Forlis

09.09.2009. Sjørokket står over Storholmskjærene på Kjerstad.

Grunnstøtinger, forlis og ulykker

Til venstre et avisutklipp fra Inherads-posten 01.02.1907 som beskriver forholdene da en orkan slo inn over kysten i slutten av januar 1907.

For mange ble redningsskøytene bergingen fra den visse død når uvær satte inn. Men for mange andre fantes det ingen redning.....

RS 8 Oscar Tybring (Kilde: Redningsselskapet)

RS 12 Svolvær (Kilde: Wikipedia)

Områdekart - utsnitt av hovedkart (Udgivet av Norges geografiske opmaaling 1899)

Uvær og storm også i gamle dager - i dag ekstremvær

27.01.1907 Trondhjems Adresseavis

Ulykker i Kjærfjordstraumen

Straumen kan være skummel, særlig ved springsjøer, da den "bær" ganske kraftig

Om hendelser i Kjærfjordstraumen var det ulike historier på folkemunne:

"Jeg tror Fina sa at de som en gang for lenge siden omkom i Straumen var i fra Våge. Hverken jeg eller Petter har hørt at en kvinne skulle ha sklidd ned i Straumen fra brattbergan på Forosholmen slik Hilda hadde fortalt Peder i går, hun mintes å ha hørt muligens av Sofie Kristoffersen. Den gang hun selv bodde I Forosstua, var hun redd de bergan og advarte barna sine mot å gå der."

 

"To piker omkom i Kjærfjordstraumen iflg. et sagn."

 

"Min mor Sofie var svær til å fortelle «oss» om slikt som hun husket og hadde hørt i fra gammelt. Men vi var jo så lite interessert i å høre på. Husker hun fortalte å ha hørt om en kvinne som var og så etter geitene og ramla ned brattbergan på Forosholmen og druknet."

 

"Ulykka i Straumen? Nei har ikke hørt om slikt, annet enn at Bertheus Olsen og hans sønn Peder Bertheussen trillet seg med vedfarm der engang, men berget seg."

 

"Det var ei finnkjerring som sklei i brattberget på Forosholmen og datt i havet og druknet. Hun skulle leite etter geitene. Husker at bestemor Sofie fortalte om det."

 

"Ulykken i Straumen? Har et svakt minne av at som barn å ha påhørt fortalt om folk som kvelvdes med vedfarm i Straumen, men vet ikke noe utover det. Har ikke hørt fortalt at noen skulle ha sklidd utfor brattbergan på Forosholmen og omkommet i havet."

 

"Tror å ha hørt at de 2 koner som omkom i Kjærfjordstraumen, at de var i fra Våge. Ja, min mor Josefine fortalte om at to kvinner skulle ha omkommet i Straumen. De var på tur ut fra Kjærfjorden med vedfarm. De var antakelig i fra Kjærstad eller kanske Voje."

25.09.2009. Uvær på Tjeldsundet. Lødingen med Hjertholmen i bakgrunnen.

Oversikt over grunnstøtninger, forlis og omkomne i området

For å scrolle nedover i fullformat i dokumentet klikk på pilen i øverste høyre hjørne i dokumentrammen nedenfor

Ulykkene i 1865, 1867 og 1897 som rammet samme familie i Valvåg

1865:

 

9. april 1865 forliste Peder Nikolai Lejer Tollevsen f. 30.6.1832 på Strand, bosatt i Valvåg på husmannsplassen Stranden (Skavstrand). Sammen med Peder omkom også hans tre yngre brødre Jakob, Gjert og Jens og en annen mann fra Ibestad. De drev Finnmarksfiske med en fembøring som Peder var høvedmann på. Ulykken skjedde i Stjernøysundet ved Hammerfest. (Kilde G&S for Tjeldsund IIB s.454)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Avisartikkel fra Morgenbladet 18.06.1865

1867:

 

PH: En gutt skal ha frosset i hjel i fjæra på Kjærstad (Rebekkaberget og Rebekkaklipa) etter å ha reke i land der i uvær i lag med sin bestemor som overlevde. Disse var ifra Valvåg eller Strand (Rebekka). Gutten hette Hans Peter Hansen. Det er sagt at han var fostgutt hos gammel-Rebekka. Rebekka var gift med Peder Tollevsen som omkom på Finnmarka 1865 (se ovenfor).

 

I G&S for Tjeldsund II s.453 leser vi: Rebekka Kathrina Hansdatter f. 1838, d. 6.12.1900. Ho var fra Ibestad, og datter av Hans Stenersen. Rebekka hadde før dette ekteskapet (med Peder) sønnen Hans Peter Hansen født i Ibestad 1854, som fraus ihjel 5.11.1867.

