veggen fatt mens stilaset er oppe.

Nye kjellervindu er på plass i hele kjellereen.

Utvendig detalj.

I slutten av august dro vi på telttur ( en overnatting i telt - resten på hotell og hos slekt) til Hamningberg i Øst-Finnmark (se eget fotoalbum).

Og da vi kom tilbake, kom også den første høststormen. Taket ble dermed testet både for lekkasje og at det holdt. Og det besto prøven, heldigvis.

Planen var å ta fatt på vestveggen mens stilaset sto oppe. Men i hele september har det regnet og blåst, så dette har vi måtte legge på is foreløpig.

 

Og regne å blåse har det fortsatt med i oktober også. Så istede for å åpne veggen har vi panelt de mest værutsatte sidene på tilbygget og satt på belistningen rundt vinduene.

Pyntelist under det øvre og nedre vannbrettet mangler foreløpig.

Jeg har visst ikke nevnt at vi har benyttet 90mm maskinspiker til festing av panelet. Synes 75mm vanlig spiker blir for kort, det blir for lite av spikeren inn i stenderen. Ved å bruke 90mm blir ca. 36mm å gå inn i stenderen. Maskinspikeren er litt tynnere enn vanlig spiker og kliver ikke så lett ut i endene av bordene. Jeg har ikke brukt spikerpistolen.

Fokus på tre skriver (se under BIBLIOTEK): Hodet på spikrene skal flukte med overflaten av kledningsbordet. Settes de for dypt, vil det samle seg vann og skitt i forsenkningene, med misfarging og eventuelle råteangrep som resultat. Benyttes spikerpistol, er det vanskelig å klare dette, da motstanden i bordene er forskjellig. Det anbefales derfor å slå inn spikrene med hammer. Spikrene bør ha en lengde som gjør at de går 35-50 mm inn i underlaget. Det bør brukes varmgalvanisert spiker, da andre typer kan gi misfarging. Det kan også med fordel be-nyttes treskruer ved montering av kledning.

Jeg vil vurdere å bruke skruer rundt vinduene, er ikke sikker på om banking med hammer så nært vinduet kan skade rutene.

Vi avslutter året med et desemberbilde ut Vestfjorden. Lys møter mørketid.

Byggebildene for 2009 finner du i dette albumet.

2010

Riving av veggpanel utvendig, etterisolering og innsetting av nye vinduer og dører

Før sommerens byggearbeider tok vi en tur til Kreta for å samle krefter - øya har nemlig kommet langt når det gjelder å utnytte fornybar energi. Så der er det mye å hente for vintertrøtte nordboere.....

I år er planen å sette inn de nye vinduer/dører i den gamle delen av huset, utlekte og etterisolere med 5 cm mineralull, og panele på nytt, nå med liggende panel.

Etter å ha rensket den gamle veggen mot vest for panel, utlekting og gammel vindtetting satt vi igjen med den opprinnelige plankeveggen. Vinduene som står i i dag i første etg. ble satt inn i 1950-60 engang. Tømmerveggen var utrolig godt bevart, ingen tegn til råte unntatt en plass under et av de innsatte vinduene. Dette ble fjernet og tømmeret innsatt med Antiparasitt. Det samme gjaldt nederste plank mot grunnmuren. Denne var helt frisk i veden, men ble innsatt med Antiparasitt.

Vi har valgt å lekte ut 2" og etterisolere med 5 cm. i hjørnene på veggen og rundt vindusåpninger benyttet vi 2X4", på resten av veggen 2X2". Samtidig rettet vi opp veggen mellom plank og utforing slik at asfaltplatene som ble lagt på denne utforingen ble montert på en høvelig rett vegg. Nederst mot murkrona ble det lagt en 2X2" impregnertlekte som den øvrige utlektingen støtte an mot.

Etter å ha rettet av veggen med utlektingen, isolert og satt opp asfalt vindtett-platene - husk å ta hensyn til platebredden ved opplekting, så du unngår så mye kapping av platene - ble vindtetting lagt utenpå. Vi benyttet Icopal Windbreak i bredde 280 cm. Denne rullet vi ut vertikalt på veggen. Så ble 23X48mm utlekting for bordkledningen spikret opp. Husk å forsikre deg om at disse treffer 2X2" utlektingen under.

