Boplasser

Foto: Hans M. Kanstad, Lødingen. Dette er det eldste oversiktsbildet over Kjerstad som en kjenner til. Bildet er tatt fra Storholmen en vårdag antagelig i 1910, eller etpar år tidligere. Bildet dekker området fra Naustneset og til Gårdselva/Mølnberget. Nedenfor vil vi vise utsnitt av dette bildet under de enkelte beskrivelsene (grået felt).

Du kan også lese kommentarene til bildet separat ved å åpne "Bildet" som pdf-fil.

("Bildet" kan lastes ned og skrives ut til privat bruk)

Utsnitt av Kartverkets gradteigskart fra 1899.

Bosettinger og boplasser på Kjerstad

På denne siden om Bosettinger og Boplasser på Kjerstad vil vi se på perioden 1800-1940. Vi vil forsøke å plassere hus og folk etter hvert som de etablerte seg på gården. Perioden er ganske enkel å kartlegge ut fra notater, fortellinger og Folketellingene.

 

Kilder:

Folketellingene 1801, 1865, 1875, 1900, 1910

Gårds- og Slektshistorie for Tjeldsund Bind II A og B

Notater av Peder Hansen

Utskiftningskartene 1921

Embla Familie og Slekt, privatsamling

Muntlige overleveringer

 

Nedenfor vil vi forsøke å samle det som finnes av informasjon og beskrivelser for gården Kjerstad i perioden ca. 1800-1940, det være seg bygninger, jordkjellere, brønner, veier, etc. Størsteparten av opplysninger nedenfor er nedtegninger og notater som er gjort av Peder Hansen på Kjerstad i slutten av 1980- og begynnelesen av 1990-åra. Hans kilder har vært egne iaktagelser og opplevelser, men og gjennom intervju med dalevende personer.

 

For hver eiendom er det i starten lagt inn eier med etterkommere en generasjon. Klikk på bildet for lesbar størrelse.

 

Se det originale utskiftningskartet fra 1921 i fullskala uten påtegninger

Se det originale utskiftningskartet fra 1921 i fullskala med påtegninger

      Ole Aagaard Throensen (1753-1805)

Det "første" huset på Kjerstad

Det eldste huset på Kjerstad som en med rimelig sikkerhet kjenner til er huset til den tidligere oppsitteren Ole Aagaard Throensen* (1753-1805) og hans hustru Ane Jacobsdatter (1749-1828). Folketellingen 1801 nevner bare en familie (8 stk) på Kjerstad. Det må bety ett (bebodd) bolighus i 1801. Dette huset sto trolig plassert på kulen eller bakken vest om Gårdselva, trolig noe sørsørøst for stedet der Johan Peter bygde sitt hus i 1860-61. Eller et sted mellom stua til Johan Peter og dennes potetkjeller.

 

Ole og Ane fikk fem barn, deriblant Jacob Andreas Olsen, som senere ble gift med Bereth Maria Abrahamsdatter, og dermed ble stefar til Johan Peter Knudsen.

 

Ole døde i desember 1805 ute på markene da han "formedelst storm og snefog omkom og ei fant hjem", som det står i kirkeboka. Han var da 57 år gammel. Men Oles kone Ane Jacobsdatter levde helt til våren 1828. Ane og sønnene - bl.a. Daniel, som var vanfør - må antas i ha bodd heime hos seg selv lengst mulig. Da Ane etter hvert ble alene i huset og sønnen Jacob bygde seg hus nede på Sjømarka engang mellom 1814 og 1820, så har hun kanskje flytta dit.

Og det heter at Ane Jacobsdatter døde "sottedød" i 1828 hos sønnen Jacob Olsen, Kjærstad, formodentlig 87 år gammel. Så ble husene etter Ole Throensen og hustru Ane Jacobsdatter stående tomt og etterhvert fjernet. Men hvor lenge dette eldste huset eksisterte, veit en ikke noe om. Derfor må man ty til gjetninger. Og her er en gjetning: Kornelius Jakobsen (se nedenfor) bodde i huset etter at Ane var død, og hennes øvrige sønner ikke brukte huset. Disse døde da også ganske tidlig.

 

Dette huset mener en altså stod vest om Gårdselva. Og der har nok mange hus stått i tidligere generasjoner. Man pleide jo helst å bosette seg slik at det ble kort vei til vatn. I dette området er det også avdekket rester etter husmuring, stein til handmølle, og en del funn av jern- og beinredskaper. (Se under KJERSTAD/Fornminner)

 

(06.10.1993 PH):

Torgeir Kjerstad fortalte meg idag om noe han observerte da han grov tomt og kloakk for stua si. Der fantes en steinmur. Den var slik at den må ha vært en steinmur. Den rakk også vest til gulrot-hagen, ihvertfall fantes steinrad under hagemolda.

Inne i stuetomta. Der kom fram stein. Den begynte han å slå i stykker. Men oppdaget så at det var ei helle, 20 cm. tykk. Under hella var rundkult, stor som appelsiner iblanda tørr matjord. Han mente dette var ei dørhella.

Stedet der dette fantes ligger altså akkurat i brekken mellom flat mark og hellinga ned mot Osen på det sted øst-vest regna, der hvor en nord-sørgående brekk befinner seg. Denne nord-sørgående «brekk» danner et markert skille opprinnelig mellom marka austom og vestom brekken. Marka austom brekken går i jevn stigning helt opp til den flate marka øverst. Mens marka vestom brekken først går svakt stigende nede ved flomålet, for så å danne i bratt bakke, og så gå videre temmelig flatt opp til den øvrige flate marka.

Hus og folk austom Elva?

Torgeir fortalte at der like i sørkanten av kjøreveien langs Mølnberget, der er det en kul som noen har sagt er ei grav. Kulen er like vestom kloakkledninga frå stua hans Johan. Der innenfor Elva der er etsteds noe kalk-sandmark med stein i.

 

*) Også Ole Thronsen/Trondsen

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

Stua til Ole Throensen

På bildet fra 1910 ville stua til Ole ligget like foran stua til Johan Peter, eller mellom stua og jordkjelleren. Dette ifrølge rester etter stuemur som ble avdekket da Torgeir Kjerstad bygde sitt hus.

Bereth Maria Andreasdatter og

Lars Andreas Ediassen

på Sjømarka

Sønnen til Ole Throensen - Jacob Andreas Olsen (1784-1839) -  fikk som siste leilending bygselseddel i 1823 fra fogden i Salten på eiendommen på Kjærstad, datert og tinglyst 04.06.1823. Det antas at han dermed overtok bygselen etter sine foreldre Ole Throensen og Ane Jakobsdatter.

 

Jacob ble gift første gang i 1814, med Johanna Madsdatter (1784-1831) fra Kongsvik, søster til Lars Madsen på Tjeldenes. En antar som sikkert at Jacob Olsen var den som bygde dette huset som har stått nede på Sjømarka på Kjærstad, og at huset ble bygd engang i perioden 1814-1820.

 

I 1831 døde Johanna, men allerede høsten 1832 giftet Jacob seg opp igjen med Bereth Maria Abrahamsdatter (1800-1877), nyslått enke etter at mannen omkom på sjøen. Paret fikk fire barn før Jakob gikk hen og døde i 1839. Skiftet 4.5.1839 etter Jakob viser fallittbo. Hans andre kone Bereth Maria Abrahamsdatter satt nå på bruket som enke med seks barn. Hun fikk skjøte på hele Kjærstad, datert 5.12.1846 og tinglyst 22.5.1848.

Bereth Maria Abrahamsdatter, født i 1800 på Stavseng i Dønna. Hun var ifølge sitt ettermæle ei særs driftig og sterk dame. Hun ble første gang gift med Knud Andreas Knudsen på Valle, som omkom på sjøen 1831. De fikk sønnene Johan Peter Knudsen (1827-1905) og Bertheus Trane Knudsen (1830-1917).

 

Etter Jakob's død kjøpte Bereth Maria hele eiendsommen (hele gården Kjærstad) av staten i flg. Kgl. skjøte av 5.12.1847 for 100 Spd. (PH: I 1846 - altså allerede året før) kjøpte Bereth Maria gården Kjærstad, og da ved en panteobligasjon til jomfru Elsebe Rener i Kjeøy).

 

 

 

 

 

 

 

 

Utklippet over gir oss svar på eierforholdene. 11.07.1838 leser vi i Bergens Adressecontoirs Efterretninger under overskriften Skiftelysninger: Skifte Proclama ved Saltens Sorenskriveries Skiftejurisdiction staae følgende Dødsboer under Behandling, sc: I Ofotens Præstegjeld.

 

Men i 1847 giftet hun seg for tredje gangen, med Lars Andreas Ediassen (1827-1909) født i Troms sogn. Bereth og Lars solgte så i 1854 halve gården til Johan Peter Knudsen, sønn til Bereth i hennes første ekteskap. Andre halvdel beholder de selv foreløpig. Lars flyttet inn i huset på Sjømarka. Det kan nevnes at den 18.nov.1848 hadde Lars og Bereth Maria 5 kyr og 10 småfe (dette nevnes i en obligasjon de gir til Rones i Kjeøy da, lydende på 100 Spd).

 

I 1854 gården Kjerstad delt i to like deler, idet Bereth Maria gav sin sønn Johan Peter skjøte på halve gården Kjærstad. Den andre halvdelen av Kjerstad (som Bereth og Lars hadde beholdt) ble i 1866 skjøtet fra handelsmann P. C. Rones, Kjeøy til Hans Olai Andreassen og broren Rasmus Heggelund Andreassen med like deler på hver av dem. (Se annen side hvor dette kompliserte eierforholdet er nærmere beskrevet). På forhånd hadde Bereth og Lars sikret seg kår hos de nye eierne av Kjerstad.

Denne teigen - Naustnesteigen - var et ”avtak” og tomt til stua til Bereth og Lars og deres eventuelle uthus og fjøs som de nok har hatt i sin tid, men som jeg ikke har hørt nemnt og heller ikke vet hvor har stått. Men de har vel stått innafor teigen, vil en tru. Teigen inkluderer konturen av ei stuetomt ennå synlig ned på Sjømarka, hvor stua hans Jacob Olsen og kona Bereth Maria Abrahamsdatter skal ha stått, og hvor hun og tredjemannen Lars Eidissen seinere bodde.

 

I 1877 døde Bereth Maria, 77 år gammel. Lars Eidissen fortsatte å bo i huset som enkemann så lenge han klarte det. Han hadde altså sikret seg kår av hele gârden fordi han og kona hadde eid hele gården i sin tid. Men jeg tror det er sagt at han ikke pleide å bo hos Karl og Rebekka. Men ellers hos alle de andre oppsitterne som kårmand. Om Bereth Maria sa Lars Eidissen: ”Det er eg som har slette lengst med ho”.

 

Lars Eidissen levde på den tiden hvor også våre nærmeste generasjoner levde. Vi har derfor en del fortellinger om han som er blitt notert ned. Det fortaltes at Lars var god til å synge. Av skikkelse var han liten og rund å se til.

 

Lovise fortalte:

Jeg var konfirmert i 1908, 14 år gammel. Var hos Marie Kjerstad og tjente før den tid. Var hos Fina 15 år gammel. Han Lars bodde da hos han Albert Hansa. Jeg var i tjeneste der da, hos han Albert Hansa. Og jeg var omkring fylt 15 år den gangen.

Det var jeg som fant han da han døde. Men jeg fantes ikke noe redd slikt dengangen. Jeg forstår det ikke. Tror nesten jeg ville ha vært mere redd om det hadde vært nå dette hadde hendt meg.

Jeg husker at Lars var gammel og at jeg var oppe om natta og matet ham med melk og brød. Alt dette husker jeg som om det var i dag.

Jodsefine (Fina) og Nils Hartviksen satt i stua og pratet over en kopp kaffe. Nils tror jeg hadde lagt over hos Johan Edvard hvor han kvelden før hadde holdt samling.

Jeg husker da Lars døde. Albert Hansa hadde skjøyta si liggende på Pøyla. Det var på formiddagen. "De" satt i stua. For de pleide koke kjelen der. I kjøkkenet fyrtes ikke før man skulle koke middag.

Jeg skulle på loftet etter opptenningsved. Det var finhogget ved som vi pleide stable på loftet mellom veggen og skorsteinen der, den ble meget tørr.

Så syntes jeg det var så stille på loftet. Lars pleide valigvis å ligge og rope og være urolig. Men da var det stilt. Derfor gikk jeg inn til ham. Og så såg jeg at han var død. Da lå Lars død i sengen sin. Det var på lille-loftet midt på sørsiden der det lave vinduet er mot sør. Jeg hadde såpass tanker for meg at jeg ikke fortalte dette til Fina med en gang, da hun skulle ha barn, hun gikk da med Benjamin. Så jeg bad Nils ut i gangen og sa til ham at nå var Lars død. I det samme kom Albert Hansa inn. Han holdt da på og rustet ut skjøyta han nyss hadde kjøpt, til Lofoten.

Lars ble så satt i gammelstabburet våres og her ble også begravelsen holdt.

 

Dette var mandag 02.02.1909, og Lars Eidissen var da 99 år gammel da han døde.

Lars Eidissen var bestefar til brødrene Emil Rødø, Langvågpollen, og Albert Rødø, Lødingen.

 

Dette må da være en av husstandene i 1865. Man kan så spørre om i hvilket hus bodde så disse?

Var det i det huset som Jacob Olsen i sin tid bodde i, eller var det i det huset som Rasmus skal ha hatt stående på "Bakkan" som vi kaller det?

Hva årstall Rasmus satte opp huset sitt vet jeg pt. ikke. Han giftet seg 28. des. 1863. Lånte noe penger både i 1867 og i 1869. Var det i anledning jordkjøpet? Eller i anledning husbygging?

Stuetufta til Lars Eidissen og Bereth Maria kan tydelig sees nede på Sjømarka på vestsiden av vegen ned til sjøen. Et søkk i jorda inne i tomta nærmest vegen forteller at der muligens var "kjeller" under del av huset.

 

Det er jo fortalt at Lars Edissen bodde på Sjømarka. Der fins tufta ennå etter huset hans. Trolig er det samme hus som det Jacob Olsen hadde bygd av ham, så at Lars ikke har bygd noe hus selv?

Det er nærliggende å gjette på at ovenforstående husstand holdt til i dette hus i 1865 og at før Ft. 1875 var Rasmus og Karen flyttet herfra og inn i sitt eget nybygde hus på Bakkan.

Senere så bodde Bereth og Lars alene i huset på Sjømarka. Og etter at Bereth døde 30. april 1877 ble Lars boende der helt alene inntil han ble for gammel til det. Senere bodde han jo hos naboene, noen tid hos hver. Sist bodde han hos Josefine der han døde.

Hans sønn Eilert giftet seg 8. sept. 1870 og flyttet vel da ifra Kjærstad og til Rødøy skulle man tro. Men hvorfor til Rødøy?

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

Stua hans Lars Eidissen

Lars Andreas Ediassen ble - gjennom sitt ekteskap med enken Bereth Maria Abrahamsdatter (mor til Johan Peter Knudsen) eier av hele gården Kjærstad i 1848. I 1854 solgte han halve eiendommen til sin stesønn Johan Peter Knudsen (1827-1905).

”Skjøde.

Underskrevne Lars Andreas Ediesen sælger og Skjøder herved til Johan Peter Knudsen Halvdelen af den min Hustru Beret Maria Abrahamsdatter ved Kongl. Skjøde af 5-te Desbr. 1846, thinglæst 22-de Mai 1848 hjemlede Gaardpart Kjerstad M.No 36/54, L.No 113, af skyld idel Hele 1 Vag 1 ½ Daler i Hæggstad og Tjældesunds Thinglag for Kjoensum 50 Spd., og da disse femti Speciedaler ere afgjorte paa omforenet Maade, saa skal den anførte >Halvdel, hvis Græmdser og Skyld ved lovlig Forretning nørmere vil blive at bestemme, herefter følge og tilhøre Kjøberen nævnte Johan Peter Knudsen, med Anpart Huse og de Herligheder og Rettigheder, som den ifølge forbemeldte Kongl. Skjøde er tilhjemlet min kone, og forbliver jeg Hjemmelsmand efter loven.

Af Eiendommen har jeg forbeholdt mig og Kone et aarligt Levekaar til 10 – ti – Spdlrs aarligt.

Thingstedet Offersø den 19de September 1854”.

Underskrifter

Skjøtet er tinglest 19. sept. 1855 i Kongsvik.

Johan Peter Knudsen giftet seg i 1857 med Emelie Benedikte Olsdatter (1837-1925) fra Langvåg i Efjorden. Foreldre var Ole Feragen Eriksen og Marie Margrete Stabell. Johan Peter og Emilie bygde seg hus antagelig i 1860.65. Dette huset står stort sett slik det ble bygd den dag i dag, og er 

Kjerstads eldste bygning. Peter plasserte stua si bare litt til sides for stedet der den tidligere oppsitteren Ole Throensen trolig hadde hatt sine hus, nemlig på kulen eller bakken noe vestom Gårdselva. Dette må ha skjedd ca. 1860-1861. Da var det gått 52 år siden nevnte Ole Trondsen døde, hvilket skjedde ute på markene i desember 1805 da han "formedelst storm og snefog omkom og ei fant hjem", som det står i kirkeboka. Han var da 57 år gammel. Johan og Emilie fikk mange barn og førte dermed denne grenen av Kjerstad-slekta videre.

Johan Peter Knudsen (1827-1905)

Selv om det må antas at han som nygift ble å bo heime på Sjømarka hos sin mor Bereth Maria og sin stefar Lars Eidissen og sin 16 ½ år yngre halvbror Eilert Larsen ennå en tid, så ble de jo mange etterhvert i huset og trangt om plassen. Og hel-broren Bertheus Thrane Knudsen, f. 1830 var vel også der, enda? (gift 1867). Og første barnet til Knud og Emelia ble født i 1858. Johan Peter Knudsen måtte vel så se til å få seg sitt eget hus, og da på den parten han hadde fått overta av gården vel til det bruk og som var marka østenfor Storholla. Johan Peter plasserte stua si bare litt tilsides for stedet der den tidligere oppsitteren Ole Trondsen (far til Jacob Andreas Olsen - Johan Peter sin stefar) trolig hadde hatt sine hus, nemlig på kulen eller bakken noe vestom Gårdselva. Dette må ha skjedd i ca. 1860-1861.

Utsnitt av bilde tatt ca. 1937 fra Eldhushaugen.

Stua som Johan Peter Knudsen bygde i ca. 1860, og slik den står i dag i år 2010, ca. 150 år gammel.

Kilde: Gårds- og Slektshistorie for Tjeldsund IIB.

Albert Sandrup Kjerstad (1881-1963)

Eiendommen ble ca. 1903 overtatt av sønnen Albert Kjerstad

Ifølge Lovise Kjerstad ble fjøsen bygd i 1894 av Johan Peter og sønnene, som da var voksne og for på fiske. Denne fjøsen ble revet 1954 og erstattet med den som står der i dag.

Torgeir Kjerstad fortalte at på raftestokken på sørveggen inne på låven var årstallet 1898 skrevet inn. Dette kan bety at fjøset ble bygd dette år og ikke i 1894.

Torger fortalte videre at de skav-trærne (rognetrærne) som nå (1990) står store og gamle i hagen foran gammelhuset ble plantet i hagen av Albert i 1898. Disse skav-trærne  var spirer som Albert fant i torva som hadde vært på taket av den eldre fjøsen som de reiv i 1898. Fjøsen var opprinnelig noe kortere enn som man ser den på ovennevnte fotografier.

Namsos har trolig levert trelast i mengde, både nord- og sørover, både i gamle dager og fremdeles. Johan Peter Knudsen fikk trelast fra Namsos år ca. 1870 iflg. en regning. En annen materialregning datert 1872 eller 1878 stammer fra Mosjøen, trolig til fjøsbygningen.