 

(Kilde: Laila Rebekka Leier etter avtale)

Denne tragiske hendelse er beskrevet i Årbok for Lødingen 1981. I fortellingen heter det at han og mora kom fra Strand, mens det i kirkeboka står:

"...Han frøs ihjel efter at han havde tilbragt natten

med sin moder ved strandbredden under aaben

himel i nærheden av gaarden Kjærstad. De vare

roede til prestegaarden, men paa tilbagereisen

opstod et uveir - storm med snefog, der gjorde det umulig at komme hjem. Den 5. november hørtes nødrop paa Kjerstad, hvis beboere fandt moderen nesten halvdød sittende med sin døde søn".

 

Rebekkaklipa ikke langt fra revegården til Olav

Kjærstad på Holmhaugen

1897:

 

"21.2.1897 omkom Tollef Gerhard Lind Pedersen f. 19.8.1859, sønn av Peder Nikolai Lejer Tollevsen og Rebekka Kathrine Hansdatter (se 1865 og 1867 over). Tollef segla seg på sørenden av Langskjæret sør for Strand på vei fra Lødingen og omkom" (Kilde G&S for Tjeldsund IIB s.454).

Bilde fra ca. 1909. Vi ser Rebekka Kristine Gudbrandsdatter f. 1865 , enka etter Tollef Gerhard Lind Pedersen f. 19.8.1859, som 21.2.1897 omkom da han segla seg på sørenden av Langskjæret sør for Strand på vei fra Lødingen.

På bildet er hun flankert av sønnene sine. Til høyre på bildet ser vi Rebekka Kathrina Hansdatter f. 1838 (Gammel-Rebekka i Valvågen). Gammel-Rebekka var altså svigermor til Rebekka Kristine på bildet.

(Kilde: Laila Rebekka Leier etter avtale - fotograf H. M. Kanstad)

På Facebook har JAL funnet en artikkel i Aftenposten fra 1898 (FB, 22.03.2015)

 

(Aftenposten den 9. mars 1868)

Her leser vi at det har vært en landsdekkende innsamlingsaksjon til enken Rebekka Hansdatter, Valvaag. T.o.m. Kongen har gitt sitt bidrag.

Hva kunne årsaken være?

Rebekka var født på Ibestad, 1835, og var først gift med Torleif Leier. Hun ble enke, men gift på nytt igjen med Peder Tollefsen.

1865 skjedde tragedien at Peder, sammen med tre yngre brødre, samt en mann fra Ibestad, omkom under Finnmarkfiske ved Stjernøya, Hammerfest.

Naturlig nok ble situasjonen vanskelig for Rebekka og barna, og de levde i fattige kår.

Høsten 1867 la Rebekka ut med båt, sørover Tjeldsundet. Sammen med henne var hennes 12-årige sønn Hans Petter Hansen. (Historien forteller at de var på Strand og hentet et levende lam. Kirkeboka for Lødingen forteller at de var på prestegården der.)

På tilbaketuren røk det opp med kuling og tett snekov, og båten rak i land ved Kjærstad. Der frøs både Hans Petter og lammet i hjel, mens Rebekka ble funnet, mer død enn levende, der hun satt og holdt på sin døde sønn. Stedet der dette skjedde fikk senere navnet "Rebekkaklipa".

Det er å anta at disse hendelsene var årsak til at det ble iverksatt innsamling til Rebekka. Men hvem som startet det hele, og hvordan det ble landsdekkende, vites ikke.

Kanskje andre vet.....?

 

Forliset den 17.03.1943 nord om Strandsholmen

5 mennesker omkom i 17. mars 1943 på Tjeldsundet på tur fra Lødingen hjem til Valvåg i en liten motorbåt

som forsvant sporløst.

 

Disse var:

1) Amandus Bang Harder Knudsen (Bertheussen?), f. 16.7.1897, Valvåg, 74 år

2) Sverre Daniel Knudsen, f. 3.7.1912, Valvåg, 31 år, sønn av Amandus

3) Paul Martin Emil Lund Corneliusen Risvik, f. 25.9.1897 i Risvik på Rødøy, bosatt Valvåg, 46 år

4) Bernhardt Peter Pareli Risvik, f. 14.8.1924, Valvåg, 19 år, sønn av Paul

5) Norval Hansen (Eliassen?), f. 25.3.1926 sønn til Elfrida, 17 år gammel

 

Hva vet vi om motoråtringen "Ask" som forliste denne onsdag 17.03.1943. I Merkeregisteret finner vi sjarken under merkenr. N-35-LN. I 1940 og 1943 er den oppført med eier Paul Risvik, men dataene på båten stemmer ikke overens disse to årene. For 1943 er båtens lengde bl.a. oppgitt til 20,3', mens det korrekte sannsynligvis var 26', slik det sto oppført i tidligere merkeår. Sjarken ble opprinnelig innkjøpt til Lødingen fra en eier i Kvalnesvær . I 1938 sto den registrert i Lødingen Merkedistrikt på annen eier. Ifølge merkedataene var sjarken/motoråttringen en trebåt bygd i 1919, 26,0' lang, 7,2' bred og 3,2' dyp. Den hadde en Alpha 3HK motor.