Vinduene satte vi inn etter å ha skåret ut åpning i asfaltplatene, eller du kan sette dem inn etter å ha satt opp vindtetteduken (se innsetting av vinduene i 2008 og 2009).

Etter å ha rensket den gamle veggen mot vest for panel, utlekting og gammel vindtetting satt vi igjen med den opprinnelige plankeveggen. Vinduene som står i i dag i første etg. ble satt inn i 1950-60 engang

På vestveggen sto innrisset byggeåret 1935, og skrevet at bygget var "Bygget av Richart & Odin Karslen, Lavangen"

Samtidig rettet vi opp veggen mellom plank og utforing slik at asfaltplatene som ble lagt på denne utforingen ble montert på en høvelig rett vegg

Detalj fra den originale tettingen rundt vinduene, utført i 1935. Ingen råte i plankeveggene til tross for noe råte i bordkledningen.

Vi har valgt å lekte ut 2" og etterisolere med 5 cm. Nederst mot murkrona ble det lagt en 2X2" impregnertlekte som den øvrige utlektingen støtte an mot.

Vi benyttet Icopal Vindbreak i bredde 280 cm. Denne rullet vi ut vertikalt på veggen. Så ble 23X48mm utlekting for bordkledningen spikret opp. Husk å forsikre deg om at disse treffer 2X2" utlektingen under. På bildet gjenstår musebånd og klemlekter nederst på veggen.

I begynnelsen av juli var vestveggen ferdig panelt, listverk rundt vinduer og dekkbordene under takutspringet på plass.

To vegger gjenstår nå......

Vindusdetalj

I august ble vestveggen gjort ferdig og stillasen flyttet over til sørveggen.

Stilas montert på sørveggen....                                     og gamle bordkledning og opplekting fjernet

Den gamle forhudningspappen er fjernet....                    og veggen utlektet/opprettet for isolasjon og asfaltplater

Asfaltplatene oppsatt, men så kom regnet.....                 vinduene settes inn

Vindduk oppsatt, lekting for bordkle og klemtetting rundt vinduer, taket på tilbygget klargjort for Decraplatene. Alt er nå klart for bordkledning.

Høydeforskjell mellom dør og vindu.. alt i alt kom jeg fram til denne løsningen. Ved å trekke et felles vannbord over dør og vindu vil dette ikke bli så synlig fra utsiden. I motsatt fall måtte jeg hevet døren med en høyere plassert dørterskel.

Vestover

Nå gjenstår bare dekkbordene under takutstikket. Samtidig har malermesteren funnet fram kosten og er klar til siste finish.

Også tid til å studere livet i fjæra.                                  Nymalt og ferdig sørvegg.

Veggen er malt og stilaset er revet. Nå gjenstår å legge noen takplater på tilbygget og gjøre dette ferdig, montere nedløp fra takrennene, panele under taket over uteplassen, og lage selve uteplassen.

I sluttet av september ble poteten tatt opp. Mangel på naturgjødsel gav en heller dårlig avling....

I begynnelsen av oktober ble taket på tilbygget gjort ferdig og takrenner satt på plass

Takrennedetaljer. Alle nedløp ledes ned i separat rør for takvannet. Overgangen mellom plastrøret i bakken og nedløpsrøret sikres ved en glidekopling på plastrøret. Denne skyves opp i falsen på nedre rørende når nedløpet er tilpasset og montert.

Novembervindu

Billedgalleri 2010

2011

Nordveggen; rive gammelt utvendig panel og vindsperre - utlekting 5 cm og

etterisolering - innsetting av nye vinduer og dører - paneling med liggende panel.

I april var jeg en tur oppover, og nyttet høve til å isolere og legge golvplater på golvet i tilbygget, stuedelen.

Under verandaen mot sør la jeg duk og løsmasse og singel over for å hindre så mye vekst under verandaen.

Sein påske i år og påskefarger også i fjæra.

Nordveggen står for tur.

"Kjøkkeninredningen" må flyttes for å gi plass til inngangsdøra.

Bildegalleri 2011.

2012

Arbeidene utvendig på huset fortsetter, bl.a. med inngangspartiet, veranda og uteområdet. Forholdsvis lav aktivitet dette året.

Tjeldøya sett fra sør. Ofotfjorden til høyre og Tjeldsundet til venstre for øya. Bildet er tatt fra ferga Bognes-Lødingen.

