Båter

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Farkoster med tilknytning til Kjerstad

Fortøyningsplasser, landingsplasser og naust

På denne siden vil vi forsøke å gi en oversikt over båter og farkoster som har hatt og har "hjemmehavn" på Kjerstad - store og små (ikke robåter). For at oversikten skal bli så god som mulig trenger jeg hjelp fra dere, med opplysninger (gjerne detaljer) om farkosten(e), årstall, eier(e), foto osv. Eventuelle opplysninger om båter sendes til svpetter@online.no.

 

Før veien kom fram til den sørvestre delen av Tjeldøya var folket her helt avhengige av båt. Den ble brukt som fiskefarkost både til fjord-, kyst-, bank- og heimfiske, som "rutebåt" for å knytte stedene sammen med omverdenen, i utøvelsen av losyrket, som transportmiddel, ambulanse-/legeskyssbåt, til fritidsbruk. Stedene rundt innløpet til Kjærfjorden kunne nyte godt av en særdeles god havn og fortøyningsplass for båter. Forosbukta - som ligger ved innløpet til Kjærfjorden - danner en naturlig havn, godt skjermet for vær og vind.

 

 

Fortøyningsplasser og landingsplasser

 

At Forosbukta også i gammel tid har blitt brukt som havn eller oppsett for båter tyder navnet Jektoppsettet på Forosholmen på. Kanskje var ei jekt knyttet til stedet eller nabobygdene rundt Kjærfjord-munningen? I dag fremstår havna med en god oppmerket og mudret innseiling og indre havn. Her finnes ny almenningskai i betong og stål. På Forosbukta har Kjærfjord båtforening sine to flytebrygger med gjestebrygge og klubbhus med sanitæranlegg. Havna har både vann og strømtilkobling.

Sørvestre delen av Tjeldøya med Tjeldnes, Tofte og Våge på sørsida av fjordhalsen til Kjærfjorden, og Kjerstad på nordsida eller nærmest på bildet.  Kjeldodden i øvre venstre billedkant og Lødingen i bakgrunnen. Vi ser innseilingen til Forosbukta og almenningskaia. Pøyla og Naustvika har tidligere også vært mye brukt som fortøyningsplass for datidens båter. Bildene (3 bilder satt sammen) er tatt ca. 1957-1959 før innløpet og havna ble mudra og oppmerka, og lenge før anlegget til Kjærfjord båtforening kom på plass.

Sjøkart over innseilinga til Forosbukta og almenningskaia. Kilde: Kystverket.

Dette bildet er trolig tatt 2. eller 3. oktober 1958, og viser høyst sannsynlig MS "SVANEN 1" fra Lødingen under forberedelsene til pælingen av kaistolpene til almenningskaia. Vi kan se at noe er rigget opp foran styrehuset, trolig rambukken.

Naustvika, en av fortøyningsplassene for båter med tilhørighet på Kjerstad. Bildet er antagelig tatt i 1937-38. Vi ser at nyhuset til Petter Hansa er under oppføring. Gammelhuset, som ble revet i 1939, står der ennå.

Foto: Ukjent/privat. Se bildene i albumet nedenfor.

Naustvika sett fra landsida. Den dominerende vinden som lager størst sjøgang er sørvesten som står rett på inn fra høyre bildekant. Ikke rart at en var inne på tanken å fylle vei utover steinvalen og legge en liten molo som demper for sjøen. Bildet er tatt på midten av 1960-tallet.

Båttyper

Utdrag av Kvæfjordboka I, side 55:

"Nye fiskebåter vinner innpass i Kvæfjord" ved Jac. Norman.

"Etter at fembøringen og åttringen, i Kvæfjord som andre steder, mer og mer gikk av bruk omkring 1900, tok fiskerne i bruk nye båttyper. Den første var listerbåten, en kjølpen og bergelig åpen båt med sneseil. Den hadde ofte hus i framskotten, og blei brukt særlig i Lofoten som storgarnbåt.".

Etterpå hører vi at Jentoft Røkenes skaffer seg en "småpinner" "Mira". Den hadde to master og hadde hus både atte og framme. Småpinneren var uten dekk. Den var en mellomting mellom listerbåten og seglskjøyta, som omlag 1905 kom i bruk også i Kvæfjord. De gamle seglskjøytene ble solgt til Finnmark, der kvænene bygde dem om. Men nå kom motorskjøyta. Alt i 1908 har Tor i Gåra ei motorskjøyte med Dan-motor i."

 

 

Oversikt over noen aktuelle båttyper:

Kilder:

Wikipedia Norske båttyper

Wikipedia Nordlandsbåt

Kai Lindes Trebåtbyggeri, Rognan

Dory fra Kjerstad brukt under notfiske. Dory var en flatbunnet robåt, som var bygget slik at den holdt fasongen uten tofter. Den ble bygd slik for å kunne stables i hverandre på dekket.

 

 

Dory

Dory var en flatbunnet robåt, som var bygget slik at den holdt fasongen uten tofter. Norge henger doryens historie sammen med snurpenoten. Da snurpenoten gjorde sitt inntog i norske sildefiskerier tidlig på 1900-tallet ble hvert snurpenotbruk raskt bestående av et større moderfartøy (snurper), to doryer og én basbåt. De to doryenes funksjon var å gå rundt sildestimen med hver sin ende av snurpenoten, snurpe noten sammen til en pose og forøvrig fungere som arbeidsplattform for fiskerene som «tørket noten», -det vil si å dra noten oppi doryene inntil sildestimen man forhåpentlig hadde fanget ble trengt tett sammen i noten slik at snurperen kunne lastes opp ved hjelp av hov. Les videre på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Dory

Fembøring

37 til 45 fot. En veldig sosial båttype. Kan seiles med 20 personer. Egner seg derfor godt som lagsbåt. Fembøringen har fått en enorm renessanse og det seiler snart 20 båter langs den Nord-Norske kyst! (Kai Lindes)

Er den største nordlandsbåten og har fem eller seks årepar. 1: skottrom, 2: framrom, 3: fremmersegla, 4-5: attersegla (steinrom), 6: bakrom, 7: atterrom (høvedsmannsrom). Den kunne bli opptil 48 fot. Opphavet til begrepet er litt uklart, men det kan komme av at det gammelnorske ordet fimr/fem, som beskriver en som er rask. Sammen med begrepet byrding eller børing som var et lastefartøy ville dette bety at størrelsen opprinnelig var de minste og raskeste lastebåtene.En fembøring er en åpen klinkbygd trebåt av Nordlands- eller Åfjordstype, med stort sett samme proporsjoner og utseende som mindre båtstørrelser av samme type. Byggematerialet er tradisjonelt gran eller furu, med band («spant») av kroker (se krok).

Fembøringen har seil, typisk råseil med toppseil, og gjerne seks eller sju rorom. Standardlengden er opptil 50 norske fot (som tilsvarer 51,5 internasjonale fot). Den stikker ca. 90 cm.

Fembøringen ble brukt til varetransport og til fiske, også lofotfisket, som beskrevet i boka Den siste viking av Johan Bojer. Se også lofotbåt under åfjordsbåt. (Wikipedia)

Fembøringsjolle (jolle, llofotjolle)

Bygges i størrelser fra 7 1/2 til ca.12 fot. De har svært gode egenskaper som lettbåt til skøyter og fembøringer. De bærer utrolig mye i forhold til størrelsen, har gode slepeegenskaper,…og er fin! (Kai Lindes)

Femroms åttringen

Den er rundt 34 fot. Rommene har benevningene framrom, fremmersegla, attersegla (steinrom), bakrom, atterrom (høvedsmannsrom). Lenger sør i Norge brukes begrepet åttring om en båt med fire rom og fire årepar. Opprinnelig var nok dette og tilfellet i Nord-Norge, men navnet ble med bruken av båten, ikke størrelsen. Så når båten vokste med et helt rom, så fikk båtene med fire rom ny betegnelse. (Wikipedia)

Fireroring (4-roms)

Firroing er en robåt med fire par årer. På Midt-Vestlandet kunne den bli kalt firkeiping eller slagkeiping, på Sørvestlandet for åttring. Begrepet åttring har ellers flytende bruk, og betyr ulike robåtstørrelser forskjellige steder på kysten. I Trøndelag kaltes den gjerne firing eller fyreng, men kunne ha et ekstra par årefester «på slaget», dvs. i framskuten, og slik ha fem par årer. I Nord-Norge kaltes den ofte for firing eller firæring. (Wikipedia)

Færing (2-roms, totoring, kjeks)

Også kjent som: kjeks, sjun, toroms eller to-roring. Den er mellom 14 og 16 fot.

Den har to rom, framrom og atterrom, i tillegg til framskott og etterskott. Kan ros med to par årer. (Wikipedia)

Galeas

Galeas er liten seilskute med to master. Lengden er opptil 20 meter, først og fremst beregnet for kystfart. Denne nordiske båttypen oppstod omkring 1800, og har blitt brukt fram til midten av 1900-tallet i Sverige, Finland, Ålandsøyene, Norge og Danmark i forskjellige roller innenfor kystfarten. Det er eksempler på tremastede seilskuter som har blitt betegnet som galeaser i Finland, denne typen er bedre kjent i Danmark som «slettopperskonnert» etter 1903.

(Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Galeas)

Gavlbåt

Gavlbåt er en åpen båt, nesten alltid bygd av tre, som er flat bak, har gavl (akterspeil). I Rogaland er betegnelsen gjerne gavlabåt. Gavlbåter er nokså kraftig bygd, og beregnet for notfiske. Betegnelsen gavlbåt brukes derimot ikke om andre båter med akterspeil. (Frem til ca. 1900 ble det rundt om i kystbygdene også bygd båter med akterspeil beregnet for skyss (av prest, lensmann, overklasse). Disse ble gjerne kalt rett og slett skyssbåt eller også vengbåt - selv om de ikke hadde veng (= hus) akter.)

(Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Gavlb%C3%A5t)

Gigg

Båttypen som i Norge kalles gigg, er opprinnelig en robåt som har vært brukt som lettbåt både for seil-, damp- og motorskip. Giggen er en plattgattet båt som ofte hadde rett forstevn, er dessuten også smal og lang opptil 20 fot i lengde. Den har innredning som en vanlig robåt, men med tiden fikk båten den samme innredning som på motorsnekker.

(Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Gigg_%28b%C3%A5ttype%29)

Halvromsfæring

En størrelse av robåt mellom færing og seksæring. Den har kun to ro-rom som færingen, men i tillegg et halvt rom, et halvrom, mellom de to ro-rommene. Det er dette halvrommet som i riktig store halvromsfæringer kan være nesten så langt som et fullt rom, og få årefester også her, og har dermed 3 par årefester som en seksæring.

En halvromsfæring er ofte ikke lengre enn en vanlig færing; ved å bygge inn et halvrom oppnår båtbyggeren akkurat den avstanden mellom forreste og akterste band som han vil ha. Det er en stor fordel under roing å ha dette halvrommet, fordi roerne kommer lengre fra hverandre, nemlig de 30-50 cm av båtlengden som halvrommet utgjør. Videre kan halvrommet brukes til å legge løsøre i. Det er eksempel på at en båtkjøper har fått en oselverbygger til å bygge inn halvrom også i en slik båt, selv om oselvere tradisjonelt ikke har dette; i halvrommet er det så innredet fiskepark (brønn med vann til å ha levende fisk i). Fiskeparken hadde huller ut i sjøen. (Wikipedia)

Halvtredjerømming (2 1/2-roms, hundsromfæring)

Også kjent som kjeks og hundromsfæring (æring-system) . Den har i tillegg et halvt rom på midten mellom framrommet og atterromet, og er rundt 17 fot. (Wikipedia)

Halvfjerderømmingen (3 1/2-roms, kobberomsbåt, bunkeromsbåt)

Er også kjent som treogenhalvroms, kobberomsbåt (kobring) og bunkeromsbåt. Den er rundt 22 fot. Ros også med tre par årer, men har et halvt rom mer en seksringen framrom, halvrom (bunkerrom kobberrom), bakrom (attersegla), atterrom (høvedsmannsrom). (Wikipedia)

Jakt

Jakt er en bred, liten og hurtigseilende plattgattet frakteskute med én mast, trolig av nederlandsk opprinnelse. Jaktene hadde klyverbom og gaffelrigg med gaffelstorseil, toppseil og to eller tre forseil (fokk/klyver og eventuelt jager). Den hadde også som oftest en såkalt breifokk, et råseil med råa om lag ved gaffelkloa. (Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Jakt_%28b%C3%A5t%29)

Jekt

Jekt er betegnelse for en bred, liten seilskute, de eldste uten fast dekk, vanligvis med én mast. Jekta førte råseil. Over råseilet kunnet jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da sneseil på mesanmasta, som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk for-, akterut, evt. også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket.

(Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Jekt)

Krumstevninger

Krumstevning er betegnelsen for den gamle nordlandsbåttypen fra før ca. 1850 med krum- og bakoverhallende framstavn.1995 ble vi forespurt om å restaurere en gammel 3-roms krumstevning fra ca 1830. Båten var i svært dårlig forfatning (kjøl og kjølbord var fullstendig råtnet), og restaurering ville vært vandalisme på en slik sjelden båt. Det ble søkt og bevilget penger til en konservering av den originale til museumsformål, og til å bygge en kopi. Det ble brukt heimsmidd saum fra smeden Dag Rønnebu, som siden har smidd flere sett med saum og firkantroer for oss.

2 1/2 roms krumstevninger egner seg svært godt som robåt. Når det gjelder roing har den en del fordeler sammenlignet med den nyere typen: Pga. lavere spring har den mindre vindfang og sitteposisjonen i båten i forhold til tollgangen og sjøen er mer rovennlig. (Kai Lindes)

Kutter

Kutter er på norsk en skrogform med utoverhengende hekk. Hekken er som regel halvsirkelformet i Norge, men i andre land kan den også være rektangulær. Baugen er som regel loddrett, men kutternavnet er mest knyttet til den utoverhengende hekken. Kutteren skiller seg derved klart fra Jakter (Hardangerjakter) og Jekter som har flatt akterspeil og utoverhellende forstevn. (Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kutter)

Listring (Listerbåt, listerskøyte)

Listring (Listerbåt/Listerskøyte) er båter som først ble bygd på Lista i Vest-Agder fra cirka 1815 og i mer enn 100 år fremover. Den spredde seg utover langs hele kysten fra syd til nord. Båtene er klinkbygd i furu. Einernagler er mye brukt. Listringene ble laget i størrelser fra 16’ til 40’. Listringen ble rigget med gaffelstorseil og toppseil. Den kunne ha klyverbom og førte da både fokk og klyver. Enkelte brukte også breifokk i tillegg.

(Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Listring)

Motoråttring

Åttringsskrog med motor.

Nise (pram, færge, rex)

Den er den enkleste båttypen med speil både fram og att. Den er billig og allsidig anvendelig, f.eks. som skyssbåt for å komme seg ut til fortøyning.Prammen har ikke så gode roegenskaper ( lite kursstabil, avdrift ) men er praktisk å håndtere i fjæra, siden den ikke har kjøl. (Kai Lindes)

Nordlandsbåt

Nordlandsbåt er en fellesbetegnelse for tradisjonelle, klinkbygde båter bygd i Nordland, Troms eller Finnmark. Nordlandsbåten er den av de tradisjonelle norske båttypene som har størst geografisk utbredelse, fra Bindal i sør til russergrensen i øst.

(Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlandsb%C3%A5t)

Rognanskøyte

Det finnes ikke en eneste seilskøyte igjen i bruk, som konstruksjonsmessig har sin opprinnelse i landsdelen. I et par år har jeg gått med tanken om å bygge en slik seilskøyte. Det har også vært noen foresørsel om det. Vi har liggende tørre materialer til et skrog. Tegningene er basert på originale halvmodeller, gamle fotografier og tegningsarkivet etter båtbygger og konstruktør Johannes Selsvik. Han har hatt stor innflytelse på Saltdals skøytebygging rett etter århundreskifte. Vi håper det melder seg en oppdragsgiver til en Rognanskøyte som har røtter og sit bruksområde i landsdelen. (Kai Lindes)

Seksring

En seksring, seksæring eller treroing er en åpen, spissgattet robåt med tre par årer. Overgangen mellom størrelsen færing og seksæring, og mellom seksæring og størrelsen firroing, er flytende; litt lange færinger blir ofte utstyrt med et ekstra par årefester, og kalles seksæringer, og litt lange seksæringer utstyres også ofte med slikt ekstra årefestepar, og kalles firroinger ("åttring", firkeiping). Frem til ca. 1920 var seksæringer minst like vanlige som færinger, mens de nå er nokså sjeldne.