 

1940:

 

1943:

 

I dag er det ikke mange som husker noe til dette tragiske forliset. Men en av dem er Henry Pettersen på Kjerstad. Han var da 8 år gammel. Henry har vist seg som en svært pålitelig kilde til tidligere tiders hendelser (ref. bl.a. "torpedosaken" under http://www.sverrep.com/kjerstad/fortellinger.html).

Om sjarken forteller han at den var dekket, hadde styrehus bak, forut var det påbygget keising med lugarkappe og mast på lugarkappa. Mellom styrehus og lugarkappe var det romluke.

 

Vi lar Henry Pettersen selv fortelle hva han erindrer fra denne dagen:

"Jeg skal beskrive hendelsen slik jeg husker den. Den dagen var det mildvær med snø på marka. Havet var blankstilla, og dis lå halvt ned i fjellsidene. Slik jeg husker det var det om ettermiddagen. Far og jeg stod på Fjøshaugen og såg på den tyske jageren som gikk nordigjennom sundet.

 

Den hadde stor fart, og satte opp en svær hekksjø. Da den var kommet så langt nord som utenfor Strand, gav den tre støt i fløyta og slo bakk. Den bakket et stykke og ble liggende stille kanskje rundt ti minutter før den fortsatte videre nordover. Far lurte svært på hva som forårsaket denne manøveren, og diskuterte hendelsen med Petter Hansa og andre. Det ble utover kvelden kjent (over telefon?) at båten til Paul Risvik som hadde gått fra Lødingen ikke hadde kommet fram til Valvågen. Da ble manøveren til den tyske jageren etter hvert satt i sammenheng med forliset. Folk trodde ikke at jageren hadde rent sjarken i senk, (tysk grundighet og utkikk). Men at de hadde sett at sjarken forliste bak dem da hekksjøen traff den. Derfor bakket den og lå stille og så etter overlevende før den fortsatte. Så vidt jeg vet ble den merkelige manøveren til jageren på forlistidspunktet ikke tatt opp med norske eller tyske myndigheter.

 

Det var kjent at båten til Risvik var liten og hadde dårlig stabilitet, og at da den gikk fra Lødingen hadde den

i tillegg til de fem fra Valvågen også kull på dekket.

 

Neste dag - det må ha vert søndag, for skøytene var kommet hjem fra Lofoten - var det vårlig i lufta, stille på

sjøen og solskinn. (Forliset skjedde en onsdag, slik at sokningen trolig skjedde i dagene etterpå fram mot

helga. SP). Forliset var nu sikkert, og det ble iverksatt sokning nord i sundet. Det var Andreas med "Liafjell",

Einar og Størker med "Kjerstad", Petter med "Kjærfjord" og Sverre med "Kjerstadtinn", samt båter fra andre steder. Det ble snakket om at hvis en hadde en hane på hekken ville den gale når båten gikk over sjølik.

Kan ikke huske at noe ble funnet under sokningen, men at det senere ble funnet en pengebok i fjæra i

Valvågen.

 

Forliset gjorde sterkt inntrykk på oss ungene husker jeg. De omkomne fra Valvågen var jo alle folk vi kjente

godt. Den gang var det nesten daglig omgang med folk fra nabobygdene. Alle gårdene var jo "fullt befolket"

med folk i alle kategorier og aldersgrupper. Som en kuriositet (og som en vurdering av hukommelsen) husker jeg at Andor fra Lødingen var på besøk hos sin søster Kristofa denne helga. Hans sønn Oddvar var også med. Han laga et rim om forliset: "De sokna ætte di så va drokna". Vi var vel rundt 8 år den gang".

24.03.2012. Her på Fjøshaugen på Kjerstad var det Henry Pettersen sto sammen med sin far Hagbart denne onsdagen 17.03.1943, og trolig ble vidne til forliset i Tjeldsundet. Skyene ligger lavt i fjellene akkurat som det gjorde denne tragiske dagen for nesten nøyaktig 69 år siden. På bildet ser vi gårdene på Strand til venstre på bildet. Den tyske jageren befandt seg omtrent midt på bildet da den hadde stoppet opp på veien nordover i Tjeldsundet.

Kilde: Årbok for Lødingen 1992 s.29.