Brønnen ble bygd i 1916 av Amandus, sønn til Bertheus Trane Knudsen. Torgeir var da bare 1 år gammel. Brønnen ble bygd for å skaffe stabil vanntilførsel inn til håndpumpe inne i huset. Tidligere var her ingen brønn. Vannet ble da hentet i Elva og endel i en nedgravet tønne under Bakkan rett nedenfor hagen. 

Dette er stua som Johan Peter Knudsen oppførte i ca.1860. Albert Kjerstad overtok stua og eiendommen etter sin far Johan Peter. Bildet over er tatt sommeren 2011. Dette er Kjerstads eldste bygning. Som vi ser er stua tatt godt vare på i dag, vel 150 år etter at den ble oppført. Til å begynne med var koblingssentralen plassert inne i stua, men de siste tiårene - da abonnementstallet økte - ble sentralen flyttet inn i tilbygget til høyre bak inngangspartiet.

 

Størker 17.12.1973.

Albert Iversen han hadde huset sitt tidligere på en annen plass enn senere. Det var på den sletta som er i fra siste bostedet (= Kongsvold) og i retning Líneset. Han var snekker. Han var nu ikke så værst med hendene. Det var han som bygden tilbygget til Albert Kjærstads stue.

Kilde:

Lovise Kjerstad, Torgeir Kjerstad, Peder Hansen.

 

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

Stua hans Johan Peter Knudsen

 

Stua til Johan Peter Knudsen bygd ca. 1860. Bak stua til Johan Peter ser vi stua til sønnen Johan Edvard under oppføring. Det er til denne stua materialene skal brukes som står røyst opp på naustveggen på et annet bildeutsnitt. Husene til høyre på bildet er Salamon sin stue, uthus og fjøs. Bildet er tatt av fotograf Hans M. Kanstad i 1907-10, og er et utsnitt av et større bilde.

 

Fjøsen hans Johan Peter Knudsen.

Den er nok kommet med på mange og klarere bilder senere. NB. På vestenden av mønen er der et lyst felt. Jeg tror det er ny papp som er lagt på. Lengda av "feltet" tilsvarer nok stabburstilbygget som ble bygd til den opprinnelige fjøsen. I fjøsen var grue. Der holdt han Småland til med si kjeleflikking. Den kvite flekken i Eldhushaugen som vises like til høyre for fjøsen må være en snyskavl.

Naustet hans Johan Peter Knudsen

Utsnitt av foto tatt av Kanstad

Det vender mot aust. Man ser tre båter utenfor, den ene ligger, eller står, oppsett i støa i almindelig flomål, gjevnsides med ”flatsteinen” i nordsida av støa. Den er fint oppskora.

Den andre båten, den opp og til venstre for naustet, er kvitmalt. Og jeg vet ikke å ha sett den. En kvitmalt båt. Akterenden er vanskelig å skjeldne i fra bakgrunnen (trelast) som også er ”kvit”. Er dette den halvfjærroringen som ca. 1920 stod omtrent på samme sted, men da i dårlig stand og ikke kvitmalt, men tjærebredd? Tror de sa at det var Albert Pettersa sin båt, den 3 ½ -roringen.

Den tredje båten vi ser atterenden av, det er fembøringen ”Moiva” hans Johan Edvard. Den får jeg kanskje skrive om annet steds.

Videre ser vi en masse nye materialer fint oppstillet på skrå mot hele søre langsida av naustet. Antagelig skal materialene luftes og tørkes etter sjøtransporten hit til Kjærstad.

Det ser ut til at bildet er tatt tidlig på våren, snøbart på gården. Men noe opp i fjellene i bakgrunnen er det ennå mye snø, men bare i fordypningene, slik dette vil fortone seg om våren. På nausttaket er det torvtekking, kanskje noe nedsegen på møna? Naustdøra, den største, er satt helt åpen. En stein er lagt imot døra så den ikke går igjen. Situasjonen med h.t. naustet er nøyaktig slik jeg husker det i fra min barndom. Naustet besto av tre ”ledd”, slik som vanlig. Så hente det at det øverste (bakerste) ”leddet” raste sammen. Det skjedde kanskje sist i 20-årene. Da ble naustet provisorisk reparert, det vil si den resten som sto igjen. Bl.a. med å kle igjen øverrøstet på dettes nye plass. Naustet ble jo kortere. Senere, kanskje i 1935? så rev Torgeir ned dette gamle naustet og bygde et nytt på samme tomta1. Og for bare noen få år siden har også Jacob bygd seg sitt eget naust i lag med Otto, sønnen.

 

Nevnte fembøringen ”Moiva”. Den husker jeg godt. Vi guttan lekte i den og omkring den. Men den var så høg og tung å komme seg oppi, der den stod, som på bildet, at vi ble snart lei av den. Fembøringshuset i atterskotten hadde ovn i babord-sida. Vi ser røykrøret tydelig på bildet mede lupe. Jeg tror ”Moiva endte som brendsel. Men huset ble frakta helt derfra og til et sted ved sørkanten av Halsmyra, like inntil berget der, mellom berget og grøfta. Der ble huset rigget opp som grishus. Dengang var det vanlig skikk å få tak i en grisunge om våren og fore den til om høsten, og grishuset bodde den i hele sommeren.

 

Om ”Den gamle fembøringen” (til far sin) det skriver Magnus Røger om i Håldoygminne hefte 4 i 1979, på side 318 og 319. Fembøringen sto oppsett på land for gått, og han og andre unga lekte rundt den, osv. Til artikkelen er satt et bilde fra Andenes som viser akterskotten av en fembøring som torvsjå i myrkanten.

 

1) Ifølge Henry Pettersen så bygde Torger opp det nye naustet langt seinere, trolig etter krigen. Henry husker da det gamle naustet falt sammen. Det skjedde muligens etter krigen. En helt stille sommerdag mens de dreiv og slo gras nede på marka hørte de en knakelyd fra naustet som dermed bare sank sammen. Naustet var falleferdig og manglet deler av både vegger og tak. Av taket var det bare nordsiden som sto oppe, den øverste delen. Under taket hadde skjæra reir, minnes Henry. (SP sin kommentar)

     Rasmus Heggelund Andreassen (1830-1898)

Rasmus Heggelund Andreassen (1830-1898) og broren Hans Olai Andreassen (1834-1914) kjøpte begge jorda hos Bereth Maria Abrahamsdatter og Lars Eidissen som bodde på Sjømarka. Men egentlig var det handelsmann Roness på Kjeøy som eide denne delen av Kjerstad gjennom pant.

 

Dette kan ha skjedd slik at handelsmannen Roness på Kjeøy fått hånd om panteobligasjonen fra jomfru Rener. Så antagelig i 1863 solgte P. C. Roness på Kjeøy halve gården Kjærstad til brødrene Rasmus og Hans Olai Andreassen (Bereth sin halvpart, som hun da satt igjen med etter å ha gitt den andre halvparten til sønnen Johan Peter) . Bereth og Lars var da uten jord, og satt som kårfolk antagelig på parsellen "Naustvik" hvor huset deres sto. Bereth døde her i 1877, mens Lars fikk kår på hele gården, og døde hos Albert/Andreas Hansen i 1909.

 

Rasmus giftet seg 1863 med Karen Fredrikke Andreasdatter (1835-1902) fra Tjeldnes. Foreldrene hennes var Andreas Svane Nilsen og Anne Bergitte Pedersdatter. Rasmus og Karen fikk ingen barn. De bygde seg hus like på nordsiden av der Hagbart Pettersen i 1935 bygde sitt hus. Paret bodde i sitt hus ("Føderådstue") til sin død. Stuen blir da tatt ned og flyttet til Valvågen. Rasmus og Karen har ihvertfall etterlatt seg noen navn på Kjerstad; Rasmusåkeren, Karenhaugen (senere Fredrikkekulen), Karenholla.

PH anm. 31|.07.1970: Ifølge Størker opplyste at det var Jakob Nilsen, Sand som kjøpte huset til Rasmus. Han husker at det ble lastet inn i Osen og ført til Valvåg. Albert m.fl. her på gården hjalp til. Jakob var nylig på Forosholmen og så på veiarbeidet. Jakob fortalte da Størker at han var fra/født på Myklebostad og fortalte om at han gikk engang derfra og til Kjerstad. Andreas fortalte også at Jakob Nilsens far Hartviksen Nils kom fra Myklebostad og bodde i heimer-Valvågen. Etter hans død ble kjøpt av Edvard på Beinhaugen og flyttet dit. Så det er mulig at Rasmus Andreassens hus nå står fremdeles på Beinhaugen /Fredheim). Andreas viste ikke om Rasmus hadde hatt noen potetkjeller og heller ikke om Lars Eidissen hadde noen.

Voje i Vestbygda i gamle dager. (Kilde: publisert på Facebook)

 

De var fra Voje i Vestbygd, og foreldrene var Andreas Rasmussen og Anne Elisabeth Petersdatter.

 

Såvidt en kan se av panteregisteret er ingen dokument tinglyst på Rasmus sitt navn. Roness eide jo halve Kjærstad ifølge teksten i skjøtet til Hans Olai som kjøper ¼ av Kjærstad. Vil anta at Roness også solgte ¼ av Kjærstade til Rasmus og ga også han skjøte. Det skjedde i tilfelle sannsynligvis ved samme anledning på samme dag, den 6. des. 1866. Hvor er så skjøtet blitt av? Og hvorfor er det ikke blitt tinglyst?

I skjøtet til Hans Olai av 6. des. 1966 står at kjøpesummen er betalt. Hans Olai hadde altså 100 Spd. å betale med til Roness. Kanskje betalt avdragsvis over en tid. Hadde Rasmus tilsvarende økonomi?

 

Ifølge Martikkel av 1863 hadde Rasmus (Gaardsbruger, Selveier og Fisker) 2 Stort kveg, 9 Får, 1 Bygg og 2 1/2

Poteter. Dette tyder på at de allerede da hadde bodd på Kjerstad en stund for å kunne ha rukket å opparbeide

seg en såpass stor gårdsdrift.

 

Stua til Rasmus besto av to rom nede, nemlig stua og kjøkken og så loft over. Trolig var både Rasmus og Hans Olai sine stuer likedan. Kanskje de liketil var kjøpt samtidig?

 

Ft. 1900 ”Føderådsstuen" der Karen bodde kan ikke ha vært annet enn hennes eget hjem. Den stua kom til Valvågen etter hennes død.

Karenholla, en populær lekeplass om våren

Karenholla, fra den ble det jo henta vatn. Men der var jo vatn bare når det regna på frossen mark. Karenholla er den forsenkninga som er oppå ”Bakkan”. Nå noe igjenfylt.

 

Peder Hansen:Stua hans Rasmus Heggelund Andreassen på Bakkan. Ja, den er borte fotograferingsdagen i ca. 1907-1910. Så den er revet tidligere og ingenting vises etter den. Marka, eller bakkeskråningen er ensfarget og jevnt gressgrodd og uten ferske spor. Jeg ser da på det stedet der jeg mener å vite at stua hans Rasmus og ho Karen hadde stådd, nemlig akkurat der Hagbart og Fredrikkes hus nå står. Og hvor man fant spor etter forrige bebyggelse, innbiller jeg meg. Ihvertfall ble funnet mye kuskjell. Imidlertid skjelner jeg ut noe som ligner en ”firkant” lengre nord på Bakkan. Kan det være en firkant av stokker av nederste omfar på stua eller lignende rester som ikke er ryddet bort?

 

Størker Kristoffersen forteller: Jeg husker at folk hentet huset hennes som stod på Bakkan. Nils Hartvigsen hadde vel kjøpt til huset for seg. De rev det og dro det ned i Osen i båten. Johan og Hans Eliassen var med og hjelpte til. og vistnok også folk herfra Kjærstad også. Det ble fraktet til Valvåg. Nils Hartviksen bygde seg hus av det. Og med muligens noe anden material. Og noe lengere, da der også ble bygd kammers, noe som Rasmus nu ikke hadde på sitt hus. Husker ikke om Rasmus eller Nils hadde bordkledd huset.

Husker at far fortalte at Andreas Olsen,Tjeldodden og Andreas Knutsen, Tjeldnes, de pløyde golvbordene i huset hans med handhøvler. Golvbordene var tykke. Tror det var 1 ½ ”. Men da var jeg aldeles liten. Det er mulig, uten at jeg kan si det, at det var på den tid at Nils Hartvigsen kom til Valvåg. Snakket med hans sønn Jakob Nilsen. Jeg møtte han i Forosen, ja det var fyllt over Forosleira da, fylkesvei altså. Og da fortalte han at Nils Hartviksen hadde bodd på Myklebostad tidligere. Og så var den jorda tilsalgs og da kjøpte han Ragnvald Eliassen og han Nils Hartviksen den ilag. Der i Heimer-Valvågen. Men hvem de kjøpte den av vet jeg ikke. Jakob Nilsen fortalte at de gikk i fra Myklebostad og kom ned i Kjærfjordbotn, mens faren han rodde. Og dette hadde jeg ikke vist før. 0m de hadde eller har slekt på Myklebostad er jo mulig, men jeg vet ikke om det er så.

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

Stua hans Rasmus Heggelund Andreassen på Bakkan

Stua hans Rasmus og ho Karen sto der Hagbart og Fredrikkes hus nå står, eller kanskje litt lengre nord. På bildet blir det ca. foran ståen/fjøset til Hans Olai.

Ja, den er borte fotograferingsdagen i ca. 1907. Så den er revet tidligere og ingenting vises etter den. Marka, eller bakkeskråningen er ensfarget og jevnt gressgrodd og uten ferske spor. Jeg ser da på det stedet der jeg mener å vite at stua hans Rasmus og ho Karen hadde stådd, nemlig akkurat der Hagbart og Fredrikkes hus nå står. Og hvor man fant spor etter forrige bebyggelse, innbiller jeg meg. Ihvertfall ble funnet mye kuskjell. Imidlertid skjelner jeg ut noe som ligner en ”firkant” lengre nord på Bakkan. Kan det være en firkant av stokker av nederste omfar på stua eller lignende rester som ikke er ryddet bort?

 

Vi ser litt av taket på potetkjelleren våres (Hans Olai sin) med ”tuten”, bakenfor ”firkanten”. Mellom kjelleren og fjøsen skimtes noe stående på marka og som ligner kassen på ei frauvogn. Men jeg bemerker at hest og vogn ikke er nevnt ved registreringen av boet etter Hans Olai foretatt 6. mars 1915, men ei ku ”Guldros” er nevnt. Men han Albert Hansa og han pappa de hadde jo en hest og da måtte de jo ha hatt vogn også. Og dette hadde de vel skaffa tilveies da de etablerte seg med familier her på Kjærstad. Albert ca. 1901 og pappa ca. 1904.

Og kver sin fjøs har de jo fått seg, som bildet viser. Nårtid ble Rasmus-Karen si stue revet? Størker fortalte at han huska at stua ble revet og at materialene ble dratt ned til fjæra i Osen og frakta til Valvågen der Nils Hertvigsa brukte dem til hus (eller fjøs?). Men Størker sa at da var han aldeles liten, og han var født 30. juli 1896. Størker har også fortalt at Johan Eliassen og Hans Eliassen begge var i lag med Nils Hertvigsen om å rive og hente stua. Han har også fortalt at alle tre bodde i Nils Hertvigsa sitt hus med sine koner og barn dengang skolen holdt til der og Størker gikk der på skolen fra sitt andre skoleår. Sitt første gikk han på Tjeldnes. Var han da fyllt 7 år så begyndt Størker sin skolegang høsten 1903 og altså på Tjeldnes til våren 1904. Og så fra høsten 1904 i Valvåg, ifølge Størker. Og der var da Lydia Hegstad lærer (f. 1862 d. 1937) altså i 1904.

Og Nils, Johan og Hans hadde bopæl i lag i et hus som hadde stue i den ene enden, kjøkken i midten og et kammers i den andre enden. Det vil si at de også hadde brukt andre materialer en stua fra Kjerstad.2 For ho hadde bare kjøkken og ei stua ifølge Størker, og det er nu ikke sakt at materialene alle var brukbare. Ho hadde antakelig stått her siden ca. 1870-åran, altså mere enn 30 år. Og 30-40 år er ingen stor alder for ei stuebygning, forutsatt den er bordkledd. Men det kan man jo kanskje tvile på var tilfelle.

Jeg burde visst nårtid Rasmus-Karen døde, og Rasmus.3 Da ville det blitt lettere å finne ut nårtid dette "Kjærstad-bildet" er tatt, om det er i 1907. Skal tro om hun var i stand til å bo alene i sitt hus alle sine dager, eller var hun kårkone hos noen? Hun er født i 1835 og altså 72 år gammel i 1907. Hun solgte jorda si i 1899. Men hun har neppe drevet jorda noe særlig etter at hun ble alene da mannen, han Rasmus døde den 4. juli 1898. Naboene fikk nok lov å høste marka hennes, som hun så noe senere solgte dem?

Minnes nå: Året 1911. Det året er det som står skrevet i de gamle skolebibliotek-bøkene som jeg nå så lenge har tatt vare på. Har funnet fram disse bøkene, 13 stk nå i alt + ei linjert kladdebok for notering av utlånene, av 1924 med notater, sist 8/1-1933. På innsiden av permen er skrevet med blekk bokens nummer og "Kjærstad skole- og barnebibliotek 1911". Jeg vet ikke hvem som skrev, men det var vel daværende lærer, som her har etterlatt seg en "skriftprøve".

 

2) Trolig ble stua hennes Rasmus-Karen flytta til Valvåg og der bygd opp igjen i året 1903, og i bruk i 1904.

3) Hun døde 20. mars 1902.

 

     Hans Olai Andreassen (1834-1914)

Rasmus Heggelund Andreassen (1830-1898) og broren Hans Olai Andreassen (1834-1914) kjøpte begge jorda hos Bereth Maria Abrahamsdatter og Lars Eidissen som bodde på Sjømarka. Men egentlig var det handelsmann Roness på Kjeøy som eide denne delen av Kjerstad gjennom pant.

 

Hans Olai giftet seg 1864 med Johanne Margrete Paulsdatter (1843-1920) fra Vaage. Foreldrene hennes var Paul Larsen og Marie Katrine Axelsdatter. Hans Olai og Johanne bygde seg hus ca. 1875 like sør før der sønnen Petter senere bygde sitt hus. De fikk mange barn, og førte således denne grenen av Kjerstad-slekta videre.

 

Martikkel av 1863 Hans Olai og Rasmus har 4 kyr og 12 småfe. Johan Peter Knudsen har 1 hest 3 kyr og 10 sau.

Ved FT. 1965 var Hans Olai etablert på Kjerstad som Gaardsbruger, Selveier, Fisker, han hadde 2 Stort kveg, 8 Får, 1 Svin, 1 (tønne) Bygg og 2 1/2 (tønner) Poteter. Broren Rasmus (Gaardsbruger, Selveier og Fisker) hadde 2 Stort kveg, 9 Får, 1 Bygg og 2 1/2 Poteter. Dette tyder på at de allerede da hadde bodd på Kjerstad en stund for å kunne ha rukket å opparbeide seg en såpass stor gårdsdrift.

Stua til Hans Olai/Petter Hansen. Bildet er tatt før nystua er påbegynt ca. 1936-37. Foto: Ukjent/privat.

Vi lar Peder Hansen fortelle:Stua våres tror jeg det var Hans Olai som bekostet og anskaffet. Den ble trolig bygd i 1875. Ihvertfall bodde snekkerne Andreas Sivertsen og kona hos han Hans Olai ved folketellings det året. Likeså en tjenestepike Oline Marie Tronsdatter. Jeg vet jeg har skrevet om disse tingene før engang, men det får så være. Nå noterer jeg bare det som faller meg inn om temaet.