Tre roere i en seksæring ble regnet som nærmest ustoppelige, nesten uansett vind og sjø, og ble derfor ofte benyttet til f. eks. jordmorskyss. I Nord-Norge finnes munnhellet: "Vårherre er sterk, men tre mann i en seksæring er óg nokka!". (Wikipedia)

Seksroms Seksroring

Hadde fem årepar og var og kjent som storåttring, og fembøring. Båten var mellom 34 og 42 fot og hadde disse rommene, skottrom, framrom, fremmersegla, attersegla (steinrom), bakrom, atterrom (høvedsmannsrom). Begrepet seksroring var i senere tid nesten forsvunnet helt fra bruken, men dette var den "opprinnelige" fembøringen. Det var ikke før sent i nordlandsbåtens historie at det lønnet seg for fiskebåter å være større enn dette. (Wikipedia)

Sjark (nordlandssjark)

Sjark (gjennom russisk fra engelsk shark, «hai»[1] ) er en type lett fiske- og transportbåt. De er som regel mellom 25 til 35 fot, og er enten en åpen båt eller konstruert med dekk. Lugaren er helt forut og den er sammenbygd med styrhuset. Motor ligger ca. midt i båten under styrhuset eller like attom dette. Sjarken har speil og mesan akter. Plassen mellom styrhuset og akterenden brukes til arbeid med fiskeredskap. Under fiske brukes sjarken i lokale kystfarvann, med plass til en enkelt fisker. Denne typen kystfiske er vanlig langs hele kysten, men det er flest kystfiskere med sjark i Nord-Norge.

En nyere hurtiggående type kalles snøggsjark (speedsjark). (Wikipedia)

Skøyte

Betegnelsen skøyte kom i bruk rundt 1800 og har sammenheng med ordet skute. Skøyte betegnet opprinnelig en stor og kraftig sjekte med seil, opprinnelig spriseil. Skrogformen var spissgattet med utvendig ror, slik at roret er hengslet til akterstevnen og følger stevnens profil. (Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%B8yte_%28b%C3%A5t%29)

Speilbåt

Speilbåt er en robåt videreutviklet fra spissbåten der akterenden har blitt kappet av med et speil. Den ble en kombinasjon mellom en robåt og en motorbåt med utenbordsmotor. (Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Speilb%C3%A5t)

Spissbåt (spisse)

Spissbåt er en fellesbetegnelse på et stort antall varianter av robåter med kjøl over hele Norge. De fleste spissbåter har nokså avrundet stevnbue, og ytterkanten av øverste bord, der det er festet til stevnene, heller utover, slik at det blir trekantede spisser her – derav navnet.

(Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Spissb%C3%A5t)

Spissbåter fra Rana og Saltdal

De bygges som 2, 2 1/2 og 3- romsbåter med lengde fra 12 til 17 fot. Vi har en 14 fots 2-roms standardtype som egner seg fint til «hyttebåt», både på fjellvann og på fjorden. Spissbåten kan også bygges som elvebåt med mindre kjølskjær uten kjølbord. Se også artikkel om Saltdalsspissbåten i Kysten nr.4/92. (Kai Lindes)

Ranaspissa og Saltdalspissa er nordnorske varianter av spissbåtene, og ble først bygd omkring 1890. De har blitt solgt i store mengder over hele landet, kjent som som anvendelige, robuste og allsidige robåter. I 1915 hadde produksjonen økt til 1200 småbåter i Saltdalen alene. (Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Spissb%C3%A5tene_fra_Rana_og_Saltdal)

Spissgatter

En spissgatter er et fartøy, særlig seilbåt, som er spiss eller avrundet i begge ender av vannlinjen. Dette i motsetning til plattgatter som har relativt flatt akterspeil. (Wikipedia)

Stor-fembøring

Er en betegnelse for de ekstra store fembøringene. 1: skottrom, 2: framrom, 3-4: fremmersegla, 5-6: attersegla (steinrom), 7: bakrom, 8: atterrom (høvedsmannsrom). I Gratangen i Troms prates det ennå om en enorm fembøring på 52 fot som ble bygd der. Men så store båter var sjeldne og begynner å trekke mot tendringer, som var rene lastebåter. (Wikipedia)

Trerømming (3-roms, treroring, seksring)

Også kjent som, seksring eller treroring (etter æring-systemet). Båten har 3 hovedrom: framskott, midtrom og attrom. Den er rundt 20 fot og har tre par årer.

Åttring

Åttring er en robåt med 6 eller flere årer (minst 3 på hver side). På Sørvestlandet (sør for Bergen) og enkelte andre steder betyr "åttring" rett og slett en åtteåret båt; lengden er gjerne 7-7,5 m. Men på Sunnmøre og i Nord-Norge betyr "åttring" en båt som er ganske mye lengre enn dette, og som oftest har 10 (5 par) årer. Mange steder i landet snakker man heller om firkeiping, firroing, slagkeiping eller firing/fyreng. (Wikipedia)

Åttring 29-34 fot. Kjempefin seilbåt, som kan rigges med toppseil og utstyres med løfting. Det er også mulig å installere innenbords dieselmotor med seildrev. Familiebåt eller lagsbåt.

(Kai Lindes)

Farkoster på Kjerstad før 1920

Listerbåten "Forsøk"

tilhørende Albert Hagerup Hansen, Kjerstad (1872-1912)Man kunde sige, at Listerbåden er en ny race, fremkommen ved krydsning af to ældre racer, Østlands- og Hardanger-båden, og at den nye race, formedelst et heldigt udvalg af de andre gode egenskaber overgå sin forgjængere, og altså med fordel kan bruges til model for disse og igjen bidrage til deres foredling.

Eilert Sundt

Folkevennen 1865.

 

Listerbåten ble innkjøpt fra Helgeland en plass i 1903 av Albert Hansen.

Skisse av listerbåt tegnet av Hagbart Pettersen.                                                 

Støa på Storholmen der listerbåten trolig sto oppsatt om somrene. Fra et punkt til venstre for støa er Kjerstadbildet til fotograf Hans M. Kanstad tatt.

I 1974 har Peder Hansen forsøkt å skaffe tilveie opplysninger om listerbåten "Forsøk" (iflg. Martin "Forsøget") fra Kjerstad, som var eid av Albert Hagerup Hansen. Han har bl.a. intervjuet Hagbart Pettersen, Martin Hansen og Andreas Hansen. Her er et lite sammendrag av notatene til Peder:

 

Hagbart:

Skøyta hans Albert Hansa, det var en klinkert, spiss-stevnet skjøyte. Den var ikke stor, antagelig ca. 30 fot. Det var Albert Hansa som eide den. Om somrene (når den ikke var i bruk) sto den bestandig oppsatt på Storholmen. Da Albert Hansa døde så ble skjøyta solgt til Finnmarka. Det var Petter Hansa (Hagbarts far) og Bernhard Eilertsen som seilte den dit oppover. Bernhard døde vist ikke så lang tid deretter av tuberkolose.

 

Martin:

Skjøyta ble solgt til Honningsvåg. Far og en ved navn Paulsen var det som seilte den dit oppover. Den hette «FORSØGET».

 

Andreas:

Andreas er usikker på nårtid hans far Albert Hansa fikk skjøyta. Men det var før 1908. Andreas husker at den ble brukt på Lofotfisket. Da var Petter Hansa sjef på fembøringen, og Albert Hansa sjef på skjøyta. Dette er temmelig sikkert presiserer Andreas. Jakob Nilsa på Sand var med trolig på fembøringen. Fjerdemann var en av «Monsgluntan». Disse 4 var fiskermannskap på skjøyta. For de drifta fra skjøyta, og fembøringen ble brukt som lossementbåt. Fembøringen hette «Nordstjernen» og hadde et hus akter. Og skjøyta var ca. 30 fot. Mulig kunne det ha vært med en femte mann på turen(e), og Andreas nevner Toralf-smed.

Det var garn de driftet med. Albert Hansa kjøpte skjøyta av en helgelending. Den hadde vært i drift før med garn, så det var bare å ta skjøyta i bruk. Han helgelendingen hadde brukt å legge ned masta under draging av garna fordi det lå mye vær i den store riggen. Og så hadde Albert Hansa også lagt ned riggen en gang de dreiv og dro garna. Men så ble det dårlig vær, og de skulle ikke ha greid å få opp masta. Og uten mast i den tida var det samme som maskinhavari i dag. Andreas minnes at Jakob Nilsa fortalte at de sleit og brukte sine ytterste krefter for å få masta opp. Petter Hansa var en kraftig kar. Det var taljer de brukte, de talja masta opp. Men det var om å få masta løftet såpass opp at taljene begynte å ta tak. Masta var ledda og lagt forover. Albert Hansa hadde da lovet at aldri skulle masta legges ned flere ganger. For det var i det siste, i det yderste, at de greide å få den reist. Dette må ha skjedd ute ved Reine, for det var der de pleide å ro fiske fra.

Om somrene; når Lofotfisket var over, ble skjøyta satt opp på Storholmen på sletta på nordøstsida. Ungene brukte å leke i skjøyta mens den sto på land. Ellers var Pøyla alminnelig havn både for skjøyta og fembøringen.

Da Albert Hansa ble syk og døde ble skjøyta solgt. Men Petter Hansa dreiv den ett år tid før han begynte å lose fra Tranøy. Skjøyta ble solgt til Honningsvåg. Salget kom trolig i stand når det var losing oppover til Honningsvåg. Både Albert og Petter hadde da begynt å lose til Honningsvåg. Den ble seilt oppover av Petter Hansa og en fra Våje, han Petter Monsa. De fikk vistnok femti kroner for jobben, så måtte de koste reisa tilbake sjøl. Dette må ha vært i 1911 eller 1912, trolig 1911. Skjøyta hadde tidligere ikke blitt brukt til fiske på Finnmarka.

Da Albert Hansa ble syk og døde ble skjøyta solgt. Men Petter Hansa dreiv den ett år tid før han begynte å lose fra Tranøy. Skjøyta ble solgt til Honningsvåg. Salget kom trolig i stand når det var losing oppover til Honningsvåg. Både Albert og Petter hadde da begynt å lose til Honningsvåg. Den ble seilt oppover av Petter Hansa og en fra Våje, han Petter Monsa. De fikk vistnok femti kroner for jobben, så måtte de koste reisa tilbake sjøl. Dette må ha vært i 1911 eller 1912, trolig 1911. Skjøyta hadde tidligere ikke blitt brukt til fiske på Finnmarka.

 

Størker Kristoffersen 03.05.1974:

Skjøyta hans Albert Hansa.

Den var jeg oppi. Det var den seilskjøyta. Ikke motor i den. Ho var klinka, spiss, spissskjøyta, likesom den som han Andreas hadde (Liafjell), men mykje mindre. Ho var no vel ikkje mer enn nokken og tredve fot, men det skal jeg ikke si hvor stor den var. Men ho var ikke så stor. Jeg og han Anton (Johansen) vi var ombord, vi var jo bare småglunta, vi var ombord i lag med han Albert Hansa da han holdt på og støpte barlast i ho. Han støpte sånne blokke. Tror han fikk skjøyta som ny. Og barlasta var bare stein da. Men så støpte han barlast. Husker ikke når han fikk skjøyta. Men jeg var jo med til Lødingen, de seilte på ho og handlet til jul. Ja det var et heilt seilas. Vi ”låg over" på Lødingen, det var sånn storm så vi seilte ikke tilbakers før dagen etter. Ja da kostet det ikke så mye å bo på hotell. Jeg vet at jeg og han Albert og han far og kem det var en til. Vi låg oppå hotellet og det var bare femti øre å betale for natta. Han Albert Hansa og far din? Det vet jeg ikke hvor de lå om natta, men de lå vel ombord. Det var han gamle Svendsen som da drev hotellet. Men det var der oppe på kvisten vi lå dengangen. Det var ikke der nede i annen-etasjen på hotellet. Men det var en tre-fire senger der. Jeg vet ikke kem som var flere der. Om han Anton var der? Han Anton var også på Lødingen og gjorde julhandel.

Skjøyta vet jeg ikke hvor han fikk den i fra. Men ho var ny. Det var ikke noen gammel båt. Men ho var lita, ca 30 fot? Du veit de drog no garnan framme på ho. Drog med spillet. Han Anton var jo med på Lofoten. Det var sneseil på den. Og jeg var jo også på Lofoten. De kom fra Brettesnes og skulle til Risvær. Men det var no flere sånne båta. Men de var det no å ro. Ka du trur kor de rodde og det gikk ikke fort. Og så greidde de garnan i rommet. Jeg vet ikke kordan det var. Jeg syntes han Antom sa at de satte også direkte utur rommet. Veit ikke kordan det var, om de hadde rommet avdelt for fisken. Men det var nokså stor luka i ho. Og så var det sånn en båse atte som de stod i, altså ned i dekket. De stod nokså djupt og styrte der. Framme var det lugar, men jeg huser ikke etter om det var noe oppruffa. Tror neppe det fordi de hadde korten så langt fram. Korten og spillet det var framfor mastra. Det var ikke noen mesanmaster, bare ei master. Jeg så en lignendes båt i Hånningsvåg engang. 0g der var motor i den. Det var dengang vi hadde åttringen vi var der oppe. Og den båten de hadde spillet og de drog framme, framme på nesen nesten, lina. Det var likeså på halvfemteroringan vi lå å drog. Då gjorde vi det sånn, pá Lofoten. Og det var en fin måte, båtene lå da rett oppi vinden.

Fra Lødingen, antagelig 1911. Helt til venstre ser vi en listerbåt med to mann ombord. Slik kunne det sett ut hvis det var Albert Hansa som hadde kommet seilende til Lødingen med listerbåten "Forsøk", og de dreiv og fortøyde båten før de rodde på land. Vi kan nå la tankene fly og tenke at det er slik. (Kilde: Offentliggjort på FB/Lødingen Historie, fotograf Hans W. M. Kanstad).

 

Lovise fortalte om da hun tjente hos Albert Hansen, og Lars Eidissen bodde der på kår, og hun fant han død på loftet:

".....Jeg husker da Lars døde. Albert Hansa hadde skjøyta si liggende på Pøyla. Det var på formiddagen. "De" satt i stua. For de pleide koke kjelen der. I kjøkkenet fyrtes ikke før man skulle koke middag.... .....I det samme kom Albert Hansa inn. Han holdt da på og rustet ut skjøyta han nyss hadde kjøpt, til Lofoten....."

 

Dette var mandag 02.02.1909, og Lars Eidissen var da 99 år gammel da han døde.

Se forøvrig under BOSETTING OG BOPLASSER.

 

Fembøringen "Nordstjernen"

tilhørende Hans Olai Andreassen, Kjerstad (1834-1914)

Fembøringen NORDSTJERNEN ved siden av naustet til Hans Olai. Utsnitt av foto tatt av fotograf Hans M. Kanstad, Lødingen. Fembøringen var den største av nordlandsbåtene. Gjennom flere århundrer var fembøringen enerådende som fiskebåt i Nord-Norge. I 1890-årene ble den avløst av nye båttyper.

 

Fembøringen NORDSTJERNEN sees her oppsatt ved naustet til Hans Olai Andreassen på Kjerstad. Bildet er tatt 1907-1910. Når og hvem som hadde anskaffa båten er ikke kjent. Fembøringen var 42 fot lang. Like etter at Hans M. Kanstad tok dette Kjerstadbildet må fembøringen ha blitt solgt til Gerhard Strand fra Slottstrand ved Lødingen. Det er fra denne perioden, da båten var gått over på "utenlandske" hender, at vi har disse flotte bildene og historiene knyttet til båten og bruken av den. Siste gang NORDSTJERNEN seilte til Lofoten var i 1917.

 

I Årbok for Lødingen 1978 har Helge Strand en artikkel Fra Lofotfisket som på en fin måte beskriver bildet nedenfor og NORDSTJERNEN. Les også artikkelen Uvær på Kanstadfjorden 1906 i Årboka 1980 av Martin Steen.

Fembøringen NORDSTJERNEN på Lofoten trolig i Rinøyvåg ca. 1910. (Foto: Hans M. Kanstad)

Bak NORDSTJERNEN stikker en halvfemteroring stevnen fram, så en firroring. Bak firroringen ligger så en listerbåt (med stevnen helt i venstre bildekant). Denne listerbåten het BLÅHAIEN og var fra Strand. Det vanlige var at listerbåtene hadde en mast. 