 

Bygdeboka forteller følgende om dette forliset (under Valvåg s. 423):

17.3.1943 var fem mann ombord ombord i en motorsjark på handletur til Lødingen. På heimveien vart båten

påkjørt av en tysk konvoy og både båten og folka blei borte. De som var med var Paul og Bernhard Risvik,

Amandus og Sverre Knudsen, samt Norvald Eliassen. Se også Årbok for Lødingen 1992.

 

(Notater av PH)

Ukedagen den 17. mars 1943 er en onsdag ifølge min "200-årskalender", og også det ifølge dødsannonsene

i avisene.

Sverre Kjerstad var innom oss nå i november 1995 en stund. Jeg (Peder) spurte då ham om forliset, og han

husket det og fortalte at han var ute en av dagene etterpå i lag med et par andre båter etter å ha avtalt dette

med dem pr. telefon.

Der ble forsøkt å sokne med tau og dregg og også ved å drage en kjetting langs havbotnen mellom to av

båtan, uten å finne båten hans Paul, eller annet.

Stedet der man mente båten sokk var liksom midt mellom Strandsholmen og Strandsgården. Altså ikke i

skipsleia eller i Steinbakken, men mere vest, der det er grunnere, sa han Sverre.

De båtan jeg selv mener å huske deltok i sokninga var skjøyta hans Sverre ("Kjerstadtinn") v/ham selv,

kutteren hans Petter ("Kjærfjord") v/ham selv og kutteren til Størker og Einar ("Kjerstad") v/dem selv.

Dessuten Harald og Vemund Strand si skjøyte, samt muligens 1 eller 2 motorbåta. Skal tru om ikke han i

Djupfest, han Sigurd, var der på en motorbåt. Noen fortalte å ha hørt om man skulle ta en hane med så

skulle den gale når den kom over rette stedet.

Jeg (Peder) var også med. Og det var på Størker/Einar sin båt. Bror min, Annar, var med ombord hos Sverre.

Alle vi kunne lite gjøre utenom det at vi var der på stedet og såg og leita og såg og forsto at der var ikke noe

vi kunne finne, der var ikke noe på overflata eller omkring strendene såvidt vi kunne se. Vi fant ikke noe spor,

vi fant ikke noe som helst, det jeg vet.

Dermed var det å vende "nesen" heimover etter noen timer der ute i sundet.

Været var aldeles godt, det jeg kan huske. Hva som ble utført av sokning og leiting utover det at jeg var med

på den ene dagen vet jeg ikke noe om, husker egentlig ikke noe om å ha hørt videre leiting nevnt, men kan

jo likevel ha funnet sted. 

 

Tordis Iversen fortalte til meg 25. okt. 1993 at Hilda hørte et rop (1943). Ikke mere. Ho var i fjøsen har ho

fortalt. Det var den dagen de omkom de 5 frå Valvågen. "Men det er ikke riktig å si at et tysk krigsskip rente

båten hans Paul i senk. Det er det ingen som har sett, eller vet noe om", mente T.I.

 

Snakka nå i dag (15.01.1996) med Torgeir Kjerstad om hva han kunne huske. Og han fortalte så meg at

samme dag som at disse folkan omkom så var han oppe på haugen der attmed han Toralf og såg utover

sundet. "Då var det et almindelig stort krigsskib, stor jager eller liten kryser på tur sørover. Det var en heil

sydvest, veret. Skibet stoppa, sakka ihvertfall opp, antakelig i ca. 10 minutter som det gikk med sakte fart.

Og jeg syntes også minnes at skibet svinga litt ut av leia vestover, som om det hadde observert noe der,

før det gikk videre. Dette skjedde noe nordom Strandsholmen, sett frå Kjærstad.

Ei bra stund seinar, då var eg ilag med han Sverre Kjærstad og tråla (reketrål). Vi var noe utfor, dvs.

vestfor "Margreteklakken", som ligger ute i sundet ca. SW av Silsandodden, då bar vi fast i noe stort og

som vi hala opp frå botnen. Men så mista vi det da det var ca. 10 meter igjen opp. Husker Sverre og jeg

tenkte på om dette kunne ha vært motorbåten hans Paul".

Kilde: Aftenposten 24. mars 1943. Kilde: Lofotposten 23.03.1943.

På Kjerstad var det innsamling til de etterlatte.

 

Se også artikkelen "Hane brukt i ettersøksarbeidet" skrevet av Helge Strand. Kilde Årbok for Lødingen 1997.

Senkingen av den norske frakteskuta "Hardhausen 01.02.1942

Senkingen av frakteskuta "Hardhausen" 01.02.1941 (mange kilder oppgir 1942) av det tyske kystfortet på Tjeldodden.

