Eierforhold

Jordeiendommer og eierforhold på Kjerstad

"Gamle" Kjerstad. Vi ser mot sørvest med Vestfjorden som åpner seg i bakgrunnen. Dette bildet må være tatt i 1936 eller kanskje 1937. Vi ser helt bakerst i bildet/nederst på neset huset til Hagbart Pettersen bygd i 1935. Til høyre for dette Petter Hansa sitt gammelhus, bygget i ca. 1875, og revet i 1939. Nyhuset er ennå ikke påbegynt. Fjøsen til Petter Hansa bygd i 1926, Videre oppover veien huset til Albert/Andreas Hansen bygd ca. 1907, fjøsen bygd i ca. 1908. Og helt i høyre bildekant huset til Peder/Toralf Danielsen. Huset nærmest tilhørte Johan Edvard Johansen, ferdigbygd i 1910. Og på sørsida av veien litt til venstre for midten av bildet huset som Johan Peter Knudsen bygde ca. 1860-tallet. Dette er Kjerstads eldste husbygning, og står slik den dag i dag som på bildet . Fjøsen ble bygd trolig i 1898 (eller mulig 1894) og revet i 1954 for å gi plass til den nye fjøsen som står der i dag.

Foto: Ukjent/privat. Bildet er tatt fra Eldhushaugen.

De som bodde på Kjerstad i riktig gamle dager.

Folketellinger

Ft. 1664-1666

Denne folketellingen finner vi på Digitalarkivet som scannede element. Den er vanskelig å få oversikt i. Men vi har tatt med noen smaksprøver hvor Kjerstad er nevnt.

Ved Mt. (Matrikkelforarbeide) var der en bruker, enka Dordi/Dorthe, samt en strandsitter Peder Larsen 41 år, og 2 husmenn Ole Johansen og Hans Jørgensen begge 31 år. Tilsammen 6 menn og 1 kvinne. Dorthe bruker heile gården, hun er 63 år gammel og altså født ca. 1602. Dorthe har sønnen Nils Olsen f. ca. 1638, og to fostsønner Ole Jonsen f. ca. 1650 og Johan Mikkelsen f. ca. 1653. Dorthe "rodde med andre" i Skrova og svarte derfor ingen tiende dette året, med 6 mk. av høstfisket.

Ft. 1701

I 1701 bodde følgende personer på Kjerstad (Thierstad):

"Gemene bønder": Jacob Pedersen, 34 år, ingen barn, ingen tjenestefolk.

"Flg. er til Huuse Hos Leilendinger og Nærer sig av Siøen og Arbeide hos dennem":

Patric Olle, 55 år

Peder Larsen, 74 år

Niels, søn av Patric, 25 år

Edies Isachssen, 45 år, dreng

Vi legger merke til at det er kun mannfolka som er registrert ved folketellingen av 1701.........

Ft. 1801

Se folketellingene 1664-1666 og 1701

Vi følger Kjerstads utvikling fra midten av 1800 og fram til 1920-åra.

Hva er historien og bakgrunnen til disse folka som bebodde Kjerstad fra midten av 18-hundretallet, og som ble "stamforeldre" til den senere befolkning på gården? Her er en kortversjon, hvor jeg har valgt å dele den i Bereth Maria og Hans Olai linjene.

Bereth Maria-linjen:

Bereth Maria Abrahamsdatter, født i 1800 på Stavseng i Dønna. Hun var ifølge sitt ettermæle ei særs driftig og sterk dame. Hun ble første gang gift med Knud Andreas Knudsen på Valle, som omkom på sjøen 1831. De fikk sønnene Johan Peter Knudsen (1827-1905) og Bertheus Trane Knudsen (1830-1917).

Bereth ble gift andre gang med Jakob Andreas Olsen (1784-1839). Jakob satt da med bøkselseddel av 4.6.1823 på hele gården Kjærstad. Jakob hadde også vært gift før og hadde fire barn derfra. På den måten havnet Bereth og hennes to sønner på Kjærstad. Skiftet 4.5.1839 etter Jakob viser fallittbo.