 

På Facebook/Lødingen historie finner vi utfyllende opplysninger om bildet:

"Intressant bilde for oss som har rötter i denne delen av bygda. Överst i höyrekanten ser vi Dalheim, det överste huset er den gamle skolen. Her gikk ungene fra Hesten og Sneisa. Under mange år var Alma Tangen lärer, hun bodde på Rinöya og fikk ta seg over fjorden her for å komme till skolen. På Rinöya fanns posten, butikk og telegraf. Det var den tiden da båten "var veien" men tross avstand mellom husene og langt mellom naboene fanns det et foreningsliv og kontakt mellom folk som bodde der. Og her har folk bodd i mange hundre år . . ." (S W-K)

Sildesalting og sildeverking mellom Strandsholmen og land i 1909. Helt til venstre og bakerst ser vi Gerhard Strand som kjøpte NORDSTJERNEN. Foran til venstre på bildet ser vi Peder Danielsen og sannsynligvis hans kone Inga Magdalene, begge fra Kjerstad. Flere bilder og kommentarer til dette bildet finner du i Årbok for Lødingen 1978. (Foto: Mulig Hans M. Kanstad)

 

Fra Facebook/Lødingen historie har vi sakset følgende:

Sildesaltig og sildeverking mellom Strandholmen og land i året 1909.

Bak til høyre i hatt og bart ser vi Johannes Strand. Kvinnen med topp i håre er Magdalene Lundli. Forran henne ser vi Oluf Strand. Kvinnen med lyst tørkle og ryggen mot er Jenny Strand . Midt på bilde står Andreas Pedersen (bøyd over en tønne). Bakerst helt til venstre står Gerhard Strand og hans kone Kornelia . Alle disse var fra Strand. I fjorgrunnen står Peder Danielsen og sansynligvis han kone, begge fra Kjerstad.

Fembøringen "Moiva"

tilhørende Johan Edvard Johansen, Kjerstad (1861-1916)

Fembøringen MOIVA ved siden av naustet til Johan Peter Knutsen. Utsnitt av foto tatt av Hans M. Kanstad, Lødingen.

 

Om fembøringen MOIVA skriver Peder:

"Den tilhørte Johan Edvard Johansen, Kjærstad. Det var stormen som tok og ødela Edvard sin fembøring, likeså en halvfemte-roring han også hadde. Då den ble "kondemnert" så ble "løftingen", dvs. huset over akterskotten, løfta av. Det ble deretter borren til nordsida av Eldhushaugen, den sida mot Halsmyra, og der "montert" opp igjen an mot haugen til grishus, og der stod det så lenge som det var noe igjen av bruksverdi, deretter er der jo rydda opp etter grishuset. Finnes det foto av fembøringen MOIVA?"

 

(Størker)

Johan Edevart hadde fast mannskap i brørne sine, han Jacob og Albert. Men de sluttet jo så tidlig med Lofoten og begynte i Tranøy med losing.

Johan Edevart hadde fast mannskap i brørne sine, han Jacob og Albert. Men de sluttet jo så tidlig med Lofoten og begynte i Tranøy med losing.

 

 

Fembøringen "Håbet"

tilhørende Edvard Andreas Kristoffersen, Kjerstad (1855-1927)

(Størker 4.1.1974)

Far (Edvard Rusvik) hadde en fembøring. Den hette ”Håbet". Hans Olai og dere, Albert Hansa og Petter, hadde også en fembøring og som jeg tror hette "Nordstjernen". Johan Edevart hadde også en. Den hette "Moiva". I Valvåg hadde Ragnvald Eliassen fembøring. Onkel Jacob kalte den med et utnavn for "Rettviseren". Den var omrigget til sneseiler, med to mastre. Hva båten egentlig hette husker jeg ikke. I Voje hadde de en fembøring og som var Eilert Madsen sin. Den stod i det siste oppsatt på øvre sida av naustet til han Bertheus Olsen (eller Mads sitt?). Det var sagt at der har vært fembøringer på Tofte/Tjeldnes men ikke så jeg husker det. Mulig Edvard eller Jakob Pettersen sine karer hadde. Der var jo ikke noen havn der heller.

Far (Edvard Rusvik) hadde en fembøring. Den hette ”Håbet". Hans Olai og dere, Albert Hansa og Petter, hadde også en fembøring og som jeg tror hette "Nordstjernen". Johan Edevart hadde også en. Den hette "Moiva". I Valvåg hadde Ragnvald Eliassen fembøring. Onkel Jacob kalte den med et utnavn for "Rettviseren". Den var omrigget til sneseiler, med to mastre. Hva båten egentlig hette husker jeg ikke. I Voje hadde de en fembøring og som var Eilert Madsen sin. Den stod i det siste oppsatt på øvre sida av naustet til han Bertheus Olsen (eller Mads sitt?). Det var sagt at der har vært fembøringer på Tofte/Tjeldnes men ikke så jeg husker det. Mulig Edvard eller Jakob Pettersen sine karer hadde. Der var jo ikke noen havn der heller.

Jeg vet nu det at da jeg begynte på Lofoten, jeg var da 13 år (i 1909). Det var nok den Voje-fembøringen som Martin Hansa brukte. De for nå på Lofoten og hadde lossement.

"Håbet" var anskaffet lenge før min tid, så det husker jeg ikke etter. Det var far som kjøpte den. Du vet dengang da han var gift så flyttet de til Sandstrand. Ho mor ho vantrivdes så meget der. Og så flyttet de tilbake hit til Kjærstad og da hadde far fembøring, det vet jeg. Men om far hadde den på Finnmarka eller hva det var det skal jeg ikke si. Far hadde fembøring på Finnmarka, men om det var "Håbet" det vet jeg ikke.

Mannskap. Jeg var jo med på Lofoten som egnar og vi hadde fembøringen som lossement. Men før den tid, mens de segla? Det var nu han far. Og som regel var nu han Lars Pettersa også med. Og det var Lars som var halskar.

(http://www.arctandria.no/mannskapet-pa-nordlandsbaten/) Halskaren var nestkommanderende ombord og hadde sin faste plass i skottrommet. Hans hovedoppgave var å holde utkikk, og han var ansvarlig for at høvedsmannen i god tid fikk beskjed om rosser, farlige bølger, brott, andre båter etc. I tillegg passet halskaren penta, boglina, seglstikka, signatet og smetten og hadde ansvar for å sette klør når vinden ble for sterk. I strekkvind (bidevind) var seglet festet til seglstikka framme og dratt tilbake mot skauthullet bak. Halskaren satt da på ripa like bak seilets framkant med en fot under skottofta og ei hand i sideliket og den andre i underliket. Når båten la seg over på grunn av vindpresset i seilet, lente halskaren seg utover ripa til lo for å opprettholde båtens likevekt. Dette kunne være en temmelig “fuktig” jobb: “Hans plads er ofte ikke misunnelsesværdig, thi der hvor han må sidde, vasker sjøen mest over”.

La båten seg for mye, kom ordren fra høvedsmannen: “Hals båten”, og halskaren trakk da side- og underliket tilbake og vinden mistet dermed en del av taket i seilet. Ble imidlertid vinden for hard, måtte man sette klør. Draget ble da slakket og halskaren som tidligere hadde stukket skautet gjennom den første kloka, dro nå ned forkanten av seilet slik at den første kloka kom ned til ripa. Skautet ble festet i seglstikka og draget strammet igjen. Seilet var nå blitt en del mindre, og vinden ville følgelig ikke få samme tak.Som tidligere nevnt skulle halskaren også passe signatet. Dette var et taljesystem som bruktes på storbåtene i slutten av forrige århundre for at en lettere skulle kunne dra klørne ned til ripa.

Han var god til å passe på det derre, fortalte de.

"Håbet" var den lengste av fembøringene. Fembøringene var vel bra over 40 fot. "Håbet" stod oppsatt oppfør støa heime, og det var nordvesten som tok og ødela den.

 

(Størker 2.2.1975):

Kristoffer, min bestefar, og min far Edvard, da ca. 21 år  (PH: Edvard Kristoffersen Kjærstad ble født 6. okt.1855 og var altså 21 år i 1876. Det samme året ble far Petter født), og vistnok 2 mann til var i lag på Finnmarka med fembøringen. Det var utafor Mehamn. Så ble det uvær, fralandsvind. De måtte da bare forsøke å holde unna til havs med så lite segel som mulig. Helst skulle de fått masta lagt ned. Det ble det ikke noe av. Og det så svært stygt ut for dem om de skulle greie seg. Og Kristoffer mistet motet og overlot båten til Edvard og gikk inn bak i huset, og der var han.

De havnet utafor Tanafjorden, ble da å fare østover på Tanafjorden og så en tur tilbake og slik gikk alt til han spaknet med været og de kom seg til Mehamn. Men Kristoffer sluttet da på fisket og reiste heim derifra med det samme. Og han reiste ikke mere på Finnmarka, hadde fått nok av det.

(Martin Tjeldnes 24.02.1979):

Edvard Rusviks fembøring husker jeg, den var med hus (bordhus), også på midten. Det var 3 båtlag som hadde den som lossement (dvs. 10 mann). Amandus, Oluf og Jens i midthuset.

 

 

Fembøringen "Brødrene"

tilhørende Eilert Martin(es) Madsen, Våge (1844-1933)

(Størker 2.2.1975):

Fembøringen til Eilert Madsa, Våje, den hette «BRØDRENE». Den pleide av og til å stå oppsatt ved naustet til Johan Peter.

Han fortalte om at "de" var på finnmarksfiske på fembøringen, hvem han nu var med. Lars Paulsen skal ha hatt fembøring? Det var der ved Vardø. Så ble det uvær. Så de måtte sette unna været i retning mot Vajda Guba. Ja, ikke bare de, men alle. Det var mange fembøringer, også russiske, og de var likedan som de norske fembøringene. På Vaida Guba kom de til en sandstrand hvor det fra før hadde landet mange båter, og de seilte fembøringen rett opp på sanden. Og der sto masse folk og tok imot båten og dro den på land med det samme og med alt oppi båten som var der.

"På Vaida Guba kom de til en sandstrand hvor det fra før hadde landet mange båter, og de seilte fembøringen rett opp på sanden."

Fra Gårds-og Slektshistorie for Tjeldsund IIB sakser vi (fortalt av Alf G. Waage):

"Eilert Martin Madsen var en allsidig, fargerik, stor og kraftig mann. Som eldste sønn av 4 søsken var han alltid sammen med sin far Mads Iver Madsen både på sjø og land, og fikk således god lærdom, hvilket kom ham til god nytte på sjøen senere i livet.

Det er mange gode historier om Eilert, men det skal her bare nevnes et par av dem:

Eilert seglet sammen med sin far Mads, ikke bare en men flere ganger til Rødøy i Efjord for å kjøpe strangved. Det var på en av turene til Rødøy at Eilert ble kjent med Johanne Cesilie Johannesdtr., som han fridde til og senere kom til å gifte seg med.

På en av disse for Eilert svermeriske turene til Efjorden ble de overrasket av styggevær på hjemturen. Det var senhøstes og det ble tidlig mørkt. Været var dårligere enn de hadde håpet.På grunn av mørket hadde de ikke god nok oversikt for å "velge sjøene". Det ble derfor dramatisk da de var kommet over Ofotenmunningen. Utenfor Tjeldodden fikk de en brottsjø som fylte båten. Heldigvis endte dramaet denne gangen med at de drev i land i Storosen. De reddet således både seg selv og båten med last, etter store anstrengelser.

Eilert ble en fremragende seiler. Det gikk sagn om hans gode sjømannsskap på fiskefeltene, i all slkags vær, med sin fembøring. En gang under Finnmarksfisket utenfor Vardø måtte hele fiskeflåten holde unna nordvestkulingen langs Kolakysten. De søkte havn et sted i Russland. I dette uværet omkom det ca. 200 fiskere. Men Eilert var heldig og berget både mannskap og båt."

 

Størker 09.01.1974:

Fembering har det ikke vært på Tofte i min tid. Men Edvard Pettersen-gluntan skal vist ha hatt en tidligere.

 

 

Fembøringen "Mespa" mulig fra Tjeldnes/Tofte

Uvisst hvem den tilhørte, kanskje Johan Peter Knudsen eller sønnene? Eller om den har eksistert i det hele tatt. Kanskje en navneforveksling (kilde Størker).

Iflg Grethe Waage (7/3-74) var "Mespa"navnet på en fembøring, mulig eid av Tollev.

 

 

Fembøringen "Jaguar"

tilhørende Ragnvald Røberg Johan Eliassen, Valvågen (1861-1943)

 

(Størker 4.1.1974)

I Valvåg hadde Ragnvald Eliassen fembøring. Onkel Jacob kalte den med et utnavn for "Rettviseren". Den var omrigget til sneseiler, med to mastre. Hva båten egentlig hette husker jeg ikke.

 

(Størker 2.2.1975)

Ragnvalds fembøring hadde hus framme og atte og to mastre, mesanmaster og. Den hadde to mastre, hvilket var uvanlig rigging på en fembøring. Den var sneseilar. Båten hadde Ragnvald liggende í Pollen, der ved Øya og bakfortøyet der. Når han satte båten opp så stod han der oppunder haugen på Øya. langs med haugen, godt i le. Det var bare Ragnvald som hadde slik båt i Valvåg.

Jeg hørte aldri om at Nils Hartviksen var på Lofoten. Han var vel så gammel dengang jeg var ung. Hvem Ragnvald hadde til skipparskap vet jeg ikke. Men der var jo bra med folk i Valvåg på den tiden. Og Gerhard-karan de reiste vist mest med andre til Lofoten. Amandus vet jeg var med far min noen ganger.

 

 

Motorbåten "Hinden"

tilhørende Hans Nikolai Hansen, Valvåg (1883-?)

 

(Notat P.H. 13.10.1992 - taes med her for fullstendig bilde)

Båten ble anskaffet ca. 1912. Eieren (Hans Hansen) ble slått konkurs i 1919, og båten antas å ha inngått i konkursboet og bortsolgt. Jeg kan antagelig derfor ikke finne båten "Hinden" i Merkeregisteret hverken for Lødingen eller Tjeldsund. Saken er den at ordningen med Merkeregister for fiskebåter først kom i gang i desember 1920, og båten ble solgt ca. 1919. Jeg antar Hans hadde "Hinden" allerede då han i 1912 var i Honningsvåg på fiske, og tatt den i bruk.

Denne båten "Hinden" den hadde vært klinkertbygget og så har den vært hugd slett og så klavert utenpå. Var båten allerede blitt klavert før Hans kjøpte den, eller sørga Hans selv for det? Det samme var jo tilfelle med "Liafjell" på Kjærstad. Hinden var bra større enn "Liafjell" og hadde hekk og kahytt akterut. Båten lignet mye på båten "Alken" som ble kjøpt til Kjærstad under siste krigen, og som var Hardanger-bygd. Forskjellen var at "Hinden" hadde kahytt akterut.

Hans Hansen drev bare med liner og dorryer på denne båten, hvilket var vanlig på denne tiden. Man brukte 4 dorryer når man drev på Lofoten. Hans var på sildefiske i Ullsfjorden med "Hinden" ca. 1912.

"Hinden" pleide å ligge fortøyd i Valvågkjeila, altså rett nedfor huset der han bodde på den tiden, dvs i huset der Nils Hartvigsen - som nå var flytta til Sand - hadde bodd. Seinere drev Hans Hansen med frakting. Det var da han flytta frå Valvåg og til Ulvika, men han solgte ikke jorda som han hadde i Heimer-Valvåg. Huset ble vist solgt.

Det var båten "Hinden" tilhørende Hans Hansen, Valvåg, som var begravelsesbåt ved Hans Olai sin begravelse i 1914 på Lødingen.

 

Størker forteller 17.12.1973

"Hinden", båten hans Hans Hansen. Den har vært en klinkert. Og så har den vært hugd slett og så klavert utanpå. Det samme var jo tilfelle med "Liafjell". "Hinden" var bra større enn denne, med hekk og kahytt atte. Den lignet mye på "Alken" som Jacob Johansen kjøpte under krigen og som var Hardanger-bygd men bare det at det var kahytt attførre.

Man brukte 4 dorryer på båten når de var på Lofoten. Han drev bare med line og dorryer, hvilket var vanlig i den tiden. Senere førte Hans Hansen en båt. Denne båten tror jeg hørte hjemmen i Kongsvik og bruktes til fraktfart. Han hadde da solgt "Hinden", veit ikke til hvem. Det var dårlig fortjeneste, liten pris på fisket i den tiden. Det var lenge før krigen den gang jeg var med ham i Ullsfjorden på sildfiske. Jeg var da nettopp konfirmert.(f. 30.7.1896, konf. i 1911).

I 1914 må jeg ha vært bortreist for jeg husker at jeg kom heim akkurat da Hans Olai skulle begraves. "Hinden" ble begravelsesbåt. Jeg var da 18 år. Mulig det var at jeg hadde vart på sildfiske i Laksefjorden, det var med en fra Honningsvåg. Vi var flere herfra med på turen: Leonard og broren Johannes Strand og han Jakob Kåring, han med svart skjegg, som var brudt og ødelagt i rygging etter å ha vært i basketak med bjørn oppe i marka der oppfor Strand engang i tida.