Elvin Bang Rolvåg f. 11.10.1889, Sortland, bestmann, og Marving Antonius Pedersen, f. 12.07.1908, Sortland, stuert, ble begge drept.

 

Kilde: http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=35&t=4060:

Var vel ikke akkurat strid, men fortet på Tjeldodden senket den norske frakteskuta "Hardhausen" i februar

1942, og to nordmenn omkom. Fartøyet hadde ikke levert godkjent seilingsplan, og har sannsynligvis ikke

svart på oppkalling fra fortet. Kilde: "Hemmelig krig i Nord" V/ Nils Ryeng m.fl.

Hardhausen World War II: The motor boat was shelled and sunk at Tjeldodden by German shore-based

artillery with the loss of two crew.

 

Kilde: http://www.tjeldodden.com/krigen/hardhausen.htm:

Hardhausen 72 br. t. - ble skutt i senk av Tjeldoddbatteriet

Fartøyet var på vei over Ofotfjorden med 300 tønner saltsild fra Kvitnes i Vesterålen til Narvik da den ble

beskutt av tyske batterier på Tjeldodden 1. februar 1942. Om bord trodde man det var øvelsesskyting og

la bi, for deretter å stevne videre mot den tyske stasjonen. Under denne manøvren ble skuta skutt i senk,

og to mann ble drept. Det skal bemerkes at Hardhausen manglet signalføring godkjent av tyskerne, men

tyskerne visste godt at skuta skulle passere her på returen, og brydde seg ikke om å orientere folkene om

bord. Nordmennene kjente heller ikke til at de måtte anløpe Lødingen for å få instruks om signalføring, selv

om de mange ganger hadde gått ut og inn Ofotfjorden.

Drepte:

Elvin Bang Rolvåg f. 11.10.1889, Sortland, bestmann

Marving Antonius Pedersen, f. 12.07.1908, Sortland, stuert

 

Kilde: http://www.warsailors.com/homefleet/shipsh1.html:

D/S Hardhausen

Sunk by German artillery fire on Febr. 1. 1941, in Ofotenfjorden.

Related external link:

Casualties - The Norwegian text adds that Hardhausen was on a voyage from Kvitnes in Vesterålen to

Narvik with 300 barrels of salted herring when she came under fire from the German batteries at

Tjeldodden on Febr. 1-1942 (note year). 2 were killed, namely Boatswain Elvin Bang Rølvåg and Steward Marving Antonius Pedersen.

NOTE: I've found a motor vessel named Hardhausen, 71 gt, built 1902, owner Gidsken Jakobsen, Narvik.

Not sure whether this is the same ship.

 

Henry Pettersen forteller:

"Peder (Hansen) fortalte at komandanten kom og gratulerte artilleristen etter det vellykkede skuddet.

Peder var sammen med flere med på å grave ned telefonkabelen fra Tjeldodden til Myklebostad.

Denne kabelen var i bruk til noen få år siden. Etter senkingen sluttet han å arbeide i Tjeldodden.

Det var ei skøyte eid av Gisken Jakobsen i Narvik (hun med fly & båter). Den var på tur fra Lødingen

til Narvik med sild og hadde unnlatt å heise - eller ikke fått avtalt signal i Lødingen for passering av fortet. Skipperen hadde vistnok lagt seg, og en gluntonge stod og styrte. Det ble først skutt et varselskudd foran

den. Jeg vet ikke hva båten eller folkene hette, eller hvor de var fra.

En annen historie er jo drapene som skjedde ved Barøya (tror jeg) under felttoget da en engelsk vaktbåt

skulle kontrollere en skøyte fra Tysfjorden. Skøytefolket trodde det var tyskere, og at de var i stor fare, og

hoppet ombord i vaktbåten med økser i full panikk. Jeg vet ikke hvor mange engelskmenn som ble drept,

men jeg tror hele skøytebesetningen ble meid ned."

Denne teksten nedenfor er hentet fra Facebook. Forfatteren er ukjent:

 

”HARDHAUSEN” SENKET AV TYSKERNE

En liten historie som kanskje ikke alle kjenner til, er senkingen av en liten båt på 70 tonn ved navn ”Hardhausen” utenfor Tjeldodden på Tjeldøy under den 2. verdenskrig. Dette skjedde den 01. februar 1941.

Gisken Jakobsen fra Narvik, bedre kjent som damen som i sin tid skaffet seg flysertifikat – visstnok som den andre kvinnen i landet som den gang hadde flysertifikat, driftet også med fisketransport.

Om Gisken Jakobsen eidet eller leide båten ”Hardhausen” skal være usagt, i hvert fall var båten på vei fra Kvitnes i Vesterålen med 300 tønner saltsild som skulle til Narvik. På denne turen kom båten nedover Tjeldsundet og seilte inn til Lødingen, der båten ble liggende i et par dager – blant annet for å bunkre.