Etter Jakob's død kjøpte Bereth Maria hele eiendsommen (hele gården Kjærstad) av staten i flg. Kgl. skjøte av 5.12.1847 for 100 Spd. (PH: I 1846 (altså allerede året før) kjøpte Bereth Maria gården Kjærstad, og da ved en panteobligasjon til jomfru Elsebe Rener i Kjeøy).

Bereth giftet seg for tredje gang i 1847 med Lars Andreas Eidissen (1827-1909). Paret fikk ingen barn.

I 1854 deles gården i to like deler, idet Bereth Maria gir sin sønn Johan Peter skjøte på halve gården Kjærstad.

Etter hvert har vel handelsmannen Roness på Kjeøy fått hånd om panteobligasjonen fra jomfru Rener. Så antagelig i 1863 solgte P. C. Roness på Kjeøy halve gården Kjærstad til brødrene Rasmus og Hans Olai Andreassen (Bereth sin halvpart, som hun da satt igjen med etter å ha gitt den andre halvparten til sønnen Johan Peter) . Bereth og Lars var da uten jord, og satt som kårfolk antagelig på parsellen "Naustvik" hvor huset deres sto. Bereth døde her i 1877, mens Lars fikk kår på hele gården, og døde hos Albert/Andreas Hansen i 1909.

Johan Peter Knudsen giftet seg i 1857 med Emelie Benedikte Olsdatter (1837-1925) fra Langvåg i Efjorden. Foreldre var Ole Feragen Eriksen og Marie Margrete Stabell. Johan Peter og Emilie bygde seg hus antagelig i 1865. Dette huset står stort sett slik det ble bygd den dag i dag, og er Kjerstads eldste bygning. Johan og Emilie fikk mange barn og førte dermed denne grenen av Kjerstad-slekta videre....

(Les mer om Bereth Maria Abrahamsen og slekta, om hvordan hun trolig havnet på Kjerstad i dette notatet av PH Om Bereth Maria Abrahamsdatter og hvordan hun havnet på Kjerstad)

Hans Olai-linjen:

Rasmus Heggelund Andreassen(1830-1898) og broren Hans Olai Andreassen (1834-1814) kjøpte som nevnt halvparten av gården Kjærstad hos P. C. Roness på Kjeøy antagelig i 1863. De var fra Voje i Vestbygd, og foreldrene var Andreas Rasmussen og Anne Elisabeth Petersdatter.

Rasmus giftet seg 1863 medKaren Fredrikke Andreasdatter (1835-1902) fra Tjeldnes. Foreldrene hennes var Andreas Svane Nilsen og Anne Bergitte Pedersdatter. Rasmus og Karen fikk ingen barn. De bygde seg hus like på nordsiden av der Hagbart Pettersen i 1935 bygde sitt hus. Paret bodde i sitt hus ("Føderådstue") til sin død. Stuen blir da tatt ned og flyttet til Valvågen. Rasmus og Karen har ihvertfall etterlatt seg noen navn på Kjerstad; Rasmusåkeren, Karenhaugen (senere Fredrikkekulen), Karenholla.

Hans Olai giftet seg 1864 med Johanne Margrete Paulsdatter (1843-1920) fra Vaage. Foreldrene hennes var Paul Larsen og Marie Katrine Axelsdatter. Hans Olai og Johanne bygde seg hus ca. 1875 like sør før der sønnen Petter senere bygde sitt hus. De fikk mange barn, og førte således denne grenen av Kjerstad-slekta videre....

I 1864 vet vi ihvertfall om disse husstandene på Kjerstad.

Nedenfor har vi forsøkt å vise med dagens kartblad som "underlag" hvordan gården Kjerstad ble delt første gang i 1854,  og med delingene fram til jordskiftet som ble avsluttet i 1921. Vi vil presisere at mange av grensene som er inntegnet er usikre og unøyaktig satt ut i terrenget. Noen av disse grensene finner vi synliggjort på utskiftningskartene av 1921 og nevnt i Utskiftningsforretningen for samme år. Først etter 1921 og de nye utskiftningskartene får vi sikre grenser inntegnet på kartblad. Igjen må vi rette en takk til Peder Hansen som har klargjort disse eiendomsforholdene gjennom sine notater (se også detaljert Tidslinje for Kjerstad).