 

Fra Gårds-og Slektshistorie for Tjeldsund IIB sakser vi:

"I mai 1912 var Hans i Honningsvåg på fiske. Samme år fikk han via ordføreren tilsagn fra Fiskeriinspektøren, om at Handels- og industridepartementet pr. 19.4. hadde tilstått ham et "havfiskelån til anskaffelse av en motorbåt kaldt Hinden, mot garanti av Tjeldsund kommune". Avdragstiden var satt til 10 år etter 1 års avdragsfrihet. Det var vel denne båten han allerede da var på fiske med. Han dreiv fiske med line og doryer på denne båten. Han dreiv også sildefiske, og tok dessuten forefallende arbeide når han ikke var på fiske. Når båten ikke var i drift lå den fortøyd i Valvågkeila, rett nedenfor huset der han bodde på den tiden. Hans dreiv også frakting med båten, og han blei kalt "Hans Hinden".

05.07.1991. Seilet til kjeksen til Petter Hansen ligger nå lagret oppe i nausttaket. Dette seilet ble håndsydd av Hagbart Pettersen

Jekt

tilhørende Andreas Hansen og Størker Kristoffersen

Jekta ble kjøpt på Stokmarknes. Ifølge Størker rak den på land på Forosbukta en gang. Den ble hugd opp på Naustvika ca. 1935. I nyere tid, dvs rundt 1940-50-årene, var det et stort ror til ei jekt som lå i fjæra på Kjerstad, og som drev rundt etter vær og vind. Dette roret tilhørte denne jekta. Vi vil komme nærmere inn på denne båten seinere hvis vi finner ut mere.

Nordlandsjekt

(Størker 09.01.1974)

Husker du etter den prama vi leide på Finnsnes jeg og han Andreas? Ikke den jakta vi hadde og som rak i fjæra på Forosbukta. Men vi hadde en før den. Den (prama) kjøpte han Hanssen på Dragland og hadde den i mange år. Det var en jakt som var avrigget og var uten motor. Så den måtte slepes imellom. Den hadde bare en bom midt på dekket. Og den lå han i Lofoten med og kjøpte fisk i. Fisk det drev Hanssen med lenge, og tørking av kleppfisk det drev han med lenge førenn han begynte å kjøpe fisk selv. Men han hengte og. Og han hadde vist en motorbåt og som han leide. Hanssen var ikke den første som handlet på Dragland. Den som var der før Hanssen hette Ytterstad og han flyttet til Narvik. Hanssen selv han kom vist i fra Ankenes.

(Størker 24.01.1974)

Det var ikke motor i dem. Så det måtte være flinke folk i den tida de for med jekter. Jeg husker engang det kom ei jekt. Og så tok ho feil utav Tjeldsund og Kjærfjorden. Og så var han en heil sydvest. Og så sansa de feilen når de var kommet inn imot skjeret som er utfor varden (Straumskjeret). 0g så ankra de. Ankret gikk med en gang. Ho låg der ett par daga fordi han var sydvest. Vi kjente ikke båten. Og ingen for ombord til dem. Men den tid han spaktes så måtte de ro ut tau og så "spille" ho utover. Han blei en sånn spak sydvest. Så de tok ho ut på den måten husker jeg.

Jektoppsettet på Forosholmen er ei av disse to vikene som ligger like ved siden av hverandre ved foten av Forosholmen mot Kjærfjorden. Trolig er det den vika som ligger nærmest "fastlandet" (høyre bilde). Eller kanskje ble begge vikene brukt alt etter som.

Farkoster på Kjerstad etter 1920

Motoråttringen til Edvard (Rusvik) Kristoffersen

O. Marhaug Slip og Mek Verksted AS i Svolvær dengang og nå.

Edvard Kristoffersen og Anton Svendsen, de kjøpte hver sin åttringsbåt av samme sort, akkurat maken, og med likedan motor, nemlig 9 HK Rapp. Og de reiste og hentet båtene i Svolvær hos Marhaug. Og de ”kjørte” i lag hjemover fra Svolvær på hver sin båt. Edvards båt hadde heldekk, mens Antons båt hadde halvdekk, og han brukte båten som skyssbåt. Jeg var med Edvard til Finnmarka da båten var ny.

Det var utrolig hvor god fart båten hadde med den motoren. Og enda var båten bred og en riktig god sjøbåt. Det var ikke så at motoren ble kjørt hårdt, Størker og Einar var snare å stille ned på skruen når det var langkjøring. Likevel gikk vi forbi hele 40 skjøyter på turen til Honningsvåg. (Fortalt av Jakob)

(Dette er trolig motoråttringen som pleide å ligge fortøyd inne på Pøyla, og som er merkeført i 1920 og 1922 med merke N-5-LN "Kjerstad". Se under hvor Størker forteller om en motorbåt kjøpt fra Presteng).

 

(Størker 04.01.1974):

Motorbåten som vi fikk senere, den var kjøpt som ny hos Presteng, Hemnesberget. Den var 33 fot. Den pleide ligge fortøyd på Pøyla. Den ble ”døpt” og registrert i Hammerfest, og den fikk da navnet "Kjerfjord", og det var far som fant på det navnet. Denne båten, som var en åttring, den ble solgt til en mann i Eggum i Lofoten, vistnok i 1924, samme året vi fikk skjøyta (kutteren). Skjøyta ble solgt til Honningsvåg og den eksisterte ennå i fjor. Og den hadde fått ny motor.

 

(PH: Avertert i Lofotposten for 7/4-1956: ”Til salgs: M/K Kjerstad, 40 fot lang, 13 fot bred, med 24 hk Rapp, rimelig til salgs. Størker Kristoffersen, Kjerstad, Lødingen.)

Petter Hansa har hatt to motorbåter

(06.11.1990 PH) 

Petter Hansen (min farfar) på Kjerstad hadde to motorbåter rundt 1920-årene. Den første var en liten nordlandsbåt med en "Exelent" motor. Denne ble senere solgt til Anders Huva i Kongsvik. Den andre båten var en noe større nordlandsbåt med en "Rapp" motor. Peder har nedtegnet historien om disse to båtene slik han husker den. Nedenfor kan du også lese hele historien slik Peder har fortalt den.  

 

Den første var en ”nordlandsbåt” eller kjeks, ikke stor. Motoren var en 1-sylindra bensinmotor med navn ”Exelent” med elektrisk tenning. Tror den var dansk. Jeg kan huske fra tiden far hadde båten, at han tok plugger og ”magneten” med seg på land for at de skulle få tørke til neste gang båten skulle brukes. Båten sto ikke oppført i Merkeregisteret. Vi ungan fikk strøm i oss når vi holdt i ledninga og dreide kamhjulet (kjedehjulet). Båten ble nå ikke så mye brukt, så etter noe tid ble den solgt til Anders Huva, Kongsvik. Jeg kan huske Anders for nordover forbi Nebbstøtta og videre med den. Jeg kan ikke si årstallet da båten ble solgt, men jeg var nå smågutt da. Og Hagbart og Martin var ennå heime, seinere for de jo til sjøs. Var jeg 8 år så ble årstallet 1922. Senere var det ikke.

Kan huske jeg kravla meg ned til sjøen og inn i naustet en mørk haustkveld. Jeg var bare smågutt på 5-6 år. Far arbeidet i naustet med å montere motor ”Rapp” i fir-roringen. Husker det var mørkt og far hadde lanterna som lys. Så var det noen andre unger som kom springende og fortalte at det var sånt rart lys oppe i fjellet, og som vi ble stående å se på og undres over. Så fikk vi vite at det var en rein som var gått seg i den klipa som er oppi fjellfoten noe opp og nord om Bjørnbærhågen oppfor Edvard Rusvik, og som jeg senere har kalt Reinklipa. Stedet, klipa, er i sørvest av Stongholla. Har vist hørt at reinen ble slaktet av Edvard, og at eieren Anders Huva kom og tok vare på den.

 

Den andre motorbåten var også en ”nordlandsbåt”. Tror den var noe større enn den første. Pappa monterte selv motoren inn i båten som da sto i naustet ved vestveggen. En ”Rapp”-motor. Kan dette ha vært i 1924, eller før?

 

Motorbåten den fikk en svært god fart idet båten var smiten, og ikke bygget for motor. Men den satte seg for meget ”på ræv”, grov seg ned bak.

"Motorbåten pleide å ligge fortøyd på Pøyla. Der lå også Edvard sin motoråtring. Det måtte være flødd en god del for å komme inn eller ut fra Pøyla, og det var ei stor ulempe. Det ble rødda ei renne for stein og en gjerdepåle slått ned så man hadde som merke for renna".

 

Motorbåten pleide å ligge fortøyd på Pøyla. Der også Edvards motoråttring lå. Det måtte være flødd en god del for å komme inn eller ut fra Pøyla, og det var ei stor ulempe. Det ble rødda ei renne for stein og en gjerdepåle slått ned så man hadde som merke for renna.

Så måtte Hagbart og Martin stadig se etter båten og pumpe den for regnvatn og lekasje, måke sne og stundom berge den for isen.

Is ble det to ”sorter” av. I stille vær, helst etter mildvær og regn så kunne det bli det vi kalla sjelis, et tynt, men hårdt lag med is. Denne isen fulgte fløing og falling av sjøen, slik at den rak imellom. Og dermed kom båten, som jo lå stille i fortøyninga, til å skjæres av isen i vannskorpa, hvis der da ikke var noen å slo isen i stykker eller flytta båten. Den andre sorten is, det var tykke isflak som brøtes løs i Osan når det var storflo og kom rekandes ut på Pøyla ved fallan sjø.

Det var et heilt arbeide denne passinga av motorbåten, så Hagbart og Martin ble lei. Husker ikke nøyere hvordan gangen ble i dette med den siste motorbåten. Men det vet jeg at selve motoren havnet tilslutt i sydost-kråa på laen, og der stod den lenge. Så ble den vistnok solgt, men nærmere om det kan jeg ikke huske. Så var det jo dette at både Hagbart og Martin reiste ”tilsjøs” i flere år. Martin først på hurtigruta som matros, senere utenriks. Hagbart var utenriks og fikk fartstid for losyrket som han deretter kom inn på. De hadde begge diverse bilder av skibene de hadde vært på, med seg heim til Kjærstad.

Fra venstre Martin Hansen, Hagbart Pettersen og Anton Johansen. Bildet er tatt i Salamonstøa eller det som vi nå kaller for Jakobstøa. På bildet ser vi de posere foran motoråttringen til Bertheus og Anton Johansen, som de først hadde den svære "Solo" motoren innmontert i, senere en Rapp. Se også under Motorer nede på denne siden. Foto: Ukjent/Privat.

Peder og Jacob snakker sammen om motorbåtene på Kjerstad

(Notat 01.07.1992 PH)

Jacob har idag satt opp båten sin i støa ved Valen. Han skal selge den.

Amanda (søster til Jacob) ble konfirmert i 1916. Johan Edvard, hennes far, hadde da en (åttring?) med en ”Troms” motor i (se under Motorer). Petter Hansen hadde også motorbåt med motor som hette ”Exelent”.

Man skulle reise til Lødingen i konfirmasjonen i Johan Edvard sin motorbåt. Men så hendte det at det var umulig å få Tromsmotoren til å starte. Det var en bensinmotor. Så ble det til at Petter Hansen tok sin ”Exelent” motorbåt. Så slepa han Johan Edvard’s båt til Lødingen. De var for mange folk til at alle fikk plass i Exelent’en, siden den var en noe mindre båt.

 

Ifølge denne fortellingen så hadde Petter motorbåt i 1916, ”Exelent”, og som han først skilte seg med ca 1922, da han solgte den til Anders Huva.

 

Skal tru om Petter Hansen kjøpte motor og båt i anledning av at han i 1912 ble los på Tranøy og da snart så hvor vanskelig det var for han å pendle mellom Kjærstad og Tranøy. Jeg vil anta at han i tilfelle snart innså at en slik liten båt med bensin-motor ikke var til å stole på i dårlig vær.

 

Skal tru om Petter Hansen kjøpte motor og båt i anledning av at han i 1912 ble los på Tranøy og da snart så hvor vanskelig det var for han å pendle mellom Kjærstad og Tranøy. Jeg vil anta at han i tilfelle snart innså at en slik liten båt med bensin-motor ikke var til å stole på i dårlig vær.

 

Fram gjennom hele dette århundret så har det på Tjeldøya vært nokså mange motorbåter og skjøyter, alle beregna på Lofotfiske samt heimfiske.

(03.07.1992 PH)

Å sette opp ei liste over alle disse motorbåtene er ikke mulig i dag. Men endel kan jeg nevne:

  1. Kalle og Olav Karlsen, Tofte, hadde ei skjøyte omkring 1940 ei kort stund.
  2. Peder Eilertsen Våge hadde (en kjeks?) med motor.
  3. Albert Johansen Kjerstad hadde en liten motorbåt en kort stund.
  4. Edvard Rusvik hadde en motoråttring som vanligvis lå fortøyd på Pøyla. (Denne er trolig identisk med N-5-LN KJERSTAD som sto i Merkeregisteret 1920/1922. (Se annet sted denne siden) SP anm.)
  5. Størker og Einar Kristoffersen, motorkutter, lå på Forosbukta (N-145-LN KJERSTAD, SP anm.)
  6. Bertheus og Anton Johansen, motoråttring som de først hadde en svær ”Solo” motor i, senere en Rapp (se et bilde av den ovenfor).
  7. Johan Edvard Johansen, motorbåt med ”Troms” bensinmotor.
  8. Petter Hansen motorbåter med

a) ”Exelent” motor,

b)   "Rapp" (4HK?) motor og

c)   Marna” motor som han bytta til seg mot stuematerialer.

  1. Jacob Johansen har hatt mange motorbåter:

a)   Nautilus bensinmotor.

b)   Hardanger-kutter som Jacob kjøpte ca 1942.

c)   Plastbåten som han nå selger er den siste.

  1. Johan Peter Johansen, motorbåt, snekke

Albert kjøpte en motorbåt i Lofoten

(Lovise 07.04.1974)

Han hadde den kort tid. Solgte den til Anton Svendsen, som med den pleide å skysse folk over Lødingfjorden.

Anton Johansen, Kjerstad, var med Albert på Lofoten på skjøyta.

Skjøyta hans Oluf Karlsen

(Størker 24.01.1974)

Den hadde han ilag med to andre, vistnok Martin Hansen og Andreas Waage. Det var etter 1. verdenskrig. Og dengang var det kapring i losinga, og så skulle de ha en skjøyte til det bruk. Og dette var i den tiden vi hadde åttringen våres. Men den solgte de, du vet det ble ikke noe kapring for dem. Og han Oluf Karlsen måtte ha alt arbeidet med skjøyta. De hadde denne skjøyta i den tiden han Mathias Trondsen kom bort og de var ute med den å lette etter de omkomne. Skjøyta hadde ruff atte. Olaf og Karl Karlsen har jo senere hatt en skjøyte, men det er en annen historie.

Lossement

(Notat 08.11.1988 PH)

Han Albert Hansa døde den 12. juni 1912 og det var vel samme år at pappa fikk ansettelse som los på Tranøy. Det førte til at heiman deres var uten mannfolk for det meste. Fina og Helga måtte styre med alt heime for det meste. Ungan var jo små og Hans Olai og Johanna de var gamle og bodde for seg selv i «kammerset».

 

Angående sjøbruk og båter og naust så ble jo dette stående ubrukt. Albert hadde ei segelskjøyte. Den ble solgt til noen i Finnmark, og pappa og Petter Paulsen, Våge, seilte den til Honningsvåg. Årstallet vet jeg ikke. Men Petter Paulsen tror jeg døde ikke så lenge etter (Petter døde 13. juli 1912). Hva Albert og pappa da hadde av båter vet jeg ikke riktig. Men det var en liten kjeks. Og har vel også vært en halvfjærroring.

 

Jeg tenker da på den båten som Andreas og Hagbart bygde hus på til lossement i ca. 1926. Den fikk et bordhus midtpå. Det ble pappslått utvendig. Synes å huske at det var slik at de var foren på Lofoten, men så kom de plutselig heim. De trengte lossement. Og det var gjort i en fart å spikre opp og pappslå et hus på den båten. Den stod oppsatt på austsida av Hans Olai-naustet senere år.

 

Tror ikke lossementet var i bruk mange vintrer. Husker det stod for det meste oppsett her ved naustveggen. Husker ikke noe om «kondemneringa» av lossementet, hvem som slo det i stykker til ved for eks.

 

En slik «løsning» med lossement i Lofoten var det trolig mange av. Vil nok sees ved studie av diverse bilder fra lofotfisket på den tiden.