 

Jeg forestiller meg at Hans Olai har henta hustømmeret, golvbord og taktro og sjingel (eller næver) et eller annet steds fra. F.eks. fra ei jekt i Kjeøy. Kanskje var det slik omkring 1875 at folk i fjordbotnene stelte til slike "ferdighus" og lasta inn og reiste og solgte i Lofoten? Men dette vet jeg ikke nærmere om. Og hvor kan jeg finne slike opplysninger? I bygdebøker? Hva kosta et slikt "ferdighus" ved rekka på jekta i Kjeøy for eks., om det nå var slik det foregikk å få seg ei stue? Trolig var både Rasmus og Hans Olai sine stuer likedan. Kanskje de liketil var kjøpt samtidig?

 

Lengde og bredde måltes i alen, fot og tommer. Mulig man kan finne målene på Hans Olai si stue i brannpoliser?

 

Har hørt at Rasmus si stue besto av to rom nede, nemlig stua og kjøkken og så loft over. Slik trur jeg Hans Olai si stue var opprinnelig. Men han fikk jo slik en stor familie - 10-12 barn - at han har skjøtt på med kammers og kammersloft og da sansynligvis samtidig lagt på noen "omfar" så det ble høger på loftet.

 

Jeg var selv med og rev ned den stua og husker spesielt at jeg la merke til at kammerset var skjøtt attåt og besto av tømmer som nok for endel kunne ha vært henta i Kjærfjorden og rydda og neddregen på stedet.

Stua våres (07.02.1988 PH). Her ser du et bilde av stua våres tatt i 1930-åran, kanskje ca. 1935. Var det tatt av Gerton, eller kanskje av ho Asbjørg hennes Othelia, eller av pappa?

Huset var i 1 ½ etasje, et slikt «gammeldags» tømmerhus med stående tømmermanns-bordkle. Det er «Hamarøystein» på taket, rød og hvit. Under steinen lå sjingeltekkinga, ei tekking av tak som var brukt tidligere. Men jeg vil anta at den opprinnelige tekkinga av taket var med never (russenever) og torv.

Tror huset ble bygd omkring 1875, idet jeg ser at folketellinga viser at Hans Olai da har en tømmermann hos seg.

Det er sørsida vi ser på bildet, for huset stod med røstan rett øst og rett vest. Gangtrappa, den måtte være der. Ellers ville ikke gangdøra kunne brukes. Jeg mener slik gangtrapp med tak over. Døra stod jo under takofsen og imot «veret», imot «havvinden» inn Vestfjorden og den kan bli sterk.

Kan huske vi hadde en staur i gangen innenfor gangdøra som vi spente mot døra, mellom veggen mot kjøkkenet og døra for at døra ikke skulle fyke opp av vindpresset når det var uvær og om nettene. Og døra, den var en slik 2-fløyet dør hvor bare den ene dørfløya bruktes til daglig, mens den andre stod fast med slåke oppe og nede. Det var disse slåkene som ikke var å stole på at de holdt.

Ei sånn gangtrapp hadde vanligvis faste benker, en på hver side. Slik var også vår, og bildet viser at trappa var populær å oppholde seg på når sola skinte i godværet, og for den som hadde tid til det. Vi er jo mange som skimtes der på trappa. 

Kart over Austnesfjorden. Svolvær ligger videre ned og til venstre.       

Ut Austnesfjorden, mot sør, med Sundsneset midt i bildet. Vestpollen og Sildpollen til høyre midt i bildet.

Om Hans Olai er det fortalt at han lenge hadde sin faste buplass i Småskjær (Austnesfjorden) under Lofotfisket, som dengang antagelig var konsentrert på Austnesfjorden. Albert Kjærstad har også fortalt at de, altså han og brødrene hans, også rodde på Austnesfjorden, og at de hadde tilhold på sørsida av Vestpollen i den vika der (trolig Sildpollen).

Steinfjøsen til Hans Olai Andreassen. 

Den kan være blitt bygd for over 100 år siden. Den ble revet ca. 1908 iflg. Andreas.

På det bildet av Kjærstad (Kanstad) - side 57 i Lødingen årbok nr. 8 - så er steinfjøsen borte og stua hans Albert Hansen med fjøsen og labrua på plass akkurat slik det var hos ”ho Fina” da jeg var barn. Det var brukt kilt stein i fjøskjellermurene og i labrufoten. Og denne steinen vil jeg tro for en stor del stammer ifra steinfjøsen.

Hvordan var denne fjøsen og hvor lang og bred? Om dette vet jeg ingenting. Andreas har nevnt lengden på de bordene som var bordkle oppfor muren til 2,5 m ca. Altså høyda låveveggen totalt. Går ut fra at fjøsen så ut omtrent som andre steinfjøs på den tiden, men finnes disse fremdeles? Og hvor? På Tjeldnes står en steinfjøs som skal være bygd av Gerhard. Hvordan er den? Hos Emma Bye i Valvågen står også en.

23.05.2009. Steinfjøsen til Arne og Emma Bye i Valvågen.

Størrelsen på fjøsen måtte være etter påregnet buskap. Og hvor stor buskap hadde Hans Olai? Her kommer det inn at bror til Hans Olai, han Rasmus, hadde også buskap, men jeg har aldri hørt om at han Rasmus hadde fjøs. Heller ikke vet jeg om noen fjøs som har stått på Sjømarka hos Beret Marja og hennes tre menn, bare om stuetomta deres. Men fjøs kan jo likevel ha vært på Sjømarka likevel. Jeg lurte en stund på om det var restene av et slikt fjøs de vollene som er oppfor (vestom) Jacob og Torgeir sine nåværende naust. Men disse vollene har jo arkeologene ment var rester av ”vikingenaust”.

Lurer på om denne steinfjøsen er eldre, ennå eldre, bygd for mere enn og mye eldre enn 100 år, og at den var fjøsen til alle overnevnte tre brukere: Hans Olai, Rasmus og Beret Marja? Det er bare en tanke. Trolig kan man ikke nå finne mere ut om den eldre bebyggelsen på Kjærstad i det hele tatt.

For eks. det med kjeller – jordkjeller. Hadde Rasmus egen jordkjeller? Og var den jordkjelleren ”vi” hadde opprinnelig bygd av Hans Olai, eller av Hans Olai og Rasmus i fellesskap eller av pappa og Albert i fellesskap (men de var ungkarer), eller når? Jordkjelleren ”våres” den hadde pappa og Albert i lag. En halvdel på hver står det vistnok i et skifte. Det samme var tilfelle med brønnen og naustet, som de også hadde i lag etter skifte. At Albert og far eide ovennevnte i fellesskap må bety at dette er noe de arvet etter sine foreldre og av slik art at de ikke kunne deles.

Brønnen til Hans Olai Andreassen

Den lå tett på vestsida av gangstien som gikk nordøstover, men på østsida av gangstien som gikk nordover på vestsida av marka (Flåtta). Stedet var i vest av ”kroken” på Bakkan. Den svære bakken mot Osen går først fra sør mot nord og svinger så i en markert ”krok” østover. Denne kroken har jeg sett benevnt ”Kroken” i en ”Markeskilsforretning” i 1864 mellom Hans Olai og broren Rasmus. Men om ordet Kroken da anvendtes som et brukt stedsnavn eller beskrivende vet jeg ikke. Har selv ikke hørt om at dette terrenget hadde ”Kroken” som stedsnavn. (Jfr. Vallen kontra Styrvoll (krok))

Brønnen lå ca. 5 m sørfor skillet av år 1921 mellom bnr. 1 og 2, og ca. 3 m i fra nåværende veikant, den bygde vei av ca 1929.

Brønnen var gravd ned til leira, da vatnet følger oppå leira. Grunnen oppå leira har jeg sett dengang vannledningsgrøfta ble gravd fra fjøsbrønnen og til stua hans Hans Olai (”våres”) med 1” galv. (pumpe)-rør lagt ned. Og også senere da vannverksgrøfta ble gravd i oktober 1958. Den førstnevnte grøft, den med galvanisertrøret, var gravd trolig 1936. Hagbart bygde si stue i 1935 og kobla seg så inn på pumperøret trolig i 1936/37.

 

I grunnen for brønnen var der grov ruggel- kalksand og diverse stein, ikke så store. Slik stein var så brønnen murt opp av. Ifra botn og helt opp til jamnt med gressmarka. Muringa var rund. En knapp meter i diameter, og altså murt med forefinnende kuppelstein fra oppgravinga må det ha vært. Jeg kan ikke sikkert si hvor dyp brønnen var. Men jeg syntes den var dyp da jeg noen ganger klatra ned i den for å renske i botn. Og det hendte også at bøtta løsna fra kjettingen og ble mista på botn og måtte hentes opp. Husker at jeg mens jeg klatra ned i brønnen tenkte på at her gjeldt det ikke å trø uforsiktig fordi valt eller bikka en stein fram så kunne det hele rase sammen. Tror brønne var bortimot 3 meter dyp (2,5 a’ 3,0 m).

Pumpa som sto på kjøkkenet hjemme

hos Hagbart Pettersen

Brønn-huset. Det var hus over brønnen med dør på slik det vanligvis var. Brønnhuset var ca. 1,3 m langt og bredt, og ca. 1,50 m høyt på mønen. For det var møne på huset, retning østvest, saltak, altså to ”tak”-flater, en mot sør og med dør i, og en mot nord. Begge flatene av bord. ”Raftene” på disse to takflatene gikk ikke direkte ned til marka.

 

 

Der var ca. 30 cm vegg loddrett under nerkanten av takflatene. Vistnok også av bord, eller var det tømmer? Røstene de stod jo loddrett, ett i vest og ett i øst. Og disse var tømret, ca. 4” tømmer sideskåret, eller teljet? I mønsåsen hang ei blokk av jern. Gjennom blokka løp en kjetting som med sin ene ende var festa i dørkarmen eller dørstokken. Den andre enden var bøtta i. Det var ei slik sinkbøtte av det vanlige slaget dengang. Og den var ”permanent” surret fast i kjettingenden. Og så var den saken klar til bruk for å få opp vatn fra brønnen.

 

Vannstanden i brønnen varierte nokså meget, men brønnen var aldri helt tørr. Men enkelte tørrsomre knep det med å få nok, selv bare til mat- og drikkevatn. Til klesvask var det da ikke tale om. Forresten var brønnvatnet hårdt, og lite egnet til vasking. Da var regnvatn eller vatn ifra Elva foretrukket. Og i Elva var ”de” som oftest og ihvertfall og skyllet klesvasken.

Far forsøkte flere ganger å finne et nytt sted å grave brønn, og få to brønner. En sommer, trolig like i slåtta, eller noe før, da kom det en omreisende kall til oss. Han påsto å kunne leite opp vassårer, så han fikk i oppdrag av far å gå i gang og forsøke seg. Det resulterte i at han fikk satt ned en trepåle midt oppå Bakkan og sa at der var det vatn. Men far trodde vist ikke på det. Det ble ikke snakk om noen brønngraving ved den pålen. Men mannen fikk sitt honorar, synes å huske 10 kroner fikk han. Han Oluf i Valvågen kunne leite vatn og han forsøkte seg att og fram på Bakkan. Men han fant ikke noen vannkilde der ved pålen (og mente alt var bløff?). Trepålen som markerte stedet for ”vassåren” ble stående noen år, ble så tatt bort.

Skal tro om broren Rasmus hadde ”andel” i brønnen hans Hans Olai, at de var sammen om den? Hvor henta Rasmus ellers vatn ifra? Kan det være mulig at han hadde sin egen brønn som jeg ikke noensinde har hørt omtalt? Hvor skulle så den ha vært? Jeg vil tro brønnen i tilfelle har vært et sted under bakken? Helst litt sør og ned om sitt hus.

Hvor gikk grensen mellom Hans Olai og Rasmus i forhold til brønnen hans Hans Olai? Var det øst- eller vestom. Det vil si var brønnen på Rasmus eller Hans Olai sin part? Kanskje var brønnen gravd før grensen ble oppgått den 13. sept. 1864? Kanskje tvilsomt. Til spørsmålet om på hvilken side av nabogrensen at brønnen lå, så viser jordskiftekartet at nabogrensen fulgte østsida av den østre gangvei, den som gikk videre nordøstover langs bakkekanten og Flåtta. Og brønnen lå på vestsida av nevnte gangvei (eller sti), og altså på Hans Olai sin egen mark.

 

Såvidt jeg kan finne det ut så var det en brønn i strandkanten i Naustvika. Den kan jeg ennå påvise med litt arbeide. Denne brønnen må være den som Jacob Olsen og hans familie har brukt. Jeg har ingen anelse hvor stabilt den holdt på vatn. Trolig ble det knapt hvis flere familier henta vatn der.

 

Hans Olai trengte vatn til fjøsen og brønnen hans ble jo midt mellom stua og fjøsen, idet fjøsen jo dengang stod ”hos ho Fina”.

 

Størker Kristoffersen husker Hans Olai: Hans Olai var alminnelig høy mann, men ikke så stor. Rolig, fredelig, ikke bråk med ham. Rødlatt skjegg slik alle hadde på den tiden.

 

Lovise Kjerstad minnes: Hans Olai sin brønn? Vet ikke hvem som har gravet den. Den var nokså djup. Der var kjetting for å dra vannet opp med, og som jeg har brukt en masse ganger mens jeg tjent hos Fina.

 

På bildet av Kjerstad fra ca. 1937 kan vi se brønnhuset like til høyre for taket på Johan Peter sitt hus, like ved veien som passerer forbi fjøset.

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

Stua hans Hans Olai Andreassen.

Utsnitt av foto tatt av Kanstad

Den skulle jeg vel kjenne, mitt barndomshjem. Farga på stua synes var mørk. Men ikke så mørk som fjøsen. Og fjøsen den er rød, malt i erde og tran ganske sikkert. Men stua tror jeg å ha hørt var gul, malt i gul oker og naturligvis i tran.

Vi ser både gangtrappa og litt av bislaget. På mønet, i østenden, skimtes noe som må være øverenden av takstigen. Stua har to skorsteiner. Vi ser liksom lyse striper nedover taket fra begge, men mest fra den østre. Det er trolig sement, og/eller kalkvatn fra nyere muring og/eller pussing av dem. Størst stripe ses fra den østre skårsteinen. Det kommer nok av at den er ny, eller nyere enn den vestre, den som kom fra kjøkkenet. Den østre skårsteinen mener jeg å ha forstått var noe som var kommet til "etterpå". Og den stod (begynte) på kjøkkenloftsgolvet på en platt av planker ved østre vegg.

På loftet var det sotluka, godt opp fra golvet. Fra luka kunne det i uvær sive litt sotvatn som farga malinga under luka. Til denne skårsteinen hørte bare en ovn. Og den stod på kammersloftet. På kjøkkenloftet var ingen ovn. Der ble forreste ganske lunt likevel, av varme nedenfra kjøkkenet.

Men taket på stua (med de lyse "stripene"), hva er det tekket med? Det er sjingel, for sjingelen den lå på helt til stua ble revet av bl. meg i 1939. Men da lå sjingelen under hamarøy-taksteinen som pappa la på taket senere. Det må nå ha skjedd etter 1912 da han begynte som los på Tranøy i Hamarøy. Dette får være nok om denne stua nå.

 

"Foran" dvs SO-av stua, der ser vi en haug, nærmest som et berg. Det er den før omtalte haug "Kjærringræva", se pkt. 16. Da like forbi vestrøstet av stua skimtes taket av do-et. Til høyre for stua. Hva ser vi der. Først ser vi no litt av bislaget aller nærmest stua. Men det skimtes noe mer, noe som ikke er bislaget. Det må være noe som står på haugen bakenfor, hva det nå kan være? I mellomrommet mot sjåhjørnet må det være haugen bakenfor som vises. Haugen har vi søsken kalt for "Fjøshaugen". Fjøsen ser du står jo ved haugen. Men om forrige generasjon isin ungdom hadde samme navn på denne haugen vet jeg ikke noe om. Nevner dette fordi fjøsen på bildet var pappa som bygde og farfars fjøs den stod jo borte ved Krongelhaugen (=Klungerhaugen?). Hvilken tidligere fjøs kan så eventuelt ha gitt Fjøshaugen navnet? Og som "vi" fikk som navn på den, se det vet

 

Trolig hadde haugen et annet navn før Hans-Olai og Rasmus kom til Kjærstad. Kanskje den kunne ha hett "Gløshaugen" for de som bodde på sjømarka og andre også. Og at namnet forandra seg til Fjøshaugen etter at pappa bygde sin fjøs ved haugen? Men en gløshaug, det er det, for derfra er det god utsikt.

Sjåen.

Den har jeg ikke sett, annet enn på dette bildet. Men omtalt har den vært i huset hos "oss". Det ble sakt at det var en "fiskesjå" hvor Hans-Olai hadde fisk i4. Jeg har sett noen 1x6" uhøvla bord, det ble sakt de var av denne sjåen. Det var rester av rødmaling på dem. Og så var det noen "rare" hakk i kantene. Og det var luftehull i sjåveggene. Hagbart og Martin snakka litt om sjåen og hva som var inne i den da de var små. Det er torvtak på den. Det måtte være gunstig i sommervarmen. Og så stod den oppe på den lille bergavsatsen som var der oppe i dagen tidligere, før der ble tilfylt og overfyllt i anledning planeringa omkring nåværende stue, bygd i 1938. Den bergavsatsen som vedskjolet skorte seg på, like utenfor vedsjå-døra i stabburrøstet det østre, som var i min barndom. Synes å skimte kontur av ei dør i SW-røstet av sjåen, samt noe forskjellig i SO-veggen. Det er kanskje ved, stokker, og kanskje slipestein?

Labrua.

I mellomrommet mellom fiskesjåen og fjøsen skimtes noe som jeg holder for å være labrua, for den var plassert på vestsida av fjøsen i fra først av. Der fra vestsida, der var beste forholdet for ei labru. På austsida var dårligere, altså høydeforholdene. Men jeg husker ikke at labrua var på vestsida, men jeg husker at jeg oppdaga at den hadde vert der. Bl.a. så jeg striper på berget der bak fjøsen av steinkolltjære som hadde dryppa ned i fra labruplankene. Der var også å se rester av labrufoten.

Hvorfor ble så labrua flytta over til austsida av fjøsen? Ja, det har jeg ikke hørt noe om, men tror vite det likevel.

Det skyltes veret og regnet inn fra vest. Jeg vet at pappa mest mulig ville plassere dører og åpninger på bygningene unna "veret". Og det er jo viktig og nødvendig hos oss. Og labrua, den var kommet til austsida fra før jeg kan huske. Fjøsen ble revet våren 1926 for å gi plass til en ny fjøs, den nåværende bygd 1926, dels av den gamle og med "boling" av betong.

Fjøsen, den første hans Petter Hansen.

Den hadde steinkoltjærebredd papptak, stående bordkle, vistnok av 1"x6" uh. bord. Rødmalt. Fjøsdøra var i sør, kvitmalt. Fjøsen besto av to rom av lafta tømmer, ytter- og innerfjøs kalt, samt frauhus i nordenden, altså tre rom i lengda. Så var det høylade over det hele. Ser av bildet at der var to vinduer på laen, i østveggen. I fjøsen var det ett i sørrøstet, like "vestom" døra. I vestveggen var ett vindu i innerfjøsen, som nok hadde kanskje to vinduer i østveggen. Husker det ikke. Og kan ikke sees på bildet, fordi østveggen er i skyggen da bildet ble tatt, ca. klokka ett. Hva som var inne i fjøsen håper jeg kan få beskrive annetsteds.