Nå hadde det seg slik at tyskerne hadde etablert Tjeldøy fort på Tjeldodden, et fort som skulle forsvare innseilingen av Ofotfjorden. Hvis båter skulle forbi Tjeldøy fort, måtte dette meldes i fra om i Lødingen til tyskerne slik at det ble kjent. Som regel måtte båten heise/sette opp et kjenningsmerke (signalføring) slik at tyskerne på Tjeldøy fort visste hvilken båt det dreide seg om – og lot den seile videre etter at båt og det som var om bord var undersøkt og klarert i Lødingen. Det var instruksen.

Hvis en båt seilte forbi fortet og tyskerne ikke kunne se noen signalføring som kunne fortelle dem hvilken båt dette var, kunne de mistenke båten for å seile i ulovlig ærend (fiendtlig innstilt). Da kunne tyskerne åpne ild på Tjeldodden – kunne hende også uten varsel.

”Hardhausen” hadde mange ganger seilt ut og inn gjennom Ofotfjorden, og situasjonen skulle visstnok ha vært slik at de som var om bord båten ikke visste om at det i Lødingen skulle ordnes med signalføring hvis Tjeldøy fort skulle passeres. Det hadde seg slik at tyskerne kjente til at båten skulle til Narvik, men av en eller annen grunn brydde de seg ikke om å orientere dette videre til Tjeldøy fort.

”Hardhausen” la ut fra Lødingen på en skjebnesvanger ferd. Midt på blanke dagen skulle båten befinne seg en halvtimes gange innenfor Barøy fyr. Plutselig ble det åpnet ild fra kanonene på Tjeldøy fort. Det heter seg at fartøyet dreide mot stasjonen (Tjeldøy fort) og la seg bi. For om bord båten trodde de det var øvelsesskyting – for tyskerne kunne finne på så mangt iblant. Skipperen om bord skulle ha sett noen røyksignal fra fortet, men forstod visst ikke hva det kunne være og hvem det gjaldt. ”Hardhausen” stevnet videre innover mot fortet, men skytingen bare fortsatte og båten la seg til ro.

Men tyskerne stanset ikke skytingen tydeligvis, og masten på båten falt ned og sperret for lugaren der tre mann satt frivakt og spiste. Båtsmannen fikk banesår før noen rakk og komme seg ut av lugaren. Båten fikk så en fulltreffer og sank. I kabyssen stod stuerten som trolig ble drept av granatsplinter. Hvordan båtens besetning ble reddet er ukjent, men kanskje ble de tatt inn på land på Tjeldøy fort.

En liten historie bygd på boken ”Lang kyst” – en fortelling om fartøyer og folk på norskekysten under krigen av Trygve Nordanger.

Er dette jeg vet, og har skrevet litt om. får håpe andre også kan bidra med flere opplysninger!

Forliset ved Tjeldodden 08.01.1930

Fem personer omkom i et tragisk forlis ved Tjeldodden 8. januar 1930.

De omkomne var:

1) Albert Gurenius Eberg Aronsen f. 1910, bosatt Skarstad

2) Arne Guttorm Aronsen f. 1908, sønn av 1)

3) Gurine Olufine Aronsen f. 1910, datter av 1)

4) Aron Gustav Olsen f. 1905, søstersønn av 1)

5) Birgitte Margrethe (Marie) Larsdatter (gift Schrøder) f. 1880 i Valvåg, bosatt Slåttvik i Efjord

Kilde: Årbok for Lødingen 1994.

PH i Odden juni 1974. Utsikten mot SW, Vestfjorden og Rotvær ifra Gangarhågen. Åttringsosen. Gården "Bakken" med "Nesset" bakenfor.

Forliset på Tjeldsundet 16.09.1919

Forlis mellom Lødingen og Kvannes 16.9.1919.

Mathias Berg Trondsen, f 4. nov. 1867 og hans sønn i 1. ekteskap Toralf Gregus Mathiassen (Trondsen).

"De satte "til" rett ut av Havskjæran. Det ble sett ifra Tjeldnes (bl.a. av Adolf). Men det var slikt uvær at det var ikke tale om å komme seg ut og berge dem. Marselius advarte dem mot å fare oppover. De ble aldri funnet. De

brukte vanlig spissbåt på turen".

Disse to var i lag på en båt på vei fra Lødingen til Kvannes, og omkom på sjøen.

 

Bygdeboka forteller følgende om dette forliset (under Tofte s. 580):

Mathias Berg Trondsen omkom i storm på sjøen den 16.9.1919 sammen med sønnen Toralf. Det fortelles at

de var på heimtur fra Lødingen etter å ha levert fisk (sjøveret).