I forgrunnen nordlandsbåter med hus til lossement. Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".

Bildet over viser naustet til Petter Hansa som ble bygd i ca. 1936. Naustet som Peder forteller om her, og som tilhørte Hans Olai, ble revet for å gi plass og materialer til nynaustet over og naustet til Andreas Hansen. Det gamle naustet til Hans Olai sto plassert noe til høyre for dette nye naustet.

 

Det hendte med naustet våres omkring 1930, eller før, at torvhaldan (av jern) og torvtak-plankan ikke holdt nok igjen og torva og nevra på taket på austsida ramla ned i en dunge. Skal tro om ikke lossementet då gikk fløyten under dette?

Kjølhaling

(Notat 29.12.1995 PH)

Annar, bror min, fortalte at i 1942 var han og hjalp til med at Jakob Johansen hadde skjøyta (kutteren) "Forholmen" i fjæra til bunnsmørring. Det var på den vanlige plassen for slikt, nemlig tett utafor brygga hans Størker, der man lot slike båta falle tørr liggende hellende mot Valen. Mange skjøyter har blitt satt i fjæra i Valen for reingjering og bunnsmøring. Båtan ble skrubba for skjellvekst og groe etterhvert man nådde til ettersom sjøen falt ned. Då ble Annar sjuk i magen. Han fortalte at han sykla heim og ble sendt til Harstad der han ble innlagt på det gamle sykehuset, og ble operert for blindtarmbetennelse. Dette var i 1942, altså under krigen. Og Annar husket fra sykehusoppholdet at man hadde blending av vinduene, noe man var svært påpasselige å overholde. Han nevnte at der var også tyske leger i arbeid på sykehuset.

Kilde: "I storm og stilla" av Eivind Thorsvik

Ekkolodd og radiotelefoni

Fra begynnelsen av 1950-årene blir det vanlig med oppføring av ekkolodd og radiotelefoni på fiskefarkostene i Merkeregisteret. Av Kjerstad-båtene er det KJÆRFJORD og LAFJELL som fra 1952 står oppført med ekkolodd, LIAFJELL med ekkolodd fra 1954. Og samme år 1954 er LAFJELL oppført med radiotelefoni. Senere år følger de andre Kjærstad-båtene etter.

Det ble arrangert radiotelefonikurs bl.a. på Lødingen. På kurset 4. oktober 1950 deltok Kåre Hansen og Petter M. Hansen fra Kjerstad. Kilde: Årbok for Lødingen 1980

Register over merkepliktige norske fiskefarkoster

Loven om merkepliktige fiskerifarkoster kom i 1917, men ble først satt ut i livet i 1920. Loven (Merkeregister-loven) gir regler om føring av register for oppføring av alle merkepliktige fiske- og fangstfartøyer. Fiskeridirekto-ratet er ansvarlig for føring av registret over norske fiskefartøy.

 

Merkeloven gir bl.a. bestemmelser om at tildelt merke skal plasseres iøynefallende på hver side av fartøyets forskip. Et fartøys merkenummer består av en bokstav- og tallkombinasjon, for eksempel M-22-HD, hvor den første bokstaven angir hvilket fylke fartøyet kommer fra (her: Møre og Romsdal), mens de siste bokstavene angir kommunen (her: Hareid kommune).

 

Register over merkepliktige norske fiskefartøy for periodene 1920-1948 og 1950-2001 finner du på lenken 

http://biblioteket.imr.no/e-tidsskrifter/merkeregister_oversikt/. Etter 2001 ble registeret omorganisert og uten historiske data. Registeret ligger nå i database hos Fiskeri-direktoratet. Data etter 2001 er ikke tatt med i denne oversikten.

 

Nedenfor ser du eksempel på den første oppføringen i Merkeregisteret i 1920 etter at loven trådte i kraft. Kjerstad hørte da til Lødingen kommune, og farkostene på stedet var da oppført under Lødingen merkedistrikt.

Over kan du klikke deg inn på og lese merkereglene slik de sto beskrevet i 1920

Utdrag fra et av registrene som viser hvordan det er oppbygd.

Du kan lese mer om merkeregisteret her.

FARTØY FRA KJERSTAD OPPFØRT I MERKEREGISTERET

N-5-LN «KJERSTAD»

Eier: Partrederiet St. Kristoffersen, Kjerstad.

Merkeført: 1920, 1922.

Trebåt, skøyte, byggeår 1917.

Mål: 32.0' lang, 11.0' bred, 3.5' dyp.

Motor: Rapp 9 HK byggeår ukjent

Anm.: Dette fartøyet vet vi lite om foreløpig, kanskje er det en feiloppføring i registeret?

Anm.: Peder Hansen har snakka med Jacob Johansen på Kjerstad trolig om denne båten. Her er hva Jacob fortalte 05/01/1983: Edvard Kristoffersen og Anton Svendsen, de kjøpte hver sin åttringsbåt av samme sort, akkurat maken, og med likedan motor, nemlig 9 HK Rapp. Og de reiste og hentet båtene i Svolvær hos Marhaug. Og de ”kjørte” i lag hjemover fra Svolvær på hver sin båt. Edvards båt hadde heldekk, mens Antons båt hadde halvdekk, og han brukte båten som skyssbåt. Jeg var med Edvard til Finnmarka da båten var ny. Det var utrolig hvor god fart båten hadde med den motoren. Og enda var båten bred og en riktig god sjøbåt. Det var ikke så at motoren ble kjørt hårdt, Størker og Einar var snare å stille ned på skruen når det var langkjøring. Likevel gikk vi forbi hele 40 skjøyter på turen til Honningsvåg.

 

Så dette kan være motoråttringen som pleide å ligge fortøyd inne på Pøyla? Og som stormen tok? Vi "forsker" videre på saken. SvP anm.

N-94-LN «TENFJORD»

Eier: Andreas Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1924, 1926, 1928, 1930, 1934, 1936, 1938, 1940.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1922.

Mål: 20.0' lang, 5.5' bred, 3.0' dyp.

Motor: Tenfjord 3 HK, byggeår ukjent.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Båten fikk ofte navn etter motoren som sto i den. Sånn var det også med TENNFJORD til Andreas Hansen. Bildet over viser en Tenfjord motor fra ca. 1930.

(Kilde: Herøy Kystlag, Fosnavåg, e.a.)

N-134-LN «LIAFJELL»

Eier: Andreas Hansen Kjerstad, Lødingen.

Merkeført: 1926, 1928, 1930, 1934, 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945, 1948, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962.

Trebåt, skøyte, byggeår ikke oppgitt, ombygd 1919.

Mål: 39.8' lang, 13.1' bred, 6.1' dyp.

Motor: Bønes 12 HK byggeår ukjent. Ny motor: Gideon 28 HK byggeår 1942.

Anm.: 2 førings- fangstbåter

Anm.: Kyst- og fjordfiske.

Anm.: I register 1923 Ankenes merkedistrikt: N21AN, navn Ms SKREIEN, eier Partr. Johan Olsen, Hokvik, Skjomen, motor Trygg 12 HK.

Anm.: I register 1924 eier Rones Larsen Holtvik, Virak pr. Narvik. Andreas kjøpte båten i 1924.

Anm.: I register 1926 oppført som solgt til Lødingen merkedistrikt. Tidligere merke N-21-AN, navn Ms «SKREIEN».

Anm.: I register 1943 motor Gideon 28 HK, i register 1948 o.v. oppgitt motor Gideon 28 HK ombygd 1928. Dette ble korrigert i 1954 til motor ombygd 1942.

MS LIAFJELL. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent.

N-123-LN «ALKEN»

Eier: Ragnar Kjærstad, Lødingen

Merkeført: 1926, 1928, 1930, 1934, 1936

Trebåt, transport av sild og fisk, byggeår 1908.

Mål: 46.5' lang, 13.5' bred, 5.4' dyp.

Motor: Scandia 12 HK byggeår ukjent

Anm.: 2 førings og fangstbåter

Anm.: Første gang innført i registeret 1920 tillegg 2 Ankenes merkedistrikt, merke N8AN, eier Partr. Jørgen Roll, Ankenes pr. Narvik. Transport, kyst- og fjordfiske. Motor Lysekil 12/16 også oppført.

Anm.: 1926 ført som solgt til Lødingen merkedistrikt, merke N-123-LN.

Anm.: Iflg. registeret kondemnert 1936/1937.

Anm.: Henry Pettersen mener at da båten ble kondemnert kjørte Ragnar den på land på leira nedenfor Salamon-/Jakobstøa. En stor lettelse for ham å bli kvitt båten.

N-145-LN «KJERSTAD»

Eier: Størker og Einar Kristoffersen, Kjerstad, Lødingen

Merkeført: 1928, 1930, 1934, 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960.

Trebåt, kutter, byggeår 1925.

Mål: 40.0' lang, 13.0' bred, 6.5' dyp.

Motor: Rapp 20/32 HK, byggeår 1925.

Anm.: M/K "KJERSTAD" ble bygget i 1925 hos båtbygger Drage, Rognan. Ifølge merkebrevet ble båten rigget som galeas. Fram til 1957 drev båten hvalfangst i Vestfjorden, kveitefiske ved Bjørnøya og ellers kystfiske med line, garn, o.l.

I 1957 ble båten solgt til Einar Ostad, Nordvågen, og den ble omdøpt til M/K "VESTERSUND" (etter vestre innseilingsled til Nordvågen) med registreringsmerke F-106-NK. Båten ble brukt til line-, garn- og juksafiske.

I 1962 restaurert ved M. Olsen slipp, Nordvågen (ny bakk, stevn, lott, hu, garnering, ny 35 HK Heimdal motor). I 1972 restaurert ved Neverfjord slipp (nytt hekk, spant, hu og garnering, tilsammen ca. 80 m plank). I 1984 rorhus skiftet, og i 1985 ny motor 135 HK Scandia, nytt lysanlegg, alle bolter/spiker gjennomgått/skiftet.

1994 ble båten solgt til Nils Thoralf Karlsen i Honningsvåg. Dens videre skjebnen er uviss.

Kravellbygging av kutter på Rognan ca. 1915. Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet". Foto: N. Helgesen. Eier: Saltdal kommune.

MK KJERSTAD. Foto: Ukjent.

M/K "VESTERSUND", ex. M/K "KJERSTAD" etter at den ble solgt til Nordvågen. Foto: Ukjent.

N-17-LN «KVIKK»

Eier: Jakob Johansen Kjerstad, Lødingen.

Merkeført: 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1933.

Mål: 21.0' lang, 7.0' bred, 3.0' dyp.

Motor: Kvikk 5 HK.

Anm.: Fjordfiske

Anm.: Siste oppføring i registeret 1945 (merket overtatt av annet fartøy 1948).

N-156-LN «TAKTOR»

Eier: Toralf Danielsen, Lødingen.

Merkeført: 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945. (I 1948 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1934.

Mål: 25.0' lang, 8.3' bred, 3.0' dyp.

Motor: Sabb 5 HK.

Fartsområde fjordfiske.

N-11-LN «KJÆRFJORD»

N-11-TS (1964 overført til Tjeldsund merkedistrikt)

Eier: Petter M. Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1938, 1940, 1943, 1944, 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962, 1968, 1971, 1973, 1976, 1978, 1980, 1982.

Trebåt, kutter, byggeår 1919. Ombygd 1947.

Mål: 40.3' lang, 13.0' bred, 7.4' dyp.

Etter ombygging 1947: 44.0' lang, 14.0' bred, 6.5' dyp. Tonnasje: brutto 17, netto 5.

Motor: Rapp 20 HK byggeår 1919. Etter ombygging: Laval 40 HK byggeår 1947.

Anm.: Petter kjøpte båten i Vågehamn, tidligere registrert som N-11-LN "MIDNATTSOL" med eier Peder Hansen/Peder Buøy Våge i Salten (Vågehamn).

Anm.: Henry Pettersen husker han og flere andre fikk være med Petter til Narvik i 1947, da han hentet den nye motoren, som kom sendt med jernbanen fra Sverige.

MK KJÆRFjORD i fastfortøyningene på Forosbukta. Eier Petter M. Hansen, Kjerstad.

N-123-LN «KJERSTADTINN»

N-30-TS (1964 overført til Tjeldsund merkedistrikt)

Eier: Sverre J. Kjærstad, Kjerstad

Merkeført: 1938, 1940, 1943, 1944 (anm.1944: Rekvirert eller chartret av Wehrmacht), 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962, 1968, 1971, 1973, 1976, 1978, 1980, 1982, 1984, 1986, 1988.

Trebåt, krysser, byggeår 1936.

Mål: 36.0' lang, 12.0' bred, 6.0' dyp.

Motor: Laval 30 HK, byggeår 1939.

Anm.: Iflg. PH fikk "Kjerstadtinn" ny motor i 1974, samt nytt styrehus.

Anm.: Bl.a. reketråling på Tjeldsundet.

MK "KJÆRSTADTINN" på Forosbukta sommeren 1990.

N-94-LN «LAFJELL»

Eier: Andreas Hansen Kjerstad, Lødingen. Fra 1959: Alf og Gunnar Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1943, 1944, 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962.

Trebåt, kutter, byggeår 1917, ombygd 1958*

Mål: 43.0' lang, 14.6' bred, 7.9' dyp.

Etter ombygging 1958: 39.5' lang, 14.6' bred, 6.2' dyp. Tonnasje: brutto 22, netto 6.

Motor: Stabil 25 HK byggeår 1930. Etter ombygging: Volvo Penta 86 HK byggeår 1958.

Fangstomr.: Kyst- og fjordfiske, storsildfiske med garn, kvalfangst fra 1959.

Anm.: Kjøpt av Andreas i 1941.

Anm.: Kjøpt av Andreas på tvangsauksjon.

*) Mål korrigert 1958? Ombygging?

Anm: 1962 siste år registrert i Lødingen merkeregister. Merket overtatt av Mkr «ASBJØRN SELSBANE».

MK LAFJELL noen år etter krigsslutt 1945, trolig besøk på riksmesse i Tromsø. Foto: Ukjent

MK LAFJELL. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent

N-136-LN «FOROSEN»

Eier: Størker Kristoffersen, Lødingen.

Merkeført: 1943 T2,1944, 1945, 1948. (I 1952 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, seilfarkost, åpen farkost, byggeår 1929.

Mål: 21.0' lang, 7.0' bred, 3.0' dyp.

Fartsområde fjordfiske.

N-174-LN «FORHOLMEN»

Eier: Jakob Johansen, Lødingen.

Merkeført: 1944, 1945, 1948, 1950.

Trebåt, kutter eller hekkbygget, byggeår 1914.

Mål: 38.0' lang, 5.0' bred, 3.0' dyp. Mål bredde og dybde er trolig feil.

Motor: Finnøy 15 HK, byggeår 1914

Fartsområde kystfiske.

I oppføringene for 1952 har «FORHOLMEN» skiftet navn til «BRØDRENE», med samme merke som tidligere, men med nye eiere: Jarle og Erling Waage, Tjeldnes. Den er nå blitt ombygget i 1950.

Oppgitte med Mål: 39.8' lang, 14.0' bred, 5.6'dyp, Tonnasje: bt 15, nt 5, Motor: Heimdal 35 HK, byggeår 1936.

N-174.LN MK "BRØDRENE" ex. "FORHOLMEN". Foto: Tjeldnes fotosamling: Jarle Waage

 

N-16-LN «SMÅEN»

Eier: Toralf Danielsen, Lødingen.

Merkeført: 1950, 1952, 1954. (I 1956 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, Kravellbygget, krysserhekk, byggeår 1949.

Mål: 24.0' lang, 9.0' bred, 4.0' dyp.

Motor: Union 7 HK, byggeår 1950.

N-191-LN «ROALD»

N-51-TS(fra 1966 etter overgang til Tjeldsund kommune).

Eier: Størker Kristoffersen m fl, Lødingen (fra 1966 Størker Kristoffersens sønner, Lødingen)

Merkeført: 1956, 1958, 1960, 1962, 1966.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1954.

Mål: 23.5' lang, 8.0' bred, 4.0' dyp.

Motor: Sabb 5 HK, byggeår 1947

Fartsområde fjordfiske.

N-280-LN «RAGNA (I)»

N-35-TS (1964 overført til Tjeldsund merkedistrikt)

Eier: Kåre og Eilif Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1958, 1960, 1962,1966.

Trebåt, skøyte, byggeår 1916.

Mål: 58.0' lang, 18.2' bred, 9.2' dyp. Tonnasje: brutto 32, netto 12.

Motor: Wickmann 50 HK byggeår 1947.

Anm.: Kjøpt høsten 1955

Anm.: Fiske etter torsk og sild, reketråling

Anm.: Driftsform storsildfiske med garn, lofotfiske, finnmarksfiske med garn, reketråling.