Potetkjellern.

Det var en jordkjeller, halvt nedgravet i marka og sider og tak overmåka med jord til isolasjon mot frosta. Det var en tretut opp gjennom taket. Det var i min tid pappbeslådd og med en pappbeslådd kasse som ble hvelva over tuten til vanlig. Som det sees var det møne på taket.5

Brønnen hans Hans-Olai Andreassen.

Den, eller rettere sakt, brønnhuset sees på bildet like til venstre for stua hans Albert Hansa. Ser det ut som. Men den var bra langt i fra stua i "sydost" og på austsida av veien fra "oss" til stua. Bak brønnhuset ses den vestligste del av Krommelhågen. Der vestligst i hågen er mange "merker" i steiner og berg etter utkiling av murstein. Jeg tror Sigfred og Sandrup Moe fra Lødingen var de som laga syllmuren for stua til Albert Hansa og kanskje (delvis?) fjøsmuren og labrua, og at merkene er etter deres arbeid. Om Sigfred se i Lødingen bygdebok s. 985 og om Sandrup s. 982. De var brødre.

Veien til sjøen.

Utsnitt av foto tatt av Kanstad

I fra vestsnippen av Karnhaugen, tidligere kalt Kjærringrauva, så delte sjøveien seg straks ”i to”, en vei til hvert naust. Den ene vestligste gren går rett fram, eller sør, til østsiden av Hans-Olai-naustet, etter først å ha passert like vestom stuetomta til Beret Marja og Lars Eidissa. Den andre, østligste gren, svinger og går i S.O. og ned til nordsida av Johan-Peter-naustet. Og denne veien sees godt som ei lysere stripe på marka på bildet.

En dunge? Jeg synes å se en mørk ”dunge”. Det synes som at den ligger omtrent midt mellom”Moiva” og Karenhaugen og vestom (oppom) nyssnevnte lyse veistripe. Dungen synes å skjule vestre del av Fjøshaugen. I sørkanten av dungen, ved foten, vises noe hvitt. Er det sne? Eller stein? Hva slags dunge dette kan være må jeg bare jette på, om det er noen dunge i virkeligheten, og ikke en flekk eller feil i bildet. Kan det være en dunge med tang som er kjørt opp dit ved raking og rensking av stranda.

Sne. Noen av de hvite flekkene på Kjærstad som ses på bildet må være sneklatter. For eks. noen i østsida av Karenhaugen og så flekkene på flata under Bakkan, hvor det ses å ligge mye sne. Likeså ses sne bak fjøsen hans Albert Hansa, og i Gånghaugen og i vestenden av Eldhushaugen, som jeg også må holde for å være sneskavl.

Naustet hans Hans Olai Andreassen.

Det er bygningen bak ”Nordstjernen” og som jeg skriver nærmere om annet steds. Framfor båten, som det synes som det er, er noe som ligner en stolpe som står på skrå, og litt videre ifra båten synes atter en ”stolpe” ved en kasse (Eller er det en stein?? Ukjent for meg).

 

 

Nordstjernen”

 

 

Utsnitt av foto tatt av Kanstad

”Nordstjernen” sees ved naustet lengst til venstre og var en fembøring. Hvem som hadde anskaffa den det vet jeg faktisk ikke. Den står altså ute og ikke i naustet. Bildet viser jo tydelig at den er for lang til å ”gå” i naustet. Atterskotten står omtrent jevnt med sørrøstet av naustet. Og frammerskotten rekker da 2-3 m forbi øverrøstet.

 

I ”Lødingen årbok” 1978 står bilde av båten, som var en ”vanlig” fembøring. Men jeg har ikke sett den, ihvertfall kan jeg ikke huske noe om den. Men de to andre fembøringene som stod oppsatt på Kjærstad i min barndom og ungdom husker jeg jo godt.

 

4) Henry minnes: Ang. skjåen husker jeg det far fortalte. Det var en tørkeskjå (skjelterskjå?). Far fortalte at det brukte å henge sild der. Jeg husker at Toralf engang spurte far om han husket den gode røykasilda folk før bestandig hadde hengende. Her stod antakelig også sildetønna, uerstampen, saltkjøtt og også ting som skulle tørkes/oppbevares tørt ( talg saueskinn lærstøvler) for eksempel.

 

5) Iflg. Henry: Jordkjelleren hadde de i lag (med broren Albert Hansa), med potetbinge på hver sin side. Jeg husker renna som ledet potetene til bingen når den ble tømt ned i tuten på kjellertaket.

     Bertheus Trane Knudsen

Bertheus Trane Knudsen (1830-1917) ble født 9. februar 1830 på Valle i Efjorden. Han var tvillingbarn, hvor den andre døde før dåpen. Hans foreldre var Knud Andreas Knudsen og Bereth Maria Abrahamsdatter. Som 1-2-åring kom han til Kjerstad i 1831-32 sammen med sin mor Bereth Maria Abrahamsdatter og eldstebroren Johan Peter Knudsen, etter at faren Knud Andreas Knudsen druknet på sjøen i januar 1831. 

 

Bertheus og Maren Abelone Pedersdatter (1846-1881) gifta seg 6.sept.1867 og etablerte sin heim i Kvannes. Og bodde der i ca. 6 år til ca. 1873, da de flyttet til Kjerstad og Engeneset. Ifølge jordskiftet på Tofte 1868-69 har Bertheus bygget en stue på Kvannesset, formodentlig på svigerbroren Tollev Knudsens part eller med dennes tillatelse,da jorden ikke var skiftet. Bertheus måtte ”erkjenne” at om hans tomt ikke måtte falle på Tollevs part etter utskiftningens avslutning, var han forpliktet til ”at bortflytte stuen” eller søke overenskomst med den vordende eier, som altså blir Normann Røkenes ved dennes bøxelmann Hans Gundersen (Bøxelbrev av 1851).

Maren Abelone Pedersdatter døde allerede i 1881, men jeg er usikker på om det skjedde på Kjærstad på Engeneskulen. Hun etterlot seg da mann og 5 barn; 12-9-7-6-4 år gamle omtrent. Det ble vel til at ho Petra, datter deres, født 1874, og altså synes fylt 7 år då mora døde, ble den som måtte hjelpe faren med husstellet. Og Amandus, eldste sønnen, ble med faren best mulig i dennes arbeide for føda, enten det gjaldt heimsjøen og annet fiske, eller stelle hagene, få tak i kreaturfor (slåtta), torving, og vedhugst, og hva som ellers måtte gjøres. Jeg vet ikke noe som helst om dette faktisk, men tenkt at så vanskelig det måtte bli for Bertheus Trane å bli alene med den store ungeflokken.

 

Eldste av barna, han Amandus, han fant koneemnet sitt på Sisselvollen i Valvåg. Det var ho Simonette som han gifta seg med i 1893. Så, hvor var da faren og de 4 søskenan og Amandus og Simonetta? Hvor holdt hver av disse til på denne tiden? Var alle hos faren Bertheus på Engenes? Eller hvor? Jeg ser etter fadderne til barna hans Amandus og Simonetta, og ser at jeg har navnet på fadderne bare for Sofus og Bernhof. Og alle fadderne deres de er Valvåg-folk og ingen fra Kjærstad. Det må bety at familien bor i Valvågen. Ihvertfall bor Amandus og Simonetta der. Altså i 1895 og 1896. Trolig ifra de gifta seg i 1893. De bodde nok hos Andreas Olsen og Ingbor i denne første tiden.

 

Amandus (Mandus) bygde eget hus og fjøs i Valvåg. Men det må ha vært senere enn 1893. Skjøte på jorda der

han bygde fikk han pr. 16.juli1897. Bygde han i 1897? Ifølge folketellinga 1900 bor Amandus i Valvågen med kona

og de 4 eldste barna Sofus, Bernhof, Magnhild og Trygve. Med i husholdninga var også hans far Bertheus Trane

og hans søster Petra, født 1874, og som ernærte seg som sydame.

Bertheus Trane Knudsen skulle få bo på Engeneset, men det syntes han ikke særlig om. I stedet bygde han hus i Valvågen der Amandus bodde. Han satte opp en ørliten stue der hvor han bodde i Einvika. Stua og eventuelle uthus som Bertheus Trane bygde på Kjærstad kan jeg vanskelig tenke meg stod igjen på Kjærstad i 1900 ute av bruk. Hva som skjedde med husan har jeg ikke hørt noe om.

 

Bertheus Trane Knudsen, Valvåg var fadder på Gertha Hansdatter, Kjærstad, født 01.01.1884, datter til Hans Olai Andreassen.

 

Lovise Kjerstad 15.03.1974: Bertheus Trane.

Tror jeg har hørt at han døde i den kåken han hadde i Valvâgen. Du skal tro han var en lett liten kall. Han Amandus var så lik ham, men faren var enda snarar på foten. De fortalte det at de kom og så skulle de på fiske. Og så vet du de tok laus der i Valvågen og sør igjennom sundet. Og så stoppet de her på Kjærstad og så tok de nå inn hos han bestefar, han Amandus og de karan der. Og så hadde Bertheus glemt pipa si igjen heime. Og han gikk heim og var tilbake til grauten var kokt hos bestefar, saes det. Ja, men han var frøktelig snar å gâ. Amandus var også en kvikking. Engang det var her hos oss mens jeg bygde (Størker bygde si stue i 1935). Du vet han Rikard Karlsen og han Odin og Amandus arbeidet på huset vårt. Og de flirte til Amandus fordi han var så nøye på stillasjen de skulle lage for han pâ taket. Han skulle lage loddpipa og han ville ha en solid stilasje. Og det var jo ikke noe â si pà det. Men de flirte og ertet ham med at han var ikke noe til à ha på taket. Og så satt de der nede her på marka og spiste. De ertet ham no ikke, men han forstod det no. Han var jo en trivelig kar. Så reiste han seg og svinget seg på hendene og gikk på hendene. Og da var han vel over 70 àr. Du vet han var svær til â gå på hendene. (PH: Amandus omkom på havet 17.3.1942, 73 år og 5mnd gammel. Altså var han født i november 1868 og i 1935 var han 67 år gammel).

 

Bertheus Trane hadde hus i Valvåg. Det stod nær fjæra i nordkant av marka til han Amandus.Huset var svært lite. Det var plass for senga på tvers og så for omnen, det var slik han bodde. Der gikk en sjøvei like ved før i tida. Hørte aldri om at Bettheus bodde hos Amandus. Jeg hørte nu ho mor sa at Bertheus Trane bodde på Engeneset. Sønnene hans var Amandus og Severin. Og så hadde han en datter (PH: Petra, se Leif Iversen III) som jeg kjendte. Husker ikke hva hun hette. Det føste vi var i Risvær så stod hun på kafeen der et tak, det første. Tror nesten barna hans Bertheus ble bortsatt etterhvert? Tror nesten det. Det var ikke så rart for han Bertheus Trane. Og ikke vet jeg hva kona hans hette eller hvor hun var i fra.

 

Emilie, kona til Johan Peter, var i fra Efjorden og søstra hennes, Albertine Sofie, var gift med far hans Bernt på Kanstad. (PH: Faren var klokker Severin Samuelsen, Kanstad). En bror hette Johan. Han besøkte bestemor men hun kjendte ham ikke i gjen. Han fulgte med i fra Lødingen oppover med han Jakob og han Albert. Det var nu før disse ble gift. Ja de viste jo om hvem han var, de. Han gav seg ikke straks tilkjenne for bestemor, og spurte om han kunne få hus, men det ville ikke Emilie la ham få. Tilslutt tok han omkring henne og spurte om hun virkelig ikke ville gi sin egen bror hus. Da kjendte hun han igjen. De hadde en søster til og som var gift med en lensmann i Honningsvåg. Deres sønn er lensmann i Honningsvåg, etternavnet deres var Stabell.

 

      Salomon og Karen Salomonsen

Salomon Salomonsen (1829-1908) var født i Sverige. Faren hans var Salomon Gabrielsen.

Salomon giftet seg første gang i 1853 med Elisabeth Eriksdatter fra Elvegården i Herjangen. Han oppholdt seg da på gården Veggen i Ofoten. Ved Ft. 1865 er han husmann i Bjerkvik og iflg. Matrikkelen 1886 var han bruker på gården Skog, gnr. 8 bnr. 1 i Ankenes.

Salomon ble gift andre gang 21.07.1856 med Karen Axelia Thomasdatter (1834-1922) fra på Lakså i Ofoten, død 1922. Hennes foreldre var Thomas Einarsen, Strand i Ofoten, f. 13.04.1796, og gift 16.07.1829 med Susanna Malena Axelsdatter, født 1802 på Bakkejord, død 18.01.1886.

Salomon var i 1888 forlover sammen med Nikolai Kristoffersen (Rusvik) for Edvard Andreas Kristoffersen (Rusvik) og Sofie Amalia Johansdatter, Kjærstad.

Ifølge Anton Karlsen skal Salomon ha holdt samling på Myklebostad.

Salomon var fisker og gårdsarbeider. Karen og Salomon hadde ingen barn. Salomon var også snekker og tømmermann. Han kom fra Sverige, og det er sagt at han var bror av Lars Salomonsen, den på så mange måter dyktige gårdbruker i Bjerkvik i Ofoten.

På langveggen mot sør var det et vindu for stua og en "gangdør" inn til kjøkkenet. På bakre (nordre) langvegg var der ei svale tilbygd i hele huslengda med tak ned i flukt med stuetaket. Tror ikke hun hadde flere hus der den tid jeg husker. Hva der kan ha vært tidligere vet ikke jeg. 

Toralf Danielsen 25.01.1977: Karen Salomons hus. Stua hennes var tekket med never og torv på taket. Den hadde stående utvendig paneling.

Av jord hadde de en "bit" kringom huset. Om dette var inngjerdet skal jeg ikke kunne si. Eller av hvem de hadde fått jord av, kanskje av Johan Edvard fordi det var jo han som fikk jorda senere.

Lovise Kjerstad 24.01.1974: Salamon kom i fra Herjangen. Han var svenske. Han hadde vært på samling. Og det var vel ikke så mye å ta seg til der inne. Så flyttet han hit. Hans kone Karen Salamon hadde folk på Laksa i Ofoten. Begge var tilflyttede folk.

Tror ikke de hadde noen egen eiendom. Tror de bare hadde fått lov til å bygge og å ha huset stående og så noe høy. Huset deres. Utvendig var huset hvitmant. Kjøkkenet var mørkt. Var der vindu i østrøstet? Der var en liten gangtrapp og dør i søre langvegg inn til kjøkkenet. Mulig der var vindu i den døra. Døra ble ikke brukt da man bestandig gikk inn den andre veien som var gjennom svala på baksida av huset. Sørfasaden hadde bare ett vindu, og det var i stua, der det sto et bord like innenfor og et bord midt pá golvet. Senga stod i stua i nordvest-kråa, og ovnen midt på veggen mot kjøkkenet. Det var en etasjeovn. I kjøkkenet sto muligens en komfyr.

Karen pleide å være i eldhuset og lage klappakaka som hun steikte på flatbrødjernet i gruva som var der. Karen bodde hos Marie om vinteren de siste årene. Allersist bodde hun hos Josefine. Men hun kunne tilslutt ikke greie â passe henne fordi hun ble for uberegnelig og urolig til at Josefine kunne klare å passe henne, alene som hun var, og med to unger. Karen var da nesten blind og gikk på vinduene og skulle ut den veien.

 

Men det kom overraskende på oss da Anton Svendsen uventet kom "oppover" fra Lødingen og hentet henne og førte henne til gamlehjemmet på Offersøya. Karen gråt da og hadde slett ikke lyst til å reise i fra Kjærstad. Noe senere kom der så et stort langt brev til oss i fra bestyrerinna på gamglehjemmet, hvor der ble bedt om å få ettersendt Karens fjærteppe og pute som hun saknet og var vant til å bruke. Hun var jo et særdeles slangt menneske og vant til å ligge på fjærteppet som hun hadde heime. Dette ble da sendt. Lovise og Eline sendte henne også noen klær som hun trengte. Tøyet til de klærne hadde da Lovise kjøpt i Lødingen for penger som Karen hadde gitt beskjed om hvor befandt seg, og som da bre brukt til dette. Og det som ble igjen ble sendt henne. Eline sydde så klærne som også ble sendt henne. Det var en kjole og noe annet. De pengene Karen hadde, de hadde hun fått av lærer Bugge Henriksen og av Anton. Men det skulle vise seg at fattigstyret (v/Julius Hanssen) mislikte at pengene var brukt, og i brev ville de at Lovise skulle "kjøpe" klærne tilbake slik at fattigstyret fikk pengene. Men det ble det ikke noe av. Og Albert kritiserte Julius Hansen senere for dette krevet som var aldeles uberettiget.

 

Karen var den første som ble begravet på Offersøy kirkegård.

Andreas Hansen 05.07.1976: Han Petter, far din, kjøpte båten hans Salamon. Det var en Saltværing, med sneseil (spissa). Da eg var 5½ år var eg med far til Lødingen på julehandel, og Salamon var med. Vi for på skjøyta hans far (Albert Hansen). Segla. Selv om skjøyta var ca. 30 fot, så var det meget til båt dengang. Og då Salamon blei spurt om hva han syntes om å fare med skjøyta, så svarte han at den var jo bedre enn ”spissa” han selv hadde. Dette var omtrent 2 år før Salamon død. Og etter dette døde Salamon i 1909 (Salamon døde 20. okt. 1909).

 

Salamon var snekkar (som en). Vi kjøpte to stoler etter Karen (auksjon). Disse har vi ennå her på Kjerstad. Den ene er hvitmalt, den andre brun (Andreas viste/husket ikke at vi har verktøy som har vært Salomon sitt)

Størker 07.11.1973: Salamon var nu vel som en snekker, sånn tømnermann. Den gang måtte de jo høvle bordene. Var han svenske? Ja det kan godt hende for han snakket ikke riktig slik som folk her. Jeg husker da han Salamon. Han var liten, med grárødt skjegg. Tror det at han kom hit og fikk seg en jordlapp, det kom av dette med samlinga og alt dette heran, og så har han kanske sett at han kunne være, og få seg litt arbeide her. Det var smått stell overalt dengang. Men noen sjømann var han ikke, eller fisker. Husker ikke at han var pâ sjøen og fisket. Men han hadde nok båt, det tror jeg at han hadde. De greide nå seg. Du vet ho Karen-Salamon, ho klappe no klappakake. Tror det var på Johan Edevart si mark de bygde, men vet ikke noe om det. Tror ikke de hadde ku, kanske bare sauer. Jeg var på auksjonen etter ham, husker i hvert fall at der var auksjon.

 

Salamon var glemsom, eller distre. Han var snekker. Det fortaltes at han kunne stå med hammeren i handa og banke med den mens han beklaget at han ikke fant hammeren sin. Blyanten bak øret husket han heller ikke. Engang kom han fra Lødingen. I fjæra enset han å ha glemt noe igjen i Lødingen. Og i båten straks med kallen og ro til Lødingen og hente det han glemte.

 

Salamon var ikke noen stor mann, heller liten. Han hadde et «rundt» skjegg om haken. Båten hans, husker jeg, hadde slik rar rødfarge innvendig, ikke riktig rødt og ikke riktig gult heller. Kan ikke huske han når han snakket. Han var vist fåmelt.

 

Karen Salamon. Har hørt fortelle at de hadde et stykke som de slådde og at de hadde ei ku. De gjødslet så godt at det var vanlig med to sidebrøyer med høy, slik at halvparten stod i muer mens halvparten var brøyd utover til tørk. Stykket var ikke stort, men jeg vet ikke noe om grenser for det eller hvordan det var med eiendomsforhold for dem.