Også i år ble det tur til Lofoten på skreifiske med "Margit". Svært godt fiske.

Storfint besøk inn Tjeldsundet sørfra; "Statsråd Lehmkuhl" på vei nordover 08.07.2012.

Verranda 2. etasje.

2013

Liten aktivitet dette året, bare småflikking. Og utvendig maling.

I år ble det tur både til Kefalonia, Hellas og.........

...til Lofoten med "Margit" og skreifiske. Her er Sigurd i sløyinga.

Heftige Kjærfjordstraumen med Kjærfjorden innafor.

2014

Isolering av tilbygg, stabilisering av etasjeskille med limtredrager, riving av vegg og brandtmur mellom gamle kjøkken og stue, sikring av pipe. Inngangsparti kjeller.

Flott Lofot-tur også i år. På Hølla.

Storreingjøring av kummen til Kjerstad Vannverk.

2015

Innvendig isolering, rør-i-rør installasajon, forberedelser til utskifting av det gamle elektriske anlegget.

Nymalt kjellerhals. Og arbeidet med isolering i takene både på den gamle og den nye delen har startet opp.

2016

Isolering, paneling, el installering,

I fjor ble det inngått avtale med installasjonsfirma i Harstad om utskifting/nyinstallering av det elektriske anlegget i hele huset. Nedenfor er skissert framdriftsplanen for installasjonen.

Med den nye Buster'en til Henry var det snart å komme seg til Hølla på en dagstur. Men denne gangen ble det bomtur; bare garnbåtene fikk fisk på dekket så det ut som.

Montering av rør-i-rør og avløp fortsetter også i år.

Paneling på nykjøkkenet; Krokskog fra Setra. I taket ferdigbehandlede MDF Smartpanel.

Fra 15. september ble det lovlig med krokgarn (reg.nr. 0027). Hittil har det resultert i tre laks (1,4, 1,6 og 5,4 kg) og masse maqkrell. Makrellen ble brukt til aqgn på kveitvad, som har resultert i tre kveiter (4,5, 7,95 og 15,5 kg). Så flott fangst har jeg ikke opplevd før på så kort tid.

Gammel kledning på vegger og tak i gamle stuedel er fjernet helt inn på tømmeret, avrettet og isolert med 15cm Glava i etasjeskille og 5cm på innsiden av tømmeret. Ferdig diffusjonstettet og klart til å panele/platekles. Denne jobben har jeg ikke sett særlig fram til, samtidig som huset skulle være beboelig. Men ved hjelp av tildekking og presenninger for å skjerme for støv og skitt - og med en gunstig nordavind og gjennomtrekk - gikk jobben ganske greit.

I den nye stuedelen er vegger og tak isolert og diffusjonstettet og klart til å panele. El rørstrekk og bokser montert i begge stuerommene.

I sommer fikk vi - for første gang - besøk av et ekorn ved huset.

Vinterbilde tatt nede fra Sjømarka.

Oversiktsbilde gamle Kjerstad, trykk på bildet (Kilde: http://norgeibilder.no/)

hus.no finner du linker til alt som har med hus og bygging å gjøre.

Statens Byggtekniske Etat sine websider finner du alle lover, forskrifter, veiledninger, blanketter mv samlet på ett sted. Disse finner du også under den enkelte kommune sin webside.

Kunnskapsdatabasene til SINTEF Byggforsk inneholder alt du trenger å vite om utførelse, produktegenskaper, osv.

viivilla.no finner du artikler og mye godt stoff som gjelder hus og husbygging.

Graving og legging av kloakkledning og septiktank.

GRAVEMELDING

Få påvist alle jordkabler og rør før gravingen starter opp. Husk gravemelding til kommunen.

Septiktanken kommer fra Lyngen Plast, 9060 Lyngseidet

Alle brosjyrer, byggeveiledninger og monteringsanvisninger som var relevante under utførelsen av arbeidene finner du under BIBLIOTEK.

Leca pipeelement med 50cm Minipipe innerelement, med løs Leca rundt.

Muren ble smurt med Heydi K11

Vinduer og dører fra Norsk Vinduskompani produsert i Danmark.

3-faset jordkabel fra Nexans type TFXP 4G50A 1KV 0602

LINKER PRODUSENTER

LINKER BYGG OG BOLIG