Første delingen av Kjerstad skjedde i 1854 hvor Bereth Maria/Lars skjøter halve Kjerstad over til sin sønn/svigersønn Johan Peter. Legg merke til "kornåkeren" som Johan Peter får på deler av Vikåkeren.

13. sept. 1864 blei det det foretatt "privat utskiftning" på gården, som "eies og bruges af Rasmus Heggelund Andreassen og Broderen Hans Olai Andreassen". Delinga blei foretatt av Fredrik Theting og Johan Peter Knudsen, "saaledes at enhver af dem faar lige meget jordverdi efter skylden 1 Ort 21 skilling paa dem hver". Denne markeskjellsforretninga er tinglyst 3. okt. 1868 som bilag til skyldsettingsforretninga av 1. oktober 1868. Det fraskilte bruk fikk betegnelsen lnr. 113a2. og Hans Olai Andreassen blei ført som eier. Som eier av dette bruket er ført Rasmus Heggelund Andreassen, og bruket fikk betegnelsen lnr. 113a1.

17.6.1890 ga Rasmus kjøpekontrakt til Karl J. Nilsen på "et stykke "Viken" og en liten skogteig". Dette nevnte bruk blei ikke skyldsatt før under utskiftninga i 1920/21, og det fikk da bnr. 6. 

Rasmus-Karen solgte eiendommen v/skjøte datert 14.4.1899 til Albert Hagerup Hansen, Jacob og Johan Johansen. Skjøtet var ikke tinglest, men blei fremlagt 6.5.1914 (-17?) for en "utskiftningsrett" på Kjærstad. Rasmus’s brorsønn Albert Hagerup Hansen kjøpte halvparten av eiendommen, de to andre to ¼ hver. Skyldsetting og andre formaliteter blei ordna under utskiftninga som blei avslutta 1921.

Ved Ft. 1900 bor enka Karen Andreasdatter i "Føderådstuen" på bnr. 2 (Hans Olai Andreassen). Denne kårstua er i flg. PH hennes egen heim, som etter hennes død blei flytta til Valvågen. Karen døde 20.3.1902.

PH: Albert Hansa kjøpte halve Rasmusmarka av Rasmus-Karen i 1899. Hva som var Rasmusmarka sine grenser på innmarka og hva Albert Hansa beholdt av denne i tiden fra kjøpet og til utskiftinga trådte i kraft er ikke klart for meg. Må nok studere kartet og kanskje lage noen skisser selv over terrenget.

Johan Peter Knudsen selger og deler ut sin jord på Kjærstad til sine tre sønner Johan, Jacob og Albert, samt til sin svigersønn Edvard. Dette skjer i 1903.

Blandt det han selger er "parsellen Naustvik". Dette salg/skjøting fra Johan Peter Knudsen i 1903 til Edvard, Johan, Jacob og Albert etterfulgtes samme år (1903) av en delings- og skylddelingsforretning. Dette doc. ble imidlertid ikke tinglyst fordi det led av vesentlige feil. Men "partene" har dog senere brukt jorden etter de grenser som dengang ble oppgått og avmerket i marka.

Disse avmerkede grenser ble altså praktisert ifra 1903 og til utskiftninga på Kjærstad trådte i kraft den 1. april 1921. Og trolig er det disse 1903-grensene som er de som sees på utskiftningskartet på Johan Peter Knudsens eiendom, halve gården.

Trolig kjøpte Jacob Johansen Sjømarkteigen hos Rasmus-Karen i 1899.

Eiendommen til Hans Olai, lnr 113a/2 Kjærstad deles nu i flere nummererte teiger.