07.05.1992. Salomon sitt verktøy avfotografert hos Peder Hansen. Vi ser en "S" på en av høvlene.

 

Peder Hansen: Far min kjøpte noe verktøy som har tilhørt Salomon, tror det måtte være på auksjon etter ham. Vi har det her. Det var i en stor kiste med forskjellige høvler og navare.

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

 

Karen og Salamon Salamonsen

Så var det tilslutt hennes hus. Det skal ha vært tre av dem, stue, fjøs og sjå. Men jeg ser bare stua og fjøsen på bildet.

Stua og fjøsen til Salomon og Karen til høyre i bildet. Utsnitt av foto tatt av Kanstad

      Karl Johan Nilsen

Peder Hansen 20.06.1989: Karl Johan Nilsens eiendom. Karl har adresse Tofte pr. 17. juni 1890. Denne dagen ser det ut til at både han og Rasmus og også Raffel Henriksen Tofte er på Ness. Der får de ordnet kjøpekontrakt på den jord Karl kjøper av Rasmus på Kjærstad den dagen.

 

Sikkert er det lensmann Hans Kjelsberg som skriver dokumentene for dem, han bodde på Ness og var lensmann til 1896. Har min egen maskinskrevne avskrift for hånden og håper den er korrekt avskrevet av meg.

 

Dokumentet nevner ikke "Skog"-teig, men nevner: "at have solgt et stykke jord Viken kaldet, samt en liden jordteig, beliggende mellom Hans Olai Andreassens og Hans Peter Knudsens jordteiger".

 

Dette står i første del av kjøpekontrakten. Men så i slutten nevnes: "det solgte jordstykke med tilliggende skogteig".

 

Dette viser at uttrykket "en liden jordteig" er feilaktig for skogteig. Skogteigen finnes på jordskiftekartet og

nevnes i skjellsforretninga side 3: "en utmarksteig ved Silsanden", side 8: "av dyrkningslandet beholder han alt som finnes innenfor grensene av hans egen skogteig", side 22: "Karl Nilsen beholder den del av sin gamle skogteig som han ikke har fått utlagt som  dyrkningsmark".

Huset og fjøsen til Karl Johan Nilsen, senere overtatt av sønnen Julius Everholm. (Foto: Privat ca. 1937)

Rebekka Amalie Rafaelsdatter og Karl Johan Nilsen (sittende), sønnen Julius Andreas og datteren Anna Ingeborg. Bildet er tatt på Lødingen 03.07.1921. (Fotokilde: AWD)

Karl Johan Nilsen på vei nedover Halsen, ute på søndagstur. (Foto: Privat)                                                    

Fra Nordlands Avis mandag 20.01.1919. Ifølge dette oppslaget brant stua ned søndag den 19.01.1919.

 

Til venstre: Karl Nilsen. (Foto: Ukjent/Privat (utsnitt av bilde).

 

 

Torgeir 25.6.1994: Stua hennes Rebekka tror jeg brant ned i 1919, siden det er sagt at jeg da var 4 år gammel.

Lovise 09.02.1974: Brann hos Rebekka på Kjærstad.

Jeg hadde hjulpet Emilie ut i gården om kvelden. Albert gikk og stelte kveldsfjøsen. Da kom han springende inn og sa at det brant hos Rebekka, og at vi måtte gå og varskue folk. Og at jeg måtte hjelpe Emilie. Det var en søndagskveld. Rebekka var hos Fina. Hun hadde med seg Anna og vel også Karl (Litje-Karl). Karl Nilsen var i Narvik på sykehus. Han arbeidet på jernbanen og hadde fått en skinne over fotbladet. Rakløv og hans kone Kristin (fra Kiberg) og flere av ”dem” var hos Marie. Albert kom da straks dit og sa ”Sett dokker her og drikk kaffe når det brenner heime?”.

Alle for da nordover og forsøkte å berge mest mulig. Og Albert - som var på sjåloftet der - tok på og brenne inne, ikke komme seg ut. To sto og holdt Rebekka som bar seg og lot til å ville gå inn for å berge mer. Peder Danielsen sa de skulle bare slippe henne, hun gikk nok ikke inn i varmen.

Rebekka og Kristine hadde laget seg et fint kammers i 1. etasje i sjåen som var i sørenden av huset. Huset forøvrig besto av kjøkken og stua.

 

Kommentar av PH: Husker at vi alle gikk forbi huset på nersiden eller vestsiden, der veien var før utskiftinga og veibygginga. Vi skulle vist på torvhaugen eller hva det var.

 

Størker 24.01.1974:

Petter Schrøder, han var og bygde til Karl Nilsen (det første huset), han og vistnok han Ansjøn. Schrøder var fra Efjorden et sted utfor Rødø. Det var på den tiden vi hadde åttringen at huset til Karl brandt og nytt ble bygd før 1925, eller på den tiden telefonen var ferdig her. Dette husker jeg fordi han Anton og han Hermann arbeidet på telefonen. De var flyttet herifra og arbeidet i Brettesnes på linja til Svolvær (dengang det brandt ).

Og slik ligger husene en fin aprildag 2010.

 

     Johan Edvard Johansen Kjerstad

(hans første hus)

Johan Edvard Johansen (1861.1916) var sønn til Johan Peter Knudsen og Emelie Benedikte Olsdatter (se ovenfor). Han ble gift 24.07.1890 med Marie Olufine Bertheusdatter (1868-1942) fra Vaage.

 

Johan Edvard hadde fra først av et hus bygd på Eldhusmarka. Om det var av nye materialer vet jeg ikke noe om. Som nyetablert ektemann, gift 1890, 29 år glammel, er det vel ikke så utelukket at han har nøyet seg med å bygge dette huset av gamle materialer, likesom til en start.

 

Og materialene kan ha vært det gamle huset hans Lars Edissen på Sjømarka? Spørsmålet blir da nårtid ble Lars Edissens revet? Hvem eide det da? Vi resonerer her litt over disse tre spørsmålene; Da Bereth døde 1877 var Lars ennå bare 50 år gammel (hvis han var født i 1827). Han kan godt ha bodd alene ennu i 10-15 år, dvs. til i 1887-1892, og på den tid omtrent Karl Nilsen og Salomon antas å ha kommet hit til Kjærstad og bosatt seg.

Er det omkring 1890 at huset ble revet? Og eventuelt solgt?

 

Johan Edvards hus på Eldhusmarka ble såvidt meg fortalt solgt til Myrnes på Lavangseidet (i Evenes sogn).

Ifølge Amanda Thilesen pr. 7.8.1980 var det en finn fra Lavangseidet som kjøpte huset. Han hette Ole Johan. Det er mulig han bodde på Myrnes. I Matrikkel 1891 Evenes er det 2 oppsittere på Myrnes:

Lnr. 19a Myrnes søndre: Ole Johansen

Lnr. 19b Myrnes nordre: Nils Johansen

Men det kan også tenkes at Johan Edvards første hus ble flyttet ifra Vaage og var et eldre hus hos Bertheus Olsen? Det er spørsmål om Bertheus Olsen har hatt et hus før det som nå står i Våge og som ikke later til å være så svært gammelt. Bertheus Olsen ble gift i 1863 (dvs. samme år som Rasmus og Karen på Kjærstad) med ei ifra Kanstad, der Rasmus vaks opp, såvidt jeg forstår. Rasmus er i hvertfall konfirmert fra Kanstad. Det ser ut til å ha vært mange personlige kontakter mellom folk i Kanstadfjorden-Kjeøy og Lødingen-Tjeldøy. Kanskje kom det av at man inntil 1869 måtte til Kjeøy for å handle? Fra år 1869 var det jo handel i Lødingen.

 

Sverre Kjerstad 06.02.1996: Hans bror Bertheus var født i kammerset hos deres besteforeldre Emelia og Johan Peter, hvilken bygning står på sin plass fremdeles. Bertheus var født de 2. mai 1893.

  Johan Edvard Johansen Kjerstad

(hans andre hus)

Johan Edvard sitt hus og fjøs sto altså opprinnelig oppe på Eldhusmarka før han bygde nytt i 1910. Dette gamle huset ble revet og solgt til en Ole Johan fra Lavangseidet, mulig fra Myrnes. Det nye huset fikk ny plassering, slik som det står i dag. Johan Peter skulle ha vært sint da sønnen Johan Edvard begynte å bygge nåværende hus. Det ble jo plassert i daværende potetåker.

 

Dette nye huset ble altså bygd av nye materialer der det nå står, og gammelhuset ble således ikke brukt i

nyhuset. Huset ble ferdig i 1910. På et av bildene av nausten ser vi materialer oppsatt mot naustveggen for tørking.

 

Amandus Bertheussen, Valvåg (sønn av Bertheus Trane) støpte gangtrappa og kjellerhalsen. Tidligere var det tretrapp. Kjelleren var da forlengst utgravd. Men den var bygd lenge etter huset. "De grov seg inn under huset og støpte kjellermurene, som kom noe innenfor syllmuren. Denne var av utkilt stein som var vanlig på den tiden som huset var bygd i".

 

Lovise 02.12.1973: Johan Edvards hus (andre hus) var fra først av bygget slik Albert Hansen sitt hus var, og innredet slik på loftet med alkover på sidene som man måtte gå gjennom midtrommet for å komme inn i. Men hele loftet var ikke innredet, det var igjen et veldig stort gangloft. Albert Hansen sitt hus og Johan Edvard sitt hus ble nemlig bygd likeens.

 

Vet ikke hvor det ble av det som han hadde først og som sto på Eldhusmanka. Han hadde jo fjøs også der og den er den samme som stod der før denne som er nå på samme sted som nå. Den fjøsen som er der nå den er bygd av denne samme gamle og så av butikken de hadde i Voje.

Tollev Knudsen selger en teig i Kjærfjorden til Johan Edvard. Teigen hadde blitt kjøpt tidligere fra Rasmus H. Andreassen, Kjerstad, kjøpekontrakt datert 12. juli 1888. Der heter det:

"Jeg undertegnede tilkiendegiver herved at have solgt til Lods Tølløv Knudsen Tofte min skogteig kaldet Bottenteigen i Kjærfjorden eller den inste skogteig imellem Petter og Hans Olai skjellet til odel og eiendom gaar op mellem Petter og denne bemeldte teig fra Kaabbestenen til Bakkestenen og en Tuve og en vandfors oppe paa Fjeldet og skjillet i mellem denne bemeldte teig og Hans Olai gaar op fra Skytterstenen og til en Furu ope i bakken, som er huggen i paa den øvre side med et kors indhuggen samt en tuve paa fjeldet og tillige en stenrøis lengre ned i bakken.

Denne bemeldte skogteig har jeg solgt til (?) bemeldte, for en sum af kr. 60.00 siger sexti kroner. Og har modtaget hele summen, som jeg herved tilstaar og vitterliggjør og underskriver som sælger Rasmus Heggelund Andreassen Kjerstad"

Bildet er trolig tatt ca 1936-37. (Foto: Ukjent/Privat)

Det huset som nå står, det ble som sakt ombygd vinteren 1909. Det var taket og 2. etasje som ble ombygd. Til da var huset i 1 ½ etasje. Da Albert Hansens hus er bygd etter samme model, er det bare å se på det, så vet man hvordan det var fra først av. Da hele loftet ikke var innredet ble det ”igjen” et stort gangloft. Der var alkover på sidene av de værelser som var innredet. Alkovene ble også brukt som soverom, men adgangen gikk gjennom værelsene.

 

Anders og Nils Fossheim fra Efjorden var det som skulle utføre ombyggingen. Det var meningen å bygge to spissarker, en mot nord og en mot sør for å få mere og bedre værelser. Og de hadde fått opp sperrer m.m. for arkene mens Johan Edvard var borte. Da han kom heim, ble han skuffet over hvor dårlig plass det ble på 2. etg selv med arkene. Han bestemte seg da for å bygge huset opp i 2 fulle etasjer, og det ble gjort. Det ble da en stor kvist over der igjen.

Han Andreas 0lsen, Tjeldodden laget den lofttrappa som Jacob Johansen har den dag i dag (og den i gammelstua våres PH).

Butikken i Voje

15.08.1914 Norsk Kundgjorelsestidende. Anmelding til handelsregisteret.

Peder Hansen har samlet en del fakta om denne butikken:

 

Johan Edvard Johansen, Kjærstad bygde butikkk og en kai ved Vågesjøen. Det var nok meninga at eldste sønn, Bertheus skulle forestå den daglige drift. Men trolig var også mange av hans søsken med og hjalp til når det trengtes. Dette var i 1912-13 etter det jeg kan skjønne. Så kom 1ste verdenskrig og rasjonering og det ble vanskeligere à føre handelsplanene videre mens krigen stod på. Bertheus og broren Anton for like etter krigen til Kings Bay og senere til Canada.

 

Gustav Olsen forsøkte seg så deretter med oppstart på butikken igjen og drev den en kort tid. Men det var knagre tider, folk hadde ikke noe á handle for av penger. Butikken og kaia ble så revet i ca. 1932 og frakta heim til Kjærstad der den inngikk i den nye fjøsen som då ble bygd på gårdsbruket deres.

Arnt Torbergsen 26.02.1974 om butikken i Våge:

Det var han Johan Edvard, som de sa, husker ham, og Bertheus og Anton. Husker helt fra det første det var butikk. Så var det jo sukkertøy og drops om å gjøre. Så sto vi ungan og lura. Og det var nu ikke så mange kurvøra i nævan våres. Vi ville handle med han Anton, for da fikk vi mest. Han Berteus han var mere knipen. Dette har jeg ikke glømt enda så liten som jeg var. Jeg og søster min og de andre også de sto og lura borti kråa, og skulle vente til han Anton ble ledig. Og så skulle vi fram med pengene. Ja sånn var det å være unga dengang.

25.07.2013. Sjøberget eller Berget i Vaage, med landings-støene til venstre. Butikken lå oppe på grassletta til venstre for Berget.

I begynnelsen av 1920-åra ble det også opprettet eget brevhus for Vaage i butikken, men dette ble lagt ned i desember 1923 etter vel ett års drift. Omtrent samtidig startet A/S Saltens Dambskibsselskab opp en prøverute i Lødingen-området, med M/K "Osa" i en periode, med rute hver lørdag morgen fra Lødingen om Strand, Vaage, Valvaag, Fiskøy, Dragland, Kongsvik, Ulvik, Hol og Ramstad, med retur samme ruta på ettermiddagen i motsatt rekkefølge. Når forholdene lå til rette ble kaia på Sjøberget benyttet for å ekspedere lokalbåten. Etter en tid ble Efjorden innlemmet i ruten, og noen av anløpsstedene i Tjeldsundet falt bort, og sommeren 1924 var hele vestsida av Tjeldøya ute at ruta til M/K "Osa".

M/S "Osa" - (Kilde: Gamle Saltens-båter")

Vi tar med de vitale dataene på M/K "Osa":

Bygd i Molde 1914 ved Bolsønes Verft, Molde, som Osa til A/S Romsdals Dampskibsselskab, Molde.

Treskrog, 62,1'x15,7'x7,3', 45 gt.

2cyl Finnøy 2tev 80 hk, 8 knop.

Solgt i 1916 til H. Evjent, Bodø. Leid ut til Saltens Dampskibsselskab, Bodø, og brukt i selskapets lokale Svolvær-Lødingen-Tysfjord ruten.

Solgt i desember 1916 til A/S Saltens Dampskibsselskab, Bodø, samme tjeneste.

Opplag i 1917 sammen med selskapets andre motorkutter Tøtta på grunn av høye oljepriser.

Skadet under en orkan 29. desember 1917. Reparert i 1918, ombygget og forlenget i Rognan, nytt interiør, 77,7'x15,7'x7,1', 88 gt.

Registrert for 100 passasjerer.

I 1925 skiftet motor til 2cyl 2tev Wichmann rm 132 hk motor, 9 knop.

Ombygget i 1928, nytt interiør, 76,7'x16'x8,3', 90 gt.

I opplag på et tidspunkt under krigen på grunn av mangel på drivstoff.

Tilbake i tjeneste 1945,

Kastet på land i februar 1949 nær Grøtøy i Steigen under en storm. Reparert og ombygget, 95 gt.

Solgt i januar 1961 til Bodø Skipsverft & Mek. Verksted A/S, Bodø.

Slettet fra norsk register i 1977.

(Kilde: "Skipet" av Jens Chr. Egenæs)

Nedenfor gjengir vi et Notat av PH av 08.02.1974. Ut fra notatet har vi rekonstruert butikklokalet og kaia på Sjøberget.

25.07.2013. Sjøberget eller Berget (rett under Kjerstadrevva) sett fra Våge-Blåskjæret. På bildet til høyre ser vi trolig restene etter støa/landingsplassen til Eilert Madsen. Denne ligger ca. mellom Sjøberget og drangelen som går ut til Våge-Blåskjæret.

Butikken var bekostet av Johan Edevart Johansen, Kjærstad for sin eldste sønn Bertheus. Den 26. april 1913 er dato på festekontrakt på tomt på "Berget" fra grunneierne i Voje, tinglyst 02.05.1913.

Kommentar til oversiktsbildene:

"Berget" eller "Sjøberget" er sett omtalt i utskiftningsdokument (Skjellsforretning 1953) for Vaage i beskrivelser av område for nausttomter. En kan dermed med ganske stor sikkerhet stedfeste området hvor butikken ble bygget.

 

Usikkerheten er hvordan butikk og kai lå plassert i terrenget. På flyfotoet til venstre kan vi antyde en plassering av mur/peler ovenfor pila. I terrenget finner vi igjen disse steinene som trolig dannet pilarene under butikken.Denne muren er ca. 6-7m bred. Vi kan også antyde en tilsvarende mur noe til høyre for denne, kanskje noe kortere. Dette kan være tuftene etter naustet til Anton Larsen, eller hans far Lars Paulsen. Fra nordenden på første mur kan vi også ane en forandring i terrenget ut mot Berget som kan være spor etter gangveien ut til kaia.

Ut fra dette og beskrivelsen i teksten under har vi forsøkt å lage en tegning (under) slik dette butikk-/kaianlegget så ut. Vi må presisere at det knytter seg noe usikkerhet til tegningene.

Rekonstruksjon av butikken og kaia i Vaage.

Butikken var en bygning i 1 1/2 etasje, oppført av panelbord og stav-verk, ganske enkelt utført. Bredden på bygningen var - ut fra spor etter muren - ca. 6-7m. I 1. etg. var butikken hovedrommet og lå i byggets SØ-re hjørne, med inngang i sørrøstet. Rommet var hverken i bredden eller lengden så stort som huset. I hele nord-røstenden var i husets bredde et "bryggerom" i ca. 3m av husets lengde. Der var vistnok oppgangen til 2. etg. plassert.

 

Butikken var en bygning i 1 1/2 etasje, oppført av panelbord og stav-verk, ganske enkelt utført. Bredden på bygningen var - ut fra spor etter muren - ca. 6-7m. I 1. etg. var butikken hovedrommet og lå i byggets SØ-re hjørne, med inngang i sørrøstet. Rommet var hverken i bredden eller lengden så stort som huset. I hele nord-røstenden var i husets bredde et "bryggerom" i ca. 3m av husets lengde. Der var vistnok oppgangen til 2. etg. plassert.

 

I husets SW-hjørne var et ca 2,5m bredt rom i hele butikkens lengde. Muligens dette rommet var avdelt med et "Indre" og et "Ytre" rom, og med dør til butikken fra sistnevnte rom. Så var det dør fra butikken til "brygge-rommet". Og i husets nordrøst var det bryggedører, slike som ble skjøvet til hver sin side. Fra disse dørene førte en ca 2,5m bred kai ut til "Berget" og videre ut så langt som til "stiv-fjæra", altså til nederste kant av tangbeltet. Der nede var en loddrett stige til å klatre opp i. Det var gelender på kaia, som vist var noe bredere ytterst. Alle pele-rastene var satt på puter el.lign. og ingen var rammet ned i fjæra.