 

(Notert av PH)

Martin Hansen 12.11.1973 (fra makulert notat)

Mathias og Toralf fra Kvannes omkom på sjøen. Båten de hadde var liten, en 2-roms spissbåt. Far, Hagbart

og jeg berget denne båten. Den ble funnet på Revet. Det var vist fjære sjø da den ble funnet. Hagbart og jeg rodde den til Kvannes. Det ble snakket etterpå om at det var nu en altfor liten båt til å fare til Lødingen på, som været da var.

 

Petter M. Hansen fortalte at Ragnar Karlsen, bror til Oluf Karlsen, Tofte, skulle egentlig ha vært I lag med

Mathias "oppover" fra Lødingen, men han lot det være og dermed berget han seg.

Ytterst på Revet ved storfjære. Her rak den forliste

spissbåten innover før den ved flo sjø strandet inne i

Engenes-kroken.

Båten ble ifølge Hagbart funnet i Engenes-kroken.

 

PH skriver i notat 19.11.1973: Han (Toralf)

Trondsen, Kvannes, var ugift da han omkom,

men han hadde en "kjæreste" som hette Inga. Inga

var her hos min mor (Helga Hansen) og fødte et

barn etterat Toralf var omkommet. Det var vist et guttebarn. Båten de hadde, Mathias og Toralf, da

de forliste, rak iland i Engenes-kroken (den 16.

sept. 1919). Det var en 2-roms spissbåt (ikke

2 1/2-roms). De hadde bare rodd og ikke seilet

dengang de omkom.

 

Petter M Hansen 28.11.1973: Jeg var det som fant årene til båten og samtidig 1/2 kg margarin. Fant det i fjæra i Hesjevika i skjellet mellom bnr. 1 og 2.

"De satte "til" rett ut av Havskjæran. Det ble sett ifra Tjeldnes (bl.a. av Adolf). Men det var slikt uvær at det var ikke tale om å komme seg ut og berge dem. Marselius advarte dem mot å fare oppover. De ble aldri funnet. De brukte vanlig spissbåt på turen". De brukte vanlig spissbåt på turen".

Forliset på Kjærfjorden 02.11.1895

Herman Eriksen f. 1851 i Meløy, omkom (på Tjeldsundet nord av Tjeldnes) på fiske 2. nov. 1895 "idet baaden

blev hvelved af en sø". Blev ikke fundet.

 

Olav Karlsen, 1/3-74

Hermann, Karl Raffelsens svigerbror, var fisker. Vet ikke hans etternavn, mulig det var Hermannsen (Eriksen

var hans etternavn). Vet ikke hvor han var fra. Han kan kanskje ha vært fra samme trakt som Marselius Johansen?

På den tid, før han omkom, fortalte de at det var så rart. Det var så mye rypa som stadig holdt seg, slo seg

ned på Kvitekra. Du vet man regnet slikt for et dårlig tegn, tegn på at en var fæg.

Karl var vant med at Hermann var noe sein hver morra. Men den morran han kom bort var han tidlig. Karl var

ikke ferdig med morrakaffen, og bad Hermann ta det med ro og vente ham. Men nei, han skulle nå gå i

forveien til sjøen.

De hadde lina og skulle ut for å dra den. Været var ikke godt, men brukbart.

Da de hadde dradd lina og på tur i land kom det plutselig en sjø som tippet båten helt rundt. Og Hermann

forsvandt ned i havet og kom ikke opp mer. Karl klarte å komme seg opp på hvelvet. Der greide han å holde

seg fordi han var så heldig å ha tollekniven på seg. Den hugg han fast i båten og holdt seg fast i.

Med straum og vind rak han så omsider inn over Kjærfjorden mens han ropte for å påkalle hjelp.

Det var sildefiske dengang på Kjærfjorden, og der lå det fortøyet en sildesalter sørfra. Og folkene ombord

hørte ropene ute på fjorden. Da de klatret opp i riggen fikk de øye på mannen på hvelvet og rodde og berget

ham i land. Slik ble Karl berget. Hva han hette som berget Karl vet vi ikke.

 

Margrethe Karlsen, Tofte 17-3-74:

Annas mann Hermann. Han var ifra Helgeland. Etternavnet hans vet jeg ikke. Han omkom på Tjeldsundet

under fiske, da båten ble slått rundt av sjø. Kameraten i båten Karl Raffelsen berget seg ved å holde seg til

båten. Han klarte det, tross båten 3 ganger gikk rundt etterpå. Han ropte om hjelp. Ingeborg Torbergsen var

den første som hørte ropene. Det var sydvestrokk.