Anm.: RAGNA (I) kondemnert 1966 og senket mellom Rotvær/Tjeldodden/Barøy.

MS RAGNA og MS LIAFJELL. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent.

N-358-LN «DØNNØY»

N-40-TS (1964 overgang til Tjeldsund merkedistrikt).

Eier: Eilif og Kåre Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1960, 1962, 1966, 1968

Trebåt, kutter, byggeår 1954.

Mål: 58.7' lang, 17.3' bred, 8.2' dyp. Tonnasje: brutto 41, netto 11.

Motor: Brunvoll 110 HK, byggeår 1954. Ny motor Scandia 205 HK, byggeår 1965.

Anm.: Kjøpt 1959.

Anm.: Fangstområde bl.a. garnfiske, reketråling, kvalfangst og sildetråling

Anm.: «DØNNØY» solgt til eier i Kabelvåg (Torbjørn og Raymond Skarheim) i desember 1970.

MK DØNNØY. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent.

N-219-LN «ALKEN»

Eier: Andreas Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1960 (Eneste merkeår – i 1966 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1930.

Mål: 22.0' lang, 7.0' bred, 3.5' dyp.

Motor: Sabb 5 HK, byggeår 1930.

N-355-LN «TRYGG»

Eier: Andreas Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1960, 1962..

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1922.

Mål: 38.2' lang, 13.0' bred, 5.2' dyp.

Motor: Brunvoll 20 HK, byggeår 1922.

N-382-LN «NEBBAN»

Eier: Martin Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1962, 1966.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1951.

Mål: 23.0' lang, 7.7' bred, 4.0' dyp.

Motor: Sabb 5 HK, byggeår 1951.

"NEBBAN" har forlatt sjøen for godt. 1986.

N-149-LN «MAGDA»

Eier: Eilif Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1962, 1966, 1971, 1973, 1976.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1921, ombygd 1949.

Mål: 22.0' lang, 7.0' bred, 2.5' dyp.

Motor: Rapp 4 HK, byggeår 1934.

N-4-TS «BÅRAGUTT»

Eier: Eilif Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1971, 1973

Trebåt, krysser, byggeår 1958, ombygd 1971.

Mål: 67.0' lang, 19.9' bred, 7.5' dyp. Tonnasje: brutto 72, netto 19.

Motor: Tresylindret Brunvoll 220 HK, byggeår 1958. Etter ombygging: VolvoPenta 270 HK, byggeår 1991, senese byttet til 365 HK Caterpillar.

Anm.: Kjøpt 1971 fra Austevoll (merke H 425 AV).

Anm.: 1973 påbygd trålbakke og nytt rorhus i aluminium.

Anm.: Fangstområde garnfiske etter torsk, tråling etter lodde, kvalfangst Barentshavet/Øst-Grønland, sildefiske med not, reketråling Barentshavet og sesongbetont fangst.

Anm.: Solgt 1970 til samme kjøper i Kabelvåg som «DØNNØY» i 1970.

MK BÅRAGUTT på vei inn på Forosbukta med kvalkjøttlast. Foto: Peder Hansen

N-12-TS «GUNN»

Eier: Edvard Kristoffersen, 9444 Hol i Tjeldsund

Merkeført: 1976.

Trebåt, skøyte, byggeår 1960, ombygd 1966.

Mål: 28.0' lang, 8.6' bred, 3.8' dyp.

Motor: Sabb 12 HK, byggeår 1953.

N-14-TS (N-0014-TS) "BÅRAGUTT"

Eier: Eilif Hansen, Kjerstad. Fra 1999: AS Båragutt, 9444 Hol i Tjeldsund.

Merkeført: 1977-78, 1980, 1982, 1984, 1986, 1988, 1990, 1992, 1994, 1996,1999..

Stålfartøy, levert april 1978 fra Svolvær Skipsverft, ombygd 1984-1985. 

Mål: 27.40m lang, 7.60m bred, 2.80m dyp. Tonnasje: brutto 156, netto 62.

Etter ombygging 1984-1985: 33.46m lang, 7.60m bred. Tonnasje: brutto 293, netto 162. Shelterdekk.

Motor: Grenaa 810 HK, byggeår 1977 og to Scania hjelpemotorer på 50 kW hver. Etter ombygging 1984-1985: Grenaa 1000 HK, Byggeår 1993.

Anm.: Fartøyet ble levert som nybygg til eier i 1978.

Anm.: Båten rigget for torske- og reketrål, loddetrål, sildenot og kvalfangst. Helårsdrift.

Anm.: 1984-1985 forlenget til 110 fot i Danmark..

Dette bildet er fra sjøsettingen av "BÅRAGUTT", og er hentet fra en reportasje i Lofotposten i begynn av 1978. De skriver i underteksten:

 

"A/S Svolvær Skipsverft sjøsatte lørdag en 90 fots fiskebåt i stål, som bygges for Eilif Hansen, Hol i Tjeldsund. Adm. direktør Aasmund Jacobsen sier til Lofotposten at arbeidet stort sett har gått etter planen, etter at man i september i fjor begynte å strekke kjølen til fartøyet. Båten er bygget for garn, line, snurping og hvalfangst. Leveringen skal skje i begynnelsen av april, og da skal også dåpen finne sted, får Lofotposten opplyst."

MK BÅRAGUTT ved hjemmekaia på Forosbukta sommeren 1986.

N-17-TS «JANNE»

Eier: Einar J. Kristoffersen, 9444 Hol i Tjeldsund.

Merkeført: 1980, 1982, 1984, 1986, 1988.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1972.

Mål: 7.5m lang, 2.5m bred, 1.3m dyp.

Motor: Sabb 22 HK, byggeår 1972.

N-54-TS «SOLBUEN»

Eier: Petter M. Hansen, 9444 Hol i Tjeldsund.

Merkeført: 1982.

Trebåt, byggeår 1964.

Mål: 8.5m lang, 2.8m bred, 1.4m dyp.

Motor: Marna 28 HK, byggeår 1972.

Ved kai på Kjerstad. Avisutklipp trolig fra Harstad Tidende. Fotograf og årstall ukjent. Bakerst ser vi KJÆRSTADTINN tilhørende Sverre Johansen. Sjarken til venstre tilhørte Einar Kristoffersen, og til høyre sjarken "Roald" tilhørende Størker Kristoffersen.  

Båter som ikke står oppført i merkeregisteret

"VIGDIS"

Eier: Jacob Johansen, Kjerstad

Bilde fra havna på Forosbukta tatt ca. 1960. Den hvite båten i forgrunnen er Jacob sin båt "VIGDIS". Bak denne ligger "KJERSTADTINN", og ved kaia "DØNNØY". Til høyre for "DØNNØY" ligger "ROALD". I fortøyning til venstre for disse båtene ligger "KJÆRFJORD", og foran denne "SOLBERG" tilhørende Gustav Olsen m fl, Vaage. Helt til venstre i bildet sjarken til Einar Kristoffersen. Foto: Privat/antatt Peder Hansen.

15.06.1983. Båtene til Hans Petter og Henry ved kaia i Forosen. Brygga til høyre er gammelbrygga til Einar Kristoffersen, og den største brygga til Eilif Hansen.

28.08.1987. Havna på Forosbukta.

«HAVROSEN»

Eier: Henry Pettersen, Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund

Trebåt, åpen farkost. Spøkefult kalt HAVROSEN til navnet ble hengende ved den.

Mål: 23.0' lang

Slipsetting 1987.

«MARGIT»

Eier: Henry og Paul Arne Pettersen, Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund

Stålfartøy, bygget ved Uddevalla-varvet, Sverige 1907.

Tidligere navn: «POLAROIL»

Data iflg. NOR skipsregister: Målebrev datert 1973.10.10:

Skipstype: Tankskip, olje. Byggemateriale: stål. Fremdrift: motor. Lengde: 12,920 meter. Bredde: 4,770 meter. Dybde: 1,920 meter. Største lengde: 12,920 meter. Bruttotonnasje 20,54. Nettotonnasje: 8,77.

Nytt nasjonalitetsbevis datert 1992.05.07.

 Anm.: "MARGIT" ex "STIGTANK", ex "POLAROIL"  Fartøyet er originalt en klinket seilende fiskeskøyte. Motor i dag er UNION semidiesel 30 HK.

Juni 1989. Omfattende arbeider på skroget, og ombygging fra bunkringsbåt for olje til tilnærmet fiskebåt/fritidsbåt.

"MARGIT" ankommer Naustvika. 1992.

"MARGIT" på vei inn mot havna på Forosbukta 06.06.2013. "MARGIT" returnerer fra slipsetting ved Hamnvik på

Rolla.

«RADAMSE»

Eier: Arthur Kjerstad, Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund

 Ute på sundet hhv 1990 og 2007.

"Utflagginger" fra Kjerstad

N-94-LN "ASBJØRN SELSBANE" ble overtatt av Kjerstad-brødrene Alf og Gunnar Hansen, Lødingen i 1964, og dannet grunnlaget for etableringen av bedriften ASBJØRN SELSBANE AS på Lødingen.

Bildekilde: "Fra fembøring til stortråler" av Eivind H. Kristiansen. (Se sidene i fullstørrelse her).

Underskrift til tegningene: Se fullstørrelsene.

 

BÅRAGUTT AS ble i begynnelsen av 2000-årene flyttet fra Kjerstad og Tjeldsund kommune og etablert i Tromsø kommune.

Diverse

Fortegnelse over konsesjonshavere i Lødingen kommune for vågehvalfangst, med båter, selveiet og leiet, fra fangststart i 1936 til fangststopp i 1986.

Grønn farge angir tilknytning til Kjerstad.

Kilde: Årbok for Lødingen, 1992.

Også på nabogårdene Valvåg, Vaage og Tofte/Tjeldnes finner vi båter oppført i Merkeregisteret. Ovenfor har vi sett at «FORHOLMEN» i 1952 ble solgt til brødrene Jarle og Erling Waage, Tjeldnes, og kutteren skiftet navn til «BRØDRENE», men med samme merke som tidligere. I 1965 kjøpte brødrene M/K "KASTBØEN" hjemmehørende i Bø i Vesterålen. Se bildeteksten nedenfor.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette bildet av M/K "KASTBØEN" er antagelig hentet fra Lofotposten engang i 1956/57. Bildet viser kutteren som nybygg, akkurat hentet fra byggeverftet av den første eieren. Fra merkeregisteret kan vi lese at båten ble bygget i 1956, den var utstyrt med radiotelefoni og ekkolodd, målene var 47,6' lang, 16,8' bred og 8,0' dyp. Den hadde en tonnasje på 31 ton br. og 8 ton nt. Maskinen var en 56HK Union, også fabrikert i 1956. Eier Eivind Pedersen m.fl., Snarset.

I albumet nedenfor viser vi det vi har av bilder av fartøyer som har hatt og har tilknytning til Kjerstad. Dersom du vet mere å fortelle om noen av bildene kontakt meg! Har du flere gamle bileder som jeg kan legge ut i dette albumet hadde det vært fint. For noen av bildene mangler vi informasjon om fotograf, navn på båter osv.

HAR VI FLERE FARKOSTER Å "FORTØYE" TIL SIDEN?

Båtmotorer

Her vil vi skrive litt om båtmotorer. Det er først uti 1910-årene at vi første gang hører om båter fra Kjerstad som hadde motorfremdrift isteden for seil, eller i tillegg til seil. Den eldste motordrevne farkost på Kjerstad vi foreløpig vet om er N-174-LN FORHOLMEN bygd i 1914, med motor "Finnøy" 15 HK, også bygd i 1914.

 

I samtale ovenfor mellom Peder og Jacob om motorbåter på Kjerstad fremgår det at Johan Edvard Johansen hadde en motorbåt (mulig åttring) med en "Troms" bensinmotor, mens Petter Hansen hadde en nordlandsbåt med en "Exelent" ensylindra bensinmotor, begge i 1916. Motortypen "Exelent" kan jeg ikke finne noen opplysninger om noen steder, hverken på nettet eller i Merke-registeret. Motoren "Troms" (eller "Trums") ble produsert av Tromsø Motorverksted, Tromsø, og finnes i noen få båter fra Troms og Finnmark i de første årene av Merkeregisteret.

 

I Merkeregisteret første oppføring 1920 finner vi fartøyet N-5-LN KJERSTAD oppført med en 9 HK "Rapp". Dette var trolig motoråttringen som Edvard (Rusvik) Kristoffersen kjøpte fra Svolvær. Båten ble bygd i 1917, muligens beregnet på motordrift allerede som nybygg (ikke ombygd). 

 

Av og til fikk båtene navn etter navnet/fabrikant på motoren, f.eks. "TENFJORD".

Oversikt over motorer i farkoster med tilhørighet på Kjerstad

MOTOR

BYGGE

ÅR

MERKE

NAVN

BYGGE

ÅR

Alpha 3 HK

Ukjent

N-35-LN

ASK

1919

Brunvoll 110 HK

Scandia 205 HK

1954

1965

N-358-LN/N-40-TS

Dønnøy

1954

Brunvoll 20 HK

1922

N-355-LN

TRYGG

1922

Brunvoll 220HK

Volvo Penta 270 HK

1958

1991

N-4-TS

BÅRAGUTT

1958

Exelent

Ukjent

 

Nordlandsbåt. Eier: Petter Hansen

Fra 1916

Finnøy 15 HK

1914

N-174-LN

FORHOLMEN

1914

Grenaa 810 HK

Grenaa 1000 HK

1977

1993

N-14-TS

BÅRAGUTT

1978

Kvikk 5 HK

Ukjent

N-17-LN

KVIKK

1933

Laval 30 HK

1939

N-123-LN/N-30-TS

KJERSTADTINN

1936

Marna 28 HK

1972

N-54-TS

SOLBUEN

1964

Rapp

Ukjent

 

Nordlandsbåt. Eier: Petter Hansen

Fra 1924

Rapp 20/32 HK

1925

N-145-LN

KJERSTAD

1925

Rapp 9 HK

Ukjent

N-5-LN

KJERSTAD

1917

Rapp 20 HK

Laval 40 HK

1919

1947

N-11-LN/N-11-TS

KJÆRFJORD

(Ex N-11-LN MIDNATTSOL)

1919

Sabb 12 HK

1953

N-12-TS

GUNN

1960

SABB 22 HK

1972

N-17-TS

JANNE

1972

Sabb 5 HK

Ukjent

N-156-LN

TAKTOR

1934

Sabb 5 HK

1947

N-191-LN/N-51-TS

ROALD

1954

Sabb 5 HK

1930

N-219-LN

ALKEN

1930

Sabb 5 HK

1951

N-382-LN

NEBBAN

1951

Scandia 12 HK

Ukjent

N-123-LN

ALKEN

1908

Tenfjord 3 HK

Ukjert

N-94-LN

TENFJORD

1922

Trums (eller Troms)

Ukjent

 

Mulig åttring. Eier: Johan Edvard Johansen

Fra 1916

Trygg 12 HK

Bønes 12 HK

Gideon 28 HK

Ukjent

Ukjent

1942

N-134-LN

LIAFJELL

1919

Ukjent

Stabil 25 HK

Volvo Penta 86 HK

Ukjent

1930

1958

N-94-LN

LAFJELL

1917

Ukjent

Ukjent

N-136-LN

FOROSEN

1929

Ukjent

Wickmann 50 HK

Ukjent

1947

N-280-LN/N-35-TS

RAGNA I

1916

Ukjent

Rapp 4 HK

Ukjent

1934

N-149-LN

MAGDA

1921

Union semidiesel 30 HK

Ukjent

 

MARGIT

1907

Union 7 HK

1950

N-16-LN

SMÅEN

1949

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Alpha" 4-takts 4 HK. glødehodemotor fra Fredrikshavns Jernstøberi & Maskinfabrik, Brødrene Houmøller.

I de første utgaver sto sylinderen på 4 jernkolonner som gjorde det lett å kontrollere lagre m.v. Med liten hastighet kunne motorpasseren med handa kjenne på sveivlageret hvis det var mistanke om varmgang. I høy sjø var det fare for at løse gjenstander ville komme i det åpne veivhuset. Olje og fett kunne komme ned i skipsbunnen og bli ført med vannet over hele fartøyet. Ventilhus, lyddemper og kappa rundt glødehodet var vannkjølt - noe som forlenget maskinens levetid, samtidig som varmestrålingen i motorrommet ble redusert.

 

A. Gulowsen A/S, Kristiania, var fabrikkens representant og hadde eget serviceverksted.

 

Også Gulowsen laget en lettbygd "Alpha". Den gikk kanskje med mindre støy enn vanlig - siden dem ble kalt for "Singer" etter symaskinen. (Etter Terje Rabben, Andenes).

 

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".     