 

Bygningen var nokså mye røstet og med papptak. Nokså store utofser på raftene, men i røstene var taket gjevnt med veggene. Utvendig var bygget okergult med hvite vinduer og dører. Innvendig var iallefall butikken malt og var hvit. Det var åpent tell under butikken som sto på pilarer av dels kilte stein, dels annen utvalgt stein. Pilarenes høyde ble forskjellig da tomta jo heller noe mot fjæra. Størst pilarhøyde ca. 1m eller vel så det.

 

Husker at Gustav handlet der i 20-årene og en stund hadde anløp av Saltens Dampskibsselskabs M/S "Osa".

 

Bygget ble revet i 1932 og brukt som materialer til fjøset deres på Kjærstad som de bygde på den tiden.

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

"Gammelstua" hans Johan Edvard Johansen.

Det er fortalt at den stod oppå Eldhusmarka, under Eldhushaugen i sør av der den store steinkubusen ligg på ei hylla i haugen kanskje igjen litt mere øst. Som bildekanten er vil jeg tro denne stua også ville vært med på bildet, at fotograf Kanstad hadde sørget for det. Men trolig var stua alt revven ned, den også. (Og skipa til Lavangseidet?).

Stua hans Johan Edvard .

Det ser ut som om det foregår arbeide på den. Mye material er reist opp til tørk. Og så mangler stua skårstein.

Antagelig er det bordkledningen til huset som står oppskora mot sørsida av naustet til Johan Peter, trolig til tørking etter å ha blitt fraktet til Kjerstad med båt. Utsnitt av foto tatt av Kanstad.

Mellom stua og fjøsen til Johan Peter Knudsen ser vi deler av stua og fjøsen til Johan Edvard. Det kan se ut som det står opprøyst bordkledning også på stueveggen mot sør. Utsnitt av foto tatt av Kanstad.

 

Stabburet.

Det var i en etasje og sees til høyre av stua. Var innreda med tre rom i østenden samt en stor vedsjå i vestenden, med doet utom på vestrøstet.

 

Fjøsen hans Johan Edvard Johansen.

Den sees bakerst over stabburet. Det "kvite" som sees på fjøsveggen vet jeg ikke hva det er.

    Edvard  Andreas Kristoffersen (Edvard Rusvik)

Einar Annar Sofus Kristoffersen

Edvard Andreas Kristofferssen (1855-1927) var fra Rusvik, Myklebostad. Han ble gift med Sofie Amalie Johansdatter (1864-1950), datter til Johan Peter, 03.07.1888. Salomon Salomonsen var forlover sammen med Nikolai Kristoffersen (Rusvik) for Edvard Andreas Kristoffersen (Rusvik) og Sofie Amalia Johansdatter, Kjærstad.

 

Edvard hadde allerede 06.07.1903 fått skjøte av svigerfaren Johan Peter Knudsen med kår.

 

Peder Hansen: På den tiden var 8 av deres 10 barn fødte, så en antar at hus var bygd forlengst for denne store familien.

Men nårtid bygde Edvard og Sofie første gang, altså lengdst vest på der marka de ble å overta. Hvorfor bygde ikke Edvard Kristoffersen sitt hus der det står nå med det samme, men først lengre vest? På Kjærstad bygde de først sitt hus på den vestre del av den marka som seinere har vært deres. De hadde også en jordkjeller der på det stedet. Den var bygd inntil en stor stein. Hvordan det var med egen fjøs kjenner jeg ikke til. Jeg vet heller ikke årstallet. Og jeg har ikke sett de husan. De var flytta før mi tid til nåværende plasser. Men angående hvorhen de hadde stått så har jeg sett det og fått fortalt at der var stedet. Der sto stua og der jordkjelleren. Men nå 1992 vises ingenting, idet marka der er spavendt og opplagt forlengst.

Bodde Edvard og Sofie på Sandstrand, når og hvor lenge. Hvorfor og hos hvem? Edvard Kristoffersen og Sofie. De skal ha bodd ei tid på Sandstrand.

03.08.2013. Sofie og Edvard Kristoffersen fikk 06.07.1903 skjøte på denne eiendommen av Johan Peter Knudsen. Men allerede ca. 1873 bosatte Bertheus Trane Knudsen (bror til Johan Peter) seg med familien på Engeneset (i granskogen til venstre på bildet). Sofie og Edvard bygde sitt første hus ett stykke vest for nåværende hus. Årstallet er usikkert, men det var trolig i perioden 1890-1900. I dag drives jorda av barnebarn av Sofie og Edvard. Dette er eneste bruket på Kjerstad som er i drift i dag. På bildet ser vi bolighuset og driftsbygningen for melkeproduksjon.

     Albert Hagerup Hansen

Iflg. PH ble stua trolig bygd sommeren 1906. Trolig ble mesteparten av steinen til stuemuren tatt fra den gamle Hans Olai sin steinfjøs, der den beste steinen ble brukt i stuemuren supplert med annen nyhogd stein. Det tiloversblevne ble nytta til fraukjellermur og labrufot på fjøset.

 

Andreas mente (8/8-1980) at deres og også vår (fars) fjøs begge ble bygd i 1908. Og da bruktes trematerialer (og mursteinen/gråsteinen?) av Hans Olai sin steinfjøs, som de nok delte mellom seg. Dette var omtrent på samme tid som utmarksgjerdet ble satt opp, eller ca. 1910. På denne tiden rak også noe trelast i land i Hesjevika. Denne ble kjøpt av Albert og Petter til fjøsbyggene, er fortalt.

 

Albert Hansens stue ble oppført av en Johan Andreassen fra Hol og en annen derifra, muligens John's sønn. Dessuten arbeidet også Othelius Rusvik. Han var da bare 17 år gammel. Det var Hans Olai som ordnet det så at han fikk være med, da han allerede hadde arbeidet med transporten av materialene. Så hadde Hans Olai et grishus. Dette var trolig bygget av tømmerlafting på samme måte som Johan Peter Knudsens grishus, og som stod på sin plass langt inn i tyveårene. For å få plass til bislaget så måtte Albert Hansa rive grishuset.

Her ser vi stua og fjøsen som Albert Hansa bygde i ca. hhv. 1907 (1006?) og 1908, samtidig som broren Petter Hansa bygde sin fjøs. Foto: Ukjent/Privat (utsnitt).

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

Stua hans Albert Hagerup Hansen

Utsnitt av Kanstad sitt bilde av Kjerstad tatt trolig nærmere 1910 enn 1907, da fjøsen til Albert Hansa ble bygget i 1908. På bildet over ser vi hvordan slipesteinene ofte ble montert opp mot en vegg, f.eks her mot fjøsveg-gen. Slipesteinen, den står i vestveggen (vestrøstet) av fjøsen med grunnmuren nokså høg (1 meter?). Slipesteinen var montert på to stokker som var satt opp mot veggen, og med avsatser og klosser som lagere for akslingen". Utsnitt av foto tatt av Kanstad.

 

Huset står der fremdeles, ganske som dengang i ca. 1907. Det er mulig taktekkinga med altaskifer ennå ikke er kommet på. Synes ikke så på bildet. Altan-utbygg og nytt større bislag er kommet langt senere, bygd av Andreas.

 

Fjøsen og labrua hans Albert Hagerup Hansen.

Ja, jeg husker jo godt disse. Labrua med murte vanger og front, litt knapp oppfylling inni labrufoten. Trebrua syntes ikke å ha blitt helt ferdig med nok planker. Tror nesten det var djupstål langs bakveggen, og hvor vestenden av djupstålet dannet vedsjå. Og så tømmerfjøs med inner- og ytterfjøs og med fraukjeller under innerfjøsen (kufjøsen), og et åpent tell i vest under ytterfjøsen. Taket lå helt nede på raften, slik at høyda på laen var liten.

 

Slipesteinen. Den står i vestveggen (vestrøstet) av fjøsen med grunnmuren nokså høg (1 meter?). Slipesteinen var montert på to stokker som var satt opp mot veggen, og med avsatser og klosser som lagere for akslingen.

 

Sommarfjøsen hans Albert Hagerup Hansen.

Den var trolig 4x4 m. Av stavverk og stående bordkle. Papptak. Fjøsdøra unda "veret". Og vi ser frau-glugga. Den sto noe opp i veggen. Men, siden bildet er tatt, som jeg mener, tidlig om våren, så er det ingen fraudunge, fordi den ble spredd på marka høsten forut.

Utsnitt av foto tatt av Kanstad.

 

Tidlig i 1920-årene (1924?) "demonterte" han Andreas fjøsen noe for å gjøre den lettere. Så fikk han dugnad, så bar en flokk folk fjøsgrinda innover til et sted øst for Albert Pettersa sin sommerfjøs, der Andreas monterte den opp igjen. Og der stod den siden. På omtrent samme "tomta" ble så skoledoet da det kom, plassert. Det samme som i år sist i august ble brakt til Forrosen som avtrede i anledning Havets dag den 4. sept. 1989, og står nå.

 

Haugen bak sommarfjøsen på bildet heter Gånghaugen. Fra denne hadde vi unga rennarbakke ned på Rasmushagen.

 

     Peder Anton Danielsen

Fjordholm oppgir at

Peder Anton Danielsen er født 27.06.1856 på Silvik, Ness, Lødingen.

Foreldrene er Daniel Jørgensen, Ness, husmann og Karen Axelia Axelsdatter.

 

Daniel Jørgensen kom fra Rødøy og flyttet muligens først til Erikstad-området, før de flyttet til Silvika. Der ble Peder Anton Danielsen født.

 

Peder var 9 år i 1865 og kom da iflg. Toralf til Hans Olai (se intervju med Toralf 22.02.1977). Hans Olai var da 30 år gammel og hadde da vært gift med Johanna siden 01.09.1864, og deres eldste barn ble født samme år og kalt Peder Anton han også. Og det er jo merkelig nok samme navn som fostsønnens.

 

Men i hvilket hus bodde så denne familien? Og hvor mange bolighus var det i 1864 på Kjerstad? Hadde Johan Peter Knudsen bygd? Og hadde Hans Olai Andreassen bygd, og hadde Rasmus Andreas Andreassen bygd, og han giftet seg 28.12.1863.

I 1875 (Ft.) er det 4 husstander på Kjerstad, nemlig

 

  1. Lars Eidissen
  2. Rasmus Andreassen
  3. Hans Olai Andreassen
  4. Johan Peter Knudsen

 

Hans kone Inga Magdalene Trondsdatter (1870-) fra Tofte var ½-søsken med Rangvald Eliassen, Valvåg, og rett søster til Adolf og Matias Trondsen, Kvannes.

 

Toralf Danielsen 22.02.1977: Min bestemor Ane Bergitte, hun skulle være ifra Vestlofoten etsteds. Hvor veit jeg ikke. Kanskje Vestvågøya (hun var fra Forra i Ofoten. SP).

 

Min far Peder, han bodde ei stund, noen år, hos han Eilert Madsen, Våge, det hørte jeg at "de" sa at han var der ei stund. For du veit han var jo en som lå liksom på rek. Fordi han hadde jo ikke tilholdssted noen steder. Han var jo "bortsatt" og det er jo greit at en slik, når noen ikke kan ha en, så blir han vist der ifra, til en anden som kan ta seg av han. Slik er det jo med den som ikke har hverken foreldre, eller hus eller heim eller noe. Som oftast.

 

Men jeg veit ikke kor gammel far var da, mendet er så meget som taler for at han kom direkte fra Ness og til han Eilert Madsen. For far var jo ei stund på Ness.

 

Far hadde søsstre, og så hadde han i allefall en bror som var her. Han hette Gerhard Danielsen. Han bodde nu her i nærheten. Det var nu han som satte opp huset til far på Kjerstad. Gerhard var eldre enn han far. Men så hadde han en bror som var ennu eldre, Jakob. Han reiste til Amerika.

 

Han hadde søstre, ihvertfall 2. Men om dem veit jeg ikke det slag.

 

Peder Anton Danielsen (1856-) fikk bosette seg i Gangahaugvika på Hans Olais eiendom mot arbeidsplikt, antakelig en muntlig inngått avtale.

 

Ganghaugviken

 

Peder Danielsen sin boplass.

Skjellsforretninga av 1921 forteller at grensene for plassen er de samme som før, og er avmerka i marka med kryss i berg og innlagt på kartet.

Utskiftningskartet av 1921 viser plassens grenser som er fire rette linjer rundt plassen, merka med fem stk kryss i berg, nemlig i tre knekk på linjen og ved endepunktene, som begge er nede ved stranda i vest.

 

Jeg vet å finne noen av disse kryssene i marka.

 

  1. Det ved fjæra i SW. Det skal finnes øverst på det berget som er i sørsida av støa hans Peder Danielsen, altså i sørvest-hjørnet av marka hans.
  2. Neste kryss, i sørost hjørnet av marka hans, det skal, så vidt jeg nå kan huske være hogd inn i en liten nordvendt bratt bergflate i nordkanten av Krommelhågen. Jeg har engang forlenge siden sett det der. Men nå er det uråd å komme nær for å se, for gjerdestolper og kratt. Jeg måler 79m mellom kryss 1 og 2, 62m til tredje kryss, og de neste to lengdene til h.h. vis 38m og 75m.
  3. Tredje kryss er 62m ifra 2. kryss og 38m fra 4. kryss. Det vil finnes midt , øverst på den lille berghompen som er ca. 10m NNO av høgaste tuva på Ganghågen. Jeg legger merke til nu at utskiftningskartet er ca. 5m fra, nordom, kryss nr. 3 så er vist en gangsti fra Halsen og like til stua hans Peder Danielsen. Denne stien har jeg ikke tenkt, eller vist om. Ved kartlegginga så har stien vært i bruk og vistes i marka. Og jeg vil jo tro det har vært så. Ellers vil jo stiplinga av vegen bety planlagt rett til adkomstvei. Men jeg husker jo at det var vei over Gånghaughalsen også, bestandig. Den førstnevnte veg var kanskje mest som en "kujagarvei"?
  4. 4. kryss er 38m ifra 3. kryss og 75m ifta 5. kryss. Har ikke leita opp, hverken dette eller 5. kryss.
  5. 5. kryss er 75m ifra 4. kryss, ved fjæra, sørst i Titingvika.

 

Peder Anton Danielsen var født på Ness. Som 9-åring kom han til Kjerstad hvor han ble oppfostra hos Hans Olai. Hans kone Inga Magdalene Trondsdatter (1870-) fra Tofte var ½-søsken med Rangvald Eliassen, Valvåg, og rett søster til Adolf og Matias Trondsen, Kvannes.

 

I 1925 ble husene flyttet fra Ganghaugvika til ny tomt på samme eiendom, til Ganghaughalsen.

 

Toralf Danielsen 25.01.1977:

Huset vårt på Kjerstad, om det var "nytt" da far bygde det, det kan jeg ikke gjøre rede for. Og jeg har heller ikke hørt om at det har stått hus tidligere der vi bodde, men det tror jeg ikke. Du vet det var flyttet (i 1925?). Tror nok far kjøpte huset "avf nya", fordi det var henta på Hamarøy etsteds, hvor vet jeg ikke. Han var det og hentet i lag med noen, på en fembøring. Og hvem som så bygde opp huset, det vet jeg ikke, men jeg lurer nå på om ikke det var bror hans far som bygde det, fordi han var no bygningsmann i den tiden.

 

Far hadde også en bror borti Amerika, han het Jakob. Den broren som var bygningsmann, har glemt navnet, han bodde no her i nærheta, tror ikke det var på Tjeldøya. Han hadde familie.

 

I 1925 ble husene flyttet fra Ganghaugvika til ny tomt på samme eiendom: Ganghaughalsen.

 

Toralf Danielsen 25.01.1977:

Huset vårt på Kjerstad, om det var "nytt" da far bygde det, det kan jeg ikke gjøre rede for. Og jeg har heller ikke hørt om at det har stått hus tidligere der vi bodde, men det tror jeg ikke. Du vet det var flyttet (i 1925?). Tror nok far kjøpte huset "avf nya", fordi det var henta på Hamarøy etsteds, hvor vet jeg ikke. Han var det og hentet i lag med noen, på en fembøring. Og hvem som så bygde opp huset, det vet jeg ikke, men jeg lurer nå på om ikke det var bror hans far som bygde det, fordi han var no bygningsmann i den tiden.

 

Far hadde også en bror borti Amerika, han het Jakob. Den broren som var bygningsmann, har glemt navnet, han bodde no her i nærheta, tror ikke det var på Tjeldøya. Han hadde familie.

Sildesalting og sildeverking mellom Strandsholmen og land i 1909. Helt til venstre og bakerst ser vi Gerhard Strand som kjøpte NORDSTJERNEN. Foran til venstre på bildet ser vi Peder Danielsen og sannsynligvis hans kone Inga Magdalene, begge fra Kjerstad. Flere bilder og kommentarer til dette bildet finner du i Årbok for Lødingen 1978. (Foto: Mulig Hans M. Kanstad)

 

Fra Facebook/Lødingen historie har vi sakset følgende:

Sildesaltig og sildeverking mellom Strandholmen og land i året 1909.

Bak til høyre i hatt og bart ser vi Johannes Strand. Kvinnen med topp i håre er Magdalene Lundli. Forran henne ser vi Oluf Strand. Kvinnen med lyst tørkle og ryggen mot er Jenny Strand . Midt på bilde står Andreas Pedersen (bøyd over en tønne). Bakerst helt til venstre står Gerhard Strand og hans kone Kornelia . Alle disse var fra Strand. I fjorgrunnen står Peder Danielsen og sansynligvis han kone, begge fra Kjerstad.

Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt bilde av Kjerstad fra ca. 1910 med kommentarer.

Stua hans Peder Danielsen

Utsnitt av foto tatt av Kanstad. Vi skimter taket og sørrøstet på huset til Peder Danielsen. I 1925 ble det flyttet opp på Ganghaughalsen, eller like til venstre for der huset står på bildet.

 

Den stod øverst på marka i "Ganghaugvika" som skjellsforretninga benevner stedet. Vi sa bare "hos han Peder og ho Inga" så vidt jeg husker. Vi ser noe av stua, d.v.s. taket og dels sørrøstet med et vindu på loftet. Så vidt jeg husker så besto sørenden av bord, og bare de to nordre rom, kjøkken og stua var av tømmer, alt i 1 ½ etasje.

     Hagbart Johan Bernhard Pettersen

Antatt sommeren 1937. På gangtrappa sitter Hagbart med Henry på fanget. Ved stuveggen sitter Fredrikke med Helene, og foran henne sitter Hilda. Stående fra venstre Arne, Hans Karlsen, Annar, Petra, Ragnhild og Hartvig.

     Størker Hagerup Kristoffersen

Størker: Huset er vist kjøpt ferdig. Jeg husker at han fikk fjøset. Det kom som sideskåret tømmer. Og så ble det meddraget og laftet opp. Det var en jekt som kom med det. Og det var han Adolf Trondsen og han Lars Pettersa som tok i mot det. De la det vist i flåte. Det var gjevt tømmer det der.

 

(Størker bygde si stue i 1935)

03.08.2013.

     Petter Magnus Hansen (Petter på Vollen)

Petter Magnus Hansen (1876-1956) voks opp i det gamle huset til Hans Olai Andreassen (se over) i en stor søskenflokk. Broren Albert Hagerup Hansen og Petter var de eneste av søskenene som slo seg ned på Kjerstad. Albert hadde allerede i ca. 1906 bygget seg ny stue (se over), og Petter hadde overtatt gammelstua.