Tofte-folk var i arbeide med sildeverking ombord i et fartøy som lå på Voje-vika på Kjærfjorden, og de for ut

og berga Karl, som ropte til dem at de måtte skynde seg. Han greide ikke lenger å holde seg på båten.

Så satt enken (til Hermann) igjen, utfattig, og med en flokk med unger.

 

Hermanda Haukland, Tofte 27/1-86:

Hermann Eriksen, han dreiv vistnok fiske. Han omkom på fiske. Han og Karl Raffelsa var i Steinbakkan og

kom på kvelve. Han Kornelius og han Aldor berga han Karl. Då satt han på kvelvet, og då fortalte han at

han såg han Hermann "flaut som en ekall bortover havet". For du skjønner de begynte å leite etter han

Hermann. Det var nordavindskuling.

Forliset på Kjærfjorden 21.11.1886

2 mann omkom på Kjærfjorden 21.nov. 1886:

1) Alfred Hagbard Trondsen, Kvannes, f. 17.03.1865

2) Anton Martinus (Martin) Gundersen, Odden, f 01.06.1856 (Iflg. Ft. 1865 f.1857, sønn av Maren Bergitte

Bertheusdatter, Odden).

 

Datter av Peder Danielsen minnes at det ble fortalte om dette forliset:

De kom bort mellom Kvannes og Kjerstad, de skulle til Kjerstad i samling. Disse to ble funnet dagen etterpå

da folk skulle fare på samling, deriblant Anne Birgitte Aronsdatter (mormor til fortelleren). De hadde drevet

innover på leira, forbi støa og innover der. Og da de kom roende (samlingsfolket) så de en av de omkomne,

han sto halvt opp i sjøen, så de kunne se hånden hans. Samlingsfolka satte på land kvinnfolka som de hadde ombord, og rodde ut og hentet den omkomne.

 

Nanna Jakobsen og Dagmar Tofte 27.11.1973:

To menn omkom på tur fra Kvannes til samling på Kjerstad. Johanna, Nanna Jakobsen sin tante, så de omkomne. De ble lagt i naustet. Den ene så så frisk og rød ut at noen mente først at han bare var skinndød. Men det var han jo ikke. Det har seg slik med folk som omkommer slik på sjøen og ute. 

 

På 1800-tallet ser vi at det var mange forlis med tragisk utfall. En stor del mindre båter forliste var ved

kullseiling og i dårlig vær, og folkene omkom ved drukning. Senere når båtene ble større og fikk dampmaskin,

var det mange som grunnstøtte og sank.

 

Men på land var forholdene annerledes; om en ikke omkom ved drukning var det andre årsaker til høy

dødelighet. De store dødsårsakene var sottedød, feberdød, barnedød, osv.

Diverse

Nedenfor har vi listet opp de dødsårsakene som er nevnt i kirkebok for Lødingen fra ca. 1838 til siste halvdel

av 1800-tallet:

Sottedød

Feberdød

Kikhoste

Hjertesyg

Dødfødt

Forkjølelsesfeber

Almindelig feberdød

Pottedød

Skarlagensfeber

Smitsygdom

Lungebetennelse

Tæring

Død i barselseng

Død få timer etter fødselen

Døde få dager etter nedkomst

Døde af brystsvaghed

Døde på Sotteseng

Døde af Alderdoms Svaghed

Døde af alderdom

Døde af Børnesygdom

Døde af Vattersot

Døde af Meslinger

Døde af Numenfeber

Døde af Sottedød af indvortes slag

Døde af Nervefeber

Døde af Wattersot

Døde uforløst

Døde strax efter fødselen

Døde i fødselen

Døde af Koppeepidemie

Efter 12 Aar helseløshed omsider død

Forløst barn under besvær til verden i den 9de måned, død 1/2 time efter fødselen

Drugnet i et lidet Vand paa Fjeldet

Formodes at have beverket hendes død kort efter nedkomst i Barselseng

.... som da formodes at have selv forkortet sit liv og er ikke senere funden

Havde selv forkortet sit liv ved hengen, var vel bleven sat inden for kirkemuren men negtedes

jordpaakastelse

Uvær på Tjeldsundet

*) Kommerselest (til kommers), gammel volum- og masseenhet for vareslag i store kvanta, i vanlig bruk innen skipsfart fra 1600-tallet. Kommerselest ble brukt for å angi skips drektighet eller bæreevne. En norsk kommerselest svarte til 2,08 netto registertonn= 5,89 m3. I de fleste andre nord-europeiske land var en kommerselest som mål for skipsvolum noe mindre. I 1769 ble i Danmark og Norge en kommerselest fastsatt til 5200 pund (2600 kg). Ved overgangen til metersystemet i 1875 ble en kommerselest trelast satt lik 5 m3 og en lest kull lik 2 m3.(Store norske Leksikon)