"DAN" motor med standardrevisering type B, 2-6 HK. P. Jørgensens Maskinfabrik i København laget en motor "Dan" fra 1894. Det var en 4-takter med glødehode. Styre- eller ventilakslingen ble drevet av et skruehjul som lå i rett vinkel på drivakslingen - et arrangement som ga mindre støy enn med tannhjulsoverføring. Kjølevannet som ble presset ut til en ringformet stråle i utløpet for eksosgassen, avkjølte denne hurtig og reduserte også støyen. De første "Dan" motorene hadde 2 svinghjul, og fordi disse hadde liten diameter, kunne maskinen plasseres dypere i båten - med mindre skråning for akslingen enn vanlig. Motoren som fikk vridbar propell, ble levert en og tosylindret. Den norske utgaven ble laget av Isidor Nilsens Mek. Værksted i Trondhjem, som gjorde "Dan" til en av våre beste fiskefartøymotorer for sin tid. Det var svære saker disse motorene, og det var vel grunnen til at det ble markedsført en såkalt lettbygd type, "Danette". Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".

Råolje- og petroleumsmotoren "Grei" som levertes fra 17 til 55 HK. De største hadde igangsettingsapparat. Fra Gulowsen A/S, Kristiania 1919.

 

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".   

Wichmann motor fra 1930-årene, type M-20 HK - 2-takts enkeltvirkende glødehodemotor

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".

"Gideon" høytrykks råoljemotor med system Brons, fra Rud, Kamper & Jørgensen, Horsnes 1910.

 

Sofus Jørgensen fra Horsnes, som var medeier i nevnte firma, ledet dets filial i Molde - hvor "Gideon" også ble produsert. Motoren var kjent for sin gode kvalitet. "System Brons" var et fordampningssystem som gjorde det mulig for maskinen å gå på råolje.

 

Man kan vel ikke si at det blomstret opp med verdifull diktning i den perioden da de første motorer ble tatt i bruk - men helt fritt var det ikke. Her fra en revy i "Frydenlund" på Andenes:

"Gideon"-motoren han e nu så slem.

Han bruke opp olja før fire og fem

og pakninga spreng dær kvær einaste dag

så vassfokket står som et elvedrag.

 

Det var også litt optimisme:

"Men ta nu og dra

i "Gideonen" da

så ska du nok se

han med tia blir bra.

 

(Etter Terje Rabben, Andenes)

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".    

Petroleumsmotoren "Alpha", type A, levertes i 2 - 3 - 4 og 6 HK fra A/S Fredrikshavns Jernstøberi & Maskinfabrik (Brødrene Houmøller) i 1906. Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".                                                            

2-takts "Rap" motor 22 hk. ca. 1918. "Norges mest utbredte fiskerimotor" fra A/S Motoren Rap, Kristiania.

 

Det var en småmotor som ble svært populær i Nordland under første verdenskrig til 1920-åra. De store maskinene hadde en regulering som kunne være vanskelig å behandle. "Rap" gikk med liten hastighet uten at motoren stoppet. Enkelte andre maskintyper måtte ha varme på blåselampa under sakte gange - ellers stanset motoren.

 

Les mer om Rapp-motoren.

 

30 HK UNION  i maskinrommet på "MARGIT"

Klikk på instruksjonsboka for å lese bruksanvisninga til Unionen.

 

Peder Hansen og Jacob Johansen snakket 10.08.1982 om en motor som jeg som unge kan huske:

Den store Solo-motoren som har stått så lenge i nordveggen av Albert-naustet. Den kjøpte Bertheus av Julius Hansen Lødingen i de dager Bertheus arbeidet i ”Provianteringsrådet” i Lødingen (siste del av forrige verdenskrig). Motoren ble satt inn i en ottring. Gjorde god fart når man ”torde” kjøre den full fart. Men den ristet så det røynte for meget båten. Motoren var å se til en ”vanskapning” med sin kollosale støpejerns-vannkappe og store vekt. Men den skulle være bare på 7 HK. Men ytet sikkert meget mere. Det ble ingen sukses. Solo-motoren, dvs. støpegodset, svinghjulet, motorblokk med ei svær vannkappe, den ligger ennå fremdeles der på samme plassen ved nordøsthjørnet av Torgeir (Albert) naustet. Var Solo-motoren av norsk fabrikat, hvorfra kom den, og hvorfra kom den til Julius Hansen?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

19.03.2015. Og slik ser den ut, Solo-motoren som Peder og Jacob snakker om. Vi finner den på samme plassen, ved nordveggen av Albert-naustet. Men nå står den ikke lenger som dere ser. Litt rusten, men selv om den har tippet over ende så tåler dimensjonene ennå adskillige flere år med rusting.

 

På nettet finner vi igjen Solo-motoren som var av svensk fabrikat. Den ble produsert av Bröderna Skoogs Motorfabrik i Borlänge i Sverige i perioden 1909-1966.

Historikken til motorprodusenten finner du på nettsiden http://www.gotamotor.se/solo.htm.

På nettstedet http://www.marinmotormuseum.se/inombordare/inomb.htm finner du også endel bilder av Solo-motorer.

 

I Merkeregisteret finner vi første gang i 1922 en Fortegnelse over motorer og motorfabrifkanter.

Og her er en større oversikt over motorprodusenter og de forskjellige motormodellene under hver produsent.

 

Norske båtmotorfabrikker er ei liste over tidlegere båtmotorfabrikker i Norge. Fram til tidlig på 70-tallet var det mange små båtmotorprodusenter langs norskekysten. Mange av disse er i dag helt eller delvis glemte og få opp-lysninger er tilgjengelege.

 

Besøk også http://www.semidiesel.no/

Noen motorannonser fra Merkeregisteret

Merkeregisteret 1930

Merkeregisteret 1930

Merkeregisteret 1938

Merkeregisteret 1930

Merkeregisteret 1938

Klikk på bildene med ramme for mere informasjon

Merkeregisteret 1930

Merkeregisteret 1930

Merkeregisteret 1960

Å innstallere motor i båt

(06.07.1992 PH)

 

Det kalles «å sette inn» motor.

Da de første motorene ble kjøpt så ble det ikke samtidig kjøpt båter som var bygd for motor. Man tenkte med det samme hvor fint det ville bli når man slapp å ro eller seile, og kunne overlate framdriften til motoren. Motoren ble satt inn i den båten man hadde som fiskebåt, men det var ikke bare, bare. Meget måtte bli annerledes i båten. Kan nesten si at motoren inntok høvedmannens plass i båten. Motoren tok mye plass og var vond å gå forbi der den breia seg midt i båten. Motoren og tilbehøret, aksling og oljetank veide forholdsvis mye. Så båten - når den ble utrusta for fiske - ble nokså mere tyngre enn før.

Det vanskeligste var «hylsa», det vil si lageret på motorakslingen i akterstamnen. Hylsa var mye tykkere enn stamnen. Derfor måtte nederste del av akterstamnen erstattes med en tykkere, så tykk som den måtte være for å bore hullet i den for hylsa og likevel bli sterk nok for påkjenningene av propell i drift.

Dette nye nedre stykke akterstamn skulle ikke bare være så og så tykt, den måtte også bue inn bakfra inn i båten så at der ble plass for propell og hropellhylse foran roret til båten. Videre måtte også bakerste del av kjølen lages slik at den gikk rett bakover så langt at nedre ende av roret står på enden av den med et beslag med en tapp ned i et annet beslag på kjølenden. Denne forlengelsen av kjølen kalles «stilken». Den ender bak i et beslag undenfra og opp med et hull i for tappen på nerenden av roret. Dette beslaget var liksom fortsettelsen bakover av draget under kjølen.

Akslingen til motoren: Var det propell med «fast» vridning så var akslingen massiv og helst av jern. Men var propellen vridbar så var helst akslingen av messing og hul som et rør med en stang eller aksling inni som beveget seg att og fram ved vridning av propellen.

På nettstedet under finner du et bredt utvalg av litteratur, etc. Klikk på logoen under for å gå til siden.

 

Landingsplassa, støe, vorra og naust

I fjæra på Kjerstad. Naustvika med Nebban i bakgrunnen 2015 (SvP)

Ei stø og en vorr

Før det ble bygd almenningskai i Forosen - og før vegen kom til Kjerstad - foregikk all transport med båt. En måtte lande i fjæra der det var egnet, og benytte robåt for å kommke ut til motorbåt eller skjøyte. Disse landingsplassene eller støer ble anlagt der forholdene var best for å lande m.h.t. vær og vind, dybdeforhold, beskaffenhet og nærhet til bolighusene. Ei stø var et ryddet område ned gjennom fjæra fra flomålet og så langt ut som en kunne komme på stivfjæra. Steinene som en ryddet ble murt opp gjerne på ene siden av rydningen. Denne muren ble kalt vorr, og her kunne en legge til med robåten og sånn komme seg tørrskodd på land uten å måtte vasse. På flo sjø kunne en legge til denne vorren med en liten motorbåt.

 

Ofte ledet støa eller rydningen opp til et naust på land. Dette lå som regel i fluktlinje med støa hvis terrenget tillot det. Ei stor dobbeltdør åpnet nesten hele veggen ned mot støa. Båter ble dradd inn i naustet for lagring. For å lette oppsettingen ble det lagt lunner i støa. Disse var som oftest ospestranger som lå plassert på tvers i støa med ca. 1-1,5m avstand, enten murt inn i bunnen av vorren eller med steiner på endene. Ospa holdt seg lenge i sjøen, og båtkjølen skled lett på lunnene når de var våte.

Naustet og ståa til Hagbart med "moderne" lunner. Vi ser at deler av vorren har rauset ned av bølgeslagene.

02.08.2009. Naustinteriør - ryddig naust.

"Han låg førr røkkdrægg"

Uttrykket har ingenting med sengesysler å gjøre. Dette er et ekte nordnorsk båtuttrykk. Når været var høvelig (og vinden helst sto fra land) ble robåten sendt ut fra støa og fortøyd utpå etter "røkkdregg". Dette virket slik at til dreggen ble det festet en tynn line, så la en dreggen på tvers bak stevnen slik at den lett kunne trekkes på sjøen, og sendte båten utpå. Kommet nok langt ut - eller den ikke gikk lengre - rykket en dreggen ned fra stevnen, og båten lå fortøyd "for røkkdregg". Skulle en bruke båten var det bare å hale dreggen/båten mot land ved hjelp av lina, og håpe på at den ikke satte seg fast i noe på bunnen. I Nordland er det stor forskjell på høy og lavvann, så det gjaldt å få båten så langt ut som mulig, så den ikke falt tørr ved fjære sjø. Og så måtte en nå huske på å sjekke at dreggen var festa til fanglina i båten....

 

 

På Kjerstad finner vi disse støene regnet fra Forosen og nord til Holman:

 

Størker-støa innafor Forosholmen, lunt og lite stein, nærdypt. Naust i tilknytning til støa er bygget i nyere tid.

 

Båtplassene på Valen ved Forosbukta. Ingen vorrer oppbygd her. Lite stein og slett bunn, ganske nærdypt. Her lå robåtene for dregg eller dragtau klare til å ro ut til motorbåtene eller skjøytene som lå i fastfortøyningene på Forosbukta. Her bygde Einar/Størker brygge ute på Valen.

Pøyla, djuphola nord for Storholmen var ei lun og fin havn i "gamle dager". Den ligger godt skjerma for sjø og vind. Dybden ved lavvann er ca. 4m, bredden ca. 150m. Pøyla har nok seget noe sammen i forhold til tiden da en brukte den som fortøyningsplass for 100 år siden, særlig på østsiden hvor Sandbakkelva renner ut ved lavvann. I vestre del av Pøyla ser vi utløpet hvor Edvard Rusvik ryddet løpet for stein og plasserte staur som "seilingsmerker".

 

Støa på Storholmen hvor Albert Hansen hadde listerskjøyta "FORSØK" oppsatt om somrene (se over). Den var i bruk ca. 1905-1912.

 

Edvard./Einar-støa like vest for Engeneset. Støa kunne brukes bare som landingsplass når det var flo sjø. Båt lagringsplass utendørs, intet naust i tilknytning til støa.

 

Jakob-/Otto-støa nede mot Osen på østsiden av Sjømarka ned mot Naustneset. Kun tilgjengelig ved flo sjø, langgrunt. Kort vorr. Naust satt opp i nyere tid.

 

Johan-Peter-/Albert-/Torgeir-støa lå like sør for støa til Jakob. Også her var det svært langgrunt, så den lave vorren var lang, ca. 80m, av steinene som ble ryddet i støa.

 

Ragnar-støa er en rydning nedenfor Ragnarberget.

 

Hagbart-støa like vest for Ragnarberget på Naustneset. Naust er bygget i senere tid. På begynnelsen av 1930-tallet da vegen Kjerstad-Valvåg ble oppstartet fra Naustneset var det planer å lage en større landingsplass her nede på Naustneset.

Hagbart hadde også ei lita stø nedenfor huset i Osen, som en mest brukte når en kom med vedlast på båten fra Kjærfjorden. Det samme gjaldt nedenfor Andreas (i kroken på Osen) og nedenfor Albert (vest for Gårdselva); der ble det ryddet slik at en kunne legge til lands ved flo sjø.

 

Toralv-støa lå helt nede på Naustneset litt vest for selve ryggen ned mot neset. Den var nok ikke så mye brukt, kanskje var plassen dårlig egnet som landingsplass.

 

Albert-/Andreas-støa mot Naustvika. Her er det også noe langgrunt men bedre enn ellers på Naustneset. Vorren er todelt; fra flomålet og ned ca. 58m vorr på vestsida mot Hartvik-støa. Videre nedover fjæra ca. 24m lang vorr på østsida av støa som ender helt nede på kvitfjæra når det var stivfjære. I 1937 bygde Andreas brygga som står der i dag, med stor garngjell på øversida.

Naustnes-området i større målestokk. Trykk på bildet for stor størrelse

22.10.2013. I dag har de gamle landingsplassene stort sett mistet sin betydning. Men ennå kan vi se tydelige spor etter rydningsarbeidet som ble foretatt i tiden før almenningskaia ble bygget. Midt på bildet ser vi Hartvik-støa, og til venstre for denne Andreas-støa. Vorrene begynner nå å rause sammen av bølgene. Hartvik-støa var Kjerstads best vedlikeholdte stø, og ble alltid brukt når det var behov for skikkelig landingsplass.

Vi kalte den for båten til Hartvik. Her ligger den en vinterdag øverst i Hartvik-støa på storflo. Rett over akterstevnen ser vi starten på vorren i Hartvikstøa. (Foto: SP)

"Båtbikkje" for å støtte eller skore opp båter, en på hver side. Denne er laget av en furustamme med to utstikkende greiner. Ofte ble de laget av planker eller bord (alt etter størrelsen) og ble da kalt "bordbikkje".

 

Hans-Olai-/Petter-/Hartvik-støa vest for Albert-/Andreas-støa. Dette ble med tiden den største og best vedlikeholdte støa på Kjerstad.

En 65m lang forseggjort vorr på vestsida av støa gjorde det lett å komme ombord og på land fra robåt. Når tyngre ting skulle fraktes på land ble ofte denne støa brukt. Støa var ganske bred, og ved frakt av kull - vinterbrensel - ble hest med bikkvogn "rygget" utover i sjøen på siden av båten og kullet måkt rett over i vogna fra robåt. Denne støa hadde Hartvik stor omsorg for; støtt og stadig var han å se baksende på steiner som hadde sklidde ned av vorren, eller renset selve støløpet for stein som dukket opp. Hans-Olai hadde naust i forbindelse med støa. Dette naustet sto plassert like øst for nåværende naust, vi kan ennå finne steinhella som lå foran inngangen. Naustet ble revet i 1936, materialene delt mellom Andreas og Petter, og begge bygde seg hver sine nye naust. Naustet til Petter ble satt opp av sønnen Peder og Odin Karlsen.

 

 

 

Flytting av nytt naust til Petter.

Støa i Nebban var ingen landingsplass men ble brukt når sydvesten satte inn og robåtene trengte en mere skjermet fortøyningsplass. Støa var dårlig ryddet nedover på lavvann, så ofte satte dreggen seg fast i steiner når en skulle dra båten til land.

 

Støa til Peder Danielsen lå i Ganghaugvika noe sør for støa til Fina-Petter.

 

Båtplassen til Fina-Petter lå nord om Ganghaugvika. Den var av nyere dato, også naustet, som ble transportert fra Forosen. Det kuperte og steinete området mellom Sjøbrottskjeret og Røyrholman var vanskelig å komme igjennom med båt, og helt utilgjengelig når sydvesten sto på. Petter ryddet unna tangsteiner så han kunne komme på floa med påhengeren fra et stykke nordenfor pramma til der han satte blikkskuret ved steingjæret. Dette skuret ble tatt av en av storstormene, og mesteparten havnet nordenfor Tjønnskogelva ovenfor gammelbrua.