I 1905 giftet Petter seg med Helga Amalie Hartvigsdatter (1885-1972) fra Beiarn. Også dette ble en stor familie med mange barn. I 1935 hadde eldste sønn Hagbart bygget seg eget hus på andre siden av vegen (se over) omtrent på samme plass som Rasmus Andreas Heggelund Andreassen i sin tid hadde satt opp sitt hus (se over).

Under byggingen av nyhuset antagelig 1936-37. (Foto: Privat)

Under byggingen av nyhuset antagelig 1936-37. (Foto: Privat)

Dette bildet er antagelig tatt i 1938 eller våren 1939. Henry poserer foran den gamle og den nye stuebygningen. (Foto: Privat)

Den gamle stua til Hans Olai begynte å bli dårlig, og i 1936-37 startet arbeidet med å føre opp et nytt bolighus. Petter var los og stasjonert på Tranøy. Han bodde hos kjøpmann Olav Elsbak. Hos Elsbak fikk Petter låne tegninger av huset hans, og med noen forandringer bygget Petter opp sitt hus på Kjerstad. Før bygging ble en sjå/stabbur flyttet opp på Fjøshaugen for å gi plass til nyhuset. På bilder fra vinteren 1938 kan vi se at begge husene står - både det gamle og det nye.

Under byggingen av nyhuset antagelig 1936-37. En skjå/stabbur ble flyttet opp på Fjøshaugen før bygginga tok til. Kanskje ble den påbygget noe. Og i dag 2013 står den slik som den gjorde på bildet i 1936-37. (Foto: Privat)

Det gamle huset ble så revet i 1939. De revne materialene ble lagret nederst på Naustneset. Grunnen til dette var at tømmeret i huset var befengt med tremått. For å unngå sverming over til nyhuset ble altså de gamle materialene lagret lengst mulig unna.

I 1939 kom lærer Martin Nygård til Valvåg hvor han bosatte seg. Han manglet hus og fikk da overta denne gammelstua som lå lagret på Naustneset, og som Hans Olai hadde bygget seg på Kjerstad i ca. 1975. Dette må ha vært i begynnelsen av 2. verdenskrig.

04.10.1938 regning fra Alfred Kristensen Husøy til Petter Hansen Kjerstad på kr. 66,00 for legging av takstein på nystua.

Husene nede på Kjerstadnes. Fra venstre stua til Hagbart Pettersen, Petter Hansen og Andreas Hansen.

(Kilde:Gårds- og Slektshistorie for Tjeldsund IIB/ Steinsvik)

Uthus og fjøs hos Petter Hansen. Denne fjøsen ble bygd i 1926.  (Foto: Privat)

17mai ca. 1950. Alf Hansen er trolig flaggbærer. Vi ser det gamle brynnhuset i venstre bildekant, jordkjelleren på siden av labrufoten, og vindkjegla på sjåtaket. (Foto e.a.: Eilif Hansen, skade redigert av SvP)

03.08.2013. Kjerstadneset.

     Petter Magnus Hansen (Fina-Petter)

Cornelius Kristian Jakobsen

Kornelius/Cornelius Kristian Jakobsen ble født 1828 i Kjerringvik, Efjord.

Kornelius gikk på skole i 1844 og 1845 på Strand, og ble konfirmert derfra i 1846. I 1857 tjente han på Barøy. Der traff han Dorthe/Dorthea Marie Bergithe Olsdatter (1831-1890) fra Halvardøy i Efjord. I 1857 fødte Dorthe en datter. Faren var hennes tilkommende mann Cornelius Jakobsen som hun ble gift med året etter.

Mor til Dorthe - enka Maren Stine Olsdatter - var ved Ft. 1865 oppført som tjenestejente hos Cornelius. Hennes mann Ole Eidissen f. ca. 1796 var død før 1848 då datra Dorthe ble konformert 16 ¾ år gl. Og bodde på Forså. Slik at Maren Stina Olsdatter då lenge hadde vært enke i 1865. Hennes sønn Ole Olsen f. ca. 1825 ble konfirmert frå Kjerringvik nr. 13 i 1850, 25 år gl. Maren var i 1865 ca.40 år gl. Hennes datter Dorthea Marie Bergitte Olsdatter f. 1831 hadde altså i 1857 fått et barn mens hun bodde(tjente?) på Barøy, som vi alt har nevnt.

Kornelius var på Strand då han ble gift 1858 med Dorthe/Dorthea Bergithe Olsdatter. Og han var før det på Barøy der hans første barn Jakobine fødtes i 1857. Hvor lenge Kornelius med kone og barnet så var på Strand er usikkert, og heller ikke hvor eller hos hvem de bodde.

Men ved Ft. 1865 har de flytta til Kjerstad, hvor han bor med kone og to barn: Jakobine, f. 1857 på Barøy (ugift iglg. Lø 1021), og Jensine, f. 1864 på Kjærstad, gift (iflg. Lø 1021) med Edvard Eliassen, Strande. Og de bor da på en husmannsplass uten tilliggende jord under Lnr. 113a på Kjærstad. Men de holdt likevel ei ku og to sauer. Det synes å forutsette at familien hadde fått tillatelse av grunneieren til å sette opp stue, fjøs (gamme) og høysjå ett eller annet sted på Kjærstad, og hadde gjort det. Vi vet ikke hvor. Hvor henta han vinterforet fra? Og hva var grunnen til at de kom til Kjerstad? Og kom de då frå Strand? Bnr. 113a tilhørte fra 1854 til 1868 Lars og Bereth. Men Cornelius og Dorthe bodde ikke hos dem i 1865. Skal tro om ikke den eventuelle ”plassen” heller lå under bnr. 113b. Dorthe tjente jo der i 1865. Jeg stiller meg tvilsom til at det da var etablert en husmannsplass for ekteparet. Skal tro om ikke de heller var ”inderster” hos Johan Peter Knudsen, som kanskje like før har fått bygd sitt eget hus, det som ennå står på bruket (bnr. 3)? Johan Peter giftet jo seg i 1857 men hadde vel ikke egen bolig med det samme?

Jeg vil ikke utelukke at Kornelius kan ha kjøpt ei stue og satt den opp på Kjærstad og som de har bodd i den tid

de var her på gården. Hvis så var tilfelle så har de høyst sannsynlig flytta den med seg då di flytta til Strand

(Beinhaugen). Iflg. Lø 1021 er de ved Ft. 1875 oppført som husmannsfolk på plassen Storelven under Lnr. 51.

Tilleggsanmerkning:

Kornelius Jakobsen og hustru Dorthea hadde ku og 2 sau i 1865 mens de bodde på Kjærstad.

Kornelius bodde altså på Kjærstad ved Ft. I 1865. Og då hadde han eget hus, kone og barn, samt noen husdyr. Og han hadde egen bolig. Men det er dette med egen bolig som jeg synes være merkeligt at man ikke skal ha hørt omtalt av de som var eldre mennesker i vår barndom. Derfor må man ty til gjetninger. Og her er en Gjetning: Kornelius han bodde i huset til Jakob Olsens foreldre. Dette huset antas å ha stått et sted imellom stua til Johan Peter og dennes potetkjeller.

Men Jakob Olsens foreldre det var Ole Trondsen o.h. Ane Jakobsdatter, og de døde hhv. ca. 1807 og ca. 1827. Og det er lenge før 1865. Men kanskje noen av barna deres, dvs. Jakob Olsen sine søsken bodde der senere hen og foretok et vist vedlikehold av Ole Trondsens stuebygning som vel kanskje alt da var temmelig gammel. Nevnte Ane Jokobsbatter bodde trolig i sitt eget hus inntil hun døde i 1827, og noen av hennes barn også senere hen. Men de er jo døde lenge før 1865.

Ved Ft. 1875 finner vi familien igjen på Strand, bosatt på plassen Storelven. Var Storelven bebygd tidligere, eller

var Cornelius og Dorthea nyryddere av plassen. Er plassen Storelven og plassen Solbakken identiske?

I 1875-tellinga så bor de på husmannsplassen Storelven under Strand og har 5 sau og 8 geiter (Lø.årb. 9, 14).

Utfyllende opplysninger:

Ser at matrikkelen at plassen Storelven lå under bnr. 1, Willas Kristiansen på Strand, gnr. 29 (Lnr. 51 a).

Av deres to barn Jakobine og Jensine var Jakobine ugift ved Ft. 1900 og stelte huset for deres far

Kornelius som nå var enkemann. Mora Dorthe var død alt i 1890. Jensine ble 1888 gift med Edvard Eliassen, f. 

1863 i Botn i Tysfjord. De bor ved Ft. 1900 på plassen Storelven på Strand. De fikk 6 barn, hvorav Karl og Ludvig (Eliassen) bodde på Strand Gnr. 29. Karl på bnr. 13 Solstad, gift med Ovidia ”Tina”. De fikk 2 barn, Magnus og  Jenny (g.m. Paul Olsen). Ludvig på bnr. 15 Solbakken, gift med Olea Vinje, ingen barn.

 

I 1856 døpes barnet Petter Ludvig Johannessen og blandt fadderne er både Cornelius og hans tilkommende kone Dorthea.

 

Kornelius hadde 3 brødre og ei søster (som døde som spebarn). Det var da 4 som vokste opp:

  1. Jakob Johan jakobsen, f. 1823
  2. Nils Martinus Jakobsen, f. 1825
  3. Kornelius Kristian jakobsen, f. 1828
  4. Andreas Bertheus jakobsen, f. 1832

 

Disse 4 brøderene sin skolegang det vet jeg lite om. Jeg har kopi av noen sider av de eldste skoleprotokollene

for Lødingen sogn. Og finner der bl.a.

 

  1. 1844: Kornelius Kristian Jakobsen, Strand, 16 år, leser neppe tem. godt, har fortabet sig meget fra ifjor, i Katek. til 4 part, hvilket han godt erindr. (Anm. av PH: han gikk altså på skole i 1843. Men jeg har ingen protokoll-kopi for 1843. Tror ikke protokoll finnes for 1843).
  2. 1845: Kornelius Kristian jakobsen, 18 år. Leser tem. godt eller neppe det i Katek. 1 part og de 2 artikler, men evner det måtelig. (27.okt.1845) Strand

 

Så Anders Bertheus Jakobsen, f. 1832, konfirmert 1850.

  1. 1844: Anders Bertheus Jakobsen, Strand, 12 år, læser måtelig, i Katek til 5 Bud, hvilket han godt evnede.
  2. 1845: fant ikke Andreas i 1845 eller 1846. Hvor ble det av ham? Har ikke oppl. vedr. 1847, 1849. Og Andreas ble konfirmert frå Strand i 1850. Jeg vil tro at han og ihvertfall også Kornelius bodde i sin oppvekst på Strand.

 

Ved nørmere undersøkelse av alle kilder tror jeg det vil vise seg at disse 4 brødrene (se pkt. 13) alle har bodd på

Strand i sin oppvekst, og/eller Djupfest.

 

Strand 1843-1861. Hvem bodde der denne tiden? Og hvem var brukerne?

  1. Kristian Pettersen (1005) m/2 barn (1827-1890)
  2. Johan Eriksen (1010) m/5 barn (1838-1867)

 

Matrikkel 1838: Jakob Bertelsen og Erik Olsen, samt husmenn. Matrikkel 1863: Villas Kristiansen og Johan Eriksen, pluss husmenn.

Spor etter gammel bosetting på Kjerstad

Området Kjærstadnes

Som vi ser nedenfor finner vi spor etter bosetting mye lengre tilbake enn hva vi makter å følge i beskrivelsen på denne siden. F.eks. er jernøksa som Peder fant i den gamle kjøkkenhagen blitt grovdatert tilbake til midten av jernalderen, eller til ca.år 600 e.Kr. Dette var ca 1200 år før Jacob Olsen satte opp sin stuebygning nede på Sjømarka.

Se også http://www.sverrep.com/fornminner.html for flere detaljer

Lokalitet - 17792 - Arkeologisk lokalitet - Kjærstadneset

Beskrivelse:

1): Nausttuften tegner seg tydelig med kraftige, parallelle veggvoller og buet V-ende i den slåtte marka. Lavere tverrvoll mot sjøen i Ø. I V-delen er det nylig gravd noe ned i tufta (6 x 4 m) og fylt gress og planter. Den V-lige halvdelen av tuften er dreid mer N over oppe i bakken og blir orientert NN-SSV. Innv. lengde 17 m, bredde 4 m, dybde inntil 0,7 m Utv. lengde 20-22 m, bredde 8-9 m, vollens høyde inntil 0,7 m.

2): Ca. 38 m NNV for 1): Halvdelen av en haug som trolig har vært rund. Stikk nedi ( gjort av folk på stedet) viser stein, ikke berg inni. Gressgrodd potetkjeller i N-delen er antagelig det som har ødelagt halvdelen. Nå er N-delen en forsenkning med høyt gress. Den resterende haugen: Diam. -V 9 m, høyde 0,8 m.

3): 11 m N for Ø-delen av nausttuften: En firkantig el. rundaktig forsenkning/nedskjæring i terrenget. Kanskje en gammetuft, Gressgrodd. Lengde 3,5 m, bredde 3 m, dybde 0,25 m.

I 1890 årene skal Nicolaissen ha funnet menneskebein i en grav på neset. Peder Hansen mener de må være funnet i haugen som er nevnt ovenfor, og at den derfor er en tidligere kjent gravhaug. Beboerne på stedet har vært usikre på om det var noen grav.

Terrengbeskrivelse: S-gående nes som lager skjermet havn på -siden i Osen. Gressgrodd innmark som heller mot.

Orientering: Ca. 13 m V for flomål, ca. 60 m SS for våningshuset på brnr.5 (Nausttuften).

 

Lokalitet - 73918 - Flatmarksgrav (jernalder) på Kjerstadnes

Beskrivelse:

SSØ for våningshuset på gården ligger det et mindre innhegnet område med bærbusker og rabarbara. Da Peder Hansen gravde en grøft her for noen år siden for å sette ned rabarbara, støtte han på en steinansamling. Mellom steinene fant han en del bein og mente å kunne identifisere noe som menneskebein bl.a. toppen av et kranium. Han gravde beinene ned igjen. Det er ikke urimelig å tro at man her har med å gjøre med en flatmarksgrav eller en utplanert gravrøys. 6-7 m NØ for "flatmarksgraven" også innenfor det innhegnede området fant Peder Hansen en jernøks (eldre jernalder ?) ca. 0,4 m dypt i overgangen mellom matjordslaget og fjæresand. Det var ikke noen steinansamling her.

Jernøksa er gitt som gave til Tromsø Museum av Peder Hansen, Kjærstad, 9444 Hol i Tjeldsund.

Terrengbeskrivelse: N-S gående nes. Dyrket mark, gårdstun. Vidt utsyn over sjøen, mot Lødingen i SV.

Orientering: Ca. 25 m SS fro våningshuset.

 

Øks fra jernalderen - Ts. 7361

Tilvnr.: 1970/182.

Jnr.: 229/70.Grovdatering: Jernalder.

Funnkategori: Funn.

Steds/gårdsnavn: Kjærstad.

Gnr./brn.: 86/2.

Kommune: Tjeldsund N.

Innsendt av: Johansen, O.S.

Finner: Hansen, Peder.

År: 1970.

Funnforhold: Funnet i haven 6-7 m NØ for mulig

flatmarksgrav (X1 J2 1983), ca. 0.4 m dypt på

overgangen moldjordslag/fjæresand.

Ingen stenansamling.

ØK-reg v/Olav Sv. Johansen for finneren Peder Hansen, (Kilde: Tromsø Museums samling, etter avtale)

Kjærstad, 9444 Hol i Tjeldsund. Gave.

Gjenstand, kort beskrivelse: Gjenstand: Øks. Øks av jern, nærmest som R553, men enda slankere. Noe forrust-et over eggen, ellers godt bevart. L. 20.5 cm, br.o.eggen 7.8 cm.

 

Tromsø Museum skriver til Peder i etterkant av funnet (08.02.1971: "..... Det dreier seg om en meget vel bevart jernøks av tidlig type, d.v.s. fra midten av jernalderen, ca. 600 e.Kr. Vi er glad for å ha fått den inn her, da slike jernsaker jo ikke holder seg uten kjemisk behandling og derfor vil ødelegges, hvis de ikke kommer til et museum. Dessuten er det et ganske uvanlig funn som har vitenskapelig verdi. Derfor skal jeg takke på vegne av Tromsø Museum".

Området ved Gårdselva

Ts. 9894 -bosettings- aktivitetsområde fra før-reformatisk tid

Tilv.nr. 1963/26.

Jnr. 176/63.

Middelalder/nyere tid, tomtegraving. Kjærstad, gnr. 86. Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

a. Jernøks med hull til skaftet, mangler den ene halvdelen til festet for skaftet. Øksa er 11 cm høy når festet til skaftet er tatt med. Ytterst på øksebladet er den 7,7 cm høy. Den er 13,7 cm lang og 1,7 cm bred. Diameter for hullet: ca. 4 cm.

b. Jernhakke: med hull for skaftet. Hullet er 3,4 cm indre diameter. Hakken er 23,5 cm lang, 8,2 cm bred på det bredeste og 3,3 cm på det smaleste. Den er 1,3 cm tykk på det tykkeste og 0,3 cm på det tynneste.

c. Vabeinslager av kvalbein. 6,9 cm lang, 4,9 cm bred, 0,9 cm tykk. Hullet i lageret har en diameter på 1,9 cm.

d. Vabeinslager av kvalbein, buet oppå toppen. 6,3 cm høyt, 5,1 cm bredt, 1,1 cm tykt. Hullet på lageret har en diameter på 3,5 cm (2,5 cm).

e. Halvdel av vabeinslager av kvalbein. 7 cm langt, 4,4 cm bredt, men halvdelen mangler så det blir ikke den opprinnelige bredden. 1,3 cm tykk. Hullet har en diameter på ca. 4,8 cm.

f. Horn (muligens hjort), 11,9 cm langt og ca. 1,5 cm tykt og bredt.

g. Dyrebein: 10,2 cm langt, 3,2 cm bredt, 2,2 cm tykt.

h. Rund plate av hvalbein, platen er 0,8 cm tykk og ca. 5 cm i diameter.

i. Bein (sannsynligvis av fisk). 6 cm langt, 3,3 cm bredt, 0,6 cm tykt.

k. Diverse jernfragmenter. Ca. 30 større deler og masse småbiter.

l. Hvalbein med øksemerker på. 22,5 cm lang, 4,7 cm bred, 2,9 cm tykk.

m. Hvalbeinsplate - skulderblad av hval. 19 cm lang, 10,7 cm bred, 0,7 cm tykk.

n. Redskapsfragment av kvalbein. 47,8 cm lang med en ca. 0,5 cm dyp fure på oversiden. 5,8 cm "høy", 3,7 cm tykk. Avskjært rundt med øks.

Funnet ved tomtegraving i det ene hjørnet av tomta. 15 - 20 m.o.h.

Innsendt av Walsø-Kanstad for Torgeir Kjærstad, 1963.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Kilde: Tromsø Museums samling, etter avtale)

 

 

Miniatyrkrukke - Ts. 9969

Tilv.nr. 1970/186.

Jnr. 229/70.

Middelalder (ca. 1450). Gårdshaug. Kjærstad, gnr. 86,

Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Miniatyrkrukke (salvekrukke/relikviekrukke), lyst brunt

steingods, med to hanker.

Produsert i Raeren, Belgia. 6,2cm høy, 3,3cm åpning.

Innsendt av Torgeir Kjærstad, Kjærstad, 1970.

Avisutklipp fra Vesteraalens Avis 1963.

Bygninger på Kjerstad iflg.