Den nevnte grense mot nabo-eiendommen i øst er grense mot Rasmus’s eiendom. Grensen er vist på utskiftningskartet, og er utgått ved forretningen av 19. september 1864 ved Fredrik Theting og Johan P. Knutsen. Dette må være den andre delingen av jorda på Kjærstad.

Dessuten: 1 felles sjøtomt 12x17 meter. Antagelig der naustet sto dengang og var iflg. Kartet 11x5 meter. Første husmannsplass er fremdeles felles eiendom. Den ligger mellom teig nr. 2 og nr. 3. Men den halve Sjøholmen tilfaller den ene av partene Petter Hansen.

Utskiftningskartet fra 1921 over "Gamle Kjerstad".

Utskiftningen 1921

Trykk på bildet for å lese hele dokumentet

Stedsnavn fra gamle dokument:

Kilder/dokument:

  1. Markeskilsforretning 1864-19/9 mellom Rasmus H. Andreassen og Hans Olai Andreassen:
  1. Naustvika, Kjeringraudberget, Stenakeren, Kroken, Bakken, Flaaten, Halsen, Sjøbraatakeren, Holmstranden, Holmstrandkjønna, Sjøholmen
  1. Købekontrakt 1888-12/7 mellom Rasmus H. Andreassen og Tolløf Knudsen:
  1. Bottenteigen, Kaabbestenen, Bakkestenen, Skytterstenen
  1. Delings- og Skyldsforretning 1908-5/5 mellom Albert Hansen og Petter Hansen, ikke tinglest:
  1. Nøstviken, Volden, Hesjeviken, Hesjevolden, Gangerhaugviken, Krommelhaugen, Gangerhaughalsen, Gangerhaugen, Titingviken, Halsen, Sjøbråtåkeren, Sjøbråtstranden, Flåtten, Volden, Sjøholmen
  1. Markeskjelsforretning 1848-16/9 vedrørende grenser mellom Valvåg og Våge:
  1. Landbjerget, Kjosfjorden, Botten-elven, Purka

EIENDOMSOVERSIKT UTSKIFTNING 1921

BONITET OG BONITERING.

 (19820814 PH)

I utskiftningen 1921, på kartblad I, finnes første boniterte ”felt”. Det er merket med 1. og er på østre del av Sjømarka på Rasmus’s sin forhenværende eiendom. De neste boniteringsfelt tas fortsatt på denne samme eiendoms innmark, ialt 29, siste felt er i Holman langws fjæra, fra Holmtjønna og nord til ca. oppom Sjøbrottskjæret.

Eksempel på bonitering og boniteringsfelt. På utskiftningskartene fra 1921 er ensartede felt avmerket og nummerert stigende. Numrene gir således ingen opplysning om markens bonitet (slik dette forklares i høyre felt). Disse opplysningen ligger trolig på notater fra registreringen av bonitet forut for utskiftningen.

Det ser ut til at ingen ”felt” går lenger enn til eiendomsgrensen, slik at for eks. Holmtjønna som jo er delt av grensen mellom Rasmus’s og HansOlai’s eiendommer får 2 felnr., nemlig nr. 27 på Rasmus’s og nr. 30 på HansOlai’s part.

Tilsvarende fortsetter boniteringen av innmarken på HansOlai’s eiendom med felt nr. 30-68 fra nord mot sør. Nr. 30 er søndre del av Holmtjønna og nr. 68 er marka oppfor hans naust på Sjømarka.

Neste eiendom: Johan Peter’s 2 teiger:

Naustvik-teigen har feltene nr. 69-73.

Hovedteigen begynner med felt nr. 74 under Bakkan sør for huset hans, 76 nordom huset, og videre flere (små) felt ved vestsida av Elva, Eldhusmarka vestre del, Eldhushaugen vestre del, Halsmyra og ei ”tunga” ned på Vik-åkeren har nr. 93, 94 otg 95.

Dermed var all innmark mot nord bonitert. Men da der naturligvis ikke eksisterte noenslags skjell eller grense mot utmarka så fortsatte boniteringen videre nordover alt det terreng som skulle inntas som dyrkningsland, det vil si helt til nord om Silsanden der foreløpig høyeste ”felt” nr. er nr. 173. Og haugen vestom Stormyra er da med her.