 

Karl-/Julius-støa er den siste vi skal beskrive her. Den lå like på nordsiden av Sjøbrottskjeret i Holman.Den var svært utsatt for sjøværet, især fra sydvest, hvor det også ble høy sjø. Støa var smal, ryddet i den storsteinete fjæra. Ingen naust var knyttet til denne støa.

Oversiktsbilder over støene på Kjerstad

Naust og brygger

 

Nausttufta på Naustneset. (se under FORNMINNER)

(06/5/1996 PH)

 

På austsida av Naustneset, på den sida som vender mot Pøyla er der ei langstrakt grop i marka like nordom nordgrensen (dvs. grense 24) av bnr. 4 sin sjøgrunnstomt, og gropa ligger derved på bnr. 5 sin innmarksteig. Ovennevnte grense nr. 24 finnes beskrevet i ”skjellsforretning”, samt innlagt på utskiftningskart slik:

 

Grense 24, s’ – t’ – u’ går fra sjøen på østsiden av Nasustneset gjennom x i jordfast sein ca. 4 m. fra flomål i V til N 17,0 m. til nedsatt stein og samme retning 2,4 m., hvor grensen bøyer og går i S 1,2 m til do. og 7,2 m. til do (t’) hvorfra i O til S 1,5 m. til x i berg og 14,1 m. til nedsatt stein (u’) og samme retning til sjøen og utover fjæren.

 

Gropa er liksom i to nivå i botnen, en øvre del vestligst. Denne del er høyest og den har en mere nordvestlig retning og gropbotnen skråner litet.

I den austligste del stiger gropbotnen nokså mye innover (vestover). Men gropbotnen man ser idag er sikkert ikke den som var mens naustet ennå var i bruk. Da var botnen kanskje helt ned på fjellet noen steder og stoppet videre nedgraving, men var dog dypere enn nå fortiden.

Det som ligger der nå i botnen må man anta er for det første taket i naustet når det ranla ned med sine stokker, never og torv. Så har man i det følgende lange tider kasta allt muligt oppi der igjen av avfall m.m., helt opp til våre dager, og helt gressgrodd.

Og hvem har fortalt meg at dette er ei nausttomt? Det er det trolig ingen av ”de gamle” kjerstadfolkan. Jeg har nok funnet det ut av meg selv, hvis da ikke disse arkeologene fra Tromsø jeg i sin tid viste rundt på Kjærstad og de andre gårdene her, i sin tid, har sagt til meg hva det var. Men den ovenfor beskrevne grop tror jeg er ei nausttomt, sikkert, og av sitt slags som der bygdes i de ”tider”.

 

Naustet hans Hans Olai Andreassen:

20.10.1988 PH.

Jeg synes huske at det var Andreas som reiv løst det slulle rives. Han hadde planer om å bygge naust selv på sin sjøtomt, og det gjorde han i 2 etasjer, så det ble en brygge. Naustet stod dårligt, nesten til nedfalls, hadde vært lenge uten noenslags vedlikehold.

Det måtte være i 1936 det ble revet. Materialene ble delt. ”Vi” fikk vist en halvpart og Andreas og Petter andre halvparten. Vi bygget så et nytt naust dels av vår part av naustet, det gamle, og dels andre materialer, bl.a. revegårdsstolper og noen telefonstolper også.

Sverre Karlsen og jeg utførte det meste av arbeidet, dvs. snekkerarbeidet. Hvem som kjørte til støpesand, grov grøfter for syllmuren og forskalla og støpte, den var vi nok flere om, uten at jeg kan huske det. Hartvik og Gerton var sikkert med med det.

Naustet til Petter Hansen. Steinhella som lå foran naustdøra ligger ontrent like til venstre for siden til motorbåten til Martin.

 

Hans-Olai hadde naust i forbindelse med støa. Dette naustet sto plassert like øst for nåværende naust, vi kan ennå finne steinhella som lå foran inngangen. Naustet ble revet i 1936, materialene delt mellom Andreas og Petter, og begge bygde seg hver sine nye naust. Naustet til Petter ble satt opp av sønnen Peder og Odin Karlsen.

På bildet over fra våren 1989 skimter vi naustet eller brygga til Andreas Hansen, og midt på bildet naustet til Petter Hansen. Motorbåten "Nebban" til Martin Hansen har forlatt sjøen for godt. Steinhella som lå foran naustdøra til gammelnaustet ligger like til venstre for motorbåten.

Men Hans Olai sitt naust. Hvordan var det bygget og hvor stod det. Og nårtid bygget han det. Jeg får forsøke å huske: Taket det var torv og never. Smidde torvhald-jern. Tak-troet besto av diverse bredder bord, samt endel side-teljede stranger, og det lå opp-ned på taket. Dette fordi det lå på le-åser. I lengden var det 3 le-ås-felt a ca. 5 meter, slik at naustet nok har vært 9-10 meter langt og bredden 5-6 meter. Le-åsene lå på sperre-konstruksjoner av den sorten som bruktes på naust og la-er i den tiden, med en i hvert røst og to til, som altså kom i ca. 3 m’s mellomrom.

Nevnte sperrekonstruksjon, hva kalte man den? Den besto av vannrett ”samhald”. På denne var så de to ”sperrestokkene” reist slik at de krysset hverandre, bladd i sammen i toppen altså ved mønen og med ned-endene, foten, satt ned på samhald-stokken hvor det var hugd ned et godt nemme for tåa på sperrefoten og med en trenagl (demling) gjennom ovenfra. Trenagle var det også i kryssinga av sperrestokkene i mønen, vannrett gjennom sammenbladinga.

Kan ikke huske noen slags syllstokk eller –mur. Tror ikke det var anvendt noe av det. Veggbordene gikk bare sånn passe ned mot bakken og der var det med tiden ”grodd i hop”. Og nederste spikerslag stod ca. ½-meteren over bakken, synes jeg å huske. Le-åsene tror jeg der var trenagler i sperra, som de lå ned mot.

Det ble reparert noe på naustet ca. 1923. Tror det besto i at det ble laget nye dører og spikret hist og her. Det var vistnok Andreas, Hagbart og Martin som stod for dette arbeidet. Det var de store dørene det gjalt. I øverrøstet, akkurat midt på dette, var det også ei dør, men den var ikke så stor, bare ca. 1 m brei og 1,70 høg og med hengsler og lås, smidde sådanne. 

Angående veggkledninga så besto denne av fine tykke, brede bord. Trolig var de 1 tomme tykk. Og bredden sikkert 8 tommer, kanskje mere. Bordkledninga kan studeres den dag i dag, idet NØ-tre langvegg på naustet våres er kledd med bord fra bordkledninga på Hans Olai sitt naust, de beste av dem. Vi tok riktignok og høvla bordene på kantene, og ”retta opp” kantene. Bordene var tildels mye ”versletten”.

Andreas Hansen forteller (18.05.1974) om naustet hans Hans Olai: Kem har bygd det? Nei det veit eg ikkje. Og ikkje ka tid heller. Men det var no solid bygd. Det var dobbelt med tømmer i raften, tjukke tømmerstokka, den eine oppå den andre, og med samhalden novve inn i mellom disse. Man kunne beundre det at de har....

16.04.2011. Kveitkleppen til Petter Hansen.

Naustet hans Hans Olai. Det er bygningen bak ”Nordstjernen” og som jeg skriver nærmere om annet steds. Framfor båten, som det synes som det er, er noe som ligner en stolpe som står på skrå, og litt videre ifra båten synes atter en ”stolpe” ved en kasse (Eller er det en stein?? Ukjent for meg). Utsnitt av foto tatt av Kanstad.

 

Andreas Hansen og Petter Hansen bygde begge to sine naust i 1937. En del av materialene kom fra det gamle naustet til Hans Olai som de delte mellom seg.

Dette bildet er utsnitt av større bilde av Arne og Inga fra Snubba som sitter nede ved potetåkeren. Bildet er trolig blitt tatt like etter 2. verdenskrig. Vi ser naustene til Petter Hansen og Andreas Hansen slik de sto dengang, og slik de står i dag. Foto: Ukjent/privat.

Naustet til Andreas Hansen med deler av garnhjellene, fra ca. midt på 1950-tallet. Bildet til høyre er fra samme periode. Vi ser Laurits Olsen fra Vaage på vei ned til sjøen med brøytebilen.

Naustet hans Johan Peter. Utsnitt av foto tatt av Hans M. Kanstad.

 

PH forteller: Naustet hans Johan Peter Knudsen. Det vender mot aust. Man ser tre båter utenfor, den ene ligger, eller står, oppsett i støa i almindelig flomål, gjevnsides med ”flatsteinen” i nordsida av støa. Den er fint oppskora. Den andre båten, den opp og til venstre for naustet, er kvitmalt. Og jeg vet ikke å ha sett den. En kvitmalt båt. Akterenden er vanskelig å skjeldne i fra bakgrunnen (trelast) som også er ”kvit”. Er dette den halvfjærroringen som ca. 1920 stod omtrent på samme sted, men da i dårlig stand og ikke kvitmalt, men tjærebredd? Tror de sa at det var Albert Pettersa sin båt, den 3 ½ -roringen. Den tredje båten vi ser atterenden av, det er fembøringen ”Moiva” hans Johan Edvard. Den får jeg kanskje skrive om annet steds. Videre ser vi en masse nye materialer fint oppstillet på skrå mot hele søre langsida av naustet. Antagelig skal materialene luftes og tørkes etter sjøtransporten hit til Kjærstad.

Det ser ut til at bildet er tatt tidlig på våren, snøbart på gården. Men noe opp i fjellene i bakgrunnen er det ennå mye snø, men bare i fordypningene, slik dette vil fortone seg om våren.

På nausttaket er det torvtekking, kanskje noe nedsegen på møna? Naustdøra, den største, er satt helt åpen. En stein er lagt imot døra så den ikke går igjen. Situasjonen med h.t. naustet er nøyaktig slik jeg husker det i fra min barndom. Naustet besto av tre ”ledd”, slik som vanlig. Så hente det at det øverste (bakerste) ”leddet” raste sammen. Det skjedde kanskje sist i 20-årene. Da ble naustet provisorisk reparert, det vil si den resten som sto igjen. Bl.a. med å kle igjen øverrøstet på dettes nye plass. Naustet ble jo kortere.

Senere, kanskje i 1935? så rev Torgeir ned dette gamle naustet og bygde et nytt på samme tomta. Og for bare noen få år siden har også Jacob bygd seg sitt eget naust i lag med Otto, sønnen.

Ifølge Henry Pettersen så bygde Torger opp det nye naustet langt seinere, trolig etter krigen. Henry husker da det gamle naustet falt sammen. Det skjedde muligens etter krigen. En helt stille sommerdag mens de dreiv og slo gras nede på marka hørte de en knakelyd fra naustet som dermed bare sank sammen. Naustet var falleferdig og manglet deler av både vegger og tak. Av taket var det bare nordsiden som sto oppe, den øverste delen. Under taket hadde skjæra reir, minnes Henry. (SP sin kommentar)

27.05.2009. Naustene til Torgeir (nærmest) og Jacob.

Jakob og Otto bygger naust

Foto: Normann Kristoffersen. Brygga til Størker og Einar Kristoffersen har fått selskap av almenningskaia, ca. slutten av 1950-åran. I fastfortøyningen ser vi "Ragna I".

Bildet er antagelig fra 1989. Brygga midt på bildet ble bygd i 1966 av Kåre og Eilif Hansen. Brygga til høyre er gammelbrygga til Einar Kristoffersen. "MARGIT" tilhørende Henry Pettersen ligger ved kaia.

St. Hansaften 2007 på "Sverrebrygga". Brygga ble bygd av Sverre Johansen, som da drev med reketråling på Tjeldsundet med båten "Kjerstadtinn". Brygga er nå overtatt av Kjærfjord båtforening som har restaurert den, og nå bruker den som klubbhus.

11.03.2013. Pælemark

Sjøvegen

Bytur i 1947

(Henry Pettersen forteller fra turen)

 

Da Petter henta Laval'en i Narvik var det på vårparten med litt frost og austavind ut Ofoten husker jeg. Det var i 1947. En Narviktur den gang var jo en hel affære, så det var flere som benyttet anledningen og var med på "ekspedisjonen". Det var nu Laurits, Kåre, Olav, Peder, Petter, Hagbart og jeg. Laval'en (semidiesel/råoljemotor) var kommet med toget fra Sverige og stod på trelastkaia.

På en av malmbåtene som lå oppankret var Johan Thielesen maskinist, så vi var først langs sida og ropte opp til han.

På hjemturen kom noen fram med “brandy spesial” så Kåre og jeg stod for styringa ut fjorden i perioder. Dette var ikke så lenge etter krigen. Av samtralen i lugaren snappet vi opp hvor flotte og lite støyende drosjene i Narvik var blitt. Samt at de hadde sett en kjenning som hadde flytta til Narvik og tok sånne knappe svinger rundt gatehjørnene så det var ikke vanskelig å se at han var blitt ordentlig bymann. Olav fortalte at han skulle gi opp gårdsdrifta og få seg arbeid i Oslo.

Vi kom hjem om kvelden. Laurits rodde i land i Våjesjøen. Vi andre skuva lettbåten, som var med, på sjøen og rodde i land på Naustvika. De var da alle i godt og snakkesalig humør.

Laval'en mener jeg ble montert på slippen i Lødingen. Var det Fastvoll som dreiv den da? Langt senere monterte Petter dieselmotor i kutteren.

 

Slektsbesøk

Før bygdene rundt Kjærfjordmunningen fikk veiutløsning artet et besøk hos slekta seg langt annerledes enn i dag. All transport måtte skje med båt. I 1968 sto veien fram til Kjerstad endelig ferdig, men skikkelig utløsning ble det ikke før brua over Kjærfjorden ble åpnet i 1973.

Odin og Hans Karlsen fra Sørlavangen har vært på besøk hos slekta på Kjerstad antagelig engang i 1950-åran. Men de kom ikke med Opel Rekord eller Citroen ID19 med forhjulstrekk, men med sjarken T-30-SK "ALFHILD", en åpen trebåt på 24,0' bygget i 1930, og som de hadde overtatt fra Peder Pedersen fra Sørlavangen i 1939-1940. Båten hadde en Grei motor på 4 HK produsert i 1934. Denne båten sto registrert på Hans og Odin Karlsen til og med 1966. Men tilbake til bildet over. Besøket er tydeligvis over og avskjeden skjer nede i Hartvikstøa, der Hans "kjører fram" båten til vorren. Fra venstre skimter vi såvidt Fredrikke, videre Astrid, Martin, Odin (som skritter ned til båten), Helene, Hans (som staker båten inn til vorren), og helt til høyre mulig Asbjørg, søster til Odin og Hans. Ute på Naustvika ligger "VIGDIS", "NEBBAN" og "TENFJORD" i fortøyningene. Og vi ser at sjøvegen er slett og fin uten humper og vaskebrett. Foto: Ukjent/privat.

 

Ja, slik kunne en tur til eller fra Kjerstad arte seg på den tiden. Og jeg kan forsikre om at "sjøveien" ikke altid var så "slett og fin og uten humper og vaskebrett" som på bildet over.

 

Flere bilder finner du i fotoalbumet over.

Kart over Kjerstad og Tjeldsund.

Hans Petter Hansen gir en god beskrivelse av Kjærfjord båtforening. (Kilde: Årbok for Tjeldsund årgang 17)

Fram til slutten av 1950-årene, da Kjerstad og nabogårdene Vaage, Tofte og Tjeldnes ikke hadde veiforbindelse med omverdeneen, var disse bygdene helt avhengig av private båter for å komme seg til og fra. Da kommer vi ikke utenom å nevne Petter med MK "Kjærfjord" som var den mest hjelpsomme og sterkeste bindeledd med omverdenen på den tiden. I sitt fine minneord til Petter i Årbok for Tjeldsund 1998 gir Arnt Torbergsen en god beskrivelse av hvordan det var å bo i veiløse bygder som var helt avhengig av sjøverts forbindelse.

Det jeg som unge spesielt husker tilbake om Petter var nettopp fra disse turene over til Lødingen. Når vi var blitt såpass store at vi greide å se ut av styrehusvinduene fikk vi lov til å styre kutteren, mens Petter var og sjekket nede i motorrommet eller arbeidet andre steder ombord på båten. Og mens vi nærmet oss Lødingen og kaia kom nærmere og nærmere, og vi begynte å trippe og planlegge "nødmanøvrering" før vi kjørte inn i den, så dukket Petter rolig opp og overtok manøvreringa.