Utskiftningskart av 1921

"Gamle" Kjerstad. Vi ser mot sørvest med Vestfjorden som åpner seg i bakgrunnen. Dette bildet må være tatt i 1936 eller kanskje 1937. Vi ser helt bakerst i bildet/nederst på neset huset til Hagbart Pettersen bygd i 1935. Til høyre for dette Petter Hansa sitt gammelhus, bygget i ca. 1875, og revet i 1939. Nyhuset er ennå ikke påbegynt. Fjøsen til Petter Hansa bygd i 1926, Videre oppover veien huset til Albert/Andreas Hansen bygd ca. 1907, fjøsen bygd i ca. 1908. Og helt i høyre bildekant huset til Peder/Toralf Danielsen. Huset nærmest tilhørte Johan Edvard Johansen, ferdigbygd i 1910. Og på sørsida av veien litt til venstre for midten av bildet huset som Johan Peter Knudsen bygde ca. 1860-tallet. Dette er Kjerstads eldste husbygning, og står slik den dag i dag som på bildet . Fjøsen ble bygd trolig i 1898 (eller mulig 1894) og revet i 1954 for å gi plass til den nye fjøsen som står der i dag. (Foto: Ukjent/privat. Bildet er tatt fra Eldhushaugen)

Oversikt over bygninger som fremkommer på utskiftningskartet for Kjærstad 1921:

Bruk

nr.

Vånings-

hus

Grishus

Fjøs

Sommar

fjøs

Torvsjå

Naust

Jord-

kjeller

Dass

Stabbur

el. sjå

Brønner

1. Albert Hansens enke

1

 

1

1

1

 

 

 

 

 

2. Petter Hansen

1

 

1

 

1

1

(1)

1

1

(1)

3. Albert Johansen

1

1

1

1

1

1

(1)

1

1

(1)

4. Johan Johansens enke

1

 

1

1

1

 

 

1

1

(1)

5. Jakob Johansen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6. Karl Nilsen

1

 

1

 

 

 

1

 

 

 

7. Edvard Kristoffersen

1

 

1

 

1

 

 

1

1

(1)

    Peder Danielsen

1

 

1

 

 

 

 

 

 

(1)

    Salamon Salamonsen

1

 

1

 

 

 

 

 

1

 

Sum

8

1

8

3

5

2

1 (2)

4

5

(5)

I alt 37 bygninger vist på kartet.

(1) betyr at de ikke er oppført i kartet.

 

Jeg sakner jordkjellerne som var på bnr. 2 og bnr. 3, de er ikke vist.

Brønnene er heller ikke vist på kartet. Kanskje er de notert og skissert i kladdene for utskiftninga? Jeg vet om følgende brønner som jeg mener fantes i 1917:

På bnr. 1-2: 1 felles brønn m/brønnhus. Den var noe sørom Flåtta, altså vestom "kroken" på Bakkan.

På bnr. 3: 1 brønn, helt overdekket, uten hus. Den var på gårdsplassen mellom stua og fjøsen, og er der fremdeles (1990).

På bnr. 4: Skal det ha vært en brønn like oppom (nordom) stabburet. Senere erstattet med en brønn utskutt i haugenden østfor fjøsen.

Peder Danielsen hadde brønn med brønnhus et sted nedpå marka si, litt SO av haughjørnet som er i nordkanten av slåttemarka. Han hadde dessuten ei regnværsholla i bergenden oppfor kjøkkeninngangen i huset.

Nede ved "sjøen" vi kalla, var en igjenkasta brønn. Dette er noe jeg husker fra jeg som "liten" lå og kikka ned i mellom steinan som den så noenlunde var gjenkasta med, nesten fyllt. Trolig var dette en brønn som Bereth maria og Lars Eiedissen hadde hatt. Brønnen lå ikke langt fra strandkanten, som dengang rakk noe lengre ned enn p.t. Trolig blir det ca. i skjellet mellom Karl og Andreas sine nausttomter, nær nedre skjellstein.

På bnr. 6: Her kan jeg p.t. ikke huske hva Karl og Rebekka hadde av brønn.

På bnr. 7: Heller ikke her kan jeg huske noen brønn. Den som de hadde dengang jeg gikk på folkeskolen som var hos Edvard og Sofia så så den "nye" nyutsprengt ut. Var i NW et stykke fra gangtrappa d.v.s. fra skoleinngangen.

 

Ovenstående kan være som et register over bebyggelsen på Kjærstad pr. 1917 omtrent. Nå er jo 1917 ganske lenge før det tidspunkt jeg kan huske noe selv å ha sett. Jeg husker kanskje ifra ca. 1920 eller så?

10.06.2010. Jordkjelleren til Andreas Hansen.

Noen tilbakeblikk

I Gårds- og Slektshistorie for Tjeldsund II B får vi et godt tilbakeblikk på gårdens historie. Vi har valgt å ta med Peder Hansen fra Kjerstad sin beskrivelse av gården slik den står i Gårds- og Slektshistorien, nedskrevet i 1974.

 

Når vi her snakker om "gården" mener vi selve stedet Kjerstad, og ikke et av brukene på stedet. Dette er vanlig brukt, men kan virke noe forvirrende på utenforstående.

 

Bildene som står plassert i teksten til Peders beskrivelse av gården Kjerstad er mest sannsynlig tatt av Peder selv eller en av de andre søskene.

 

 

 

 

 

 

Peder Hansen tar seg en røyk eller trall - eller begge deler - på stabburstrappa (Foto: SP)

Landet er i hovedsak flatt, med deler noe hellende mot sjøen. Høgda over havet er liten, det meste av marka ligger til sjøen i en høgde på under 20 meter over flomålet.

 

Karakteristisk er dessuten de mange markerte, lave haug- og bergpartier i terrenget, både i inn- og utmark. Mot øst reiser så Kjærstadfjellet seg temmelig bratt opp til 2- 300 meters høgde, stigende videre østover til Kjærstadtinden som er 852 m.o.h. iflg. kartet.

 

Jordsmonnet i den dyrkede mark består for en god del av kalksandmark, brukt fra gammelt av til åkerland (Vikåkeren, Langåkeren, Flåtta). Samme markslag finnes også en del av som ennå er udyrka. Videre er der dyrka mye anna fastmark på grus og stein med leire under. Tildels med mye stein, hvilke de mange steingarder vidner om. Der er ellers nokså mye av myrer og lyngmoer hvorav bare lite er oppdyrka. Det går fylkesvei og gårdsfveier gjennom gården.

 

Nabogården i nord er Valvåg, grensen mot denne går gjennom Linberghaugen og Purka. Jfr. "Markeskills-forretning" av 16.9.1847, hvorav has utskrift.

 

Nabogården mot sør er Vaage, til daglig kalt Våje. Grensen går her i Kjærfjorden ved Nordbotnelva. Jfr. samme markeskjellsforretning.

 

Av boplasser som har vært her, men som nå (1973) ikke er mere igjen av, vet jeg (P.H.) bare om:

 

a) Lars Eidissen. Stuetomt. Denne tomta er fremdeles synlig midt på Sjømarka, ca. 60 m oppfor Støa. Minnes et gjenkastet, murt brønnhull øst og oppfor Støa. Denne brønnen må ha tilhørt denne boplassen.

 

b) Karen Salomon's hus, uthus, eldhus og fjøs. Tomtene nå ikke synlig da marka er spavendt senere. Dette var i vestre del av Eldhusmarka. Husene er vist på jordskiftekart av 1921.

 

c) Bertheus Trane Knudsen skal ha bodd en tid på "kulen" oppfor Engeneset.

 

d) Rasmus Heggelund Andreassen. Stue og uthus. Denne boplass var omtrent på samme (tomt) som nåværende hus på bnr. 5 Solstad.

 

e) Peder Anton Danielsen. Ganghaugviken. I 1925 ble husene flyttet til ny tomt på samme eiendom: Ganghaughalsen. Senere solgt og fraflyttet ca. 1948 av sønnen Toralf Danielsen.

 

f) På bnr. 3 er ved graving av grøft for kloakk fra Torgeir Kjerstads stue, blitt blottlagt en del av en husmur. Det er ingen nålevende som vet nårtid, og hvem som har hatt hus der.

 

Bruket "Kjærstadnes" bnr. 2, er 3/4 av det tidligere bnr. 2 som eides av Hans Olai Andreassen fra 1868 til 1911. Bnr. 1 eides da av hans eldre bror Rasmus Andreas Heggelund Andreassen. Disse tidligere bnr. 1 og 2 utgjorde hver 1/4 av hele Kjærstad.

 

Tunformen var tidligere åpen da husene lå noe spredt - på lignende måte som de står idag.

 

Vi minnes jo godt vårt gamle våningshus, revet i 1939. Det var et vanlig 1 1/2 etasjers tømmer-lafte-hus. tømmermannspanelt og med steintekking (Cement-takstein fra Hamarøy) på Shingel.

 

Likeså var fjøset dengang av det jeg tror var vanlig type, heller lite av størrelse. Har hørt beskrevet og vet hvor det fjøset sto, murt av gråstein, som var på bruket ennå tidligere enn ovennevnte "gammelfjøset". Det sto nemlig 10 m NNV av bolighuset på nåværende bnr. 1 som var bygd ca. 1907.

 

Ellers minnes jeg forskjellig om tidligere bygninger på de andre bruk, og de som er nevnt under pkt. b og e evenfor.

 

På kjærstad vet jeg om 4 oldtidsgraver, og det er funnet ting fra gammeltid. Alt er nylig registrert av folk fra Tromsø museum.

 

Det var tidligere en del teigblanding, som ble rettet opp under jordskiftet 1921. Beitet har vært felles og er det fremdeles i utmarka. Både utmark og innmark ble skiftet i 1921. Salg av skogsvirke har ikke spilt noen rolle, da her er svært lite med skog. Men Berit Maria Abrahamsdtr. skal ha solgt tømmer fra Kjærfjorden til Kjeøy.

 

Det har ikke eksistert noenslags form for seterdrift på gården. Men før utmarksgjerdet, som var felles for hele gården, ble bygget (vistnok i 1911) måtte buskapen gjetes på utmarksbeitet. Deretter, især fra ca. 1925, ble det vanlig med sommerfjøs. Det var da 4-5 stk. som sto nokså nær hverandre og ved utmarksgjerdet. Før ca. 1925 var det vistnok bare 2 stk.

 

Det eneste jeg vet ang. kvern er at det ved Gårdselva er et sted som kalles Mølnberget (I Valvåg og på Dragland er det bekker kalt Mølnelva).

 

Laksberget (I Nebban) var sted for laksenot (Laksenotsett).

 

Av det tidligere bnr. 2 hadde Peder Anton Danielsen en plass som var endel av innmarka, til leie på livstid. Plassen hette Ganghaugvika. Husene var av de vanlige på den tida. Men uthusene var små da det var lite jordareal. Buskap: ca. 1 ku, noen sauer og høns vanligvis. Brukeren kjøpte plassen.

 

Bnr. 2 har ca. 38 mål dyrka mark. 20 vinterfora sauer, derav 12 lamsauer. Potet til husbruk (1973). På bruket finnes ikke gamle redskap unntatt rokker, vevstol og rennstol ikke særlig gammelt. En kommode og en servantstol er noe eldre. Av gamle dokumenter finnes skjøtet av 1866 og gamle brannpoliseer. Noen fotografier av personer. Minnes å ha sett et prospektkort tatt av gården Kjærstad fra et sted på Storholmen. Fotograf Hans M. Kanstad, Lødingen.

 

Hele gården Kjærstad var i seg selv ett grannelag. I noe videre forstand ble også nabogårdene, Valvåg i nord og Vaage, Tofte, Tjeldnes og også Odden i sør, regnet for kjentfolk og nære naboer. Når det ble tillyst f.eks. religiøse forsamlingeer ble det forventet at folket kom fra alle disse gårder.

 

Endel år før første verdenskrig begynte Kjærstadfolket å tenke på å utvikle bl.a. stedets jordbruk. Ved dugnad ble et felles solid utmarksgjerde satt opp, vistnok i 1911. Det ble søkt om offentlig jordskifte, men krigen kom og gjorde at dette ikke ble ferdig før høsten 1921.

 

I noen år arbeidet en kvinneforening med å samle inn penger, med formål å støtte veibygging i retning Valvåg. Man søkte herredstyret i Lødingen, fikk ingen veibevilgninger, men et lite tilskudd til verktøyhold.

 

I 1929 ble det stukket ut 1 km. lang veitrace, av ingeniør Brendt fra Nordland Veikontor i Bodø. Samme høst ble arbeidet påbegynt under ledelse av den vante veiformann Sivert Hansen fra Hamarøy. I de nærmest følgende 2-3 år ble den utstukne kilometer vei gjort ferdig kjørbar. Det ble også bygd vei innover til der skolen ble holdt, hos Edvard Kristofferssen.

 

Jeg kan ikke påta meg å greie ut om hvem som har bodd på Kjærstad, og vært brukere på gården opp gjennom tidene. Her har sikkert bodd folk "alle tider". Peder Danielsen sa til meg engang for lenge siden, at de første som bodde på Kjærstad, trodde han hadde bodd på østsiden av Gårdselva, nede ved Osen, for der er det mange tegn som tyder på gammel bebyggelse. Han mente det var finner.

 

Ved tinglysning av skjøtet på bnr. 2, den 3.10.1868 ble bruket gitt lnr. 113.a2. "Derhos anmerkes som vedkom-mende hele Mtr.nr. 36/54 Kjærstad: 1. Bygselbrev fra fogden i Salten til Jakob Olsen, dat. og tgl. 4.6.1823....".

 

Brukere av bnr. 2 har vært: 1868-1911 Hans Olai Andreassen, 1911-1955 Petter Hansen, sønn av Hans Olai. 1956-1972 Helga Hansen, Petters enke. Senere deres barn.

 

Vil nevne at jeg har samlet i kladd "bruddstykker" av fortegnelse over hvem som har bodd her i strøket og hvor de bodde. Det er dels notert etter mønster av M.B. Hansen: Slekter og gårder i Beiarn.

 

Vi tar med et intervju som "Vestavisa" gjorde med Peder Hansen i 1991.

Se kopi av intervjuet som pdf-fil.

 

 

INTERVJU MED PEDER HAN5EN

 

T.h. I dette koselige, gamle huset traff vi Peder Hansen

 

Det var jo ikke vei her på Kjerstad i storkommunens tid, det var jo å bruke båten. Det nærmeste stedet å ro til var Lødingen, så vi lå jo forholdsvis gunstig til, bedre enn Vestbygd gjorde. I min tid hadde vi motorbåt, de første var små. Jeg nevner han Anton Svendsa, han var skysskar. Vi fikk motorbåt her på Kjerstad litt før første verdenskrig. Senere ble det nokså mange motorbåter, og så ble det skøyter.

 

Det var fast at hver lørdag reiste vi til butikken, det vil si til Lødingen til butikkene ved kaiene der nede. Man reiste i 9-tida, og kom hjem igjen i 3-tida. Posten fikk vi fra Lødingen. Den som var i Lødingen hentet all posten som skulle til Kjerstad.

Han fikk den levert ut gjennom ei luke på posthuset (I laus vekt – ingen postsekk. SP). Posthuset var nede i brygga på vestsiden, midt på Julius Hansen brygga, eller Schønning brygga som vi kalte den. Den som kom med posten (til Kjerstad. SP) la den på kjøkkenbenken (så kom folkan på gården og hentet sin post. SP). Det gikk tålig bra, jeg kan ikke minnes at det kom noe bort, men alle fikk jo se hva de andre fikk av brev. Ellers så holdt vi jo nokså mange aviser, Lofotposten var vesentlig.

 

Av hensyn til det kommunale så var vi ganske mye utenfor. Jeg var med i herredstyret i Lødingen. Knut Hesten kom og vervet noen som skulle stå på en bygdeliste, da ble jeg med. Da jeg var med i kommunestyret var Øyvind Marthinussen ordfører. Han hadde ikke sittet så lenge, men han sikret seg sin posisjon, så han satt ei god stund, Herredstyremøtet artet seg i nokså stor grad mot bygda, mot de forslagene som hadde kommet derfra. Og så et forsvar fra de som var i fra Lødingen. Men Lødingen var ikke så dominerende som nå. Vestbygd hadde et godt tak på Lødingen. For det første så var jo en stor del av de som bodde i Lødingen fra Vestbygd og fra Kanstadfjorden, så de hadde jo slekta si der. Det ble en stor opposisjon da de begynte med denne skolesentrallseringen.

 

Det var enkelte ting vi fra Kjerstad ikke fikk respons på, som å få en vei. Det var jo vesentlig, men aldeles umulig, det var ikke respons fra Lødingen. Det var noe de ville unngå med all makt. De var redde for å miste oss. Det ville bli en ulykke for dem. I første omgang det at vi falt bort, og fikk forbindelse nordover og fikk varene kjørt hit, så vi slapp å reise over fjorden. Vi var jo en betydelig ressurs for kommunen, her var jo flere loser som betalte skatt til kommunen og her var dyktige fiskere.

 

Når vi skulle på møtene måtte vi organisere sjark og båt. Skysskaren måtte vente til vi var ferdige med møtet. Det var møter ca. 6 ganger i året og de var i den brakka som sto igjen etter tyskerne. Det var nok forskjellsbehandling mellom tettstedet og utkantene. Det de maktet å gjøre ble først gjort på tettstedet. Utviklingen ble sånn at det var forskjellige ting som kom opp, og de ble plassert i Lødingen. Under utførelsen av de arbeidene kom bygdefolk til Lødingen og fikk arbeid fordi at de i Lødingen ikke greide over alt. Dermed kom bygdefolk til Lødingen, fikk seg tomt og bygde seg hus. Når de bygde så ble det mere arbeid og slik tullet det på seg i Lødingen. P.g.a. at det satte fart i Lødingen tappet de bygdene for de som kunne utføre arbeid, altså grave tomter eller støpe grunnmurer og bygge hus. Det var kanskje meningen også for det var jo en tanke om sentralisering. Utkantene i kommunen kunne nok krangle om budsjettposter, fordelingen og prioriteringen av dem, også veien, men det var jo ikke noe veibygging av betydning. Lege- og sosialtjenesten merket vi ikke noe særlig til. Vi viste jo at det var en doktor, men det var tungvint når vi måtte til Lødingen, så det var sjelden han ble tilkalt. Det var jo skrøpelig med legedekkning.

 

Under oppløsningen av storkommunen var jeg ikke hjemme, men jeg hørte jo ryktene. Det var jo en avstemning, det vet jeg. Vi her på stedet gikk inn for å høre til Tjeldsund. Folk her fra Kjerstad hadde liten kontakt med Vestbygd, men det var en viss kontakt med Efjorden, og litt bedre med Mykelbostad, men mest her i strøket i fra Dragland til Tjeldodden. I det strøket kjente alle alle. Folket vestover til Kanstadfjorden var temmelig ukjente for oss.

 

Det har vært en framgang her på Kjerstad etter at vi kom under Tjeldsund, men fremgang har det jo vært i hele Norge. Vi fikk veien etter at storkommunen ble oppløst i 1964. Det ble et argument for Tjeldsund kommune. Det var jo en forutsetning at vi skulle få vei, dermed greide de å få bevilget penger til det, og det ble en viktig investering. Hadde det ikke vært vei så hadde det ikke bodd folk her nå, sluttet Peder Hansen med.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjent motiv for Tjeldøy-folket når de kom over til Lødingen på lørdagshandel; butikken og brygga til Baard Moum.

Kilde: Årbok for Lødingen 2001, foto Hans M. Kanstad (e.a.)

 

Så langt Peder Hansen.

Spor etter gammel bosetting på Kjerstad

På de to pdf-kartene over er bosettingen fra 1800 tegnet inn. Her har vi også tatt med alle fornminner som er registrert på Kjerstad i nærområdet. Klikk på kartene for stor størrelse, og zoom inn til nærbilde.