Neste boniteringsfelt er da i Strupen: 174. Så går det sørover Stormyra. Og Sommarfjøshaugen har nr. 195. Øvre del av Eldhushaugen og Nysjå-haugen har nr 196-200. Nå kommer man igjen tilbake på innmarka. Marka fra Elva og til rett oppfor Sjøholmen har nr. 201.

NB. De 2 neste boniteringsfelt 202-3 tilhører Hans Olai samt nr. 204 og 205 som tilhører Rasmus, er på Sjøholmen.

De videre felt-nr- fra og med nr. 206 går nå østover innmarka uten hensyn til ”Mannebytte” i 1903 hvis grenser ikke er innlagt på jordskiftekart 1921. Den grensen som kartet viser opp ifra Engeneshaugen antas å være en grense av 1863 for Johan Peter’s hovedteig, og at så det som er østfor grensen var udelt utmark. Og boniteringsfeltene går imot og ikke over denne grensen. Høyeste felt-nr. vestfor grensen er nr. 221.

De videre feltnr. fra og med 222 er ”dyrkningslandet” ifra Engenes-grensen og østover mot Akselhaugen og ellers mot den ved utskiftningen oppgåtte grense mellom dyrkningsland og utmark. Og som går til nr. 290 som er Forosholmen.

Men i ”dyrkningslandet” er det ikke tatt hensyn til gamle grenser, hvorav der er mange som er innlagt på kartet. Dette må vel være gamle grenser for skogteiger? Men boniteringsfeltene stopper ikke ved disse grensene.

(Spørsmål er hvor finnes notatene for boniteringene, og kan man få kopi av disse?)

(19900604 PH):

Legger nu merke til at vedrørende plassen ”Ganghaugviken” som Peder Danielsen fikk for å bruke av sin fosterfar Hans Olai, så er forannevnte boniteringsfelt for Hans Olai sin innmarksteig gjort uten hensyn til grensen for ”Ganghaugviken”.

Linker:

Som en kuriositet tar vi med et salg av en skogsteig i Kjærfjorden i 1888 fra Rasmus Heggelund Andreassen til Tollev Knudsen, Tofte. I 1907 ble denne samme teigen solgt tilbake til Kjerstad til Johan E. Johansen

UTSKIFTNINGSKART OVER KJERSTAD OPPTATT 1915 OG 1917

Bonitet er et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke når den er bestokket med et treslag som passer for vekstforholdene på vedkommende sted. (Boniteten i H40-systemet angis ved trærnes overhøyde (gjennomsnittshøyden av de ti trærne per dekar med størst diameter) ved 40-årsalder i brysthøyde (1,3 meter over bakken).)

Bonitering er fastsettingav kvalitet på jord ved utskifting. Med bonitering menes fastsettelse av arealenhetens produksjonsevne, for eksempel kg bygg pr. dekar eller kubikkmeter årlig tilvekst i skog. Deretter blir produksjonsevnen satt inn i økonomiske størrelser (verdsetting).

(Kilde: Landbruks- og matdepartementet)

Markslag  brukes når man omtaler arealer i marka, uten å knytte det til klassifikasjonssystem.

Markslag defineres som areal som er relativt ensartet for jordbruk og skogproduksjon. 

Markslagstatistikk gammel

Markslagsstatistikken gir arealinformasjon om totalt areal, arealtilstand, dyrka mark og skog.

Føderåd, også kalt kår el. folge.

Jur. Rett til husvær o.a. ytelser som eier av gårdsbruk betinger seg ved overdragelse av eiendommen. Det vanligste er at odelsinnehaver overtar gården mot f. som del av kjøpesummen. Det er også adgang til å inngå avtale om f. uten sammenheng med eiendomsoverdragelse. F. må tinglyses for å få rettsvern.

Hist. F. er en eldgammel ordning i Norge, og er en avtale om underhold i form av kår, der den som skal motta underhold, kårnyteren, overdrar til kåryteren en rett i gården; dels kan det dreie som overdragelse av eiendomsrett eller bruksrett, på leilendingsbruk og (husmanns)plasser er det tale om såk. "husbondrettigheter", dvs. overtagelse av rettighetene forankret i leiekontrakten.

Føderådstue betyr da kårstue.

Inderst el. innerst, leieboer.

Bøksel el. bøxel,

Bøkselseddel el. bøxelseddel,

Strandsitter brukes i historiske dokumenter om personer og hushold som ikke eier eller disponerer matrikulert jord. Begrepet er kjent fra 1600-tallet til midt på 1900-tallet. Begrepet brukes om folk som har hus på en tomt de ikke eier, og som tilhører en gård. Strandsitteren kan betale en årlig festeavgift for sin tomt, eller han kan ha en muntlig avtale om tillatelse til å benytte tomta.På 1600-tallet brukes begrepet om beboere som driver borgerlig næringsvirksomhet, handel og håndverk, i urbane miljøer, for eksempel i ladestedene. En kilde som bruker begrepet er Strandsittermanntallet fra Bragernes og Strømsøe fra om lag 1665. Dette dokumentet gir en oversikt over beboere som driver borgerlig næring, uten å ha skaffet seg borgerbrev.På 18- og 1900-tallet brukes begrepet strandsitter omtrent synonymt med Husmann uten jord. En vanlig titulering i kystbygdene er strandsitter og fisker.Begrepet strandsitter er ikke begrenset til kystområdene. Også i kilder fra innlandsbygdene brukes begrepet.

Matrikkel (av latin: matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). Alle land med et kapitalistisk styresett har et slikt eiendomsregister, som opprinnelig var innført for å foreta skattlegging av eiendommer på landet (ikke alltid i byene). Den engelske Domesday Book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel.

http://no.wikipedia.org/wiki/Matrikkel

Kår var bonde- og slektssamfunnets måte å ordne pensjon for eldre på. Ytelsene ble gitt i naturalia i form av fri kost og losji på gården. Kår ble ofte kontraktfestet (skriftlig avtale) som en del av eier- og generasjonsskiftet på gården. 

Ordet føderåd brukes også, og i Ryfylke brukes ordet folge som trolig kommer av å følge og som har avledninger som f.eks. folgemann, folgefolk og folgehus.Kårfolket var de som hadde drevet gården til yngre krefter overtok. De fikk vanligvis gjøre innsats med gårdsdriften i den grad de maktet det, og bidro med barnepass og som tradisjonsbærere. Hadde gården kårbolig, var det der de flyttet. Dette kunne hindre friksjon mellom generasjonene. Et visdomsord fra den tid gikk på at «svigerforeldre var gode å ha, men det var en fordel om en måtte ta på seg utesko for å besøke hverandre».Tradisjonen tilsa at også andre slektninger skulle tas vare på, men de fikk sterkere krav om å gjøre nytte for seg, samme hvor lite det var.

Husmann. Betydningen av begrepet husmann har forandret seg over tid. Før midten av 1600- tallet betydde begrepet husmann dels en person som var innlosjert hos en bonde eller gårdeier i byen og som ikke drev jordbruk som hovednæring, dvs. tilsvarende en innerst. Men i denne tiden kunne betegnelsen husmann også bli brukt om en gardbruker i en lavere skatteklasse. Fra midten av 1600- tallet og utover 1700-tallet og 1800- tallet endret betegnelsen husmann seg til å bety en person som leide et ikke særskilt matrikulert jordstykke av en gårdbruker. Han betalte leien i penger eller ved arbeid for bonden. I følge Sølvi Sogner er"...viktigste kriterium på en husmann er adgangen til å pålegge ham arbeidsplikt, uten hensyn til om denne adgangen utnyttes eller ikke. Sorterer han ikke under husmannsloven med dens adgang til å ilegge ham arbeidsplikt, går han over i en annen kategori, og må regnes som innerst."